Logg ut

Vår

Våren er tiden mellom vinter og sommer.

Ord og begreper

Eksempler:

Været: varmere, smelte, is, snø, regn, overskyet, lettskyet, sol

Naturen: Hva gjør dyra (dvale/vintersøvn), fuglene (trekkfugler/standfugler) og insektene om våren?

Vårblomster: Snøklokke, krokus, tulipan, hestehov, løvetann, blåveis, hvitveis.
Knopp, vokse, spire.

Fugler: fuglekvitter, reir, fugleunger, standfugler og trekkfugler

Trær: bartrær vs. løvtrær
knopp, blad, bjørk, bark, saft (sevje)
allergi, pollen

Klær: joggesko, lue, jakke

Aktiviteter: diverse uteleker, klatre i trær, papirfly, sykle, seljefløyte, spikke

Spørsmål å undre seg over

Hvorfor blir det lysere om våren?

Hvorfor blomstrer noen blomster (vårblomstene) før andre?

Hva gjør dyra i skogen om våren?

Hva gør insektene om våren?

Hvor blir det av alt vannet når snøen smelter?

Hvilke fugler kan vi finne i nærmiljøet vårt om våren?

Hva er det som gjør at bladene blir grønne?

Sett stemningen!

Bruk denne videoen for å sette stemningen når elevene kommer inn til timen, i bakgrunnen når elevene jobber, eller når det måtte passe!

Lag et felles tankekart!

Aktiver elevenes forkunnskaper! Lag et felles tankekart på tavla. Deretter kan elevene lage sitt eget tankekart sammen med læringspartner.

Om du har muligheten til det kan tankekartet gjerne stå fremme gjennom hele perioden temaet varer, slik at det kan fylles på etter hvert. Tankekartet er fint å bruke som som oppstart for å repetere: les ordene og klapp stavelser sammen. Er det noen ord vi kan skrive på i dag som ikke allerede står der?

Samtaleplakat

Denne plakaten er fin å ha fremme på tavla når man jobber med temaet. Plakaten kan brukes som utgangspunkt for samtale.

Uteskole: Gå på sansetur!

Gå på tur ute i naturen for å se om dere finner kjennetegn på årstiden vår i naturen rundt dere.
Bruk sansene aktivt:
Hva ser dere?
Ligg på bakken. Lukk øynene. Hva hører dere?
Hva lukter dere?
Kjenn på det dere finner. Hva føler dere?
Er det noe i naturen som kan spises? Hva smaker dere?
Skriv om turen og hvilke kjennetegn dere fant når dere kommer tilbake til skolen.

Vårbingo

Domino med lesetekster om årstidene

Her er fire ulike dominoer med lesetekster, – en domino til hver av årstidene: høst, vinter, vår og sommer.

Her får elevene god øving i leseforståelse. Tekstene består av korte setninger, og tar for seg viktige ord og begreper knyttet til hver av årstidene. Disse dominoene er også fine å bruke for repetisjon etter hvert som elevene lærer om flere årstider.

Hver domino inneholder tydelige og fargerike fotografier.

Disse 4 dominoene får du på bokmål og nynorsk.

NB! Det ble oppdaget en feil i bokmålsversjonen av dominoen for årstiden vinter (ikke dominoene for de andre årstidene). Hvis du bestilte denne pakken før feilen ble oppdaget, så anbefaler jeg å laste ned vinter-dominoen fra mailen med linker til læringsmateriellet en gang til.

Dominoene ligger ute HER i nettbutikken!

Vær og temperatur: Hva skjer med temperaturen om våren?

Mål temperaturen for eksempel hver mandag i de tre vårmånedene. Noter temperaturen. Fremstill temperaturene i et linjediagram.
Hva skjer med temperaturen om våren?

Trær

Følg et tre gjennom fire årstider!

Selv har jeg tradisjonelt sett valgt et løvtre, siden det forandrer seg gjennom alle årstidene. Men kanskje kan det være interessant å velge et løvtre og et bartre, bare for å se at i motsetning til løvtrærne, så forandrer ikke bartrærne seg. De har fremdeles nålene sine, uansett årstid. Slik vil forhåpenltigvis også elevene lære seg navn på de vanligste bartrærne våre, som furu og gran.

Studer treet sammen. Hva er navnet på treet? Hvordan ser bladene ut? Hvordan kan vi kjenne igjen dette treet blant alle trærne ute i naturen? Kan dere finne insekt som lever under barken? Hvordan er røttene? Kanksje er det fugler i treet også?

Her er det mye å utforske!

Ta bilder. Tegn og beskriv treet i arbeidsboka som etterarbeid. For å ha et minne fra klassens tre kan det også være fint å lage en felles plakat hvor dere limer på bilder fra tuen dere var på, og skriver om treet.

Visste du at…

… når bjørka har fått blader, trenger den rund 300 liter vann i løpe av en solskinnsdag. Det tilsvarer 30 bøtter med vann!

… bjørkenever, barken til bjørka, er svært lett å tenne fyr på? Skal dere tenne opp bål i skogen kan bjørkenever være til god hjelp!

Vårblomster

Visste du at…

… en blåveisplante kan bli flere hundre år gammel? Blåveis vokser på samme sted år etter år. Mange steder er blåveisen fredet.

… mauren bidrar til å spre blåveisen slik at planten vokser på nye steder? For mauren er blåveisen akkurat som godteri! Det er fordi blåveisen har et skall på frøet sitt som mauren elsker. Mauren drar med seg frøet, og etter at mauren har spist opp skallet, legger den fra seg frøet. Neste vår spirer frøet og blir til en ny plante.

…vårblomstene spirer tidlig fordi de kan noen smarte triks?
– Hestehoven får knopper om høsten. Knoppene klarer seg gjennom hele vinteren. Når vårsola skinner, presser knoppene seg frem og åpner seg.
– Blåveisen har knopper som er pakket inn i tykk pels. Det gjør at de klarer seg selv om det er frost og kaldt.
– Gåsunger, blomstene til seljetreet, er også dekket til med hår. Når sola skinner, åpner knoppene seg. Det gule blomsterstøvet på hannblomstene lokekr til seg humler. Gåsungene kan være i full blomst selv om bakken er dekket av is og snø.

Temasiden for vårblomster finner du HER!

Hva gjør insektene om våren?

Visste du at …

… i ei tue med skogsmaur kan det være 300 000 maur? Maurene varmer opp maurtua ved at når de er kalde, går de ut for å varme seg i sola, før de går inn i tua igjen. Hvis du lytter nøye, kan du høre at det knitrer i tua.

… maurene kan «tisse» gift. Ut fra rumpa kan mauren sprute tynne stråler med maurtiss på hånden din. Det er maursyre, og den svir.

Dette lotto-spillet ligger ute HER i nettbutikken!

Temasiden om insekter og småkryp finner du her!

Hva gjør dyra om våren?

Visste du at ….

… alle krypdyr er vekselvarme. Det betyr at temperaturen i kroppen deres bestemmes av temperaturen i omgivelsene. Tidlig om våren våkner hoggormer, stålormer og buormer opp fra vintersøvnen. Fordi det er kaldt, er også kroppstemperaturen deres kald. Det gjør at de beveger seg sakte. Om våren kan du derfor oppleve å komme nært disse krypdyrene uten at de rømmer.

… stålormen ikke er en slange, men ei øgle uten bein? Stålormen er helt ufarlig. Akkurat so firfisla, kan stålormen kvitte seg med halen dersom den er i fare.

… frosker og padder har ikke tenner. Derfor svelger de maten hel.

… buormen og andre slanger kan svelge ganske store dyr. Det er fordi kjevebeinet ikke er vokst sammen, slik som hos andre dyr. Dette gjør at munnen kan gjøres veldig stor. Når buormen spiser ei padde, svelger den padda hel, fordi den ikke kan tygge maten. Hoggormen dreper byttet først med et giftig bitt.

… hvis det blir kamp mellom en hoggorm og et pinnsvin, vinner som regel pinnsvinet! Hvorfor det, tror du?

… når ekornet hopper fra tre til tre, kanskje med flere meters mellomrom, bruker ekornet halen til å styre med.

Denne lottospillet ligger ute HER i nettbutikken!

Temasiden om skogsdyr finner du her!

Hva gjør fuglene om våren?

Visste du at…

… noen fugler holder seg i det samme området året rundt. Disse fuglene kaller vi standfugler. Streiffugler er fugler som flyr fra sted til sted. Fuglene som flyr til varmere strøk om høsten og kommer tilbake om våren, kaller vi trekkfugler. Stær og linerle er de vanligste trekkfuglene.

… når vi hører fuglene kvitre er det hannfuglene som er de ivrigste sangerne? Det er fordi de synger for å imponere hunnfuglene. Slik kan de finne ei kone og bygge reir med. Når fuglene bygger reir og får unger, sier vi at de hekker.

… eggehviten inni fugleegget beskytter fugleungen. Det er fordi fugleungen vokser inni selve plommen på egget. Plommen er maten til fugleungen helt til egget klekkes.

I dette lotto-spillet får elevene lære navn på de vanligste fuglene. Spillet er laget i to versjoner, slik at du selv kan velge den som passer deg og elevene dine best.

Versjon 1
Denne versjonen har to spillbrett med tilhørende brikker. Det ene brettet har tittelen «standfugler», det andre spillbrettet har tittelen «trekkfugler».

Versjon 2
Denne versjonen passer for de som ønsker å lære litt mer. Her er det tre spillbrett med tilhørende brikker. Det ene brettet har tittelen «standfugler», det andre spillbrettet har tittelen «trekkfugler», det tredje brettet har tittelen «kan overvintre og trekke».

Å dele fugler inn i trekkfugler og standfugler er egentlig en forenkling, og gjennom dette spillet får elevene ikke bare lære navnet på flere fugler, men også lære at noen fugler kan være begge deler.

Lotto-spillet får du på bokmål og nynorsk.

Dette lotto-spillet ligger ute HER i nettbutikken!

Temasiden om fugler finner du her!

Hentediktat, 24 vår-ord

  • Å kunne skrive ordene riktig.
  • Nummererte oppgavekort (kan gjerne være laminerte, spesielt ute)
  • Svarark, blyant og viskelær til hvert læringspar
  • Noe man kan bruke til å henge opp oppgavekortene (teip, lærertyggis, tråd, osv)
  • Kopier opp svarark, gjerne et ark til hvert læringspar
  • Skriv ut og laminer oppgavekortene
  • Få elevene til å hjelpe til med å henge opp oppgavekortene på lure plasser innenfor et definert område (f.eks. klasserommet/gymsalen/skolegården/bålplassen, osv). Det kan gjerne være på steder som krever at elevene må lete litt. Noen ganger kan det være lurt å henge opp to løyper, en lett og en vanskeligere, for slik å nivådifferensiere.
  • Husk at jo lenger avstanden er til oppgavekortene, jo vanskeligere vil det være å huske ordet/setningene. I tillegg vil det også kreve mer fysisk aktivitet. Slik kan du også bruke avstanden til å nivådifferensiere.
  • Hvert læringspar har en base, altså et sted de har svararket sitt, blyant og viskelær.
  • Aktiviteten starter ved at læreren gir klarsignal til at en elev fra hvert læringspar løper til et oppgavekort, leser ordet, for så å løpe tilbake til læringspartneren sin. Da staver eleven ordet for læringspartneren, som er den som skriver ordet.
  • Elevene bytter på å løpe frem for å lese og huske ordet, og være den som skriver ordet.
  • Dersom elevene glemmer hvordan ordet skrives, er det lov å løpe tilbake igjen for å lese ordet en gang til.
  • Avslutt aktiviteten med en felles oppsummering. Her kan læringsparene bytte svarark og rette hverandres.
  • Du kan velge å ha kort eller lang avstand til postene. Jo lengre avstand, jo vanskeligere blir det for elevene å huske. Husk at du også kan nivådifferensiere innad i gruppa ved å la noen elever sitte et sted der de har større avstand til oppgavekortene enn de andre.
  • Ute kan postene henges opp med teip, lærertyggis eller tråd. Inne gjelder det samme, men de kan også legges ut over for eksempel gulvet i garderoben.
  • La elevene bruke den tiden de trenger eller gi en tidsramme. Da må alle stoppe uansett hvor langt de har kommet etter en viss tid.
  • Du kan velge å lage en løype eller to løyper for å nivådifferensiere. Den ene løypen kan være bildekortene med ordet under slik kortene er. Den andre løypen kan være bare bildene (klipp bort boksen med ordet under bildet). Det krever mer å skrive ordet uten skrivestøtte.

TIPS:
Etter å ha gjennomført hentediktaten kan kortene brukes som utgangspunkt for skriving. Dersom dere har fokus på å skrive setninger kan kortene ligge utover på bordet på en stasjon. Elevene velger et og et kort, og i skriveboka skriver elevene en setning der de bruker ordet på bildekortet. For å nivådifferensiere til elevene som kan skrive setninger og bør få arbeide med å skrive tekster, kan disse elevene velge seg noen kort som de skal bruke i en enkel fortelling. 

Underveis i arbeidet med temaet vår kan også disse kortene brukes til «lapp i hatt»/alias: Ta alle kortene i en hatt og la en elev få komme frem for å trekke et kort. Eleven forteller så om ordet til resten av elevene i klassen, men uten å bruke selve ordet. Den som klarer å gjette riktig ord er den neste som får komme frem og trekke.

Hentediktaten finner du HER I NETTBUTIKKEN!

Fra ord til bilde

Letekryss

La oss skrive!  Vi skriver i silhuetter.

Kryssord med vårtema

Skriv bokstaver og ord i bokstavhus, 2 versjoner

Disse arbeidsarkene er laget i to ulike varianter: i den første varianten har bokstavhuset form som et bokstavhus, den andre varianten er kun med vanlige linjer.

Den første siden med tre skrivelinjer (se til venstre på bildet over) er laget spesielt for å øve på stor og liten bokstav: liten bokstav på første linje, stor bokstav på andre linje, og stor og liten på tredje linje. 

Den andre siden med fire skrivelinjer (se til høyre på bildet over) er laget spesielt for å øve på å skrive ord som inneholder ukas bokstav.

Bruk de som du vil og lag skriveoppgaver som passer til dine elever.

Leseforståelse: Les, tegn og fargelegg!

Vi sammenligner: Finn likheter og ulikheter

Skriv en faktatekst, boksskjema og skriveramme

Hva kjennetegner årstiden vår?

Samarbeid med læringspartner og fyll ut boksskjemaet. Dette er en forberedelse til å skrive faktatekst om temaet (se nedenfor).

Denne teksten kan også samles inn av læreren for å se hvor mye elevene har fått med seg. Selv samler jeg slike skriveoppgaver underveis i året. Teksten legger jeg i hver enkelt elev sin skrivemappe. Jeg retter teksten grundig, markerer feil med rød penn og skriver en skriftlig tilbakemelding til slutt. Deretter får eleven rette teksten sin, før teksten blir lagt tilbake igjen i skrivemappa. Fint å ha til utviklingssamtaler!

Flere skriverammer finner du inne på temasiden NORSK – skriverammer.

Akrostikon: Skriv vår-dikt med utgangspunkt i elevens navn!

Foto: Trine Lepperød (IG: laerertlc)

Bildene viser eksempler på hvordan elevene til lærer Trine Lepperød jobbet med å skrive vinter-dikt ved å bruke elevenes navn som skriveramme. Hun tok utgangspunkt i oppgaven til Skrivesenteret: «Å skrive dikt med eget navn som støtte». Ifølge Skrivesenteret kalles denne type dikt akrostikon, og har røtter helt tilbake til oldtiden og middelalderen. Akrostikon kan brukes til alle tema og på alle trinn, så selvfølgelig kan den samme type dikt også brukes til å skrive dikt som handler om våren!

I skriverammene under kan elevene skrive et dikt med utgangspunkt i et vår-ord som støtte. I rammen til høyre lager eleven en tegning som illustrerer diktet. Nivådifferensier ved at elevene kan skrive ord som har bokstaven som førstelyd eller skrive setninger.

Enten kan læreren velge skriveramme for elevene, eller kan elevene få velge selv. Kanskje ønsker dere å lage klassens egen diktsamling?

Natursti

Denne naturstien passer for 1.-3. klasse.

Postene i naturstien handler om årstiden vår. Den tar for seg oppgaver som går på sansing ute i naturen, vårmåneder, «hvilket ord skal ut?», «hvem er jeg?»-oppgaver (leseforståelse), vårblomster, telling, «hvilket ord gjemmer seg her?» (regning), sanger som handler om våren, adjektiv/verb/substantiv (finn eksempler) og temperatur.

Du får produktet på bokmål og nynorsk.

Denne naturstien ligger ute HER i nettbutikken!

50-leken «Ut i naturen!»

«Ut i naturen» er et oppgavesett med fasit som er laget til 50-leken. Her får elevene lære om livet i naturen. Oppgavesettet har jeg derfor delt inn i de 5 kategoriene insekter og småkryp, blomster, dyr i skogen, fugler og trær.

Husk at 50-leken kan også lekes som 30-leken og 40-leken. Om du vil ha 30-leken bruker du kun de 30 første oppgavene, eventuelt de to siste arkene som du kan bruke til å lage selv. Om du vil ha 40-leken bruker du de 40 første oppgavene, og om du vil ha 50-leken bruker du alle oppgavene. Jeg har laget oppgavesettet slik at vanskegraden øker etter oppgave 30.

Oppgavesett

Fasit, 2 sider (til læreren)

Reglene til 50-leken detaljert forklart finner du på siden «50-LEKEN», som ligger under «UTESKOLE» oppe på hovedmenyen. Direktelink finner du her.

Denne 50-leken finner du HER i nettbutikken!

Bok: «Vår i Bakkebygrenda»

I boka «Vår i Bakkebygrenda» , skrevet av Astrid Lindgren, får vi lese om Lisa, Lars, Bosse, Berit og Anna og hva de finner på når det er vår i Bakkebygrenda.

Om våren er barna ute i naturen!

De plukker snøklokker, krokus, påskeliljer og tulipaner i hagene. Ute på beitemarkene plukker de hvitveis og blåveis. Berit og Anna lager lekestue i hagen. Lars, Bosse og Ole seiler med barkebåter i hagen. Noen ganger vasser barna i de største søledammene de kan finne, på vei hjem fra skolen. Hver morgen løper de ut for å se om det har blitt født grisunger, lam og kyllinger i løpet av natten.

Barna finner på mye! De hopper fra vedskjultaket og rir på oksen. Berit balanserer på taket, til mammas store forskrekkelse. Det er også moro å leke gjemsel.

«Vår i Bakkebygrenda» er en fin bok om våren som passer til høytlesning for de yngste.

Bok: «Karsten og Petra – Året rundt«

Denne boka er en samleutgave med Karsten og Petra-bøker og inneholder en bok fra hver årstid.

Hver årstid starter med et oppslag som forteller hva Karsten og Petra liker ved årstiden. Deretter kommer historien.

Årstiden vår i denne samleutgaven handler om Karsten og Petra som skal begynne å spille fotball. En dag får barnehagen mbesøk av pappaen til Amalie. Han kommer fra Duestien Ballklubb og inviterer alle barna til å begynne å spille fotball. Petra blir med. De lærer å spille «fair play».

Karsten vil ikke sparke fotball, han vil danse. De snakker om hvor dumt det er at noe liksom bare er for gutter og at noe er bare for jenter.

En fin bok som passer for de yngste elevene, fra 6 år og oppover. Hva med å bruke boka som høytlesningsbok og lese den ute i skogen? «Karsten og Petra – Året rundt» er skrevet av Tor Åge Bringsværd og illustrert av illustratør Anne G. Holt.

Leker ute

Temasiden «Leker ute» finner du HER!

Forming

Kalender 2024 og 2025

Musikk

Vivaldi

Lytt til musikken. Hvilke vårtegn tror dere Vivaldi tenkte på da han komponerte musikken? Mal et bilde med tittelen «Våren» av Antonio Vivaldi der du viser et vårbilde han tenkte på da han skrev musikken.

Sanger

Aktiviteter

  • Besøk en gård og se på lam og kalver
  • Klatre i trær
  • Lage papirfly og fly med de ute
  • Spikke seljefløyte (eller noe annet spennende!)
  • Bygg fuglekasser
  • Lag en gapahuk
  • Dra på fisketur!
  • gå på sporjakt! De vanligste sportegnene er fotavtrykk, ekskrementer/bæsj, beitespor og måltidsrester
  • Gå til en damm eller innsjø for å lete etter froskeegg (ta med håv!)
  • Plukk søppel i nærmiljøet!

Aktuelle temasider

NATURFAG – Årstider og måneder

* NATURFAG – Vårblomster

NATURFAG – Fugler

* NATURFAG – Småkryp

* NATURFAG – Skogsdyr

* NATURFAG – Gårdsdyr

* HØYTIDER OG MARKERINGER: 17. mai

* KLASSEMILJØ: Leker inne

* UTESKOLE: Leker ute

* NORSK – Skriverammer

Kildehenvisning

Berg, Øyvind: Vår , 2004 (NW Damm & Søn)

Ditlefsen, Else: Vårboka, 1997 (NW Damm & Søn)