Året er delt inn i tolv måneder og fire årstider. Gjennom året forandrer naturen seg, og vi kan observere forskjeller i blant annet vær, temperatur, dagslys, planter og dyr.
På denne temasiden finner du undervisningsopplegg og aktiviteter som kan brukes når elevene skal lære om månedene, årstidene og årets gang. Her finner du blant annet kalendere, samtaleplakater, årshjul, aktiviteter med bevegelse og oppgaver til arbeid inne og på uteskole.
Innholdsfortegnelse
Denne temasiden inneholder:
- Måneder
- Årstider
- Kalendere
Årstider
Ord og begreper
år
årstid
vår
sommer
høst
vinter
måned
kalender
årshjul
døgn
dag
natt
sol
sollys
jord
jordakse
temperatur
vær
dagslys
Spørsmål å undre seg over
- Hvorfor har vi forskjellige årstider?
- Hvorfor er dagene lengre om sommeren enn om vinteren?
- Hvorfor er det varmere om sommeren enn om vinteren?
- Hvordan forandrer naturen seg gjennom året?
- Hva skjer med planter og dyr når årstidene skifter?
- Hvordan kan vi se og merke at en ny årstid er på vei?
Tankekart – hva vet vi om årstidene?
Start arbeidet med årstidene med et felles tankekart. Skriv «Årstider» i midten, og la elevene fortelle hva de allerede vet.
Snakk sammen om hvilke årstider vi har, hvordan været og naturen forandrer seg gjennom året, og hva elevene forbinder med vår, sommer, høst og vinter.
Ta gjerne vare på tankekartet og finn det frem igjen når dere avslutter temaet. Hva har elevene lært siden sist?
Samtaleplakater
Plakatene “De fire årstidene” er fine å ha synlige på tavla eller veggen når man jobber med temaet årstider og måneder. De gir elevene god støtte i læringen og gjør det lettere å snakke om hva som skjer i de ulike årstidene.
Plakatene kan brukes som utgangspunkt for samtaler, felles refleksjon og ulike aktiviteter i klasserommet. De tydelige fargene og illustrasjonene gjør dem både lærerik og engasjerende for elevene.
Ønsker du plakatene på engelsk, kan du laste dem ned på temasiden ENGELSK – Seasons.
Begrepslæring: Årstid – innhold, form og bruk
Hva betyr ordet og begrepet årstid?
Arbeidsarket legger til rette for systematisk arbeid med begrepets innhold, form og bruk. Målet er at elevene skal forstå hva en årstid er, og kunne bruke begrepet i egne setninger.
Hva er en årstid – og hvorfor har vi årstider?
Året er delt inn i fire årstider: vår, sommer, høst og vinter. Årstidene kjennetegnes blant annet av forskjeller i temperatur, vær og hvor lenge det er lyst om dagen. Naturen forandrer seg også gjennom året, og planter og dyr tilpasser seg de ulike årstidene.
Vi har årstider fordi jordaksen heller samtidig som jorda beveger seg rundt sola. Når den delen av jorda vi bor på heller mot sola, får vi mer direkte sollys og lengre dager. Da er det sommer. Når den heller bort fra sola, får vi mindre direkte sollys og kortere dager. Da er det vinter.
Vår og høst er overgangene mellom sommer og vinter.
Aktivitet: Utforsk årstidene med globus og lommelykt
Bruk en globus og en lommelykt for å vise hvorfor vi har ulike årstider. Lommelykten representerer sola.
La lyset skinne mot globusen, og vis at jordaksen heller. Drei globusen rundt sin egen akse, og flytt den deretter til ulike steder i «banen» rundt sola.
Undersøk sammen:
- Når får Norge mest direkte sollys?
- Når får Norge mindre direkte sollys?
- Når er dagene lengst og kortest?
- Hva skjer når jorda beveger seg videre rundt sola?
Aktiviteten gjør det lettere å se sammenhengen mellom jordas helning, sollys og årstidene.
Arbeidsark: Årshjul
Oppdrag:
Lag en tegning som illustrerer hver av de fire årstidene.
Årshjulet kan gjerne limes på kartong eller papp for å få en tykkere og mer solid bakgrunn. Klipp rundt kanten og heng de ferdige årshjulene opp i klasserommet.
La gjerne elevene presentere årshjulet sitt for klassen. Tegningene kan brukes som støtte når elevene forteller om de fire årstidene og hvordan naturen forandrer seg gjennom året.
Aktivitet: Kategorisering av ord
Denne aktiviteten gir elevene øvelse i å lese, bruke og kategorisere ord og begreper knyttet til årstidene. Samtidig får de samarbeide, samtale og være i aktivitet.
Forberedelser:
- Klipp ut ordkortene.
- Skriv ut ett svarark i A3-format til hver gruppe.
- Legg alle ordkortene på en benk midt i klasserommet, med skriftsiden vendt ned.
- Del elevene inn i små grupper på 2–3 elever, og plasser gruppene rundt omkring i klasserommet. Hver gruppe får et svarark, en blyant og et viskelær.
Slik gjør dere:
På startsignal løper én elev fra hver gruppe bort til benken og henter et ordkort. Eleven tar kortet med tilbake til gruppa.
Gruppa leser ordet sammen og diskuterer hvilken årstid ordet passer til. Eleven som hentet kortet, skriver ordet under riktig årstid på svararket.
Deretter tar neste elev med kortet tilbake til benken og henter et nytt. Slik fortsetter aktiviteten til læreren gir signal om å stoppe.
Oppsummering:
Avslutt med en felles gjennomgang. La hver gruppe lese opp ordene de har plassert under én av årstidene. Snakk gjerne om ord som kan passe til flere årstider, og la elevene begrunne valgene sine.
Hvor mange ord klarte gruppa å finne til sammen?
Ord som skal kategoriseres
4 dominoer med lesetekster – øv på leseforståelse
Fire ulike dominoer med lesetekster – én til hver årstid: vår, sommer, høst og vinter.
Elevene leser korte tekster og kobler dem sammen med riktig bilde. Slik får de øve på leseforståelse, samtidig som de arbeider med sentrale ord og begreper knyttet til de fire årstidene.
Dominoene inneholder tydelige og fargerike fotografier som støtter forståelsen av tekstene.
Materiellet finnes på bokmål og nynorsk.
Dominoene finner du her i nettbutikken!
Måneder
Året er delt inn i tolv måneder. Hver måned hører til en årstid og har et bestemt antall dager. Når elevene lærer månedene, er det nyttig å arbeide med navnene på månedene, rekkefølgen gjennom året og hvilken årstid de hører til.
Ord og begreper
dag
uke
måned
år
årstid
kalender
rekkefølge
ordenstall
skuddår
hverdag
helg
helligdag
ferie
Ordsøk – månedene i året
Finn og marker de tolv månedene som er gjemt i ordsøket. Oppgaven gir elevene øvelse i å lese, kjenne igjen og stave navnene på månedene.
Aktivitet inne/uteskole: Still opp i riktig rekkefølge
Det kan være utfordrende å lære navnene på månedene, rekkefølgen gjennom året og hvilken årstid de hører til. I denne aktiviteten får elevene øve på dette gjennom bevegelse og samarbeid.
Kortene viser de tolv månedene. En farget stripe viser hvilken årstid hver måned hører til.
Slik gjør du:
- Del ut ett månedskort til hver av tolv elever. Elevene ser på sitt eget kort, men holder det skjult for de andre.
- Elevene som ikke har kort, kan være hjelpere og følge med på om månedene kommer i riktig rekkefølge.
- På signal beveger elevene seg rundt. Sammen skal de finne ut hvor de hører hjemme og stille seg på rekke med månedene i riktig rekkefølge. De må også bli enige om hvor året skal begynne.
- Når rekka er ferdig, leser dere månedene sammen. Snakk om hvilken årstid hver måned hører til. Still gjerne spørsmål som: «Hvilken årstid hører september til?»
- Gjenta aktiviteten og bytt roller, slik at alle elevene får prøve.
- Når elevene mestrer oppgaven, kan dere gjøre den vanskeligere: Klarer dere å stille dere i riktig rekkefølge uten å snakke sammen?
Aktiviteten kan gjennomføres både i klasserommet og ute.
Tips: Forstørr månedskortene til A3-format ved utskrift, slik at de er godt synlige på avstand.
Aktivitet inne/uteskole: Lær bursdagsdatoen din
I denne aktiviteten får elevene øve på månedene, datoer og muntlig språk, samtidig som de blir bedre kjent med klassekameratene.
Slik gjør du:
Del ut en bursdagsoversikt til hver elev, og gjerne et skrivebrett dersom aktiviteten gjennomføres ute.
Elevene går rundt og finner en klassevenn. Den ene spør:
«Når har du bursdag?»
Klassevennen svarer med full setning:
«Jeg har bursdag 23. mars.»
Deretter stiller eleven spørsmålet tilbake. Elevene skriver navnet til klassevennen ved riktig måned på arket og går videre for å finne en ny.
Felles oppsummering
Samle klassen og gå gjennom månedene i rekkefølge. Spør for eksempel:
«Hvilke bursdagsbarn har vi i januar?»
Undersøk sammen:
- Hvilken måned har flest bursdagsbarn?
- Hvilken måned har færrest?
- Hvor mange har bursdag om våren, sommeren, høsten og vinteren?
Aktiviteten kan gjennomføres både inne og ute.
Tips: Lag gjerne en felles bursdagsoversikt som kan henge synlig i klasserommet gjennom skoleåret.
Huskeregel for antall dager i måneden
For å huske hvor mange dager det er i hver måned, kan du telle på knokene.
Alle månedene som er oppe på knokene (januar, mars, mai, juli, august, oktober og desember) har 31 dager.
Månedene mellom knokene har 30 dager, med unntak av februar, som har 28 dager. I skuddår har februar 29 dager.
Kalendere
Kalender for 2027 – kunst og håndverk
La elevene lage sin egen kalender ved å tegne eller male et bilde til hver måned. Snakk gjerne sammen om hva som kjennetegner de ulike månedene og årstidene, og la elevene bruke dette som inspirasjon til bildene.
Kalenderen kan brukes som en tverrfaglig aktivitet der elevene arbeider med måneder og årstider samtidig som de får uttrykke seg kreativt.
Kalender 2027
Fotokalender for 2026 – til klasserom og teamrom
En ferdig fotokalender med oversikt over månedene og dagene gjennom året. Kalenderen kan skrives ut og henges opp i klasserommet eller på teamrommet.
Andre aktuelle temasider
Naturfag: Vår
Naturfag: Sommer
Naturfag: Høst
Naturfag: Vinter
Meld deg på nyhetsbrevet!
Undervisningsmetoder er i stadig utvikling, og nytt innhold publiseres jevnlig. Dersom du ønsker å få beskjed når det kommer nye undervisningsopplegg, aktiviteter, temasider og produkter i nettbutikken, kan du melde deg på nyhetsbrevet.
Vi sender kun e-poster når vi har noe nytt eller nyttig å dele – ingen spam, bare inspirasjon og undervisningsressurser.
Meld deg på nyhetsbrevet her:
