Om undervisning i lesestrategier

Det matematiske språket krever en helt særegen lesemåte og består av mange vanskelige ord og begreper. Prosessnotat kan være et godt utgangspunkt for eksplisitt undervisning i lesestrategier i matematikk – helt fra småskolen.

Hassan er god i matematikk. Han elsker tall og teller alt han kommer over; alle insektene han ser på skoleveien, kronestykkene i mammas lommebok, hvor mange ganger han må tygge før han svelger ned brødbiten han spiser til frokost. I timene gyver han løs på oppgavene. Men det er bare en ting han ikke forstår. Hassan synes det er lett å regne ut 4+6 i skriveboka, men når det samme regnestykket blir bakt inn i en lang tekst, blir det med ett vanskeligere. Han klør seg i hodet, stirrer ut i lufta og vet ikke hvordan han skal ta fatt på oppgaven. Det er så mange ord og tall. Hvorfor er det slik?

Prosessnotat – et stillas for tanken

Da elevene mine gikk i 2. klasse var det spesielt tekstoppgaver som var utfordrende i matematikk. Mange syntes det var vanskelig å finne ut hvordan de skulle angripe oppgaven, sortere informasjonen i oppgaveteksten og finne problemet de skulle løse. Siden majoriteten av elevene var minoritetsspråklige, dukket det ofte opp ord og begreper i oppgaveteksten som var vanskelige å forstå betydningen av; både matematikkfaglige ord og ord knyttet til «hverdagsspråket».

Jeg husker enda godt den fellestiden jeg ble introdusert for prosessnotatet. Lærere fra mellomtrinnet hadde erfaringsdeling og fortalte om hvordan de hadde oppnådd gode resultater ved å jobbe systematisk med prosessnotat i matematikk, «fagtekst i fokus» i norsk, og begrepslæring. Jeg ble så inspirert at jeg dro på biblioteket ved første anledning for å låne bøker om matematikk og problemløsning.

To tanker tok plass i hodet mitt. For det første var det ingen grunn til å vente med å introdusere prosessnotat for elevene. Elevene trenger allerede nå et verktøy som de kan bruke i møte med tekstoppgaver. Prosessnotatet visualiserer hvordan de tenker, noe som også vil være et fint utgangspunkt til å øve på muntlige ferdigheter i matematikk. For det andre slo det meg at lesestrategiene vi lærer elevene i norsk er blant de viktigste lesestrategiene elevene trenger når de skal løse tekstoppgaver i matematikk. Lesing er en av de grunnleggende ferdighetene som elevene skal jobbe med på alle trinn, i alle fag.

I norsk jobbet vi med fokus på skjønnlitteratur. På teamet ble vi enige om seks leseknep:

• JEG BRUKER BILDENE. Jeg ser på bildene for å forstå det jeg leser.
• JEG LESER NØYE. Jeg bruker øynene og ørene.
• JEG HUSKER. Jeg lager egne bilder i hodet mitt.
• FORSTÅR JEG? Vet jeg hva ordene betyr?
• JEG STUDERER DET JEG IKKE FORSTOD. Jeg leser en gang til.
• JEG ER EN LUR DETEKTIV. Jeg finner spor. Hva kan komme til å skje?

Hvorfor ville de samme leseknepene være til hjelp i matematikk?

• Flere tekstoppgaver krever at elevene skal bruke bildene for å klare å løse oppgaven. Mange elever har fokus på selve avkodingen av teksten når de leser og glemmer å bruke bildene.
• «Å lese teksten nøye» er ofte en forutsetning for å kunne løse tekstoppgaver.
• Tekstoppgaver blir lettere å løse dersom elevene husker det de leser. I første klasse er fokus gjerne på lesing som teknisk avkoding, fra andre klasse er fokus på leseforståelse. Når elevene lager bilder i hodet av det de leser i tekstoppgavene, vil oppgavene bli lettere å forstå. Merk at i matematikk kan bilder være bilder av det som står i teksten og bilder av figurer/modeller.
• Elevene trenger strategier for å finne ut hva de skal gjøre når de møter ord i oppgaveteksten de ikke forstår.
• For å løse tekstoppgaver, lønner det seg ofte å være en «lur detektiv». Elevene må prøve å finne ut mest mulig før de begynner å stille opp regnestykkene. Dette tilsvarer «tenke»-delen i prosessnotatet, der elevene skal studere oppgaveteksten og markere «hva skal du finne ut?» og «hva vet du?». Elevene må lære hvorfor denne delen av oppgaveløsningen er så viktig, slik at de ikke begynner rett på utregningen.

Det er ikke tvil om at elevene trenger å lære enda flere lesestrategier i matematikk, men vi må være forsiktige med å innføre altfor mange strategier de første skoleårene. Målet er at elevene skal kunne bruke lesestrategiene i egen lesing. Det tar tid, og krever eksplisitt undervisning i lesestrategier. I matematikk vil derfor eksplisitt undervisning i lesestrategiene jeg nevnte ovenfor være et godt utgangspunkt.

Prosessnotatet de brukte på mellomtrinnet var naturligvis for vanskelig for våre andreklasse-elever. Derfor laget jeg en ny mal i forenklet utgave.

Eksempler

I denne lysbildefremvisningen kan du se eksempler på hvordan prosessnotatet kan se ut.

Hvordan kan jeg tilpasse?

Lag tekstoppgaver som passer til lesestrategien dere skal jobbe med. Du har mange muligheter til å nivådifferensiere både tekstoppgaven og selve prosessnotatet:

• Skriftstørrelse og linjeavstand: Stor skriftstørrelse og linjeavstand vil gjøre teksten lettere å lese.
• Uthevet tekst: Viktig innhold i teksten kan markeres med uthevet skrift. Det vil gjøre det lettere å få tak i innholdet. I prosessnotatet er spørsmålet elevene skal finne svar på skrevet med uthevet skrift.
• Kompleksitet i teksten: Vi kan skille mellom konsistente oppgaver (oppgaver der opplysningene kommer i riktig rekkefølge slik at de kan settes inn i en regneoppstilling) og ikke-konsistente oppgaver (oppgaver der opplysningene kommer i tilfeldig rekkefølge). For lesesvake elever vil det være ekstra viktig at opplysningene kommer i riktig rekkefølge slik at de kan settes inn i en regneoppstilling.
  Om tekstoppgaven er en ettsteg-eller flerstegsoppgave vil også påvirke vanskegraden.
• Visuell støtte: For mye tekst kan gjøre at lesesvake elever gir opp før de har prøvd å løse oppgaven. Oppgaver der illustrasjoner erstatter deler eller hele teksten vil gi elever som strever med lesing, men er gode i regning, en mulighet til å vise hva de kan.
• Ord og begreper: Hvilke ord og begreper du velger, og i hvilken grad du forklarer vanskelige ord og begreper, vil være med å påvirke vanskegraden på tekstoppgaven.
• Kommentar i margen: Ved å skrive kommentarer i margen (med liten skriftstørrelse) kan du styre oppgaven. For eksempel kan du skrive kommentaren: «Løs oppgaven på minst to ulike måter» under «vis utregning».
• Svarsetning: Vi kan ikke kreve at de yngste elevene skal skrive svarsetning på egen hånd. Derfor har jeg valgt å skrive inn svarsetningen nederst i prosessnotatet, slik at alt eleven trenger å gjøre er å fylle inn riktig svar. Du kan også velge å ta bort svarsetningen slik at eleven(e) må skrive den helt selv.

Hvor finner jeg problemløsningsoppgaver?

I arbeidet med prosessnotat kan man bruke alle typer tekstoppgaver. Du kan lage tekstoppgaver til elevene i matematikk der du tar utgangspunkt i ukas øveord i norsk, noe gøy dere har gjort sammen, eller om et interessant tema elevene lærer om i et annet fag. Bruk gjerne navn fra elevene i klassen i oppgaveteksten.

Det mest krevende er å lage gode problemløsningsoppgaver. Da kan det være til hjelp å finne inspirasjon fra andre. Her er noen tips til hvor du kan finne problemløsningsoppgaver:

• Læreboka i matematikk : Velg en problemløsningsoppgave fra læreboka til elevene. Lag en tilsvarende oppgavetekst (med andre navn og tall) som du skriver inn i prosessnotatet. Når elevene fordyper seg i denne er sjansen større for at de vil klare å løse oppgaven i læreboka på egen hånd, eller sammen med læringspartner.
• Tenk kreativt 1 og 2: To hefter med 200 små grubliser skrevet av Ingrid Olsson. Kan bestilles fra Caspar forlag AS.
• Hefte: Problemløsningsoppgaver (Neville deMestre/Matematikksenteret)
  Beregnet for 5.-10. trinn. Kan lastes ned gratis på www.matematikksenteret.no.
• Eksempler på rike oppgaver: Eksemplene viser hvordan oppgavene kan brukes på ulike årstrinn, og dermed også innenfor samme klasse eller gruppe av elever der det kan være stor forskjell på elevenes nivå.
  Se på www.matematikksenteret.no
• Tekstnøtter: www.matematikk.org
• Grubliser: www.gruble.net
• Mattenøtter: www.gåter.no
• Tallgåter: www.gåter.no

Maler til nedlasting

PROSESSNOTAT_UTEN RUTENETT

PROSESSNOTAT MED RUTENETT_KVADRATISKE RUTER

PROSESSNOTAT MED RUTENETT_REKTANGULÆRE RUTER