Sopp finnes nesten overalt i naturen. Vi finner dem i skogen, på bakken, på døde trær og andre steder der det er fuktig. Særlig om høsten er det spennende å gå på sopptur og undersøke hvilke sopper som vokser i nærområdet.
Sopp kan ha svært forskjellig form, farge og størrelse. Noen har hatt og stilk, mens andre ser helt annerledes ut. Det vi vanligvis kaller en sopp, er dessuten bare en liten del av hele soppen.
Ta gjerne med elevene ut! Se, sammenlign, fotografer og undersøk soppene dere finner, og bruk observasjonene som utgangspunkt for samtale og videre arbeid i klasserommet.
Viktig:
Noen sopper er giftige. Spis aldri sopp dere ikke er helt sikre på.
Innholdsfortegnelse
Denne temasiden inneholder:
- Ord og begreper
- Hva er en sopp?
- Utforsk sopp!
- Matsopp
- Giftige sopper
- Soppkontroll og artsbestemmelse
- Behandling og oppbevaring av matsopp
- Nettsider
Ord og begreper
Arbeid med sentrale ord og begreper før, under og etter arbeidet med sopp. La elevene se på bilder, undersøke ekte sopp og bruke ordene aktivt i samtaler.
Sentrale ord og begreper:
sopp – en egen gruppe organismer som verken er planter eller dyr
mycel (soppnett) – den delen av soppen som vanligvis finnes skjult i bakken, i ved eller annet materiale
fruktlegeme – den synlige delen av soppen som vi vanligvis kaller «soppen»
hatt – den øverste delen av mange sopper
stilk – delen som holder hatten oppe
skiver – tynne «blad» under hatten hos noen sopper
rør – små rør under hatten hos enkelte sopper
pigger – små pigger under hatten hos noen sopper
sporer – små formeringsenheter som soppen sprer
soppart – en bestemt type sopp
matsopp – sopp som kan spises
giftsopp – sopp som inneholder giftstoffer og kan være farlig å spise
La gjerne elevene sortere begrepene i grupper, for eksempel soppens deler, hvordan soppen formerer seg og ulike typer sopp.
Spørsmål å undre seg over
- Hva er egentlig en sopp?
- Hvorfor vokser det mye sopp om høsten?
- Hvor finner vi sopp, og hvorfor vokser den akkurat der?
- Hva finnes under bakken når vi ser en sopp over bakken?
- Hvordan formerer og sprer sopp seg?
- Hvilken rolle har sopp i naturen?
- Hvordan kan vi undersøke og sammenligne ulike sopper?
- Hvordan kan vi vite om en sopp er spiselig eller giftig?
Hva er en sopp?
Sopp er verken planter eller dyr, men tilhører sitt eget rike. Det vi vanligvis kaller en sopp, er ofte bare fruktlegemet – den delen vi kan se over bakken.
Den største delen av soppen finnes ofte skjult i bakken eller i dødt materiale. Her danner soppen et nettverk av tynne tråder som kalles mycel (soppnett).
Sopp formerer seg ved hjelp av sporer. Sporene kan dannes blant annet på skiver, i rør eller på pigger under hatten.
Sopp har en viktig rolle i naturen. Mange sopper bryter ned dødt materiale og bidrar til at næringsstoffer føres tilbake til naturen. Andre lever i samspill med trær og andre planter.
Utforsk sopp!
Ta med elevene ut på sopptur i nærområdet. La dem lete etter sopp på bakken, ved trær, på stubber og på dødt trevirke.
Undersøk soppene uten å smake på dem. Se etter kjennetegn og snakk sammen:
- Hvor vokser soppen?
- Hvilken farge og form har den?
- Har den hatt og stilk?
- Har den skiver, rør eller pigger under hatten?
- Vokser den alene eller sammen med flere sopper?
- Finner dere flere forskjellige sopparter?
Ta gjerne bilder av soppene dere finner. Bildene kan brukes videre i klasserommet til samtale, sammenligning, sortering og artsbestemmelse.
Viktig: Elevene skal aldri smake på sopp de finner. Sopp som skal spises, må være sikkert artsbestemt av en soppkyndig.
Utstyr på sopptur
Det trengs ikke mye utstyr for å utforske sopp. Ta gjerne med:
- kurv til sopp som skal samles inn
- soppkniv eller liten kniv
- soppbok eller annet oppslagsverk
- lupe for å studere små detaljer
- mobil eller nettbrett til fotografering og artsbestemmelse
- gjerne skrivebrett, ark og blyant dersom elevene skal tegne eller notere funn
La elevene gjerne fotografere soppene der de vokser. Da får dere også dokumentert voksestedet og kan studere funnene videre i klasserommet.
Sopptur: Finn fem matsopper
Ta med plansjen ut på sopptur og se om dere finner noen av de fem matsoppene. Bruk bilder og kjennetegn til å undersøke og sammenligne soppene dere finner.
La elevene se etter blant annet farge, form, hatt og stilk, og undersøk om soppen har skiver, rør eller pigger under hatten.
Bruk gjerne funnene som utgangspunkt for videre arbeid med artsbestemmelse, sortering og samtale i klasserommet.
Viktig: Ikke spis sopp på bakgrunn av plansjen. All sopp som skal spises, må være sikkert artsbestemt.
Matsopp
Noen sopparter kan spises og kalles matsopp. De ulike artene har forskjellige kjennetegn, og det er viktig å lære å kjenne dem fra andre sopper som kan ligne.
Sopp som skal spises, må alltid være sikkert artsbestemt.
Kantarell, Cantharellus cibarius
Kantarellen kalles ofte «skogens gull» på grunn av den karakteristiske gulfargen. Den har hatt og stilk i gule nyanser, og på undersiden av hatten har den ribber som løper et stykke nedover stilken.
Kantarell vokser ofte flere sammen, gjerne i grupper, rekker eller buer. Finner du én kantarell, kan det derfor være lurt å se nøye etter flere i området.
Kjennetegn:
- gul hatt og stilk
- ribber på undersiden av hatten
- fast kjøtt
- karakteristisk lukt
Kantarell er en kjent og populær matsopp. Den kan ligne på falsk kantarell, som har skiver i stedet for de tydelige ribbene hos kantarellen.
Viktig: Sopp skal alltid være sikkert artsbestemt før den spises.
Traktkantarell, Craterellus tubaeformis
Traktkantarellen er en liten sopp med gulbrun til brun hatt. Hatten er traktformet, og stilken er gulaktig og hul. På undersiden av hatten har soppen grålige til gulgrå ribber som løper nedover stilken.
Traktkantarell vokser ofte mange sammen og trives særlig i fuktig skog, gjerne blant mose.
Kjennetegn:
- brun til gulbrun, traktformet hatt
- gulaktig, hul stilk
- grålige eller gulgrå ribber under hatten
- vokser ofte mange sammen
Viktig: Vær særlig oppmerksom på spiss giftslørsopp, som er svært giftig og kan vokse i samme område som traktkantarell. Kontroller derfor hver enkelt sopp nøye. Sopp som skal spises, må alltid være sikkert artsbestemt.
Steinsopp, Boletus edulis
Steinsopp er en stor og kraftig sopp med brun hatt og en tykk, lys stilk. På undersiden av hatten har den rør i stedet for skiver. Rørlaget er først lyst og blir etter hvert gulgrønt.
Stilken er ofte tykkest nederst og har et lyst, fint årenett øverst. Steinsopp vokser i skog og lever i samspill med trær.
Kjennetegn:
- brun hatt
- tykk og kraftig stilk
- rør under hatten
- lyst årenett øverst på stilken
- lyst rørlag som etter hvert blir gulgrønt
Steinsopp er en kjent og populær matsopp.
Viktig: Sopp som skal spises, må alltid være sikkert artsbestemt.
Blek piggsopp, Hydnum repandum
Blek piggsopp er en lys, kraftig sopp med hvit til gulhvit hatt. Det tydeligste kjennetegnet finner vi på undersiden av hatten. Her har soppen pigger i stedet for skiver eller rør.
Den vokser i både løvskog og barskog, og ofte finner vi flere sopper sammen.
Kjennetegn:
- hvit til gulhvit hatt
- lyse pigger under hatten
- lys og kraftig stilk
- fast og kjøttfull
- vokser ofte flere sammen
Blek piggsopp er en matsopp.
Viktig: Sopp som skal spises, må alltid være sikkert artsbestemt.
Matriske
Matrisker er oransje til rødoransje sopper med skiver på undersiden av hatten. Hatten kan ha tydelige ringer eller soner i forskjellige nyanser.
Et viktig kjennetegn er den oransje melkesaften som kommer fram når soppen skades. Matrisker vokser i skog i samspill med trær.
Kjennetegn:
- oransje til rødoransje hatt
- skiver under hatten
- oransje melkesaft
- hatten kan ha tydelige ringer eller soner
- enkelte deler kan få grønnlige flekker
Matrisker regnes som matsopp.
Viktig: Sopp som skal spises, må alltid være sikkert artsbestemt.
Giftige sopper
Noen sopper inneholder giftstoffer og kan være farlige å spise. I Norge finnes det flere svært giftige sopparter. Derfor skal man aldri spise en sopp man ikke er helt sikker på hva er.
Når dere utforsker sopp på tur, kan dere gjerne se på, fotografere og undersøke ulike sopper – også giftige arter. Bruk bilder og oppslagsverk til å sammenligne kjennetegn.
Viktig: Sopp som skal spises, må alltid være sikkert artsbestemt.
Spiss giftslørsopp
Spiss giftslørsopp er en svært giftig sopp. Den er brun til rødbrun og vokser særlig i barskog, ofte blant mose.
Soppen er viktig å kjenne til fordi den kan vokse på samme steder som traktkantarell. Når man plukker traktkantarell, må man derfor kontrollere hver enkelt sopp slik at andre arter ikke følger med.
Viktig: Spiss giftslørsopp må aldri spises. Selv små mengder kan føre til alvorlig forgiftning.
Hvit fluesopp
Hvit fluesopp er en svært giftig sopp. Hele soppen er hvit, og den har hvite skiver under hatten. Nederst på stilken har den en poseformet slire, og på stilken sitter det vanligvis en ring.
Hvit fluesopp vokser i skog og kan forveksles med enkelte hvite sopper som kan spises.
Kjennetegn:
- hvit hatt og stilk
- hvite skiver
- ring på stilken
- poseformet slire nederst på stilken
Viktig: Hvit fluesopp må aldri spises. Selv små mengder kan føre til alvorlig forgiftning.
Soppkontroll og artsbestemmelse
Det kan være vanskelig å bestemme hvilken art en sopp tilhører. Undersøk flere kjennetegn, som hatt, stilk, farge og undersiden av hatten, og legg merke til hvor soppen vokser.
Bruk gjerne soppbok eller andre oppslagsverk når dere arbeider med artsbestemmelse i undervisningen.
Sopp som skal spises, må alltid være sikkert artsbestemt. Er du usikker, kan du få hjelp av en soppkontrollør.
Digital soppkontroll
Med Digital soppkontroll kan du sende inn bilder av sopp og få dem vurdert av soppsakkyndige. Ta tydelige bilder av soppen fra flere vinkler og følg instruksjonene i appen.
Artsorakelet
Artsorakelet er et fint verktøy å bruke sammen med elevene når dere utforsker sopp. Ta bilder av soppen og la appen foreslå hvilken art det kan være.
Undersøk gjerne forslaget videre ved å sammenligne kjennetegn og bruke andre oppslagsverk.
Viktig: Artsorakelet kan ta feil og skal ikke brukes til å avgjøre om en sopp er trygg å spise.
Behandling og oppbevaring av matsopp
Matsopp kan brukes på mange ulike måter. Noen sopper egner seg godt til steking, mens andre kan tørkes eller fryses og brukes senere.
Før soppen brukes som mat, må den renses og være sikkert artsbestemt. Ulike sopparter kan kreve forskjellig behandling, så følg alltid anbefalingene for den aktuelle arten.
Sopp kan blant annet:
- tørkes
- fryses
- stekes eller varmebehandles
- brukes i supper, sauser og andre matretter
Bruk gjerne soppturen som utgangspunkt for å snakke med elevene om hvordan naturens ressurser kan brukes som mat.
Nettsider
- Norges sopp- og nyttevekstforbund – informasjon om sopp, soppturer, kurs og soppkontroll.
- Giftinformasjonen – Sopp – informasjon om giftige sopper, soppforgiftning og trygg soppsanking.
- Giftinformasjonen – Unngå soppforgiftning – råd om trygg soppsanking og soppkontroll.
Andre aktuelle temasider
Naturfag: Høst
Naturfag: Årstider og måneder
Naturfag: Insekter og småkryp
Naturfag: Skogsdyr
Naturfag: Trær
Meld deg på nyhetsbrevet!
Undervisningsmetoder er i stadig utvikling, og nytt innhold publiseres jevnlig. Dersom du ønsker å få beskjed når det kommer nye undervisningsopplegg, aktiviteter, temasider og produkter i nettbutikken, kan du melde deg på nyhetsbrevet.
Vi sender kun e-poster når vi har noe nytt eller nyttig å dele – ingen spam, bare inspirasjon og undervisningsressurser.
Meld deg på nyhetsbrevet her:
