Vårblomster

Vårblomster

Blomster små,
gule – blå,
titter opp av marken nå.
Vinker til mamma Lill,
for hun er så snill.

Elevenes forkunnskaper er et godt utgangspunkt for samtale om vårblomstene.
Snakk om blomstene, se på bilder, syng sanger, skriv faktasetninger / jeg vet at-setninger,
la elevene få tegne og fargelegge, og ta med klassen ut i skogen for å se om dere finner blomstene dere har lært om. Barn lærer gjennom konkrete erfaringer!
Jobb med begreper: rot/røtter, stilk, kronblad, frø, osv.
Bruk også begreper fra matematikk: få/mange, lav/høy, høyere enn/lavere enn, form, osv.

Bilder og omtale av et større utvalg vårblomster kan du finne på miljølære.no.

Skjermbilde 2016-03-28 kl. 22.55.21Oppgave – leseforståelse:
Vårblomster_bilder og faktatekst med spørsmål (PDF)
I denne faktateksten kan elevee lese om hvitveis, snøklokke, hestehov og blåveis.
Etter elevene har lest teksten, kan de krysse av for om påstandene er riktige eller gale og deretter svare på spørsmålene.


Snøklokke

  • Bilder: Se bilder av snøklokker på google.com.
  • Fakta: Galanthus nivalis, tilhører nasissfamilien.
  • Variabel, lav, flerårig.
  • Utseende: oftest 2 blad, grågrønne, linjeformede, 2,5-7 mm brede, står sammenklemt inne i knoppen og er bare delvist utvokst under blomstringen. Blomster hvite, enkeltvis, nikkende, 12-25 mm lange.
  • Habitat: vokser på fuktig skogbunn, kratt, eng, av og til elvebanker, til 1600 m.
  • Blomstringstid: januar – mars.
  • Utbredelse: I Norge er blomsten forvillet fra hager.

Hestehov

20140418_130204 2

  • Bilder: Se bilder av hestehov på google.com.
  • Fakta: Tussilago farfara, tilhører kurvplantefamilien.
  • Kalles også leirfivel, leirfiol, leirgull, leirkall, blekke, tælablom, maiblomst.
  • Utseende: 10-30 cm, dunet, krypende, flerårig. Stengelen har om våren rødbrune skjellblad og en kurv med gullgule blomster i toppen, forlenget og nikkende etter blomstring. De håndnervede, langstilkede, nyre- eller hjerteformede bladene sitter i rosett. De er grønne på oversiden og hvitfiltede under, og har buktet og tannet kant. 
  • Habitat: vokser på fuktige steder, spesielt på kalkrik leirjord, veikanter, skråninger, dyrkingsjord, sanddyner, grus, sidlendte lier og skogkanter, til 2600 m.
  • Kan være et problematisk ugress i hager.
  • Blomstringstid: februar – mai.
  • Utbredelse: vanlig i hele landet.
  • Før ble bladene brukt medisinsk, tørket og røykt mot hoste og astma. Unngås nå pga. en viss kreftfremkallende virkning.

Hestehoven (Mel: Jeg er havren)
Gul og fin som sola det er jeg.
Hestehoven, alle kjenner meg.
I hver en liten grøftekant jeg står.
Minner barna om at det er vår.


Gåsunger/selje

  • Skjermbilde 2016-03-29 kl. 00.26.13Plakat: Gåsunger_plakat
  • Bilder: Se bilder av gåsunger på google.com.
  • Nrk Skole: Vårblomster med pels (ca. 2 min)
    “Gåsunger er en av de mest kjente vårtegnene i naturen. Her får du blant annet vite at de dunete, knopplignende vekstene på seljekvistene egentlig er blomster.”

Blåveis

  • Bilder: Se bilder av blåveis på google.com.
  • Fakta: Hepatica nobilis, tilhører soleiefamilien.
  • Lav, oftest eviggrønn, håret, tuet, flerårig.
  • Utseende: Blad grunnstilte, dypt 3-delte med hjerteformet grunn, dypgrønne eller marmorerte, purpurfargete under.
  • Blomster enkeltvis, blåfiolette eller purpur, av og til rosa eller hvite, 15-25 mm, med 6-10 svakt ovale blomsterdekkblad og 3 begerlignende høyblad like under; hvitaktige pollenknapper.
  • Habitat: skog, kratt, stein- og gressbunn, sørover også til fjellet, til 2 200 m.
  • Blomstringstid: mars-april.
  • Utbredelse: Østlandet og langs kysten til Hordaland, Trøndelag, sjelden i Nordland.

Blåveisen (Mel: Jeg er havren)
Ser du meg en liten blåveisknopp

stikker så forsiktig hodet opp.
himlen selv har lånt meg fargen sin
og nå står jeg her så blå og fin.

Blåveisen
Blåveisen borte i bakken står
nikker og sier at nå er det vår.
Barna de plukker så mange de ser,
springer så hjem mens de leker og ler.

Mor, sier barna, nå er det vår
blåveisen ute i bakken står,
barbent og liten og lubben og blå,
vi kan vel også gå barbente nå.

Blåveisen får ikke snue som vi,
går dere barbent så får dere svi.
Ingen må ta av seg strømper og sko,
før gjøken i grantoppen sier ko-ko.


Hvitveis

  • Bilder: Se bilder av hvitveis på google.com.
  • Nrk Skole: Hvitveisen (ca. 7 min)
  • Fakta:
    Anemone nemorosa, tilhører soleiefamilien.
  • Kalles også hvitsymre.
  • Utseende: Lav, glatt flerårig urt med jordstengel. Blad delt i tannete fiker, løvbladet fra jordstengelen kommer gjerne etter blomstringen.
  • Blomster: Hvite, ofte rødaktige eller fiolette under, 20-40 mm, halvt nikkende til opprette; 6-12 blomsterdekkblad.
  • Habitat: skog, skogstier og lysninger, kratt, åkerkanter, sjeldnere åpne enger.
  • Blomstringstid: mars-mai.
  • Utbredelse: vanlig nord til Nordland, sjeldnere videre nordover.

Hvitveisen (Mel: Jeg er havren)
Jeg er hvitveis, jeg er lett å se.
Blomsten min er fin og hvit som sne.
Vakre grønne blader har jeg fått
derfor kan du kjenne meg så godt.


Kilder:

Faarlund, Thorbjørn og Per Sunding (2000): Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa.

Takk til fotograf Jan Egil Sandstad for foto av hvitveis.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.