LUCIA-DAGEN
13. desember hvert år er Lucia-dagen. Denne dagen er en minnefest for Lucia, ei jente som bodde på øya Sicilia på 300-tallet. Faren til Lucia var dø, og moren hennes ble alvorlig syk. Lucia bad til Gud om at moren skulle helbredes, og det utrolige skjedde: Hun ble frisk. For å vise sin takknemlighet ga Lucia og moren mat til de fattige. Det likte ikke forloveden hennes, som anga henne. Ifølge legenden ble Lucia først forsøkt påtent, men likevel rikket hun seg ikke. Det var først da soldatene hugget henne med sverdet at hun døde.
For kristne er Lucia en helgen. Hun feires hvert år på fødselsdagen hennes, 13. desember. I gamle dager var Lucia-natten årets lengste og mørkeste natt. Det ble en tradisjon å tenne lys i mørket. Det gjør vi den dag i dag. Vi kan også prøve å dele med andre. Men alle må få tro på det de vil.
I Norge i dag feires Luciadagen med en lysprosesjon i barnehager og skoler. Prosesjonen ledes av et av barna som er kledd ut som Lucia i hvit kjole og med lyskrans på hodet. De andre barna kler seg ut som stjernegutter og terner, i hvite kjortler med hodekranser og synger Luciasangen, «Santa Lucia».
Ord og begreper
Eksempler:
Legenden: Sicilia, rik/fattig, syk, forlovede, forfulgt, bål, sverd, martyr, helgen, legende
Minnefesten: lussekatter, Luciatog, Luciasangen, lyskrans
Letekryss
Bakgrunn for feiringen
Skoletorget: Historien om Santa Lucia
Høytlesning: På Skoletorget kan du lese historien om Santa Lucia. Teksten har et enkelt språk, noe som gjør den forståelig selv for de yngste barna.
Youtube: Fortellingen om Santa Lucia
Denne fortellingen om Lucia og bakgrunnen for Luciafeiringen slik vi kjenner den, passer fint for alle. Den er forenklet og har fine illustrasjoner. Anbefales spesielt for de yngste.
Youtube: Varför firar vi Lucia?
Denne videosnutten tar for seg Lucia-tradisjonen i Sverige. Litt vanskelig for de yngste, men kan fint brukes oppover.
Andre gode linker:
Wikipedia: Luciadagen
Store norske leksikon: Luciadagen
Wikipedia: Den hellige Lucia
Den katolske kirke: Den hellige Lucia av Siracusa
Online.no: Dette visste du ikke om Luciadagen
Arbeidsark
Luciasangen
Du trodde kanskje også at Luciasangen handlet om helgenen Lucia? Ikke egentlig. Sangen vi kjenner som Lucia-sangen er en vise om bydelen Santa Lucia i Napoli i Italia. Den norske varianten er basert på en svensk tekstversjon av melodien «Natten går tunga fjät», skrevet av Arvid Rosén og publisert i 1928.
Jul i Svingen-versjonen
Lussekatter
De gule lussekattene har lite å gjøre med helgenen Lucia. Vi har arvet skikken fra Sverige, der de har en lagt sterkere Luciatradisjon enn vi har her i Norge. Men egentlig stammer de S-formede lussekattene fra Tyskland der skikken oppsto på 1600-tallet. Da trodde man at djevelen, i form av en katt, ga barna juling, mens Jesus, i skikkelse av et barn, delte ut boller til alle de snille barna. Den gule fargen av safran skulle skremme bort den lyssky djevelen.
Fra gammelt av fikk gjerne buskapen noe ekstra godt, en «lussebit» for å verne seg mot onde makter den farlige lussenatten. Etter hvert ble det skikk at også menneskene fikk en ekstra god frokost Lucia-dagen. På begynnelsen av 1800-tallet ble det vanlig på storgårder i Vest-Sverige at en ung kvinne, utkledd som engel med en krans av levende lys i håret, serverte lusse-frokost for herskapet før soloppgang på Lucia-dagen. Dette er sannsynligvis opphavet til skikken med servering av lussekatter.
Luciatog
Tradisjonen med Luciatog har vi nordmenn stjålet fra Sverige, der den gamle skikken ble tatt opp igjen i 1927 etter initiativ fra Stockholmstidningen.
Skikken med opptog og jenter med lyskrans stammer fra Tyskland. Lysekronen skulle minne om helgenkronen til den hellige Lucia. Først på 1900-tallet fikk Lucia-toget den formen vi kjenner.