Trær

Time 1
Mål: Jeg kan tegne et tre med rot, stamme, greiner og blader.

  • Samling:
    Snakk om de ulike delene treet består av. Tegn et tre på tavla etter hvert som elevene forteller, og skriv navn på de ulike delene.
  • Oppgave:
    Tegn et tre i skriveboka. Skriv på navn på de ulike delene av treet. Fargelegg.
    (Her kan det være lurt å la de elevene som vil ha hjelp til å skrive ordene få komme frem til tavla og skrive av, om man ikke har ordene slått opp på stor tavle i klasserommet).
  • Oppsummering:
    Alle elevene tar med seg skriveboka si frem i samling. La de elevene som ønsker det få komme frem, vise frem tegningen sin og fortelle hva de har tegnet.

Time 2
Mål: Jeg kan fortelle om de ulike delene på treet.

  • Samling:
    Repeter de ulike delene på treet. La elevene fortelle hva de husker. Tegn de ulike delene av treet på tavla etter hvert som elevene forteller, og skriv navn på delene.
    Si alle ordene høyt og klapp stavelsene i ordene. Læreren først, elevene gjentar.
  • Tur:
    Gå ut i nærmiljøet sammen med elevene og se på trær.
    Jeg slo sammen naturfagtimen og gymtimen, og tok med meg elevene ut i Botanisk hage. Der så vi på ulike trær, tok på stammen, lette etter insekter under barken på stammen, gravde i jorda for å se hvordan røttene så ut under jorda, fant fine høstblader, snakket om navn på noen trær som de kjente fra før – og hadde rett og slett en kjempefin tur. Da vi skulle hjem dukket det plutselig opp fire ekorn i treet rett foran oss. De holdt et forrykende show, og føk etter hverandre oppover og nedover trestammen.
  • Oppsummering

Time 1
Mål: Jeg kan fortelle noe om bartrær og løvtrær.

  • Samling:
    Repeter ordene vi lærte forrige uke (rot, stamme, grein, blad). Men er det slik at alle trær har blader? Snakk om forskjellen mellom bartrær og løvtrær.
  • Gå ut i skolegården/Botanisk hage/i nærmiljøet og se på trær.
    Hvilke trær er bartrær? Hvilke trær er løvtrær?
    Hva skjer med bartrærne om høsten? Hva skjer med løvtrærne om høsten?
    Bruk ordene vi har lært for å beskrive trærne. Kan elevene navn på noen bartrær og løvtrær?
  • Oppsummering i klasserommet.

Time 2
Mål: Jeg kan fortelle noe om forskjellen mellom bartrær og løvtrær.

  • Samling:
    Repeter ordene bartrær og løvtrær.
    Snakk om forskjellen mellom løvtrær og bartrær.
  • Oppgave:
    Tegn et løvtre og et bartre i skriveboka. De som ønsker skriver overskrift, ta gjerne med ord vi har lært som beskriver de ulike delene av treet (rot, stamme, grein, blad).
  • Oppsummering:
    Elevene ta med skriveboka i samling. Vis tegningen og fortell om hva de har tegna.

Time 1
M
ål: Jeg kan fortelle noe om hvordan trærne forandrer seg om høsten. 

  • Samling:
    Vis heftet “Vi følger et tre gjennom årstidene” til elevene.
    Gå igjennom heftet og snakk om hva vi skal gjøre.  
  • Tur:
    Gå på tur i Botanisk hage og velg et tre som klassen skal følge, helst et løvtre.
    Snakk om hvordan det ser ut, og hvordan det forandrer seg om høsten.
    Ta bilder av treet.
    Ta med blader, barnåler og kongler tilbake til klasserommet (+ bilde på mobiltlf). 
  • Oppsummering: Finn et sted der dere kan oppbevare bladene, barnålene og konglene. Repeter kort hva vi skal gjøre neste gang. 

Time 2
Mål: 
Jeg kan fortelle noe om hvordan trærne forandrer seg om høsten. 

  • Samling:
    Vis bildene fra turen på storskjerm (evt print ut og henge bildene på whiteboard).
    Snakk om hvordan treet dere har valgt å følge forandrer seg om høsten.
    Skriv setninger i Word-dokument på smartboarden.  
  • Oppgave:
    Del ut heftet: “Vi følger et tre gjennom årstidene”.
    Vis den første siden med linje til overskrift, tegnerute og skrivelinjer.
    Overskrift er navnet på årstiden (høsten).
    I tegneruta tegner elevene et bilde av treet.
    På linjene skal de skrive om hvordan treet forandrer seg.
    Noen vil kanskje skrive av setninger fra smartboarden, noen vil prøve å skrive selv – alt er ok!
    Fargelegg tegningen av treet. Øv på å fylle hele ruta.
    EKSTRA: Dersom noen er ferdige kan de lage dekorere fremsiden, evt. gjøre oppgaver på Salaby-naturfag.  
  • Oppsummering:
    Alle tar med seg heftet sitt til samling. De som ønsker viser frem tegningen sin og forteller om den.
    Læreren samler inn alle heftene igjen, slik at de er klare til neste time med klassetre/årstider. 

Stammen til bjørka er hvit og svart. Barken til bjørka kaller vi never. Fordi den er vanntett, ble den tidligere brukt som fuktsperre undr torvtak. Tre fra bjørka bruker vi til kostbare møbler og som brensel til å fyre i peisen.

Osp er et stort tre. Stammen er kraftig og har gråsvart bark. Osp kan stå lenge uten beis eller maling. Derfor blir osp ofte brukt til kledningsbord og som materiale til å lage naust og hytter.

Selje kan også bli et stort tre. Unge trær har gjerne en brun og glatt stamme. Etter hvert blir den gråsvart. Treet blomstrer i mars-april.

Rogn er et middels til stort tre. Tidlig om sommeren får rogna hvite blomster. Om høsten har rogna klaser med oransje bær.

Hassel er en busk eller et lite tre som har mange tynne stammer fra samme rot. Hasselen blomstrer tidlig om våren. Om høsten bærer treet frukter.

Eiketrær som vokser i tett skog bli ofte høye og slanke. Eiketrær som får mye lys, blir gjerne lave og buskete. Materialer av eik blir brukt til båter møbler, gulv og redskaper.

Ask er et stort tre. Treet får først blader i mai-juni. Før bladene kommer klaser med mørkelilla blomster. Ask var hellig for vikingene i norden. Selve verdenstreet, Yggdrasil, var en ask.

Lønn er det treet som inneholder mest sukker. I canada tapper de saften av treet og lager sirup av den. Nasjonalretten i Canada er lønnesirup. Visste du at landet til og med har et lønneblad i flagget sitt?

Linker

Naturhistorisk museum: opplegg for løvtrær

Kildehenvisning

Berg, Øyvind: Vår , 2004 (NW Damm & Sønn)