Skriveopplæringen starter lenge før elevene kan skrive alle bokstavene riktig. Gjennom å tegne, leke med språk, utforske bokstaver og lyder og skrive egne tekster utvikler elevene gradvis forståelse for hvordan skriftspråket fungerer.

Elevene kommer til skolen med svært ulike erfaringer med skriving. Noen skriver allerede ord og setninger, mens andre er i ferd med å oppdage sammenhengen mellom lyd og bokstav. God skriveopplæring tar utgangspunkt i hvor den enkelte eleven befinner seg i skriveutviklingen, og gir rom for å utforske, prøve, feile og utvikle seg i eget tempo.

På denne temasiden finner du tips, aktiviteter og læringsressurser til den første skriveopplæringen, med særlig vekt på skriveglede, oppdagende skriving, skriveutvikling og veiledning tilpasset elevenes ulike stadier i skriveutviklingen.

Innholdsfortegnelse

På denne temasiden finner du:

• Oppdagende skriving
• Skriveutviklingens 5 stadier
• Barneskrift
• Skriveglede og motivasjon
• Fra lyd til skrift
• Forslag til skriveoppgaver

Oppdagende skriving

Skoleåret 2018/2019 deltok jeg på kursrekken «Begynneropplæring 1. trinn – lede, lese, skrive, regne» på Meet Ullevaal. Her ble jeg spesielt inspirert av metoden oppdagende skriving, med bildefortelling som utgangspunkt.

I videosnutten «Opdagende skrivning» fikk vi se hvordan barnehagebarna på Søholmskolen i Jystrup utforsket skriftspråket gjennom egen skriving.

Barna oppdaget sammenhengen mellom lyd og bokstav ved å eksperimentere med skriving før de hadde lært alle bokstavlydene. De fikk utvikle seg i eget tempo, uten å være opptatt av om det de skrev var «riktig». Slik kunne barna skrive seg inn i lesingen.

Fremgangsmåte

Opplevelse og samtale

Elevene skriver med utgangspunkt i en felles opplevelse. Det kan være en tur i skogen, en halloweenfest, et museumsbesøk, høytlesning, en konsert eller en klassesammenkomst. Tanken er at alle skal ha noe å fortelle og skrive om.

Modellering

Den voksne viser hvordan man kan tegne og skrive en bildefortelling. Tegn bildefortelling-malen på tavla, og la elevene komme med forslag underveis.

Tegn og skriv

Lag en bildefortelling i flere deler, og bygg opp handlingen kronologisk.

I videoen fra Søholm-prosjektet brukte de fire ruter. Vi erfarte at dette ble litt mye å fylle ut, og at flere elever ikke rakk å bli ferdige. Derfor laget jeg en mal med tre ruter. Det gir samtidig mulighet til å arbeide med fortellingens tredelte struktur: begynnelse, midtdel/hoveddel og avslutning.

Skrivestøtte:
Del ut en alfabetremse som elevene kan ha på pulten under arbeidet. Post-it-lapper kan brukes når elevene trenger skrivehjelp.

Veiledning

I veiledningsfasen blir «barneskrift» oversatt til «voksenskrift». I Søholm-prosjektet forklarte lærerne at de ikke hadde lært barneskrift da de gikk på skolen. Barna fikk derfor i oppdrag å «oversette» teksten sin, slik at læreren kunne skrive den med voksenskrift. Gjennom veiledningen hjelper læreren elevene videre inn i skriftspråket ved å utforske sammenhengen mellom lyd og bokstav.

Offentliggjøring

Når de ferdige bildefortellingene «offentliggjøres», får elevene anerkjennelse for arbeidet sitt. Fortellingene kan leses høyt i klassen eller henges opp slik at foreldre og besøkende kan se dem. I Søholm-prosjektet ble de hengt opp i garderoben. En annen mulighet er å samle og kopiere fortellingene til en klassebok som elevene får med seg hjem.

Skriverammer til arbeidet med bildefortellinger kan du laste ned på temasiden Norsk – Skriverammer.

Skriveutviklingens 5 stadier

Når elevene begynner på skolen, har de ulike erfaringer med bokstaver og skriving. For å kunne gi god veiledning må vi møte eleven der han eller hun befinner seg i skriveutviklingen (Myran, Iris Hansson: Bedre skole / «Oppdagende skriving – en vei inn i lesingen»).

Stadie 1: Tidlig skriving

Tidlige skrivere kan være på alt fra skriblestadiet til å kunne skrive enkelte ord som ordbilder. Felles er at de ennå ikke har oppdaget at ord kan deles opp i enkeltlyder.

• Skribling: Barnet etterligner skrift med streker, figurer og bokstavlignende tegn.
• Bokstavskribling: Eleven utforsker bokstavene, gjerne med utgangspunkt i eget navn. Bokstavene kan speilvendes og skriveretningen variere.
• Logografisk skriving: Eleven kan skrive enkelte ord som ordbilder, uten å ha sikker forståelse av sammenhengen mellom lyd og bokstav.

Veiledning på stadie 1
Fokuser på skriveglede fremfor rett og galt. Be gjerne eleven «oversette» barneskriften, og skriv det eleven forteller med voksenskrift. Si bokstavlydene tydelig mens du skriver.

Dette er en av bildefortellingene som ble skrevet første gang jeg introduserte bildefortelling og barneskrift/hemmelig skrift for elevene. Eleven syntes bokstavene var vanskelige å forme, og valgte derfor å bruke barneskrift som jeg oversatte til voksenskrift. Legg merke til at eleven likevel har brukt bokstaver på bilde nr. 2. Eleven fikk positive tilbakemeldinger på bildefortellingen og ble oppmuntret til å bruke bokstavene eleven hadde lært, neste gang.

Stadie 2: Semifonografisk skriving

Eleven har oppdaget lydprinsippet og begynner å koble lyd (fonem) og bokstav (grafem). Ordene skrives slik eleven hører dem, og noen bokstaver kan mangle. Jente kan for eksempel bli JNT og pen PN.

Veiledning på stadie 2
Ha særlig fokus på lyd–bokstav-forbindelsen og bruk bokstavlyden fremfor bokstavnavnet. Hjelp også eleven med å oppdage mellomrom mellom ordene. Oppmuntring og positive tilbakemeldinger er fortsatt viktig.

Eksempel 1:

Dette er en av bildefortellingene som ble skrevet etter at vi hadde vært på uteskole på Badedammen på Grorud i regi av FRIGO. Eleven syntes turopplevelsen var så gøy at det ble en lang og fin tekst. Legg merke til bildeteksten til det andre bildet: «DET VAR GØI SIKLI GØI». Eleven har skrevet ordene lydrett, og fikk veiledning på lærerstyrt stasjon om hvordan hun fremover kunne bruke mellomrom for å skille ordene i teksten. Jeg måtte også spørre hva eleven tenkte med tanke på valg av bakgrunnsfarge i rute 1 (blå) og rute 2 (grønn).

Eksempel 2:

Denne eleven storkoste seg også på kanotur. Tilbake på skolen dagen etter oste skrivegleden lang vei – eleven hadde mye på hjertet: Vi padlet kano og vi likte det fordi jeg hadde gjort det før. Vi grillet. Jeg delte. Jeg syntes at det var kjempegøy. Da vi skulle dra ville jeg ikke dra. Jeg ville padle mer.
Det var tydelig at eleven hadde forstått lydprinsippet i skrift og lært seg mange bokstaver. Også denne eleven fikk veiledning på lærerstyrt stasjon om hvordan eleven fremover kunne bruke mellomrom for å skille ordene i teksten. En fin bildefortelling laget av en førsteklasseelev etter snaue 7 uker på skolen.

Eksempel 3:

Denne bildefortellingen er skrevet av en elev som måtte holde seg hjemme fra skolen og derfor ikke fikk være med på uteskole. Likevel ble det en flott bildefortelling fra hvordan dagen hadde vært.
Legg merke til at eleven har oppdaget at man kan bruke tenkebobler og snakkebobler i skriftlig kommunikasjon. Eleven har også lært seg å skrive det høyfrekvente ordet «jeg» ortografisk.

Stadie 3: Fonografisk skriving

Eleven kjenner stort sett alle bokstavlydene og kan skrive mange lydrette og høyfrekvente ord riktig. Eleven bruker mellomrom og begynner å oppdage at ikke alle ord skrives slik de uttales.

Veiledning på stadie 3
Gi små, tilpassede tips underveis. Elevene trenger mye skrivetrening og bør få skrive meningsfulle tekster i ulike fag og sjangre, gjerne med en tydelig mottaker.

Stadie 4: Overgangsskriving

Eleven mestrer stadig flere rettskrivingsregler, og høyfrekvente ord er i stor grad automatisert. Dette stadiet nås vanligvis omkring 3.–4. klasse, men det er store individuelle forskjeller.

Veiledning på stadie 4
Gi tilbakemeldinger som hjelper eleven videre. Tilpass veiledningen til elevens nivå og formålet med teksten.

Stadie 5: Ortografisk skriving

Eleven har utviklet en stadig sikrere ortografisk skriving og behersker mange vanlige rettskrivingsmønstre og høyfrekvente ord. Skrivingen er i større grad automatisert, slik at eleven kan bruke mer oppmerksomhet på innhold, struktur, ordvalg og mottaker.

Veiledning på stadie 5

Veiledningen kan i større grad rette seg mot teksten som helhet. Hjelp eleven med å utvikle innhold, sammenheng og struktur, samtidig som det fortsatt arbeides med rettskriving og tegnsetting.

Still spørsmål som:

• Hva ønsker du å fortelle leseren?
• Kan noe forklares eller beskrives bedre?
• Henger teksten godt sammen?
• Kan du variere ord og setninger?

Barneskrift

Boka Lille Lykke, skrevet av spesialpedagog Heidi Osa Syversen, er en fin fortelling om barneskrift og egner seg godt som introduksjon til barneskrift for elevene.

Boka handler om Lille Lykke, som har lyst til å lære å skrive.

Det er så mye hun kan bruke skrivingen til!
Hun vil skrive brev til vennene sine.
Hun vil skrive handlelister.
Hun vil skrive navnet sitt på kunstverkene hun lager.

Bestefaren forteller Lille Lykke at alle barn har en egen barneskrift.
«Barneskrift er en hemmelig skrift som bare du kan lese», sier han.

Lille Lykke begynner å skrive, og med barneskriften oppdager hun at hun kan skrive akkurat det hun vil.

Skriveglede og motivasjon

Skriving blir mer meningsfull når elevene har noe de ønsker å fortelle, og når teksten har en hensikt. Gi derfor elevene varierte skriveoppgaver som tar utgangspunkt i egne opplevelser, interesser, fantasi og felles erfaringer.

For å skape skriveglede kan det være lurt å:

• la elevene skrive om noe de kjenner til eller er opptatt av
• ta utgangspunkt i felles opplevelser, høytlesing, bilder, samtaler og praktiske aktiviteter
• gi rom for fantasi, humor og kreativitet
• la elevene tegne som støtte for skrivingen
• gi elevene valgmuligheter i hva og hvordan de vil skrive
• la tekstene få ekte mottakere, for eksempel medelever, familie eller andre klasser
• la elevene lese opp, stille ut eller dele tekster de selv ønsker å vise fram
• gi respons på innholdet og det eleven prøver å formidle, ikke bare på rettskriving og form

Et godt utgangspunkt kan være spørsmålet: Hvordan kan vi få eleven til å få lyst til å skrive? Når eleven opplever at egne tanker og historier er verdt å skrive ned, legges et viktig grunnlag for videre skriveutvikling.

Staveaktivitet med 2,3,4- og 5-lydsord

Denne aktiviteten laget jeg for noen år siden da jeg hadde elever som strevde med å stave ord. Jeg trengte en aktivitet til stasjonsundervisningen som vi kunne bruke over tid. Resultatet ble denne staveaktiviteten.

Elevene jobber på en stasjon sammen med en læringspartner. Hver elev har arket «Mine ord» og en blyant. Jobber elevene med tolydsord, åpner de boksen med bildekort for tolydsord. Jeg liker å oppbevare kortene i små bokser, slik at det er enkelt å nivådifferensiere. Elevene trekker ett kort om gangen, staver ordet med bokstavbrikker og skriver deretter ordet på arket.

Bildekortene er utformet slik at elevene kan se om de mangler en bokstav. Arket kan leveres til læreren for gjennomgang og eventuell retting. Når gruppa er ferdig på stasjonen, rydder elevene bildekortene tilbake i boksen. Neste gruppe kan for eksempel arbeide med 5-lydsord dersom det passer deres nivå.

Noen ganger bruker jeg arbeidsarket «Klassens ord». Da forstørrer jeg arket til A3-format, og hver gruppe fortsetter der den forrige sluttet. Hvor mange ord klarer klassen å skrive til sammen? Det skaper mye engasjement og aktivitet!

Staveaktiviteten er nå revidert med mange nye bilder. Bokstavkortene med både små og store bokstaver er også nye.

Denne staveaktiviteten er en av mine favoritter, og jeg har brukt den mye både i 1. og 2. klasse!

Bokstavbrikkene kan lastes ned gratis på temasiden «Introduksjon av ny bokstav».

Staveaktiviteten med bildekort og arbeidsark finner du her i nettbutikken.

Bildekryssord, samlepakke

Denne samlepakken består av 12 bildekryssord på ulike nivåer.
Her får elevene øve seg på å skrive mange lydrette ord, i tillegg til at de trener ord og begreper.

Mini-kryss er det enkleste. Her skal elevene finne trelydsord som rimer.

I temakryssene: fotball-kryss, geografi-kryss, film-kryss og eventyr-kryss er målet å finne et løsningsord knyttet til temaet.

I «Gøy med kryssord!»-kryssordene begynner formen på kryssordene å ligne stadig mer kryssord slik vi kjenner det.
Her må elevene finne løsningsord som må skrives enten vannrett eller loddrett.
I kryssordene er det tegnet piler som viser retningen ordet skal skrives.

Kryssord 11 og 12 er kryssord slik vi kjenner det.
Ordene skal gi mening uansett om du leser vannrett eller loddrett.
Her må elevene finne en setning som er løsningen på hvert av kryssordene.

Kryssordene kan brukes enkeltvis eller stiftet sammen i hefter.
Hvis du bruker hefter anbefaler jeg å for eksempel starte med temakryss 1-5.
Passer fint til både stasjonsundervisning og fellesundervisning, og selvfølgelig på uteskole.

Denne samlepakken ligger ute HER i nettbutikken!

Uteskole i norsk

Skrivestopp

Skrivestopp er en enkel skriveaktivitet som flytter skriveopplæringen ut av klasserommet. 

Elevene går eller løper mellom ulike skrivestopp og løser korte skriveoppdrag underveis. Aktiviteten kombinerer skriving, bevegelse og samarbeid, og kan enkelt tilpasses elevenes nivå og det temaet klassen arbeider med.

På temasiden Skrivestopp finner du forslag til gjennomføring, ulike varianter og ferdige skrivestopp som kan brukes på uteskole.

Temasiden om skrivestopp som metode finner du på temasiden Norsk – Skrivestopp.

Natursti i norsk

Denne naturstien passer for 1.-3. klasse.

Postene har en tverrfaglig tilnærming til temaet «Poster i norsk. Naturstien inneholder oppgaver hentet fra fagene naturfag, norsk, matematikk og musikk. Naturstien inneholder også mange fargerike fotografier som skal vekke fascinasjon, nysgjerrighet og interesse.

Postene tar for seg førstelyd, ord som rimer, alfabetet, sang, staving av lydtette ord, forming av bokstaver med naturmaterialer, bokstavkunnskap, regning og oppgaver med hvilket ord skal ut.

Postene er laget med tanke på at de skal være et godt utgangspunkt for læring, refleksjon og diskusjon i klasserommet under en felles gjennomgang i etterkant av naturstien. Flere av oppgavene er åpne, med rom for samtale og diskusjon.

Denne naturstien ligger ute HER i nettbutikken!

Høyfrekvente ord

Mange av ordene vi bruker ofte, kan ikke skrives riktig bare ved å lytte ut lydene. Gjennom å møte, lese og skrive ordene mange ganger blir skrivemåten etter hvert automatisert.

På temasiden Høyfrekvente ord finner du de 100 mest brukte ordene, samt aktiviteter og læringsmateriell.

Læringsmateriell til arbeidet med høyfrekvente ord finner du på temasiden Norsk – Høyfrekvente ord

Forslag til enkle skriveoppgaver

• Bildefortelling: Tegn og skriv om en felles opplevelse. Bruk gjerne tre ruter: begynnelse, midtdel og avslutning.
• Skriv til bilder: Velg et bilde og skriv setninger eller en liten fortelling om det du ser.
• Hvem er jeg?: Beskriv et dyr, en person eller en figur uten å skrive navnet. La de andre gjette.
• Jeg-bok: Lag en liten bok om deg selv, familien din, interesser og ting du liker.
• Bamsen min: Ta med en bamse og skriv om hva den heter, liker og hvordan du fikk den.
• Ta med-dag: Ta med en leke eller gjenstand hjemmefra. Tegn og skriv om den.
• Brevvenner: Skriv brev til elever i en annen klasse eller på en annen skole.
• Jugehistorier: Skriv en fantasifull historie der ingenting trenger å være sant.
• Når jeg blir stor: Tegn og skriv om hva du har lyst til å bli eller gjøre når du blir voksen.
• Faktatekst: Velg et dyr eller et tema dere arbeider med, og skriv noen fakta.
• Lag avis: Skriv en liten nyhetssak med overskrift, bilde og tekst.
• Brev til en venn: Skriv et brev til en venn, medelev eller noen i familien.
• Bygg og skriv: Bygg noe med LEGO eller andre klosser. Tegn eller ta bilde og skriv om det du har laget.
• Favorittboka mi: Skriv om en bok du liker, og fortell hvorfor du vil anbefale den.
• Møt en kjendis: Tenk deg at du er kjent. Hva ville en journalist skrevet om deg og hverdagen din?
• Min drømmereise: Hvor ville du reist hvis du kunne velge fritt? Skriv og tegn.
• Monsterleksikon: Finn opp et monster. Tegn det og skriv om utseende, egenskaper, bosted og hva det liker.
• Skyskriving: Se på skyene. Hva ligner de på? Skriv «Jeg ser …»-setninger eller en liten fortelling.
• Etter ett år i 1. klasse: Skriv og tegn om alt du har lært og blitt flinkere til i løpet av skoleåret.

Skriverammer finner du på temasiden Norsk – Skriverammer

Andre aktuelle temasider

Norsk: Skriveopplæring

Norsk: Skriverammer

Norsk: Setninger

Norsk: Skrivestopp

Norsk: Leseopplæring

Norsk: Introduksjon av ny bokstav

Norsk: Høyfrekvente ord

Norsk: Diftonger

Norsk: Rimord

Norsk: Sammensatte ord

Norsk: Spørreord

Norsk: Enkel og dobbel konsonant

Norsk: Synonymer, antonymer og homonymer

Norsk: Ordklasser

Norsk: Preposisjoner

Norsk: Kj- og skj- lyden

Norsk: Fortelling

Norsk: Eventyr

Norsk: Nyborgs modell for begrepsundervisning

Meld deg på nyhetsbrevet!

Undervisningsmetoder er i stadig utvikling, og nytt innhold publiseres jevnlig. Dersom du ønsker å få beskjed når det kommer nye undervisningsopplegg, aktiviteter, temasider og produkter i nettbutikken, kan du melde deg på nyhetsbrevet.

Vi sender kun e-poster når vi har noe nytt eller nyttig å dele – ingen spam, bare inspirasjon og undervisningsressurser.

 Meld deg på nyhetsbrevet her: