Vikingtiden er en spennende del av norsk historie. Perioden varte omtrent fra år 800 til 1050, og i denne tiden levde de fleste menneskene i Norge som bønder. Samtidig reiste vikinger ut i verden for å handle, utforske nye områder, bosette seg – og noen ganger for å plyndre og krige.
Når vi lærer om vikingtiden, kan vi undersøke hvordan menneskene levde, hva de spiste og hadde på seg, hvordan de bodde, og hvilke redskaper og båter de brukte. Vi kan også lære om vikingferdene, handel og markedsplasser, runer, religion og norrøn mytologi.
På denne temasiden finner du undervisningsopplegg, aktiviteter, filmer og nettressurser som kan brukes i arbeidet med vikingtiden.
Ord og begreper
Historie og tid: vikingtiden, fortid, historie, arkeologi, arkeolog, utgraving, funn
Samfunn: bonde, høvding, trell, konge, jarl, ting
Reiser og handel: viking, vikingferd, handelsreise, handelsvare, plyndring, handelsplass, bosetting
Skip: vikingskip, langskip, seil, mast, åre, ror
Hverdagsliv: langhus, gård, klær, smykker, håndverk, redskaper
Tro: norrøn mytologi, gud, Odin, Tor, Frøya, Loke, Valhall, Yggdrasil
Skrift: rune, runealfabet, runestein
Forslag til spørsmål å undre seg over
Bruk spørsmålene som utgangspunkt for samtale og undring før, underveis og etter arbeidet med temaet. La elevene dele det de allerede vet og tror om vikingtiden, begrunne tankene sine og stille egne spørsmål. Det kan være spennende å komme tilbake til spørsmålene mot slutten av perioden og undersøke om noen av svarene har endret seg.
- Hva er den største forskjellen mellom livet i vikingtiden og livet vårt i dag?
- Hvordan vet vi egentlig hvordan menneskene levde i vikingtiden?
- Var alle som levde i vikingtiden vikinger?
- Hva vil det egentlig si å være en viking?
- Hvorfor dro noen vikinger ut på lange reiser?
- Hvorfor var vikingskipene så viktige?
- Hvordan tror du det var å være barn i vikingtiden?
- Hvorfor plyndret og kriget noen vikinger?
- Var vikingene først og fremst krigere?
- Hvorfor trodde menneskene på Odin, Tor og andre norrøne guder?
Introduksjon til temaet
Youtube: Vikingtiden mellomtrinn
Animert film om vikinglandsby
Denne videoen er fin å ha på når elevene kommer inn til timen, eller som bagrunn når de skal jobbe.
Hverdagsliv i vikingtida
Hvordan var det egentlig å leve i Norge for over 1000 år siden? De fleste menneskene i vikingtida bodde på gårder og levde av blant annet jordbruk, husdyrhold, fiske og håndverk. Hverdagen var preget av hardt arbeid, og mange av tingene man trengte – som mat, klær, redskaper og utstyr – måtte lages eller skaffes selv.
Når vi lærer om hverdagslivet i vikingtida, kan vi undersøke hvordan menneskene bodde, hva de spiste, hvilke klær de brukte, hva de arbeidet med, og hvordan det kunne være å være barn. Vi kan også sammenligne livet den gangen med livet vårt i dag.
Hva tror du hadde vært den største forskjellen dersom du våknet opp på en gård i vikingtida?
Lag en vikinglandsby
La grupper lage hver sin del av en felles modell: langhus, fjøs, åker, verksted, brygge, båter osv. Sett delene sammen til en stor vikinglandsby.
Mål opp et langhus ute
Finn mål på et langhus og bruk målebånd, tau eller skritt til å markere størrelsen ute. Hvor mange elever får plass inni? Sammenlign med klasserommet eller et moderne hus.
En dag i vikingtida
La elevene forestille seg at de er barn i vikingtida. Hva gjør de fra de våkner til de legger seg? Skriv en kort tekst.
Før og nå
Sammenlign hverdagslivet i vikingtida med livet i dag. Hvordan var bolig, mat, klær, arbeid, skole, transport, oppvarming og fritid? Lag gjerne en todelt plakat med overskriftene «Vikingtida» og «I dag».
Pakk sekken til vikingtida
Elevene får velge fem ting de ville tatt med seg dersom de skulle tilbringe en uke i vikingtida. De må begrunne valgene. Deretter kan dere diskutere hvilke gjenstander som faktisk ville vært nyttige.
Vikingskipene
Vikingskipene var raske og lette skip som kunne seile både over åpent hav og på grunnere vann. Skipene hadde seil, men kunne også drives fram ved hjelp av årer. Det gjorde dem godt egnet til både lange sjøreiser og ferdsel langs kysten og opp elver.
Skipene var svært viktige i vikingtiden. De ble brukt til blant annet handel, reiser, utforskning, transport og krigføring. Ved hjelp av skipene kunne vikingene reise over store avstander og komme i kontakt med mennesker og områder langt hjemmefra.
Hvordan klarte vikingene å bygge så gode skip uten moderne verktøy? Og hvordan fant de veien over havet uten kart, GPS og andre hjelpemidler vi har i dag?
Tegn eller mal et vikingskip
Se på bilder av vikingskip sammen og snakk om hvordan skipene var bygd. Legg merke til formen på skipet og detaljer som mast, seil, årer og utskjæringer.
La elevene tegne eller male sitt eget vikingskip. Oppfordre dem til å få med så mange detaljer som mulig. Elevene kan også tegne skipet på vei over havet og lage en bakgrunn som viser hvor de forestiller seg at vikingene er på vei.
Lag vikingskip av naturmaterialer
La elevene arbeide sammen i par eller små grupper og bygge sitt eget vikingskip av materialer de finner i naturen. De kan for eksempel bruke pinner, bark, kongler, blader, gress og steiner.
Snakk gjerne sammen om hvordan et vikingskip var bygd før elevene starter. Klarer dere å lage et skip med skrog, mast, seil og årer?
Avslutt med en liten utstilling der gruppene presenterer vikingskipene sine for hverandre. La elevene fortelle hvilke materialer de har brukt, og hvilke deler av vikingskipet de har forsøkt å lage.
Vikinger som krigere
Når vi hører ordet «viking», tenker mange på krigere med sverd, skjold og hjelmer. Noen vikinger dro på tokt der de angrep og plyndret andre steder, og vikingkrigere kunne være fryktet i områdene de kom til.
Men ikke alle mennesker i vikingtiden var krigere. De fleste levde som bønder, og mennesker kunne også være handelsfolk, håndverkere og sjøfarere. Vikingferdene kunne ha ulike formål – noen dro ut for å handle eller bosette seg, mens andre dro ut for å plyndre eller delta i krig.
Når vi lærer om vikingene som krigere, kan vi undersøke hvilke våpen og beskyttelsesutstyr de brukte, hvorfor de dro på tokt, og hvordan bildet av den fryktløse vikingkrigeren har blitt til.
Lag vikinghjelmer av avispapir og lim
Lag vikinghjelmer ved hjelp av avispapir, lim og en ballong eller annen rund form. Riv avispapiret i strimler, dypp strimlene i lim og legg dem lagvis over formen. La hjelmen tørke godt før den tas av og klippes til.
Mal hjelmen og dekorer den slik dere ønsker. Se gjerne på bilder av vikinghjelmer først, og snakk om hvordan hjelmene faktisk så ut. Vikinghjelmene vi kjenner fra arkeologiske funn, hadde ikke horn – selv om vikinghjelmer med horn ofte dukker opp i tegninger, kostymer og populærkultur.
Youtube
Sword fighting as it was for the vikings
Klær i vikingtiden
Klærne i vikingtiden så ganske annerledes ut enn klærne vi bruker i dag. De ble laget av naturmaterialer, og ull var et viktig materiale. Det ble også brukt lin og andre tekstilfibre. Å lage klær var tidkrevende arbeid: Fibrene måtte bearbeides, garn måtte spinnes, stoff måtte veves, og til slutt måtte plaggene sys.
Klær kunne også pyntes med vevde bånd, spenner og smykker. Arkeologiske funn av blant annet tekstilrester, redskaper og spenner hjelper oss med å finne ut hvordan menneskene kan ha vært kledd i vikingtiden.
Når dere arbeider med klær i vikingtiden, kan dere undersøke hvilke materialer som ble brukt, hvordan klærne ble laget, og sammenligne klærne med det vi bruker i dag. Hva er likt, og hva er forskjellig?
Lag en enkel vev
Lag små vever av papp og la elevene prøve å veve med garn. Snakk samtidig om hvor mye arbeid som måtte til for å lage klær uten moderne maskiner.
Kjenn på materialene
Ta med ull, lin, skinn/lær eller andre relevante materialer. La elevene kjenne, beskrive og sammenligne. Hva tror de egnet seg best til klær i kaldt og vått vær?
På www.viking.no kan du lese kort om hvordan menn og kvinner var kledt.
Runer
Hvordan kan noen få tegn risset inn i en stein eller gjenstand fortelle oss noe om mennesker som levde for over 1000 år siden?
Runer var skrifttegn som ble brukt i Norge og andre deler av Nord-Europa i vikingtiden. Runealfabetet kalles futhark, etter de første runene i alfabetet. Runene ble blant annet risset eller hogd inn i tre, stein, bein og andre gjenstander.
Runeinnskrifter kunne brukes til å skrive navn, korte beskjeder og minnetekster. I dag er runene viktige historiske kilder. De kan fortelle oss om språk, mennesker og livet i vikingtiden.
Hvordan ville navnet ditt sett ut skrevet med runer? Prøv selv!
Lag ditt eget navn med runer
- La elevene skrive sitt eget navn med runer. Bruk rød fettstift eller fargestift og skriv runene på et hvitt ark.
- Mal deretter raskt over hele arket med svart vannmaling. Krøll arket sammen til en ball mens det fortsatt er fuktig, brett det forsiktig ut igjen og skyll det raskt under vann.
- Når arket tørker, får det et røft og steinaktig uttrykk, samtidig som den røde runeskriften kommer tydelig fram. Resultatet kan minne om en gammel runestein!
Skriv en hemmelig beskjed
Skriv en kort beskjed med runer til en læringspartner. Bytt lapper og prøv å tyde hverandres beskjeder.
Lag runer av naturmaterialer
Bruk pinner, steiner, kongler eller andre naturmaterialer til å forme forskjellige runer ute.
Norrøn mytologi i vikingtiden
I vikingtiden trodde mange mennesker i Norden på flere guder og andre overnaturlige vesener. Fortellingene om gudene, verden og hvordan menneskene skulle forstå livet og naturen, er en del av det vi i dag kaller norrøn mytologi.
Blant de mest kjente gudene finner vi Odin, Tor og Frøya. Gudene hadde ulike egenskaper og roller, og fortellingene om dem handler blant annet om vennskap og fiendskap, kjærlighet, kamp, list og magi. I den norrøne mytologien møter vi også jotner og andre vesener, verdenstreet Yggdrasil og forestillinger om ulike verdener.
Fortellingene ble overført muntlig fra generasjon til generasjon før de senere ble skrevet ned. I dag finner vi fortsatt spor etter den norrøne mytologien i blant annet ukedager, stedsnavn, språk, litteratur og populærkultur.
Dramatiser en fortelling
Les en fortelling fra norrøn mytologi og la elevene dramatisere den i små grupper. Trymskvidaegner seg godt.
Sang og musikk i vikingtiden
Sang, musikk og fortelling var en del av livet i vikingtiden. Vi vet at menneskene brukte ulike instrumenter, blant annet fløyter, horn og strengeinstrumenter. Arkeologiske funn av instrumenter og deler av instrumenter kan gi oss kunnskap om hvordan de laget og brukte musikk.
Vi vet likevel ikke nøyaktig hvordan musikken i vikingtiden hørtes ut. Det fantes ingen lydopptak, og melodiene ble ikke skrevet ned slik vi kan skrive ned musikk i dag. Derfor bygger mye av musikken vi i dag forbinder med vikingtiden, på tolkninger og rekonstruksjoner.
Hvordan tror du musikken i vikingtiden hørtes ut? Hvilke lyder og instrumenter tror du kunne vært med?
Lag et lydbilde fra vikingtiden
Hvordan kan det ha hørtes ut på en gård, om bord i et vikingskip, på en markedsplass eller under en fest? Bruk stemmen, kroppen, instrumenter og gjenstander til å lage et lydbilde.
Dramatiser Trymskvida med musikk
La elevene lage en enkel dramatisering og bruke sang, rytmer og lydeffekter til å understreke handlingen.
Les mer om musikk i vikingtiden på viking.no.
Prosjektarbeid
Vikingtiden egner seg godt til større, tverrfaglige prosjektarbeid. La elevene arbeide individuelt, med læringspartner eller i grupper. Prosjektet kan avsluttes med en utstilling, presentasjon eller en felles «vikingdag».
Lag en vikinglandsby
La klassen samarbeide om å lage en stor vikinglandsby. Fordel ulike oppgaver mellom grupper. Noen kan lage langhus og andre bygninger, mens andre lager vikingskip, mennesker, dyr, åkrer, markedsplass og andre detaljer.
Bruk gjerne papp, leire og natur- og gjenbruksmaterialer. Underveis må elevene undersøke hvordan en vikinglandsby kan ha sett ut, og bruke det de lærer når de lager modellen.
Avslutt med at gruppene presenterer de ulike delene av landsbyen og forteller hva de har lært.
Lag en vikingavis
Tenk dere at det fantes aviser i vikingtiden! La elevene lage en avis med nyheter, intervjuer, annonser, faktatekster, tegninger og reportasjer.
Elevene kan for eksempel intervjue en viking som nettopp har kommet hjem fra en lang reise, skrive en reportasje fra en markedsplass, lage en annonse for et vikingskip eller skrive om noe dramatisk som har skjedd i den norrøne gudeverdenen.
Snakk sammen om forskjellen mellom historiske fakta og det elevene dikter opp.
Bli ekspert på vikingtiden
La elevene velge et tema de ønsker å lære mer om, for eksempel vikingskip, hverdagsliv, klær, mat, runer, vikingferder, handel eller norrøn mytologi.
Elevene bruker bøker og andre kilder til å finne informasjon og lager en presentasjon, plakat, faktabok eller digital framstilling. Til slutt presenterer «ekspertene» det de har lært for resten av klassen.
Lag en bok om vikingtiden
Lag en felles bok om vikingtiden. Hver elev eller gruppe får ansvar for én eller flere sider. Sidene kan inneholde faktatekster, tegninger, kart, tidslinjer og «Visste du at …?»-fakta.
Sett sidene sammen til klassens egen bok om vikingtiden. Boka kan lages på papir eller digitalt.
Lag en utstilling om vikingtiden
Gjør klasserommet om til et lite museum! La elevene lage modeller, tegninger, runesteiner, vikingskip, smykker og andre produkter fra arbeidet med temaet.
Elevene lager også små informasjonsskilt som forklarer hva de ulike gjenstandene forestiller og hva de har lært om dem.
Inviter gjerne en annen klasse eller foresatte til utstillingen, og la elevene være guider.
Storyline: Reis tilbake til vikingtiden
La klassen forestille seg at de lever i en vikinglandsby. Elevene lager hver sin rolle og bestemmer blant annet navn, alder, familie og hvilke oppgaver personen har i landsbyen.
Gjennom prosjektet møter landsbyen ulike hendelser og utfordringer: Et skip skal bygges, noen skal dra på handelsreise, vinteren nærmer seg, det skal arrangeres marked – eller fremmede skip blir observert på fjorden.
La historien utvikle seg samtidig som elevene lærer om hverdagsliv, samfunn, handel, reiser, tro og kultur i vikingtiden.
Bøker om vikingtiden
Bøker kan være en fin inngang til arbeidet med vikingtiden. Bruk faktabøker til å finne informasjon og utforske ulike sider ved perioden, og skjønnlitterære bøker til høytlesing og samtale om hvordan livet kan ha vært. Ha gjerne et utvalg bøker tilgjengelig i klasserommet gjennom hele perioden.
Vår gamle gudelære
Tor Åge Bringsværd
En stor samling av Tor Åge Bringsværds fortellinger fra norrøn mytologi. Her møter elevene Odin, Tor, Loke og mange av de andre gudene og skikkelsene fra den norrøne gudeverdenen. Fortellingene følger den norrøne mytologien fra verdens skapelse og fram mot Ragnarok.
Boka egner seg godt til høytlesing. Velg gjerne ut én fortelling om gangen og kombiner lesingen med samtale, tegning, skriving eller dramatisering.
Boka inneholder også en alfabetisk oppslagsdel som kan brukes når elevene vil finne informasjon om bestemte guder, vesener og begreper.
Passer til høytlesing for yngre elever og egenlesing fra ca. 10 år.
Norrøne guder
Johan Egerkrans
En rikt illustrert bok om den norrøne gudeverdenen. Her møter elevene kjente guder, jotner og andre skikkelser fra den norrøne mytologien.
De detaljerte illustrasjonene gjør boka godt egnet til å bla i og utforske sammen. Velg en gud eller skikkelse, se på illustrasjonen og undersøk: Hvem er dette? Hva kjennetegner denne skikkelsen? Hvilke fortellinger finnes om ham eller henne?
Boka kan også brukes som inspirasjon når elevene skal tegne, skrive eller lage egne presentasjoner om norrøn mytologi.
Valhall
Peter Madsen m.fl.
Valhall er en tegneserieserie basert på fortellinger fra norrøn mytologi. Her møter vi blant annet Tor, Loke, Odin og menneskebarna Tjalve og Roskva. De gamle mytene blir gjenfortalt med både humor, spenning og flotte illustrasjoner.
Tegneseriene kan være en engasjerende inngang til norrøn mytologi, særlig for elever som liker å lese tegneserier. Velg gjerne et utdrag og sammenlign tegneserieversjonen med en annen gjenfortelling av den samme myten.
Vær oppmerksom på at Valhall er en kunstnerisk gjenfortelling av mytene. Forfatterne har også diktet videre på det gamle fortellingsstoffet.
Den store boken om norrøne guder
Tor Åge Bringsværd
En omfattende samling av fortellinger om den norrøne gudeverdenen. Her blir elevene kjent med gudene, mytene og forestillingene som menneskene i Norden fortalte om før kristendommen fikk fotfeste.
Boka egner seg særlig godt som lærerens høytlesingsbok. Les én fortelling om gangen og bruk den som utgangspunkt for samtale, dramatisering, tegneserie eller gjenfortelling.
Tips til bruk av bøkene
Lag gjerne et eget vikingbibliotek i klasserommet mens dere arbeider med temaet. Sett fram faktabøker, fortellinger og tegneserier, og la elevene bruke dem både til frilesing og når de skal finne informasjon.
Bøkene kan også brukes på en lesestasjon. La elevene velge en bok, lese eller bla i den og finne tre ting de ikke visste fra før. Etterpå kan de dele det de har lært med en læringspartner eller resten av klassen.
TV
- NRK: NRK Arkeologene episode 5 av 8
Alltid tilgjengelig på nett.
Gode nettressurser
