Skriveopplæring

Bokstavplansjer

Dersom du ønsker å henge det opp på veggen, anbefales det å forstørre det til A3. Jeg bruker også å printe ut et sett som jeg bruker i samling, f.eks. vise en bokstav som elevene skal si bokstavlyden til.

Bokstavhus

Bokstavhus til tavla

Klipp ut bokstavhuset, laminer, og heng det opp på tavla. Brukes under gjennomgang av ny bokstav. Skriv med whiteboardtusj.
(Laget av Kristine Solheim)

På nettsiden Handwriting practise – ww.worksheetworks.com kan du enkelt lage dine egne skriveoppgaver.

Silhuetter og bokstavhus

I denne oppgaveserien får elevene øve på å forme bokstaver i silhuetter og i bokstavhus. Studer ordet i silhuettene for å finne ut hvor bokstavene skal plasseres i bokstavhuset. Dersom du har elever i klassen som du vet har betydelige utfordringer med å skrive i bokstavhus, kan du gjerne skrive inn ordet i bokstavhuset før du kopierer opp til disse elevene.

2-lydsord

3-lydsord

4-lydsord

5-lydsord

Bokstaver til å pusle ord

Staveaktivitet

Bokstaver

Arbeidsark

2-lydsord

3-lydsord

4-lydsord

5-lydsord

Klappe stavelser

Disse oppgavene er laget for å lære elevene å klappe stavelser for å lytte ut alle lydene i et ord. Når vi klapper stavelsene før vi skriver ordet blir det lettere å skrive fordi vi deler ordet opp i mindre deler. Munnsymbolet betyr at elevene må huske å si lydene de skriver. Her får elevene også repetert Ii- og Yy-lyden, som kan være lett å forveksle, spesielt for minoritetsspråklige elever.

Mini-scrabble

Elevene arbeider i par. Flere sett med bokstavbrikker ligger i en bunke (legg gjerne i noen ekstra vokaler som a,e,i,o og høyfrekvente konsonanter (s,l,m,n,r,t). Elevene trekker 7 brikker hver som de legger foran seg. En elev pusler et ord med bokstavbrikkene og legger det fram midt på bordet. Deretter trekker han flere lapper fra bunken, slik at han fortsatt har 7 bokstavbrikker. Den andre eleven skal nå pusle et ord med utgangspunkt i bokstavene i ordet som er lagt. Når ingen kan lage flere ord, er spillet over.

Hvilket ord tenker jeg på?

Elevene arbeider i par. Et utvalg bokstavbrikker ligger utover bordet. En elev pusler et ord med bokstavbrikkene, uten at den andre ser ordet. Deretter blander han/hun brikkene slik at de ligger hulter til bulter. Den andre eleven skal så pusle sammen bokstavbrikkene og lage det ordet han/hun tror den andre laget. I neste omgang bytter elevene roller.

Bokstavplakat

Heng bokstavplakaten opp på døra, og gi elevene en bokstav hver som de skal si bokstavlyden til etter at de har håndhilst om morgenen. Skriv stor og liten bokstav i lufta på vei inn, og la de som har satt seg i samling finne ut hvilken lyd bokstaven hører til. Plakaten bør forstørres til A3.

Repetisjon av bokstavene

Heftet “Jeg kan skrive” består av en redigerbar fremside, i tillegg til en A4-side for hver bokstav som skal repeteres. Elevene sporer stor og liten bokstav. Under kan de skrive ord som starter/begynner med bokstaven, har bokstaven inni seg/slutter med bokstaven. De som ønsker kan også tegne til bokstaven, og gå på bokstavjakt i aviser og blader, klippe ut ord og lime inn i heftet. Fremsiden er lagt ut i word-format, slik at du selv kan skrive inn navnet på skolen din.

Lesekorpset

Se programserien om bokstavene i alfabetet vårt på NRK Lesekorpset. Hver episode varer ca. 13 min.

Rimord

Rimord har fått sin egen temaside! Du finner den her:
https://undervisningsmetoder.com/norsk-2/rimord/

Setninger

Setninger har fått sin egen temaside! Du finner den her: https://undervisningsmetoder.com/setninger/

Natursti i norsk


Høyfrekvente ikke-lydrette ord

JEG, MEG, DEG, SEG, OG, DE, DET, ER, HER, DER, HV-ORD, O SOM Å-LYD

“Trollordene”
jeg – meg – deg – seg – de – det – og

Læringsstøtte til vegg:
Klipp ut trollet og snakkeboblene med trollordene i. Heng opp på veggen og bruk plakaten aktivt når dere jobber med ikke-lydsrette høyfrekvente ord.
(Laget av Kristine Solheim)

Spørreordene
hvem – hva – hvor – hvorfor – hvordan – hvilket – hvilken – hvilke

Læringsstøtte til vegg:
Klipp ut hvalen og snakkeboblene med spørreordene i. Heng opp på veggen og bruk plakaten aktivt når dere jobber med ikke-lydsrette høyfrekvente ord.
(Laget av Kristine Solheim)

Spørrespill
Bruk spørreordene til å lage spørsmål fra det dere har lært i pensum. Skriv spørsmålene inn i malen, og legg gjerne til bilder. Print ut, laminer og klipp ut kortene, og vipps – så har dere laget deres eget spørrespill!

Spill sammen i små grupper. Legg kortene med teksten ned, og bytt på å trekke. Les spørsmålet høyt, og personen til venstre får svare. Hvis ikke går spørsmålet til alle. Vinneren er den som har flest kort når alle kortene er trukket.

Vokaler og konsonanter

Vokaler er bokstaver der bokstavnavnet er det samme som bokstavlyden. Vokalene kan vi synge på.

Vær oppmerksom på at vokalene kan by på utfordringer for minoritetsspråklige elever:

1. Vokaler som uttales langt fremme i munnen
Norsk har flere vokaler enn de fleste språk, og det er særlig det at norsk har mange vokaler som uttales langt framme i munnen og med rundede lepper (y, u og ø), som kan by på problemer. Særlig er den fremre u-lyden lite utbredt globalt sett. Tysk og dansk har for eksempel ikke den fremre u-en, og engelsk har verken y-lyden eller ø-lyden. Andre språk som for eksempel bosnisk-serbisk-kroatisk og urdu har ingen av de nevnte lydene. Y kan også forveksles med i. Både i og y uttales langt fremme i munnen. Den eneste forskjellen på lydene er at i uttales med stramme, urunda lepper, mens y uttales med runda lepper.

2. Å høre forskjell på i/y og y/u
Det kan ofte være vanskelig for minoritetselever å høre at det er forskjell mellom i og y, eller y og u på norsk. 
Når lydene er betydningsskillende, kan det oppstå misforståelser. (F.eks: “Jeg har aldri gått på sky”.) U-lyden kan også ha en tendens til å nærme seg o-lyden hos mange som ikke har norsk som morsmål. Dersom eleven ikke hører lyden eller ikke uttaler den riktig, er det selvfølgelig vanskelig å gjengi lyden riktig i skrift. Det er mange minimale par der fonemene u og o er betydningsskillende, som for eksempel du/do, bur/bord og sture/store. Det kan derfor være et poeng å fokusere på de minimale parene når man øver på uttale med minoritetselever.

3. Når kort og lang vokal er betydningsskillende
Et annet trekk ved det norske vokalsystemet som kan være problematisk, er at kort og lang vokal kan være betydningsskillende, som for eksempel i hat/hatt og skule/skulle. Slik er det ikke i for eksempel fransk, spansk, urdu, russisk og vietnamesisk, for å nevne noen språk. I norsk skriftspråk markerer vi kort vokal med dobbel konsonant. Dette vil derfor kunne føre til problemer for så vel nyebegynnerskrivere som skrivere med norsk som andrespråk.

Diftonger

En diftong eller tvelyd er to vokaler som kommer etter hverandre i samme stavelse.
Norske eksempler på diftonger er au, ai, øy, ei, oi. Merk at diftonger må uttales i samme stavelse.  I ordet “stein” er ei en diftong, men ikke i “protein”.
Hver av bokstavene i en diftong blir gjerne uttalt annerledes når de samme bokstavene blir uttalt hver for seg. I bokmålsnær uttale, blir for eksempel e – en til “æ” i ei-diftongen.

Eksempler på ord med diftong:
AI: hai, kai, pai, vaie, mai, mais, leilighet, thai, svaie, haike, masai
EI: hei, nei, stein, bein, heis, peis, seil, feil, feier, feire, reir, geit, rein, sleip, skeiv, treig, sveise, speil, steike, fleipe, gjeipe, greiner, greier, bleie, bleik, Sveits, pleie, reim, peil, meis, teiteie, veie, seig, feit, beis, keiser, leire, neie
AU: au, mjau, sau, saus, tau, gaupe, staur, haug, maur, flau, dinosaur, staut, graut, knaus, raute
ØY: øy, øye, støy, høy, tøy, gøy, røyk, fløyte, bøye, Tøyen, skøyte, sprøyte, sløyfe, søyle, fornøyd, fortøye, løype, søyle, røyskatt, køye, eføy, syltetøy
OI: joik, troika, koie

Læringsstøtte til vegg

Ordjakt på flere ulike måter

Gå på jakt etter ord med diftonger i leseboka, aviser, blader og bøker.
– Skriv ordene på postit-lapper, løp frem til tavla og heng postit-lappen på riktig dftong-plakat. Hvor mange ord klarer dere?
– Let etter ord med diftonger i aviser og ukeblad. Klipp ut og lim ordene på en felles plakat.
–>Diskuter: Hvilke(n) diftong(er) var det lettest å finne ord på? Hvorfor?

Samarbeidslæring: skriv og bytt

Del klassen i 5 grupper. Hver gruppe får utdelt et ark med en diftong skrevet tydelig på. Ved signal fra læreren skriver alle gruppene så mange ord de klarer å finne på. Etter ca. 2 min stopper læreren tiden. Da må gruppa levere plakaten sin videre til neste gruppe. Gruppa leser deretter ordene som forrige gruppe har skrevet, og deretter fyller de på med flere ord. Fortsett slik til alle gruppene har jobbet med alle plakatene.

Linker til oppgaver på internett:

Oppgavehefte til diktatordene
Oppgavehefte til diktatordene sau, fløyte, joik, hai, seil: Ukas ord_diftonger
Oppgavehefte til diktatordene Diktatord_nei-reir-grein-rein-fleip-feier

Musikk: Salamis elefant

Enkel og dobbel konsonant

Jeg elsker å spisse kebab og pizza!”

Forklaring: Dra-ord og sprett-ord, lang og kort vokal.

Eksempler på ord med dobbeltkonsonant:
alle, bakke, ball, banne, bekk, bille, bjeffe, briller, damm, dobbel, drikke, fille, finn, forfatter, gjennom, glass, grønn, gull, gutt, hake, hette, hikke, hull, hylle, ikke, jogge, kakerlakk, kasse, kjøkken, kopp, klokke, knopp, kropp, lakk, lekke, legge, ligge, lukke, mamma, mann, masse, musikk, opp, papp, pappa, penn, purre, rekke, samme, sekk, skolisser, slutt, sopp, spisse, suppe, svømme, sykkel, takk, telle, tigger, tjukk, topp, tygge, tyggis, tynn, vann, vegg, venn, osv.

Oppgave: Ordjakt på flere ulike måter

Gå på jakt etter ord med dobbeltkonsonant i leseboka, aviser, blader og bøker.
– Let etter ord med dobbeltkonsonant i aviser og ukeblad. Klipp ut og lim ordene på en felles plakat.
– Skriv ordene på postit-lapper, løp frem til tavla og heng postit-lappen på en felles plakat.
– Lag en plakat med påskriften enkeltkonsonant, og en annen med dobbeltkonsonant. Hvilken plakat er det lettest å fylle? Hvorfor?

Oppgave: Tenk og skriv

Eksempel 1:
Læreren forteller: “Det er morgen. Du står ferdig påkledd, klar til å gå på skolen. Se for deg skoleveien din. Hva ser du på veien som har dobbeltkonsonant i seg? Skriv alle ordene du kommer på.” Stopp elevene etter ca 5 min. Ha en felles gjennomgang, og skriv en liste på tavla med ord som elevene har funnet.

Eksempel 2:
Læreren forteller: “Skoledagen er ferdig og du skal hjem igjen. Se for deg skoleveien din. Hva ser du på veien som har enkel konsonant i seg? Skriv alle ordene du kommer på”. Stopp elevene etter ca 5 min. Ha en felles gjennomgang, og skriv en liste på tavla med ord som elevene har funnet.

Konkurranse: Fluesmekke

Skrives ordet med enkel- eller dobbeltkonsonant? Skriv JA og NEI på tavla. Del klassen i to lag, og gi en fluesmekke til hvert lag. Når læreren sier et ord og spørr om det har dobbeltkonsonant, er det førstemann til å slå på JA eller NEI på tavla. Laget med flest poeng vinner.

Spill: Løko

Disse fire flotte løko-spillene er laget og delt av Inger Ramsfjell. Her får elevene øve på enkel-og dobbeltkonsonant.

Eksempler på minimale parr:
bake – bakke, biler – biller, blek – blekk, damer – dammer, gul – gull, hake – hakke, klase – klasse, kloke – klokke, lese – lesse, luke – lukke, man – mann, mase – masse, reke – rekke, spiker – spikker, spise – spisse, tak – takk, tiger – tigger, osv.

Oppgave: fyll inn riktig ord

Eksempler: minimale parr

Laget av Kjell Roll Elgsaas.

Formingsoppgave: tegn og skriv

Vis ved tegning at ordet skifter betydning om vi skriver det med enkel-eller dobbeltkonsonant. Skriv en setning under ordet for å sette ordet i en kontekst. I denne pakken får du 28 ulike arbeidsark. Dersom alle i klassen lager en side hver kan det stiftes sammen til en fin klassebok.

Linker til oppgaver på internett:

Sammensatte ord

Sammensatte ord skal skrives som ett ord. Det er det andre ordet som er meningsbærende. Det er bare adjektiv som kan stå foran og til et annet ord uten å bli skrevet sammen med det i ett ord. I alle andre tilfeller skal ordene skrives sammen.
Tallord under hundre skal skrives som ett ord. Det heter førtini, men fem tusen og førtini.

Eksempler på sammensatte ord:
bokhylle, revehi, dopapir, etternavn, fiskebåt, fiskekake, fjelltur, flybillett, fotballsko, fremtid, grillspyd, grønnsak, hverdag, hvitveis, håndkrem, julegave, juletre, julenisse, klapperslange, klassetur, knekkebrød, kokebok, kongekrabbe, kortstokk, kosebamse, landskap, lesekonkurranse, luksushotell, motorvei, planteeter, reklamepause, regnehistorie, regnvær, sandkasse, sjørøver, sjørøverskute, sjokoladekake, skiløper, skolegård, skrekkfilm, skrivebok, sommerferie, sommerkjole, sovepose, sparegris, spisebord, støvsuger, sugerør, tannlege, trollord, tyggegummi, tørkepapir, underbukse, vannkopper, vannmelon, vaskemaskin, reisebrev

Introduksjon til tema

Denne powerpointen er laget for å bruke i introduksjonen til temaet:
– Hva er et sammensatt ord?
– Definisjon
– Hvilket ord skal ut?
– Bilderebuser
– Finne sammensatte ord i tekst
– Finne flere eksempler på sammensatte ord

Sammensatte ord på skapdører

Bruk skapdørene i klasserommet til å lære om sammensatte ord!

La elevene komme med eksempler på ord. Her kan dere også bruke ord fra tema dere jobber med.

Skriv ordene inn i malen under. Print ut, laminer og klipp ut, før de limes med lærertyggis på skapdørene.

Når skapdørene er lukket ser man det sammensatte ordet i sin helhet. Når skapdørene åpnes, blir det tydelig hvilke ord det sammensatte ordet består av. Her kan man også vise at det er det siste ordet i det sammensatte ordet som er det meningsbærende.

Les historien bak denne ideen på blogginnlegget “Særskriving og sammenskriving”,
publisert 05.03.2016.

Ordjakt

– Gå på jakt etter ord med sammensatte ord i leseboka, aviser, blader og bøker.
– Let etter ord med sammensatte ord i aviser og ukeblad. Klipp ut og lim ordene på en felles plakat.

Lag nye sammensatte ord

– Lek: Alle elevene sitter i en ring. Læreren sier et sammensatt ord, som f.eks. “fjelltur”. Deretter skal den som sitter ved siden av si et ord som begynner på den siste stavelsen i det ordet læreren sa, f.eks. “tursko”. Nestemann fortsetter ordrekka og sier f.eks: “skotøy”. Dersom man ikke klarer å si et nytt ord innen læreren har telt til ti, er man ute av leken.
– Aktivitet: Del ut en mengde lapper og la elevene sette sammen flest mulig ord. Elevene skriver ei liste over ordene de finner i skriveboka.

Linker til oppgaver på internett:

Synonymer

Synonymer er ord som betyr nesten det samme.

Læringsstøtte til vegg

Fordi synonymer er så viktig for ordforrådet vårt, er dette noe vi må jobbe med gjennom hele skoleåret, – gjennom hele skoleløpet. Når jeg introduserer temaet for elevene, bruker jeg ordkortene under som læringsstøtte til vegg. Da er de synonyme ordene godt synlige gjennom hele skoleåret, og det blir lett å ta de frem igjen med jevne mellomrom. Etter hvert som elevene lærer nye tema og nye ord, utvider vi listen.
Ordkortene printes ut, lamineres, klippes ut, og limes opp på veggen med lærertyggis.
Malen kan du laste ned i redigerbar form.

Spill: Memory

Disse ordkortene er gull verdt i arbeidet med synonyme ord, og kan brukes ikke bare til memory – men også til flere andre læringsaktiviteter. Denne fila er redigerbar, slik at du selv kan legge inn ord som passer til akkurat dine elever. Velg gjerne ord fra for eksempel leseleksa eller fra tema dere jobber med. Velg hvor mange kort du ønsker å bruke. Fila inneholder mange ordkort bare for å gjøre jobben enklere for deg, så kan du heller velge ut de som passer best.

Aktivitet: Finn din venn

Bruk kortene fra memory-spillet overfor. La elevene sitte i samling med øynene lukket og hendene fremme. Del ut et kort til hver elev. Sett på musikk, og la alle elevene vandre rundt i klasserommet til musikken stopper. Da skal de finne “vennen” sin; eleven som har et ord som er synonymt med sitt eget. For å gjøre det vanskeligere kan man også si at det ikke er tillatt å snakke sammen, slik at elevene må lese hverandres kort.

Etter hvert som elevene finner “vennen” sin, går de sammen frem til læreren for å vise kortene og få det godkjent. Deretter setter de seg sammen i samling. Når alle elevene har funnet “vennen” sin, kan man avslutte aktiviteten med en felles oppsummering i samling, hvor alle elevene får lese kortene sine.

Aktivitet: Jeg finner synonyme ord

Bruk ordkortene fra memory-spillet overfor. Legg kortene utover bordet med skriftsiden vendt opp. Slik vil oppgaven være differensierende i seg selv, fordi elevene vil velge ord som passer sitt nivå.

Elevene jobber sammen med læringspartner. Hver elev trenger et arbeidsark. En av elevene velger et ordkort, som begge skriver på arbeidsarket. Deretter må den andre eleven prøve å finne det synonyme ordet, som skal skrives ved siden av. Ordkortene legges deretter tilbake på bordet. Slik fortsetter de.

Denne aktiviteten er super til stasjonsaktivitet.

Kryssord

Kryssord er en morsom måte å jobbe med synonyme ord på. På nettsiden Discovery Educations Puzzlemaker kan du enkelt lage kryssord til tema dere jobber med.

Linker til oppgaver på internett:

Homonymer

Homonymer er ord som har flere betydninger.

Quiz:

– Hva kan du både spise og gå på skøyter på? IS
– Hva kan være både et tall og noe som vokser ute i skogen? TRE
– Hva kan oppstå mellom mennesker, men også slikkes fra en pinne? KJÆRLIGHET
– Hva kan være i et hus, men også beskrive et menneske som mister livet sitt? DØR
– Hva er det kristne feirer en gang i året som vi også finner på en bil? JUL/HJUL
– Hva er navnet på en mynt, men også noe som kan være på kongens hode? KRONE
– Hva kan være navnet på en fugl, men også noe du gjør når det er mye snø ute? MÅKE
– Hva kan du gjøre med nevene for å true noen, men også ha som fritidsbolig? HYTTE
osv… 

Forslag til noen enkle skriveoppgaver

Skrivemaler

Under norsk på hovedmenyen finner du “skrivemaler“, en side der du enkelt kan printe ut skrivemaler som passer til nivået på nettopp dine elever. Et godt tips er å printe ut litt forskjellige maler til å ha liggende klart i klasserommet. Disse skrivemalene kan brukes i alle fag, og i tillegg er de laget i flere forskjellige utgaver og varianter slik at elevene skal føle mestring. Noen elever kan bruke veldig lang tid på å tegne dersom det er store tegneruter, og nesten ikke få tid til å begynne på teksten. Andre elever kan ha betydelige utfordringer knyttet til selve skrivingen, og for disse kan det være fint med en skrivemal med stor tegnerute og mindre plass til tekst.

Bildefortellinger – skriv om felles opplevelser

Bildefortellinger er enkelt forklart en metode der elevene får skrive små fortellinger med en tredelt fortellerstruktur allerede før de har lært seg å skrive bokstavene. I blogginnlegget “Bildefortelling og oppdagende skriving” (20.10.2019) kan du lese om hvordan man kan jobbe med bildefortelling og oppdagende skriving.
Skrivemal til bildefortellinger kan du laste ned på temasiden “skrivemaler“.

Skriv til bilder

Skriv setninger eller små historier til bilder. Velg bilder fra leseleksa eller fra tema dere jobber med. Anbefaler også nettsiden Activyvillage har bygd opp en samling bestående av over 1000 bilder som egner seg til dette formålet. Her kan alt lastes ned gratis.

Hvem er jeg?

Undervisningsopplegget til denne enkle, men morsomme skriveoppgaven, kan du lese i sin helhet i blogginnlegget: “Hvem er jeg? Ferdige skrivemaler på 1-2-3” (09.02.2020).
Om du vil, kan du også bruke denne oppgaveteksten: Hvem er jeg – med kriterier. Den er lagt ut i redigerbar versjon, slik at du kan skrive inn kriteriene selv.
Denne oppgaven kan fint kombineres med temaet “dyra i skogen” i naturfag. La elevene få velge seg et dyr e.l. og skrive setninger om dyret uten å røpe navnet på dyret de beskriver.
Eks: “Jeg er liten. Jeg er skogens klatremester. Jeg liker å spise nøtter. Hvem er jeg?”
Skrivemalene finner du på temasiden “Skrivemaler”.

Jeg – bok

Skriv og fortell om deg selv! Jeg-bok

Brevvenner

Skriv brev til elever på samme trinn som går på en annen skole. Kanskje kan dere treffe hverandre på en utflukt mot slutten av skoleåret?

Jugehistorier

Hva gjorde du i ferien din? Hvilke kjæledyr har du hjemme? Hva skjedde da du reiste til månen? Her er det bare fantasien som setter grenser!

Hva vil du bli når du blir stor?

Skriv og tegn! Dette er en oppgave som det kan være morsomt å ta vare på og dele ut igjen til elevene når de skal gå over til ungdomsskolen.

Faktatekster om dyrene i skogen

Bruk naturfagsboka!

Lag avis

Vis elevene fremsiden på en nettavis og snakk om hva en nyhetssak består av (overskrift, bilde, tekst). La elevene få velge helt selv hva eller hvem de vil skrive om i avisen sin. Det er til og med lov å dikte opp noe som ikke kunne skjedd i virkeligheten! Vis gjerne en nyhetssak som vekker engasjement og interesse blant elevene. Skriv avisene på A4-ark og heng de opp på en plakat i klasserommet eller ute i garderoben.

Hva kan du etter å ha gått ett år i første klasse?

Kopier det linjerte arket tosidig, brett arkene og stift de sammen til et hefte. Tilpass til elevenes nivå ved å lage noen hefter med flere (linjerte) sider: Jeg kan