Vår

Våren er tiden mellom vinter og sommer.

Ord og begreper

Eksempler:

Været 
varmere, smelte, is, snø, regn, overskyet, lettskyet, sol

Naturen
Hva gjør dyra (dvale/vintersøvn) om våren?
Hva gjør fuglene om våren? (trekkfugler/standfugler, reir/unger)
Hva gjør insektene om våren?

Vårblomster
snøklokke, krokus, tulipan, hestehov, løvetann, blåveis, hvitveis
knopp, vokse, spire, gro

Fugler
reir, fugleunge, standfugl og trekkfugl, fuglekvitter

Trær 
bartrær vs. løvtrær
knopp, blad, bjørk, bark, saft (sevje)
allergi, pollen

Klær 
joggesko, lue, jakke

Aktiviteter
diverse uteleker, klatre i trær, papirfly, sykle, lage seljefløyte, spikke

Ordliste

Mål:

  • Å kunne skrive ordene riktig.

Utstyr

  • Nummererte oppgavekort (kan gjerne være laminerte, spesielt ute)
  • Svarark, blyant og viskelær til hvert læringspar
  • Noe man kan bruke til å henge opp oppgavekortene (teip, lærertyggis, tråd, osv)

Forberedelser

  • Kopier opp svarark, gjerne et ark til hvert læringspar
  • Skriv ut og laminer oppgavekortene
  • Få elevene til å hjelpe til med å henge opp oppgavekortene på lure plasser innenfor et definert område (f.eks. klasserommet/gymsalen/skolegården/bålplassen, osv). Det kan gjerne være på steder som krever at elevene må lete litt. Noen ganger kan det være lurt å henge opp to løyper, en lett og en vanskeligere, for slik å nivådifferensiere.
  • Husk at jo lenger avstanden er til oppgavekortene, jo vanskeligere vil det være å huske ordet/setningene. I tillegg vil det også kreve mer fysisk aktivitet. Slik kan du også bruke avstanden til å nivådifferensiere.

Regler

  • Hvert læringspar har en base, altså et sted de har svararket sitt, blyant og viskelær.
  • Aktiviteten starter ved at læreren gir klarsignal til at en elev fra hvert læringspar løper til et oppgavekort, leser ordet, for så å løpe tilbake til læringspartneren sin. Da staver eleven ordet for læringspartneren, som er den som skriver ordet.
  • Elevene bytter på å løpe frem for å lese og huske ordet, og være den som skriver ordet.
  • Dersom elevene glemmer hvordan ordet skrives, er det lov å løpe tilbake igjen for å lese ordet en gang til.
  • Avslutt aktiviteten med en felles oppsummering. Her kan læringsparene bytte svarark og rette hverandres.

Alternativ

  • Du kan velge å ha kort eller lang avstand til postene. Jo lengre avstand, jo vanskeligere blir det for elevene å huske. Husk at du også kan nivådifferensiere innad i gruppa ved å la noen elever sitte et sted der de har større avstand til oppgavekortene enn de andre.
  • Ute kan postene henges opp med teip, lærertyggis eller tråd. Inne gjelder det samme, men de kan også legges ut over for eksempel gulvet i garderoben.
  • La elevene bruke den tiden de trenger eller gi en tidsramme. Da må alle stoppe uansett hvor langt de har kommet etter en viss tid.
  • Du kan velge å lage en løype eller to løyper for å nivådifferensiere. Den ene løypen kan være bildekortene med ordet under slik kortene er. Den andre løypen kan være bare bildene (klipp bort boksen med ordet under bildet). Det krever mer å skrive ordet uten skrivestøtte.

TIPS:
Etter å ha gjennomført hentediktaten kan kortene brukes som utgangspunkt for skriving. Dersom dere har fokus på å skrive setninger kan kortene ligge utover på bordet på en stasjon. Elevene velger et og et kort, og i skriveboka skriver elevene en setning der de bruker ordet på bildekortet. For å nivådifferensiere til elevene som kan skrive setninger og bør få arbeide med å skrive tekster, kan disse elevene velge seg noen kort som de skal bruke i en enkel fortelling. 

Underveis i arbeidet med temaet vår kan også disse kortene brukes til «lapp i hatt»/alias: Ta alle kortene i en hatt og la en elev få komme frem for å trekke et kort. Eleven forteller så om ordet til resten av elevene i klassen, men uten å bruke selve ordet. Den som klarer å gjette riktig ord er den neste som får komme frem og trekke.

Hentediktaten finner du HER I NETTBUTIKKEN!

Spørsmål å undre seg over

Hvorfor blir det lysere om våren?

Hvorfor blomstrer noen blomster (vårblomstene) før andre?

Hva gjør dyra i skogen om våren?

Hva gjør insektene om våren?

Hvor blir det av alt vannet når snøen smelter?

Hvilke fugler kan vi finne i nærmiljøet vårt om våren?

Hva er det som gjør at bladene blir grønne?

Sett stemningen!

Youtube: Naturbilder – avslapping

Bruk denne videoen for å sette stemningen når elevene kommer inn til timen, i bakgrunnen når elevene jobber, eller når det måtte passe!

Lag et felles tankekart!

Aktiver elevenes forkunnskaper! Lag et felles tankekart på tavla. Deretter kan elevene lage sitt eget tankekart sammen med læringspartner.

Om du har muligheten til det kan tankekartet gjerne stå fremme gjennom hele perioden temaet varer, slik at det kan fylles på etter hvert. Tankekartet er fint å bruke som som oppstart for å repetere: les ordene og klapp stavelser sammen. Er det noen ord vi kan skrive på i dag som ikke allerede står der?

Samtaleplakat

Denne plakaten er fin å ha fremme på tavla når man jobber med temaet. Plakaten kan brukes som utgangspunkt for samtale.

Begrepslæring: innhold, form og bruk

Hva betyr ordet og begrepet “årstid”?

Dette arbeidsarket går direkte på begrepslæring: ordets innhold, form og bruk. 

Gjennom å jobbe systematisk med begrepet skal elevene forstå det så godt at de kan bruke det i egne setninger.

Om noen skulle trenge mer plass, er det bare å bruke baksiden av arket også.

Gå på sansetur!

Gå på tur ute i naturen for å se om dere finner kjennetegn på årstiden vår i naturen rundt dere.
Bruk sansene aktivt:
Hva ser dere?
Ligg på bakken. Lukk øynene. Hva hører dere?
Hva lukter dere?
Kjenn på det dere finner. Hva føler dere?
Er det noe i naturen som kan spises? Hva smaker dere?
Skriv om turen og hvilke kjennetegn dere fant når dere kommer tilbake til skolen.

Oppdrag kodeord, førstelyd

Heng opp nummererte bilder rundt omkring på et definert område. Velg gjerne noen lure steder som gjør at elevene må lete litt. La elevene løpe rundt for å finne postene.

Hva viser bildene og hva er førstelyden i ordet? Hva blir løsningsordet?

TIPS!
Siden løsningsordet i “Oppdrag kodeord” er VÅRTEGN (bm)/VÅRTEIKN (nn), så passer det fint å gjøre vårbingoen under etter denne aktiviteten.

Vårbingo

Gå på tur i skolens nærområde. Hvilke vårtegn finner dere? Sett kryss.

Denne oppgaven kan følges opp tilbake i klasserommet ved at dere snakker felles om hva elevene observerte. Deretter skriver de om turen i uteskoleboken sin.

Leseaktivitet:
Domino med lesetekster om årstidene, leseforståelse

Her er fire ulike dominoer med lesetekster – en domino til hver av årstidene: høst, vinter, vår og sommer.

Her får elevene god øving i leseforståelse. Tekstene består av kovrte setninger, og tar for seg viktige ord og begreper knyttet til hver av årstidene. Disse dominoene er også fine å bruke til repetisjon etter hvert som elevene lærer om flere årstider.

Lesedominoene er fine som en uteskoleaktivitet, men kan like gjerne brukes inne i klasserommet. Super stasjonsaktivitet!

Dominoene ligger ute HER i nettbutikken!

Hva skjer med temperaturen om våren?

Mål temperaturen for eksempel hver mandag i de tre vårmånedene.
Dersom dere har en fast dag i uka som er viet til uteskole, så kan det å la elevene få måle temperaturen være et fast innslag over en periode.

Noter temperaturen. Fremstill temperaturene i et linjediagram. Gjør det gjerne i fellesskap. Hva skjer med temperaturen om våren?

Selv har jeg tradisjonelt sett valgt et løvtre, siden det forandrer seg gjennom alle årstidene. Men kanskje kan det være interessant å velge et løvtre og et bartre, bare for å la elevene få oppdage at i motsetning til løvtrærne, så forandrer ikke bartrærne seg gjennom de fire årstidene. Bartrærne har fremdeles nålene sine, uansett årstid. Slik vil forhåpentligvis også elevene lære seg navn på de vanligste bartrærne våre, som furu og gran.

Studer treet sammen. Hva er navnet på treet? Hvordan ser bladene ut? Hvordan kan vi kjenne igjen dette treet blant alle trærne ute i naturen? Kan dere finne insekt som lever under barken? Hvordan er røttene? Grav i jorda og finn ut! Kanskje er det fugler i treet også? Og i såfall, hvilke? Her er det mye spennende å utforske!

Ta gjerne bilder av treet og elevene som jobber med utforsking. Som etterarbeid kan elevene få tegne og beskrive treet i arbeidsboka.

Mellom april og mai får trærne blader. De første trærne som får blader om våren er ofte selje og bjørk. Andre venter til faren for nattefrost er over.

Ta med elevene ut og studer trær! Hvor mange ulike trær klarer dere å finne? Sett ring rundt navnet på de trærne dere finner.

Denne utforsker-oppgaven kan utføres om våren, sommeren og høsten, avhengig av hvor i landet man bor.

Vårblomster

Temasiden om vårblomster finner du HER!

Hva gjør insektene om våren?

Temasiden om insekter og småkryp finner du her!

Dette lotto-spillet ligger ute HER i nettbutikken!

Hva gjør dyra om våren?

Temasiden om skogsdyr finner du her!

Hva gjør fuglene om våren?

Temasiden om fugler finner du her!

Visste du at…

… noen fugler holder seg i det samme området året rundt. Disse fuglene kaller vi standfugler. Streiffugler er fugler som flyr fra sted til sted. Fuglene som flyr til varmere strøk om høsten og kommer tilbake om våren, kaller vi trekkfugler. Stær og linerle er de vanligste trekkfuglene.

… når vi hører fuglene kvitre er det hannfuglene som er de ivrigste sangerne? Det er fordi de synger for å imponere hunnfuglene. Slik kan de finne ei kone og bygge reir med. Når fuglene bygger reir og får unger, sier vi at de hekker.

… eggehviten inni fugleegget beskytter fugleungen. Det er fordi fugleungen vokser inni selve plommen på egget. Plommen er maten til fugleungen helt til egget klekkes.

Lær å lese og forstå ord og begreper knyttet til årstiden vår og det yrende livet i naturen på en lekende og morsom måte!

I denne pakken får du tre forskjellige puslespill, og til hvert av puslespillene hører det med et spillbrett.

Puslespillet med flest brikker består av 32 brikker. Dette passer for de som ønsker ekstra utfordringer.
De to andre puslespillene består av 16 og 24 brikker.

Felles for alle puslespillene er at eleven starter med å finne brikken som det står START på. Les ordene og se på bildene på brikken for å finne brikkene som passer ved siden av.

Elevene pusler sammen to og to (bytt på å være den som skal finne neste brikke).

Fargen på linjekantene viser hvilket spillbrett og hvilke brikker som hører sammen. Slik blir det lettere å ta vare på spillene uten at kortene blandes.
Jeg anbefaler å oppbevare brikkene i små zip lock-poser, en pose til brikkene til hvert spill.

Dette ordpuslespillet gir god øving i avkoding og leseforståelse.

Husk å forstørre til A3-format når du skriver ut!

Ordpuslespillet ligger ute HER i nettbutikken!

Fra ord til bilde

Letekryss

La oss skrive!  Vi skriver i silhuetter.

Arbeidsark 1-2

Arbeidsark 3-4

Kryssord med vårtema

Skriv bokstaver og ord i bokstavhus, 2 versjoner

Disse arbeidsarkene er laget i to ulike varianter: i den første varianten har bokstavhuset form som et bokstavhus, den andre varianten er kun med vanlige linjer.

Den første siden med tre skrivelinjer (se til venstre på bildet over) er laget spesielt for å øve på stor og liten bokstav: liten bokstav på første linje, stor bokstav på andre linje, og stor og liten på tredje linje. 

Den andre siden med fire skrivelinjer (se til høyre på bildet over) er laget spesielt for å øve på å skrive ord som inneholder ukas bokstav.

Velg gjerne ord fra en tur i skogen for å se etter vårtegn eller lignende. Bruk de som du vil og lag skriveoppgaver som passer til dine elever.

Lag nye ord

Denne oppgaven gir elevene øving i å trekke sammen bokstavlyder til ord.

Filen til hvert arbeidsark består av selve arbeidsarkene (kopieres tosidig), i tillegg til bokstavbrikker som passer til. Det er en bokstavbrikke for hver bokstav i ordet. Elevene sin oppgave er å pusle disse bokstavene sammen på ulike måter, for så å lage nye ord av bokstavene i ordet.

Bokstavbrikkene i filen er i to utgaver, både med store og små bokstaver. Dersom oppgaven skal gjøres på en stasjon som en del av stasjonsundervisningen, holder det med to sett. Disse kan læreren klippe ut på forhånd og legge klart på pultene (det kan være lurt å laminere). Velg selv om dere vil bruke store eller små bokstaver.

Selvfølgelig kan hver elev også få utdelt bokstavarket, om det er ønskelig! Å klippe er ikke bare populært, men også god finmotorisk trening.I en felles oppsummering kan du også ta med begrepene færrest og flest:
Hvilket av ordene dere fant har færrest bokstaver?
Hvilket av ordene dere fant har flest bokstaver?

Arbeidsark med puslebrikker: FROSKEEGG

Arbeidsark med puslebrikker: TREKKFUGL

Leseforståelse: Les, klipp og lim! – 2 nivå

Leseforståelse: Les, tegn og fargelegg!

Vi sammenligner: Finn likheter og ulikheter

Skriv en faktatekst, boksskjema og skriveramme

Hva kjennetegner årstiden vår?

Samarbeid med læringspartner og fyll ut boksskjemaet. Dette er en forberedelse til å skrive faktatekst om temaet (se nedenfor).

Denne teksten kan også samles inn av læreren for å se hvor mye elevene har fått med seg. Selv samler jeg slike skriveoppgaver underveis i året. Teksten legger jeg i hver enkelt elev sin skrivemappe. Jeg retter teksten grundig, markerer feil med rød penn og skriver en skriftlig tilbakemelding til slutt. Deretter får eleven rette teksten sin, før teksten blir lagt tilbake igjen i skrivemappa. Fint å ha til utviklingssamtaler!

Flere skriverammer finner du inne på temasiden NORSK – skriverammer.

Skriv vårdikt med støtte i elevens navn!

På bildene ser du eksempler på vinterdikt som ble skrevet av elene til lærer Trine Lepperød (IG: laerertlc). Utgangspunktet var oppgaven til Skrivesenteret: «Å skrive dikt med eget navn som støtte». Denne type dikt kalles akrostikon, og har røtter helt tilbake til oldtiden og middelalderen.

La elevene dine prøve også! Klarer de å skrive vårdikt med sitt eget navn som skrivestøtte?

Et alternativ er å bruke skriverammene under (VÅREN og BLÅVEIS) som skrivestøtte til vårdiktene. I rammen til høyre lager eleven en tegning som illustrerer diktet. Nivådifferensier ved at elevene kan skrive ord som har bokstaven som førstelyd eller skrive setninger.

Uteskole: Naturstien “Årstiden vår

Denne naturstien passer for 2.-3. klasse. Postene har en tverrfaglig tilnærming til temaet “Årstiden vår”.

Naturstien inneholder oppgaver hentet fra fagene naturfag, norsk, matematikk og musikk. Naturstien inneholder også mange fargerike fotografier som skal vekke fascinasjon, nysgjerrighet og interesse.

Postene i naturstien består av reflekssjonsoppgaver (“hvem/hva skal ut?”), lesegåter, regneoppgaver (“hvilket ord gjemmer seg her?”), telling, rebuser, sang, med mer. Naturstien legger vekt på viktige ord og begreper knyttet til temaet.

Postene er også laget med tanke på at de skal være et godt utgangspunkt for læring, refleksjon og diskusjon i klasserommet under en felles gjennomgang i etterkant av naturstien. Flere av oppgavene er åpne, med rom for samtale og diskusjon.

Fasit til læreren følger med. Det er også lagt ved to ekstra tomme poster, slik at du har muligheten til å lage oppgaver selv.

Du får produktet på bokmål og nynorsk.

Denne naturstien ligger ute HER i nettbutikken!

Uteskole: 50-leken “Ut i naturen!”

«Ut i naturen» er et oppgavesett med fasit som er laget til 50-leken. Her får elevene lære om livet i naturen. Oppgavesettet har jeg derfor delt inn i de 5 kategoriene insekter og småkryp, blomster, dyr i skogen, fugler og trær.

Husk at 50-leken kan også lekes som 30-leken og 40-leken. Om du vil ha 30-leken bruker du kun de 30 første oppgavene, eventuelt de to siste arkene som du kan bruke til å lage selv. Om du vil ha 40-leken bruker du de 40 første oppgavene, og om du vil ha 50-leken bruker du alle oppgavene. Jeg har laget oppgavesettet slik at vanskegraden øker etter oppgave 30.

Oppgavesett

Fasit, 2 sider (til læreren)

Reglene til 50-leken detaljert forklart finner du på siden «50-LEKEN», som ligger under «UTESKOLE» oppe på hovedmenyen. Direktelink finner du her.

Denne 50-leken finner du HER i nettbutikken!

Bøker

I boka “Vår i Bakkebygrenda” , skrevet av Astrid Lindgren, får vi lese om Lisa, Lars, Bosse, Berit og Anna og hva de finner på når det er vår i Bakkebygrenda.

Om våren er barna ute i naturen!

De plukker snøklokker, krokus, påskeliljer og tulipaner i hagene. Ute på beitemarkene plukker de hvitveis og blåveis. Berit og Anna lager lekestue i hagen. Lars, Bosse og Ole seiler med barkebåter i hagen. Noen ganger vasser barna i de største søledammene de kan finne, på vei hjem fra skolen. Hver morgen løper de ut for å se om det har blitt født grisunger, lam og kyllinger i løpet av natten.

Barna finner på mye! De hopper fra vedskjultaket og rir på oksen. Berit balanserer på taket, til mammas store forskrekkelse. Det er også moro å leke gjemsel.

“Vår i Bakkebygrenda” er en fin bok om våren som passer til høytlesning for de yngste.

Bok: «Karsten og Petra – Året rundt«

Denne boka er en samleutgave med Karsten og Petra-bøker og inneholder en bok fra hver årstid.

Hver årstid starter med et oppslag som forteller hva Karsten og Petra liker ved årstiden. Deretter kommer historien.

Årstiden vår i denne samleutgaven handler om Karsten og Petra som skal begynne å spille fotball. En dag får barnehagen mbesøk av pappaen til Amalie. Han kommer fra Duestien Ballklubb og inviterer alle barna til å begynne å spille fotball. Petra blir med. De lærer å spille “fair play”.

Karsten vil ikke sparke fotball, han vil danse. De snakker om hvor dumt det er at noe liksom bare er for gutter og at noe er bare for jenter.

En fin bok som passer for de yngste elevene, fra 6 år og oppover. Hva med å bruke boka som høytlesningsbok og lese den ute i skogen? «Karsten og Petra – Året rundt» er skrevet av Tor Åge Bringsværd og illustrert av illustratør Anne G. Holt.

Leker ute

Temasiden om leker ute finner du HER!

Kalender for 2026 og 2027

Kalender for 2027

Kalender for 2026

Vivaldi

Lytt til musikken. Hvilke vårtegn tror dere Vivaldi tenkte på da han komponerte musikken? Mal et bilde med tittelen «Våren» av Antonio Vivaldi der du viser et vårbilde han tenkte på da han skrev musikken.

Sanger

Aktiviteter

  • Besøk en gård og se på lam og kalver
  • Klatre i trær
  • Lage papirfly og fly med de ute
  • Spikke seljefløyte (eller noe annet spennende!)
  • Bygg fuglekasser
  • Lag en gapahuk
  • Dra på fisketur!
  • gå på sporjakt! De vanligste sportegnene er fotavtrykk, ekskrementer/bæsj, beitespor og måltidsrester
  • Gå til en damm eller innsjø for å lete etter froskeegg (ta med håv!)
  • Plukk søppel i nærmiljøet!

Aktuelle temasider