OPPDAGENDE SKRIVING

Skoleåret 2018/2019 deltok jeg på kursrekken «Begynneropplæring 1. trinn – lede, lese, skrive, regne» på Meet Ullevaal. Det var spesielt en metode jeg ble inspirert av: oppdagende skriving – med bildefortelling som utgangspunkt.

I videosnutten «Opdagende skrivning» fikk vi se hvordan barnehagebarna på Søholmskolen i Jystrup fant veien inn i skriftspråkets verden.

Barna oppdaget skriftens lydprinsipp ved å eksperimentere med egen skriving før de formelt hadde lært seg alle bokstavlydene (fonemene). De utviklet seg i sitt eget tempo, og skulle ikke tenke på om det de skrev var riktig. Ved å arbeide funksjonelt med sammenhengen mellom lyd og bokstav skrev barna seg inn i lesingen.

Fremgangsmåte

Opplevelse: Samtale

Barna skriver ut fra en felles opplevelse. Det kan være en tur i skogen, en halloweenfest, et museumsbesøk, høytlesning, en konsert, en klassesammenkomst etter skoletid, osv. Tanken er at alle skal ha noe å skrive om.

Modellering

Den voksne viser hvordan man kan tegne og skrive. Tegn bildefortelling-malen på tavla, og la elevene få komme med forslag.

Tegn og skriv

Lag en bildefortelling i flere deler, og bygg opp fortellingen kronologisk.
I videoen fra Søholm-prosjektet brukte de fire ruter. Vi erfarte at det ble litt for mange ruter å fylle, noe som gjorde at flere elever ikke rakk å bli ferdige. Derfor laget vi en mal bestående av tre ruter, noe som også ga oss muligheten til å jobbe med å lage fortellinger med en tredelt struktur: begynnelse, midtdel/hoveddel, avslutning.

Skrivestøtte:
Del ut en alfabetremse til hver enkelt elev som de kan ha liggende på pulten som støtte under arbeidet.
Post-it – lapper er fine å bruke dersom elevene trenger skrivehjelp.

Veiledning

I veiledningsfasen i oppdagende skriving blir «barneskrift» oversatt til «voksenskrift». I Søholmsprosjektet forklarte lærerne at de ikke hadde lært seg barneskift da de gikk på skolen. Derfor fikk barna i oppdrag å oversette teksten til de voksne, slik at læreren fikk skrive ned teksten med sin voksenskrift. Når barna får veiledning viser læreren vei inn i skriftspråket gjennom å utforske språkets lydprinsipp.

Offentliggjøring

Ved å «offentliggjøre» de ferdige bildefortellingene får elevene anerkjennelse for arbeidet sitt. I klassen kan man lese fortellingene høyt. I Søholm-prosjektet ble bildefortellingene hengt opp ute i garderoben, slik at de var godt synlige for foreldre og besøkende. En annen mulighet er å kopiere opp alle bildefortellingene til en klassebok som alle får med seg hjem.

SKRIVEMALER TIL ARBEID MED BILDEFORTELLING finner du inne på temasiden Skriverammer.

SKRIVEUTVIKLINGENS
5 STADIER

Oppdagende skriving er en metode som krever at vi har gode kunnskaper om skriveutvikling. Når barna begynner på skolen har de ulike erfaringer med bokstaver (Myran, Iris Hansson : Bedre skole/«Oppdagende skriving – en vei inn i lesingen»). Vår utfordring ligger i at vi skal møte elevene der de er i sin skriveutvikling, og at hver enkelt elev skal få råd og veiledning ut fra det stadiet de er på.

Stadie 1: Tidlig skriving

De tidlige skriverne omfatter en vid gruppe elever, og spenner seg fra barn som er på skriblestadiet til barn som kan skrive enkelte høyfrekvente ord som ordbilder. Felles for denne gruppen skrivere er at de ikke har kunnskap om at ord kan deles opp i enkeltlyder.

• Skribling
  Det varierer når barn begynner med dette. Noen barn kan begynne å skrible allerede fra toårsalderen, mens andre kan starte flere år seinere. Barnet etterligner den skriften han/hun observerer rundt seg. Skribling kan være figurer som skal etterligne bokstaver eller bølgeformede linjer.
• Bokstavskribling
  Eleven begynner å vise interesse for hvordan bokstavene ser ut. Han/hun er opptatt av bokstavene i navnet sitt og i navnet til personer som står vedkommende nært. Det er ikke uvanlig at bokstavene speilvendes, og skriveretningen er det ikke så nøye med. For bokstavskriblerne er det ingen selvfølge at det er sammenheng mellom lyd og bokstav.
• Logografisk skriving
  «Logo» betyr «bilde». Eleven kan skrive enkelte ordbilder som han/hun har lært utenat, man har fremdeles ikke sikker bokstavkunnskap.

Veiledning av elever på stadie 1:
Når vi veileder de tidlige skriverne er ikke fokuset på rett eller galt. Elevene trenger positive tilbakemeldinger på det de har produsert, slik at de blir motivert til å utvikle seg videre.
Når vi jobber med å lage bildefortellinger er målet at de tidlige skriverne skal kunne bruke tegning og skrift til å kommunisere, og oppleve skriveglede. Derfor gjør det ingenting at teksten ikke er lesbar. Be eleven oversette barneskriften til voksenskrift, og skriv det eleven sier under elevteksten. Det er et poeng at vi sier bokstavlydene tydelig etter hvert som vi skriver, slik at eleven kan lytte etter lydene og se bokstaven som lyden hører til.

Dette var en av bildefortellingene som ble skrevet første gang jeg introduserte bildefortellinger og barneskrift/hemmelig skrift for elevene. Eleven syntes bokstavene var vanskelige å forme, og helgarderte seg med å skrive barneskrift som jeg deretter oversatte til voksenskrift. Legg merke til at selv om eleven har brukt barneskrift, så har eleven likevel skrevet bokstaver på bilde nr. 2. Eleven fikk fine tilbakemeldinger på bildefortellingen sin, og ble oppmuntret til å bruke de bokstavene eleven hadde lært seg neste gang.

Stadie 2: Semifonografisk skriving

De semifonografiske skriverne har oppdaget lydprinsippet i skriften, og kan koble lyd og bokstav. Elevene får kjennskap til stadig flere bokstaver. Denne gruppen skrivere eksperimenterer og utforsker forholdet mellom fonem (lyd) og grafem (bokstav), og skriver ordene slik de høres ut. Derfor er det elevene i denne fasen som vil ha størst utbytte av å jobbe med oppdagende skriving.

Vær obs på at tekster skrevet av semifonografiske skrivere noen ganger kan bestå av nesten bare konsonanter. Ordet jente skrives JNT, hår skrives HR, pen skrives PN og kåpe skrives KP. Dette skyldes at skrivere på dette stadiet ofte bruker bokstavnavn når de skal lytte ut lydene i ordene de skriver. For å unngå dette er det viktig at vi lærere og elevens foresatte hele tiden er konsekvente på å bruke bokstavlyden og ikke bokstavnavnet.

Veiledning av elever på stadie 2:
Heller ikke når vi veileder de semifonografiske skriverne er fokuset på rett eller galt. På dette stadiet i skriveutviklingen bør fokus være på lyd-bokstav-forbindelsen, slik at både lesingen og skrivingen blir mest mulig funksjonell. Målet er at elevene på dette stadiet utvikler fonologisk bevissthet. De semifonografiske skriverne har kommet så langt at de kan veiledes til å bruke mellomrom for å skille ord. Det å forme bokstaver krever fortsatt mye energi, så oppmuntring og positive tilbakemeldinger er fremdeles viktig. Ikke glem å vie tegningene oppmerksomhet, selv om bokstaver og ord får en stadig større plass i bildefortellingen.

Eksempel 1:

Dette er en av bildefortellingene som ble skrevet etter at vi hadde vært på uteskole på Badedammen på Grorud i regi av FRIGO. Eleven syntes turopplevelsen var så gøy at det ble en lang og fin tekst. Legg merke til bildeteksten til det andre bildet: «DET VAR GØI SIKLI GØI». Eleven har skrevet ordene lydrett, og fikk veiledning på lærerstyrt stasjon om hvordan hun fremover kunne bruke mellomrom for å skille ordene i teksten. Jeg måtte også spørre hva eleven tenkte med tanke på valg av bakgrunnsfarge i rute 1 (blå) og rute 2 (grønn).

Eksempel 2:

Denne eleven storkoste seg også på kanotur. Tilbake på skolen dagen etter oste skrivegleden lang vei – eleven hadde mye på hjertet: Vi padlet kano og vi likte det fordi jeg hadde gjort det før. Vi grillet. Jeg delte. Jeg syntes at det var kjempegøy. Da vi skulle dra ville jeg ikke dra. Jeg ville padle mer.
Det var tydelig at eleven hadde forstått lydprinsippet i skrift og lært seg mange bokstaver. Også denne eleven fikk veiledning på lærerstyrt stasjon om hvordan eleven fremover kunne bruke mellomrom for å skille ordene i teksten. En fin bildefortelling laget av en førsteklasseelev etter snaue 7 uker på skolen.

Eksempel 3:

Denne bildefortellingen er skrevet av en elev som måtte holde seg hjemme fra skolen og derfor ikke fikk være med på uteskole. Likevel ble det en flott bildefortelling fra hvordan dagen hadde vært.
Legg merke til at eleven har oppdaget at man kan bruke tenkebobler og snakkebobler i skriftlig kommunikasjon. Eleven har også lært seg å skrive det høyfrekvente ordet «jeg» ortografisk.

Stadie 3: Fonografisk skriving

De fonografiske skriverne har stort sett lært seg alle lydene. De er fremdeles «språkforskere» som tester ut det de har lært. Elevene på dette stadiet kan skrive mange lydrette, høyfrekvente ord ortografisk, og har begynt å oppdage at ikke alle ord skrives som de uttales. De fonografiske skriverne bruker mellomrom for å skille mellom ordene, noe som bidrar til at teksten blir leselig. Til og med bøyningsendelser begynner å komme på plass på dette stadiet i skriveutviklingen.

Veiledning av elever på stadie 3:
Heller ikke når vi veileder de fonografiske skriverne bør fokuset være på rett eller galt. Vi kan derimot gi små tips underveis, men hvilke og hvor mange tips vi bør gi vil variere fra elev til elev.
Elevene i denne fasen trenger mengdetrening. De trenger å skrive i alle fag, og prøve å skrive i ulike sjangere. For at elevene skal oppleve skriveglede er det viktig at skrivingen er meningsfull. En forutsetning er at det er et tydelig formål med skrivingen. Tekstene elevene skriver bør deles med andre. Målet på dette stadiet er at elevene utvikler seg til å bli bedre lesere og skrivere. Elevene må lære å skrive høyfrekvente ord, og etter hvert også lydrette ord, ortografisk.

Stadie 4: Overgangsskriving

Overgangsskriverne har kommet så langt inn i skriftspråkets verden at de mer eller mindre klarer å følge rettskrivingsreglene. Elevene når vanligvis ikke dette stadiet før i 3.-4. klasse. I dette stadiet har elevene lært seg mange ord som ikke er lydrette, og dette kan føre til at de gjør at de feilstaver ord de før kunne. De høyfrekvente ordene er derimot automatisert. Det varierer veldig hvor lenge en elev kan befinne seg på dette stadiet.

Veiledning av elever på stadie 4:
Elever på dette stadiet trenger tilbakemeldinger som gjør de til bedre skrivere. Veiledningen bør være i forhold til elevens nivå, og hva som er formålet med skrivingen.

Stadie 5: Ortografisk skriving

Ordet «ortografi» betyr «rettskrivning». Å lære seg å skrive riktig er en langvarig prosess som fortsetter langt inn i voksen alder. De fleste tar seg vel en gang i blant i å sjekke opp et ord i en ordbok eller lignende.

Veiledning av elever på stadie 5:
Elever på dette stadiet trenger tilbakemeldinger med tanke på ortografi, og tekstens form og innhold.

INTRODUKSJON AV BARNESKRIFT

Boka «Lille Lykke», skrevet av spesialpedagog Heidi Osa Syversen, er en nydelig fortelling om barneskrift. Denne boka egner seg fint til å introdusere barneskrift for elevene.

Boka handler om Lille Lykke som vil lære seg å skrive.

Det er så mye hun kan bruke skrivingen til!
Hun vil skrive brev til vennene sine.
Hun vil skrive handlelister.
Hun vil skrive navnet sitt på alle kunstverkene hun lager.

Bestefaren til Lille Lykke forteller at alle barn har en barneskrift.
«Barneskrift er en hemmelig skrift som bare du kan lese», sier bestefaren.
Lille Lykke begynner å skrive, og med barneskriften kan hun skrive hva hun vil.

BOKSTAVPLANSJER
OG BOKSTAVKORT

Dette er en samlepakke som består av bokstavplansjer i A4-format, bokstavplansjer i A5-format, bokstavkort med små bokstaver og bokstavkort med store bokstaver.

På hver bokstavplansje er det stor og liten bokstav, samt et ord som har bokstaven som førstelyd (skrevet med store bokstaver, deretter skrevet med kun små bokstaver). Bokstavplansjene har fine fotografier som også kan brukes som utgangspunkt for skriving. Vokaler har røde bokstaver og rød ramme, konsonanter har blå bokstaver og blå ramme.

Ordene på bokstavplansjene er: ape, banan, cello, dinosaur, eple, fiolin, gris, hane, is, jakke, katt,  løve, mus, nøkkel, ost, pizza, robot, sol, tiger, ugle, vann, q-tips, wc, xylofon, yoghurt, zalo, ærfugl, ørn, ål.

Bokstavkortene har også ramme. Når du laminerer og klipper de ut kan du selv velge om du vil ha med rammen på bokstavkortene eller ikke.

Denne samlepakken ligger ute HER i nettbutikken!

PULTPLANSJER
med bokstavene

BOKSTAVER TIL Å PUSLE ORD, store og små bokstaver

BOKSTAVHUS

Bokstavhus, arbeidsark i 2 varianter,
flere ulike farger

Disse arbeidsarkene er laget i to ulike varianter: i den første varianten har bokstavhuset form som et bokstavhus, den andre varianten er uten.

Den første siden med tre skrivelinjer (se til venstre på bildet under) er laget spesielt for å øve på stor og liten bokstav: liten bokstav på første linje, stor bokstav på andre linje, og stor og liten på tredje linje.

Den andre siden med fire skrivelinjer (se til høyre på bildet under) er laget spesielt for å øve på å skrive ord som inneholder ukas bokstav.

Disse arbeidsarkene har jeg laget i flere ulike farger: rosa, hvit, grønn, brun og blå. Jeg valgte å gi bakgrunnen farge for at bokstavhusene skulle komme tydeligere frem.

Bruk arbeidsarkene slik det passer for deg og dine elever. Husk at du også kan velge å forstørre bokstavhus-arkene til A3-format, laminere de, skrive på med whiteboard-tusj og slik bruke de flere ganger.

Bokstavhus, stående: 5 linjer og 6 linjer

FINN ORD MED
UKAS BOKSTAV I SEG

Hvilke ord kan dere som har ukas bokstav i seg?

Dette arbeidsarket har jeg laget i to ulike versjoner. Versjon 1 er nummerert, versjon 2 er unummerert. Elever som strever vil kanskje foretrekke den unummererte versjonen, mens andre kanskje vil synes at det å vite hvor mange ord de har funnet til enhver tid er en ekstra motivasjon. Fordelen med den nummererte versjonen er at her får elevene også øving i tallrekka. Du kan velge å bruke bare den første siden, eller begge og kopiere tosidig.

I denne oppgaven kan elevene skrive ord de kommer på selv/sammen med læringspartner, for deretter å lete etter ord i bøker – gjerne også i leseleksa.

FØRSTELYD, MIDTLYD OG SISTELYD

2 looper: Jeg har … hvem har …

Lær bokstavnavn, bokstavlyd og førstelyd på en morsom måte!

I loopene «Jeg har – hvem har» deler læreren ut et kort til hver elev. Trolig vil noen av elevene få to kort (her kan du nivådifferensiere ved å gi to kort til elever som trenger ekstra utfordringer).

Eleven som har kortet med «Start» på begynner.

Loopen med fokus på bokstavnavn starter slik: «Jeg har Aa, hvem har Ff?».

Loopen med fokus på bokstavlyd og førstelyd starter slik:
«Jeg har A for (bilde av ape, eleven må tenke seg frem til ordet som førstelyden viser til).
Hvem har F for (bilde av fot, og igjen må eleven tenke seg frem til hvilket ord førstelyden viser til).«

Eleven som har kortet det spørres om får svare og stille neste spørsmål. Slik fortsetter det til siste kort som er merket med «Mål».

Disse to loopene ligger ute HER i nettbutikken!

Klypekort: førstelyd og midtlyd

Disse klypekortene har jeg laget for at elevene skal få øving i å lytte ut førstelyd og midtlyd. Jeg valgte å markere konsonanter og vokaler, og kanskje kan dette gjøre at elevene blir nysgjerrige nok til at de ønsker å finne ut hvorfor bokstavene er blå og røde. Her får elevene øve på begreper, og samtidig se hvordan ordet forandrer seg når man bytter ut en lyd. Klypekortene til å trene midtlyd laget jeg også slik at elevene får øve på vokalene.

STAVEAKTIVITET
MED 2,-3,-4- OG 5-LYDSORD

Denne aktiviteten laget for noen år tilbake. Jeg hadde elever som strevde med å stave ord, og trengte en aktivitet til stasjonsundervisningen som vi kunne jobbe med over tid. Resultatet ble denne staveaktiviteten.

Her jobber elevene på en stasjon sammen med en læringspartner. Hver elev har arket «Mine ord» og en blyant. Hvis elevene jobber med tolydsord, åpner elevene boksen med tolydsord i (jeg liker å oppbevare de i små bokser, slik at det blir lett å nivådifferensiere), trekker et og et ord som de skal stave med bokstavbrikkene. Ordene de har stavet skrives på arket.

Bildekortene er laget slik at lengden gjør at elevene ser hvis de mangler en bokstav. Arket kan de levere inn til læreren som ser over og eventuelt retter. Når gruppa er ferdig på stasjonen, rydder elevene sammen bildekortene og legger de tilbake i boksen. Slik kan neste gruppe for eksempel jobbe med 5-lydsord, om det er nivået de ligger på.

Noen ganger har jeg variert ved å bruke arbeidsarket «Klassens ord». Da forstørrer jeg arket til A3-format og lar hver gruppe få fortsette å skrive ordene de har stavet. Hvor mange ord klarer vi å skrive tilsammen? Mye engasjement, stor aktivitet!

Staveaktiviteten er nå revidert, og mange nye bilder er lagt til. Bokstavkortene med både små og store bokstaver er også nye.

Denne staveaktiviteten er en av mine favoritter som jeg har brukt myei både 1. og 2. klasse!

Bokstavbrikkene kan du laste ned gratis lenger oppe her på siden.
Staveaktiviteten med bildekort og arbeidsark finner du HER I NETTBUTIKKEN.

SILHUETTER OG BOKSTAVHUS

I denne oppgaveserien får elevene øve på å forme bokstaver i silhuetter og i bokstavhus. Studer ordet i silhuettene for å finne ut hvor bokstavene skal plasseres i bokstavhuset. Dersom du har elever i klassen som du vet har betydelige utfordringer med å skrive i bokstavhus, kan du gjerne skrive inn ordet i bokstavhuset før du kopierer opp til disse elevene.

BILDEKRYSSORD, samlepakke

Denne samlepakken består av 12 bildekryssord på ulike nivåer.
Her får elevene øve seg på å skrive mange lydrette ord, i tillegg til at de trener ord og begreper.

Mini-kryss er det enkleste. Her skal elevene finne trelydsord som rimer.

I temakryssene: fotball-kryss, geografi-kryss, film-kryss og eventyr-kryss er målet å finne et løsningsord knyttet til temaet.

I «Gøy med kryssord!»-kryssordene begynner formen på kryssordene å ligne stadig mer kryssord slik vi kjenner det.
Her må elevene finne løsningsord som må skrives enten vannrett eller loddrett.
I kryssordene er det tegnet piler som viser retningen ordet skal skrives.

Kryssord 11 og 12 er kryssord slik vi kjenner det.
Ordene skal gi mening uansett om du leser vannrett eller loddrett.
Her må elevene finne en setning som er løsningen på hvert av kryssordene.

Kryssordene kan brukes enkeltvis eller stiftet sammen i hefter.
Hvis du bruker hefter anbefaler jeg å for eksempel starte med temakryss 1-5.
Passer fint til både stasjonsundervisning og fellesundervisning, og selvfølgelig på uteskole.

Denne samlepakken ligger ute HER i nettbutikken!

Uteskole: Skrivestopp

Beskrivelse av aktiviteten «skrivestopp» og arbeidsarket finner du på UTESKOLE – Nye uteskoleaktiviteter.

Klappe stavelser

Disse oppgavene er laget for å lære elevene å klappe stavelser for å lytte ut alle lydene i et ord. Når vi klapper stavelsene før vi skriver ordet blir det lettere å skrive fordi vi deler ordet opp i mindre deler. Munnsymbolet betyr at elevene må huske å si lydene de skriver. Her får elevene også repetert Ii- og Yy-lyden, som kan være lett å forveksle, spesielt for minoritetsspråklige elever.
Det er en vokal i hver stavelse.

Mini-scrabble

Elevene arbeider i par. Flere sett med bokstavbrikker ligger i en bunke (legg gjerne i noen ekstra vokaler som a,e,i,o og høyfrekvente konsonanter (s,l,m,n,r,t). Elevene trekker 7 brikker hver som de legger foran seg. En elev pusler et ord med bokstavbrikkene og legger det fram midt på bordet. Deretter trekker han flere lapper fra bunken, slik at han fortsatt har 7 bokstavbrikker. Den andre eleven skal nå pusle et ord med utgangspunkt i bokstavene i ordet som er lagt. Når ingen kan lage flere ord, er spillet over.

Hvilket ord tenker jeg på?

Elevene arbeider i par. Et utvalg bokstavbrikker ligger utover bordet. En elev pusler et ord med bokstavbrikkene, uten at den andre ser ordet. Deretter blander han/hun brikkene slik at de ligger hulter til bulter. Den andre eleven skal så pusle sammen bokstavbrikkene og lage det ordet han/hun tror den andre laget. I neste omgang bytter elevene roller.

Bokstavplakat

Heng bokstavplakaten opp på døra, og gi elevene en bokstav hver som de skal si bokstavlyden til etter at de har håndhilst om morgenen. Skriv stor og liten bokstav i lufta på vei inn, og la de som har satt seg i samling finne ut hvilken lyd bokstaven hører til. Plakaten bør forstørres til A3.

Repetisjon av bokstavene

Heftet «Jeg kan skrive» består av en redigerbar fremside, i tillegg til en A4-side for hver bokstav som skal repeteres. Elevene sporer stor og liten bokstav. Under kan de skrive ord som starter/begynner med bokstaven, har bokstaven inni seg/slutter med bokstaven. De som ønsker kan også tegne til bokstaven, og gå på bokstavjakt i aviser og blader, klippe ut ord og lime inn i heftet. Fremsiden er lagt ut i word-format, slik at du selv kan skrive inn navnet på skolen din.

Lesekorpset

Se programserien om bokstavene i alfabetet vårt på NRK Lesekorpset. Hver episode varer ca. 13 min.

Alfabetsanger

Natursti i norsk

Denne naturstien ligger ute HER i nettbutikken!

Høyfrekvente ikke-lydrette ord

JEG, MEG, DEG, SEG, OG, DE, DET, ER, HER, DER, HV-ORD, O SOM Å-LYD

Vokaler og konsonanter

Vokaler er bokstaver der bokstavnavnet er det samme som bokstavlyden. Vokalene kan vi synge på.

Vær oppmerksom på at vokalene kan by på utfordringer for minoritetsspråklige elever:

3. Når kort og lang vokal er betydningsskillende
Et annet trekk ved det norske vokalsystemet som kan være problematisk, er at kort og lang vokal kan være betydningsskillende, som for eksempel i hat/hatt og skule/skulle. Slik er det ikke i for eksempel fransk, spansk, urdu, russisk og vietnamesisk, for å nevne noen språk. I norsk skriftspråk markerer vi kort vokal med dobbel konsonant. Dette vil derfor kunne føre til problemer for så vel nyebegynnerskrivere som skrivere med norsk som andrespråk.

Plakat

Vokalregle

Fargelegg vokalene

Skriv og les ord

Sang: Tre små kinesere

Sangtekst:

Forslag til noen enkle skriveoppgaver

Skrivemaler

Under norsk på hovedmenyen finner du «skrivemaler«, en side der du enkelt kan printe ut skrivemaler som passer til nivået på nettopp dine elever. Et godt tips er å printe ut litt forskjellige maler til å ha liggende klart i klasserommet. Disse skrivemalene kan brukes i alle fag, og i tillegg er de laget i flere forskjellige utgaver og varianter slik at elevene skal føle mestring. Noen elever kan bruke veldig lang tid på å tegne dersom det er store tegneruter, og nesten ikke få tid til å begynne på teksten. Andre elever kan ha betydelige utfordringer knyttet til selve skrivingen, og for disse kan det være fint med en skrivemal med stor tegnerute og mindre plass til tekst.

Bildefortellinger – skriv om felles opplevelser

Bildefortellinger er enkelt forklart en metode der elevene får skrive små fortellinger med en tredelt fortellerstruktur allerede før de har lært seg å skrive bokstavene. I blogginnlegget «Bildefortelling og oppdagende skriving» (20.10.2019) kan du lese om hvordan man kan jobbe med bildefortelling og oppdagende skriving.
Skrivemal til bildefortellinger kan du laste ned på temasiden «skrivemaler«.

Skriv til bilder

Skriv setninger eller små historier til bilder. Velg bilder fra leseleksa eller fra tema dere jobber med. Anbefaler også nettsiden Activyvillage har bygd opp en samling bestående av over 1000 bilder som egner seg til dette formålet. Her kan alt lastes ned gratis.

Hvem er jeg?

Undervisningsopplegget til denne enkle, men morsomme skriveoppgaven, kan du lese i sin helhet i blogginnlegget: «Hvem er jeg? Ferdige skrivemaler på 1-2-3» (09.02.2020).
Om du vil, kan du også bruke denne oppgaveteksten: Hvem er jeg – med kriterier. Den er lagt ut i redigerbar versjon, slik at du kan skrive inn kriteriene selv.
Denne oppgaven kan fint kombineres med temaet “dyra i skogen” i naturfag. La elevene få velge seg et dyr e.l. og skrive setninger om dyret uten å røpe navnet på dyret de beskriver.
Eks: «Jeg er liten. Jeg er skogens klatremester. Jeg liker å spise nøtter. Hvem er jeg?»
Skrivemalene finner du på temasiden «Skrivemaler».

Jeg – bok

Skriv og fortell om deg selv! Jeg-bok

Brevvenner

Skriv brev til elever på samme trinn som går på en annen skole. Kanskje kan dere treffe hverandre på en utflukt mot slutten av skoleåret?

Jugehistorier

Hva gjorde du i ferien din? Hvilke kjæledyr har du hjemme? Hva skjedde da du reiste til månen? Her er det bare fantasien som setter grenser!

Hva vil du bli når du blir stor?

Skriv og tegn! Dette er en oppgave som det kan være morsomt å ta vare på og dele ut igjen til elevene når de skal gå over til ungdomsskolen.

Faktatekster om dyrene i skogen

Bruk naturfagsboka!

Lag avis

Vis elevene fremsiden på en nettavis og snakk om hva en nyhetssak består av (overskrift, bilde, tekst). La elevene få velge helt selv hva eller hvem de vil skrive om i avisen sin. Det er til og med lov å dikte opp noe som ikke kunne skjedd i virkeligheten! Vis gjerne en nyhetssak som vekker engasjement og interesse blant elevene. Skriv avisene på A4-ark og heng de opp på en plakat i klasserommet eller ute i garderoben.

Favorittbok

Skriv og fortell om en bok du liker. Hva er tittelen på boka? Hva heter forfatteren av boka? Hvem handler boka om? Hva skjer i boka? Hva liker du ved boka? Hvorfor vil du anbefale den til andre?

Møt en kjendis!

Tenk deg at du er kjent. En dag kommer det en journalist fra Aftenposten junior for å skrive om deg og hverdagen din. Journalisten følger deg gjennom en hel dag. Hva kommer journalisten til å skrive? Hvordan vil bildet som fotografen tar av deg se ut?

Hva kan du etter å ha gått ett år i første klasse?

Kopier det linjerte arket tosidig, brett arkene og stift de sammen til et hefte. Tilpass til elevenes nivå ved å lage noen hefter med flere (linjerte) sider: Jeg kan

Andre aktuelle sider

Leseopplæring

Skriverammer

Setninger

Diftonger

Enkel- og dobbel konsonant

Rimord

Sammensatte ord

Synonymer og antonymer

Høyfrekvente ord

Spørreord