Eventyr

Kjennetegn

Eventyr er fortellende diktning med overnaturlig innhold. Slike tekster gir seg ikke ut for å være sanne. Flere eventyr formidler livsvisdom.

Tankekart

Hva kjennetegner eventyr? Start med å se et eventyr på YouTube. Lag deretter et felles tankekart i klassen, og hent frem elevenes forkunnskaper.

La deretter elevene lage tankekart sammen med læringspartner. De som blir fort ferdig kan lage en tegning til fra eventyret på YouTube.

Til oppsummering er det hver sin tur å fortelle en ting fra tankekartet sitt. Fyll på det felles tankekartet hvis det kommer frem flere kjennetegn.

Les et eventyr

Les et eventyr og samtal om kjennetegn på eventyr med utgangspunkt i eventyret dere leste.

Musikk

Eventyrvisa

Rødhette og ulven

Video: Rødhette og ulven (norsk)

Video: Little Red Riding Hood (eng)

Sjangertrekk

Hvorfor er dette et eventyr? Hvilke trekk fra eventyrsjangeren finner vi? Diskuter!

Eventyret i bilder

På http://redaction.eklablog.com kan du laste ned eventyret om Rødhette og ulven i bilder. Det er seks ulike bilder fra eventyret, og alle bildene står i tilfeldig rekkefølge. La elevene få finne ut i hvilken rekkefølge bildene skal være, for så å lime bildene inn i skriveboka eller et hefte og skrive sin egen tekst til. Bildene er til god hjelp å bruke som skrivestøtte.

I en felles oppsummering i etterkant er det fint å la den som ønsker komme frem i samling og vise bildene, og bruke bildene til å fortelle eventyret i riktig rekkefølge.

Foto: Anne Marte Nesdal Sandnes

Lag papirdukker og spill rollespill

På easypesyandfun.com kan du laste ned papirdukker for små fingre. Disse fingerdukkene kan elevene fargelegge og klippe ut, for så å bruke når de skal gjenfortelle eventyret.

Et godt TIPS er å la elevene få leke fritt med dukkene før de skal spille.

Aktivitet med spørsmål

Arbeidsark: Skriv ordene fra eventyret i silhuetter

For å nivådifferensiere denne oppgaven kan du skrive førstelyden i hvert ord. Slik blir det lettere å finne ut hvilken silhuett hver av ordene hører til i.

Arbeidsark: Sant eller usant? (2 nivå)

De tre bukkene Bruse

Video: De tre bukkene bruse (norsk)

Video: De tre bukkene Bruse (engelsk)

Skuespill – øv på å lese med innlevelse

Eksempel – intro

SAMLING: Hva betyr det å lese med innlevelse?
Les et tekstutdrag med «flat» stemme, blottet for innlevelse. Les deretter den samme teksten en gang til med tydelig innlevelse. La elevene få komme med forslag:
Hvilken versjon likte dere best?
Hva gjorde jeg med stemmen for å lese med innlevelse?

Hvorfor er det viktig å lære å lese med innlevelse?

Se videoen fra «De tre bukkene bruse» fra teaterforestillingen (video under).
Hva gjør skuespillerne med stemmen sin for å lese med innlevelse?

LES MED LÆRINGSPARTNER: Øv på å lese manuset til «Bukkene Bruse». Fordel rollene, side for side. Hvordan kan dere lese manuset med innlevelse?

SAMLING: La to elever få komme frem og fremføre. I første omgang holder det med en side, for eksempel når minste bukkene Bruse møter trollet under broen. Spør publikum – de andre elevene, om hvordan stemmen til skuespillerne skal være.

EVT. SKRIFTLIGE OPPGAVER
________________________________________________________________

NB! Bukkene Bruse-sangen (under) er også fin å dramatisere!

Bukkene Bruse-sangen

Aktiviteter

Eventyrsalat

  • La elevene få tegne en person eller skikkelse fra et eventyr. Ikke vis tegningen til noen andre.
  • Gå rundt i klasserommet til en som ikke har sett tegningen. Den eleven møter skal gjette hvilken figur eleven har tegnet, men ikke helt uten hjelp; eleven skal fortelle tre ting som figuren er god eller dårlig til. Deretter er det den andre sin tur til å forklare.
  • Lag en fortelling der disse to figurene/personene møtes. Først gjør de noe hyggelig, så havner de i trøbbel og må hjelpe hverandre (Hilde Eskild, se kildehenvisning nederst på siden).

Skriv et eventyr

Jeg skriver eventyr_kast terning_mal (fyll inn: personer, sted, handling)

Linker

Folkeeventyr

Salabys eventyrbank

Sjangertrekk

Sjangertrekk

Univers:
Eventyrene kan virke realistiske ved at de skjer i en verden som minner om vår egen – gjerne ganske likt et bondesamfunn for noen hundre år siden. Samtidig er eventyrene urealistiske ved at de kan fortelle om magiske gjenstander, overnaturlige figurer, tortrollede steder og utrolige hendelser.

Magiske tall:
Tre, sju og tolv er magiske tall i eventyrene.

Persongalleri:
Det er få personer/figurer i eventyrene, og det er de samme som går igjen, for eksempel Per, Pål og Espen Askeladd, trollet, heksa, prinsessen og de gode hjelperne.

Enkle typer:
Figurene har få og tydelige personlige egenskaper som ikke endrer seg. Ofte møter vi motsetningspar, for eksempel den lure og den dumme, den gavmilde og den gjerrige, eller den modige og den feige.

Handlekraft:
Figurene i eventyret viser ofte stor hndlekraft, enten de er snille eller slemme.

Handlingsmønster:
Eventyrene åpner ofte ved at helten står overfor en trussel eller en utfordring, som han etterhvert klarer å overvinne. Til slutt får han den belønningen han er ute etter. Eventyret forteller ofte om en gutt som bryter opp hjemmefra og må vise seg som en voksen mann.

Tretallsloven:
Ofte skjer det samme tre ganger i et eventyr. Slike gjentakelser er med på å øke intensiteten og spenningen.

Tema og budskap:
Eventyret handler ofte om en kamp mellom gode og onde krefter, og det er de gode kreftene som vinner. Folkeeventyrene har en moral som tilhørerne skal lære noe av.

Skrivemåte:
Eventyrene er enkle og forteller om viktige hendelser. Det er mange helsetninger – få setningsemner og innskutte leddsetninger.

Totallsloven:
Når noen snakker, deltar bare to og to i samtalen.

Åpningsord og sluttord:
Et knippe faste formuleringer går igjen i starten og slutten av mange eventyr, som for eksempel «det var en gang», «snipp, snapp, snute, så er eventyret ute» og «så levde de lykkelig i alle sine dager».

Tid og sted:
Handlingen er ikke tid- og stedfestet. Eks: «øangt om lenge», «langt og lenger enn langt», «østenfor sol og vestenfor måne», «på en kongsgård i et land langt borte».

4 kommentarer om “Eventyr”

    • Hei Solveig!
      Fyll inn personer, sted og handling i skjemaet sammen med elevene. Viktig at det er elevene som får komme med forslagene. Deretter printer du ut arket. Da skal elevene skrive et eventyr selv. Elevene får en terning som de skal kaste for å finne ut hvilke(n) person(er) de skal skrive om, stedet handlingen skal skje og hva som skal skje i eventyret. De starter med å skrive: Det var en gang…., for deretter å skrive om det de har kastet. De avslutter med å skrive: Snipp, snapp, snute, så er eventyret ute.
      Håper forklaringen ga mening! 🙂

      Svar

Legg igjen en kommentar

%d bloggere liker dette: