Arbeidsro

Arbeidsro er en viktig forutsetning for læring, trivsel og mestring. Når det er ro i klasserommet, blir det lettere for elevene å konsentrere seg, delta aktivt og fullføre oppgaver.

Arbeidsro handler ikke om at det alltid skal være stille, men om å skape et læringsmiljø der alle får mulighet til å lære uten unødige forstyrrelser.

På denne siden finner du tips, aktiviteter og konkrete tiltak som kan bidra til mer arbeidsro i klassen.

Hvordan skape god arbeidsro i klassen?

Bygg arbeidsro før timen starter

God arbeidsro begynner før undervisningen starter. Når elevene vet hva de skal gjøre med en gang de kommer inn i klasserommet, blir overgangen roligere og det blir mindre uro, venting og unødvendige avbrytelser. Tydelige og forutsigbare rutiner gjør at elevene raskt kommer i læringsmodus og er klare til å arbeide.

Fast morgenrutine

En fast morgenrutine skaper trygghet og forutsigbarhet. Når den samme rutinen gjentas hver dag, vet elevene hva som forventes av dem, og de kan starte dagen på en rolig måte.

En morgenrutine kan for eksempel bestå av at elevene:

• henger fra seg yttertøy og sekk
• finner fram riktig utstyr
• hilser på læreren
• setter seg på plassen sin
• leser dagsplanen på tavla
• starter med en rolig oppgave som allerede ligger klar

Den første oppgaven bør være enkel og selvstendig, slik at alle kan komme i gang uten å måtte vente på instruksjoner. Det kan for eksempel være:

• lesing i egen bok
• stillelesing av ukas tekst
• regneoppgaver
• repetisjonsoppgaver
• skriveoppgave eller dagbok
• morgenquiz
• «Dagens nøtt»
• ordjakt eller språkoppgave

Når elevene møter den samme strukturen hver morgen, blir overgangen fra friminutt til undervisning enklere. Samtidig får læreren tid til å ta imot elever, hjelpe dem som trenger det, og starte undervisningen i et rolig tempo.

Rolig startoppgave på tavla

La en enkel oppgave stå klar på tavla før elevene kommer inn i klasserommet. Da vet alle hva de skal gjøre med en gang de finner plassen sin, og overgangen til undervisningen blir roligere. En fast startoppgave skaper forutsigbarhet, reduserer venting og bidrar til at elevene raskt kommer i læringsmodus.

Startoppgaven bør være kjent og enkel nok til at elevene kan arbeide selvstendig uten hjelp fra læreren. Oppgaven trenger ikke å ta mer enn 5–10 minutter og kan gjerne være knyttet til fagstoff dere har jobbet med tidligere.

Forslag til startoppgaver:

• Stillelesing
• Regneoppgaver
• Dagens nøtt
• Dagens ord
• Hentediktat
• Ordjakt
• Skriveoppgave eller dagbok
• Repetisjonsspørsmål fra forrige time
• «Finn feilen»-oppgaver
• Tankekart om dagens tema
• Kahoot eller digital quiz (ved behov)
• Brain teaser eller logisk oppgave
• Tegneoppgave knyttet til temaet
• Refleksjonsspørsmål: Hva husker du fra i går? eller Hva gleder du deg til å lære i dag?

Når elevene vet at det alltid ligger en oppgave klar, blir det mindre uro og færre spørsmål om hva de skal gjøre. Samtidig får læreren tid til å hilse på elevene, ta imot beskjeder og hjelpe dem som trenger en god start på dagen.

Musikk når elevene kommer inn

Rolig musikk kan bidra til en god og harmonisk start på timen. Når elevene kommer inn til et klasserom med dempet musikk, blir overgangen fra friminutt til undervisning ofte roligere. Musikk kan skape en behagelig atmosfære, signalisere at timen har startet og hjelpe elevene med å finne arbeidsro.

Velg gjerne instrumental musikk eller rolige melodier uten sangtekst, slik at musikken ikke stjeler oppmerksomheten fra oppgavene. Spill musikken lavt i bakgrunnen, og skru den av når undervisningen begynner. Etter hvert vil elevene forbinde musikken med en rolig oppstart og vite at det er tid for å finne plassen sin og gjøre seg klare til å lære.

Tips:

• Spill den samme spillelisten hver dag for å skape en gjenkjennelig rutine.
• Kombiner musikken med en rolig startoppgave på tavla.
• Avtal tydelige forventninger om at elevene går stille inn, finner fram utstyret og begynner å arbeide.
• Tilpass musikkvalget til elevgruppen – det som virker beroligende for én klasse, passer ikke nødvendigvis for en annen.

Brukt på en bevisst måte kan musikk være et enkelt virkemiddel som bidrar til økt ro, bedre konsentrasjon og en positiv start på undervisningen.

Personlig håndhilsen

En personlig hilsen når elevene kommer inn i klasserommet kan bidra til en trygg og positiv start på dagen. Når læreren møter hver elev med et smil, et «god morgen», et håndtrykk, en high five eller en annen avtalt hilsen, opplever elevene at de blir sett og ønsket velkommen.

En fast velkomstrutine styrker relasjonen mellom lærer og elev og kan gjøre overgangen fra friminutt til undervisning roligere. Samtidig får læreren en mulighet til å legge merke til hvordan elevene har det. Kanskje virker en elev uvanlig stille, trist eller urolig og trenger litt ekstra oppmerksomhet før timen starter.

La gjerne elevene velge hvilken hilsen de ønsker. Noen foretrekker et håndtrykk, andre en high five, et vink eller bare et vennlig «hei». Når elevene får velge, blir hilsenen mer naturlig og inkluderende.

En personlig håndhilsen tar bare noen sekunder, men kan ha stor betydning for elevenes trivsel, tilhørighet og arbeidsro gjennom resten av skoledagen.

Alt materiell klart

God planlegging er en viktig forutsetning for arbeidsro. Når alt materiell er gjort klart før timen starter, blir det færre avbrudd og mindre venting. Elevene slipper å sitte uvirksomme mens læreren leter etter kopier, finner fram utstyr eller gjør tekniske forberedelser.

Legg gjerne ark, bøker og annet materiell klart på elevenes pulter eller på et fast sted i klasserommet før timen begynner. Kontroller også at digitale presentasjoner, filmer og annet teknisk utstyr fungerer. Da kan undervisningen starte med en gang, og elevene opplever en tydelig og strukturert start.

Godt forberedte timer gir mer tid til læring og bidrar til et roligere og mer forutsigbart læringsmiljø. Når overganger går raskt og smidig, blir det også lettere for elevene å holde konsentrasjonen gjennom timen.

Tydelig dagsplan

En synlig dagsplan gir elevene oversikt over hva som skal skje i løpet av dagen eller timen. Når elevene vet hva de kan forvente, skapes det trygghet og forutsigbarhet. Dette kan bidra til mindre uro, færre spørsmål og bedre arbeidsro.

Gå gjerne gjennom dagsplanen sammen med elevene ved starten av dagen eller timen. Fortell kort hva dere skal arbeide med, hvilke aktiviteter som skal gjennomføres, og om det er noe som skiller seg fra den vanlige rutinen. Dersom planen endres underveis, bør elevene få beskjed om det.

En dagsplan kan inneholde:

• fag og aktiviteter
• læringsmål
• pauser og friminutt
• spesielle beskjeder
• lekser eller oppgaver som skal leveres

Bruk gjerne symboler, bilder eller farger sammen med teksten, særlig på de laveste trinnene eller i klasser med elever som trenger ekstra visuell støtte. En tydelig dagsplan gjør det lettere for elevene å orientere seg gjennom skoledagen og bruke energien på læring i stedet for å lure på hva som skal skje videre.

Fast plass i klasserommet

En fast plass i klasserommet kan bidra til økt arbeidsro og færre unødvendige forstyrrelser. Når elevene vet hvor de skal sitte, går overgangen til undervisning raskere, og det blir mindre tid brukt på å finne plass eller diskutere hvem som skal sitte hvor.

En gjennomtenkt plassering gjør det også lettere for læreren å skape et godt læringsmiljø. Noen elever arbeider best sammen, mens andre trenger større avstand eller en plass nær læreren for å holde konsentrasjonen. Sitteplassene bør derfor vurderes ut fra elevenes faglige og sosiale behov – og justeres ved behov.

Ved å ha faste plasser blir det enklere å etablere gode rutiner, skape oversikt og redusere uro i klasserommet. Samtidig kan en bevisst plassering bidra til bedre samarbeid, færre konflikter og økt trivsel.

Det kan likevel være nyttig å variere sitteplassene innimellom. Nye plasseringer kan gi elevene mulighet til å samarbeide med flere medelever, bygge nye relasjoner og utvikle et inkluderende klassemiljø. Det viktigste er at endringer skjer planlagt og med et tydelig formål.

Tydelige rutiner

Tydelige rutiner er en av de viktigste forutsetningene for god arbeidsro. Når elevene vet hva som forventes av dem i ulike situasjoner, blir det mindre usikkerhet, færre avbrytelser og mer tid til læring.

Rutiner bør innarbeides tidlig i skoleåret og øves på jevnlig. Ikke ta for gitt at elevene vet hvordan de skal gjøre ting – vis, forklar og la dem få øve. Etter hvert blir rutinene en naturlig del av skolehverdagen.

Det kan være lurt å ha faste rutiner for blant annet:

• hvordan elevene kommer inn i klasserommet
• oppstart og avslutning av timen
• overganger mellom aktiviteter
• utdeling og innsamling av materiell
• bruk og rydding av utstyr
• spørsmål og håndsopprekning
• gruppearbeid og samarbeid
• toalettbesøk og drikkepauser
• hva elevene gjør når de er ferdige med en oppgave

Når rutinene er tydelige og konsekvent fulgt opp, trenger læreren å bruke mindre tid på beskjeder og korrigeringer. Det skaper forutsigbarhet, trygghet og et læringsmiljø der elevene lettere kan konsentrere seg om undervisningen.

Å gi tydelige beskjeder

Måten læreren gir beskjeder på, har stor betydning for arbeidsroen i klasserommet. Tydelige, korte og konkrete beskjeder gjør det lettere for elevene å forstå hva de skal gjøre, og reduserer usikkerhet, spørsmål og uro. Når elevene vet hva som forventes av dem, kan de raskere komme i gang med arbeidet.

Gode råd når du gir beskjeder:

• Gi en beskjed om gangen. Et ikke-eksempel: Finn matteboka, blyanten, viskelæret, slå opp side 37, les oppgaven, jobb sammen to og to og husk å skrive dato.
  Gjør heller slik: Finn fram matteboka. (Vent). Slå opp side 37. (Vent). Start på oppgave 1.
• Hold beskjedene korte. Lange forklaringer gjør at mange elever mister tråden. Prøv å si det viktigste med få ord.
• Si hva elevene skal gjøre. Positiv formulering fungerer ofte bedre enn å fortelle hva de ikke skal gjøre. Eksempel: I stedet for: Ikke snakk, kan du si: Jobb med innestemme.
• Bruk konkrete ord. I stedet for: Oppfør dere ordentlig.
  Si heller:
  Sett dere på plassen.
  Ta fram blyanten.
  Start med oppgave 1.
• Vis samtidig som du forklarer. Mange elever lærer best når de både ser og hører. Bruk tavla, modellering og eksempeloppgaver.
• Sjekk at elevene har forstått. I stedet for: «Har alle forstått?», spør heller: «Hva er første oppgave?»
• Gi tenketid. Etter en beskjed trenger elevene noen sekunder til å starte. Unngå å gjenta beskjeden mange ganger med én gang.
• Bruk rolig stemme. En rolig og tydelig stemme virker ofte bedre enn å heve stemmen. Når læreren blir roligere, blir ofte elevene roligere.
• Beveg deg rundt i rommet. Gi beskjeder fra ulike steder i klasserommet, ikke bare fra kateteret. Nærhet forebygger ofte uro.
• Avslutt beskjeden med et tydelig startsignal.
  Eksempel:
  Da kan dere begynne.
  Klar – ferdig – start.
  Start nå.
  Nå er det arbeidsro.

Rolige overganger

Mange utfordringer med arbeidsro oppstår ikke i selve undervisningen, men i overgangene mellom aktiviteter. Når læreren bruker faste signaler og forutsigbare rutiner, blir det enklere for elevene å skifte fokus, følge beskjeder og komme raskt i gang. Her finner du enkle metoder som kan bidra til roligere overganger gjennom hele skoledagen.

• Nedtelling: Ved å telle ned fra for eksempel 10 til 0, eller 5 til 0, gir du elevene tid til å avslutte det de holder på med før de retter oppmerksomheten mot læreren. Bruk nedtelling med en rolig og tydelig stemme, og vær konsekvent med hva som forventes når tellingen er ferdig. Når du kommer til 0, skal elevene være stille, se mot læreren og være klare til å lytte. Etter hvert blir nedtelling en kjent rutine som gjør overgangene raskere og mer forutsigbare. Kombiner gjerne nedtelling med en visuell timer eller håndsignal. Ros klassen når alle er klare før nedtellingen er ferdig.
• Klappesignal: Et klappesignal er en enkel og effektiv måte å samle elevenes oppmerksomhet på uten å heve stemmen. Læreren klapper en bestemt rytme, og elevene svarer ved å klappe den samme rytmen tilbake. Når rytmen er ferdig, skal alle være stille, se mot læreren og være klare til å lytte. Ros elevene når de reagerer raskt og følger rutinen.
• Timer på tavla: En timer på tavla gjør det tydelig hvor lang tid elevene har til en aktivitet eller en overgang. Når tiden er synlig, blir det lettere for elevene å planlegge arbeidet sitt, avslutte i tide og forberede seg på hva som skal skje videre. Bruk en digital eller analog nedtelling på tavla når elevene skal arbeide, rydde, bytte aktivitet eller gjøre seg klare til samling. Gi gjerne en kort påminnelse når det nærmer seg slutten av tiden, slik at alle rekker å avslutte på en god måte.
• Frys-kommando: En frys-kommando er et tydelig signal som forteller elevene at de umiddelbart skal stoppe det de holder på med, stå eller sitte helt stille og rette oppmerksomheten mot læreren. Metoden er enkel å lære og fungerer godt både i klasserommet, i gymsalen og ute. Læreren sier for eksempel «Frys!», og alle elever stopper opp med en gang. Når alle er stille og følger med, kan læreren gi videre beskjeder. Ved å bruke den samme kommandoen hver gang blir det en kjent rutine som bidrar til raske og rolige overganger.
• Fast rydderutine: Lag en enkel rutine som brukes hver gang det skal ryddes. Det kan for eksempel være at elevene legger bort utstyr, rydder pulten, skyver stolen inn og setter seg klare med blikket mot læreren. Når alle følger den samme rekkefølgen, blir ryddingen raskere og overgangene mer smidige. Bruk gjerne en timer eller et musikksignal for å markere ryddeperioden.
• «Når jeg sier navnet ditt …». «Når jeg sier navnet ditt …» er en metode der læreren gir beskjeder til én elev om gangen i stedet for til hele klassen samtidig. Dette skaper ro, reduserer trengsel og gjør det lettere for elevene å følge beskjedene. Læreren kan for eksempel si: «Når jeg sier navnet ditt, kan du hente iPaden», «…kan du stille deg i kø», eller «…kan du gå og vaske hendene». De andre elevene sitter stille og venter til navnet deres blir nevnt. Metoden fungerer spesielt godt i situasjoner der mange elever ellers ville reist seg samtidig.

Konsentrasjonsøvelser

Konsentrasjon er en ferdighet som kan trenes. Korte konsentrasjonsøvelser gir elevene en pause fra stillesittende arbeid, samtidig som de øver på å lytte, rette oppmerksomheten mot én oppgave og kontrollere egne impulser. Slike aktiviteter kan bidra til bedre arbeidsro og gjøre det lettere å komme i gang med undervisningen.

Forslag til ulike konsentrasjonsøvelser:

Stoppdans

Spill musikk mens elevene beveger seg fritt rundt i rommet. Når musikken stopper, skal alle stoppe helt opp og stå helt stille som en statue. Når musikken starter igjen, fortsetter elevene å bevege seg.

For å variere leken kan læreren gi ulike oppdrag underveis. Elevene kan for eksempel gå som ulike dyr, bevege seg sakte eller raskt, hoppe, liste seg eller gå baklengs. Du kan også la elevene stoppe i bestemte stillinger, som å stå på ett bein eller lage en bestemt form med kroppen.

Tips:
Stoppdans passer godt som en kort bevegelsespause mellom arbeidsøkter eller som en øvelse for å trene på å stoppe opp og rette oppmerksomheten mot læreren. Etter hvert som elevene mestrer leken, kan du gjøre den mer utfordrende ved å la pausene bli lengre eller ved å legge inn ekstra oppgaver når musikken stopper. Dette gjør øvelsen til en morsom måte å trene selvregulering og bidra til bedre arbeidsro i klasserommet.

Speilleken

Del elevene inn i par. Den ene eleven er «speil», mens den andre leder bevegelsene. Lederen gjør rolige bevegelser med kroppen, armene eller ansiktet, og speilet skal forsøke å kopiere bevegelsene så nøyaktig og samtidig som mulig.

Etter ett til to minutter bytter elevene roller, slik at begge får prøve å være både leder og speil.

Variasjoner:

• Bruk bare ansiktsuttrykk.
• Sitt på stol og bruk kun overkroppen.
• La elevene bevege seg sakte rundt i rommet.
• Gjennomfør øvelsen til rolig musikk.
• La to par gå sammen, der ett par observerer og gir positive tilbakemeldinger.

Tips:
Oppmuntre elevene til å gjøre rolige og tydelige bevegelser. Øvelsen fungerer godt som en kort konsentrasjonsaktivitet før undervisningen eller etter et friminutt. Den trener oppmerksomhet, selvkontroll og evnen til å rette fokus mot én oppgave – ferdigheter som bidrar til bedre arbeidsro i klasserommet.

Yoga

Gjennomfør en kort yogaøkt med enkle stillinger og rolige bevegelser. Oppmuntre elevene til å puste rolig og være oppmerksomme på kroppen. Økten kan vare fra 3 til 10 minutter og tilpasses elevenes alder og nivå.

Velg gjerne stillinger som er enkle å mestre, for eksempel treet, katten, hunden, sommerfuglen eller barnet. Avslutt gjerne med at elevene sitter eller ligger stille i ett minutt og fokuserer på pusten.

Tips:
Yoga passer godt som en rolig start på dagen, etter friminutt eller når klassen trenger en pause fra stillesittende arbeid. Regelmessige yogaøkter kan bidra til økt kroppsbevissthet, bedre selvregulering og større evne til å konsentrere seg om skolearbeidet. Det viktigste er ikke å utføre stillingene perfekt, men å skape en rolig stund der elevene får mulighet til å senke tempoet og samle oppmerksomheten.

Pusteøvelser

La elevene sitte godt på stolen eller stå med begge beina i gulvet. Be dem lukke øynene hvis de ønsker det, eller feste blikket på et punkt foran seg. Pust rolig inn gjennom nesen og ut gjennom munnen. Gjenta øvelsen i ett til tre minutter.

For yngre elever kan det være lettere å bruke enkle bilder eller fortellinger. Be dem for eksempel late som de lukter på en blomst når de puster inn, og blåser ut et lys når de puster ut. En annen variant er å la elevene legge en hånd på magen og kjenne at den hever og senker seg mens de puster.

Tips:
Pusteøvelser egner seg godt ved starten av skoledagen, etter friminutt eller før oppgaver som krever ekstra konsentrasjon. De kan også brukes når klassen trenger en rolig overgang mellom aktiviteter. Regelmessige pusteøvelser kan bidra til økt selvregulering, bedre oppmerksomhet og større arbeidsro i klasserommet.

1 minutt stillhet

Be elevene sitte rolig på plassen sin med begge beina i gulvet. De kan lukke øynene eller feste blikket på et punkt foran seg. Sett en timer på ett minutt, og la klassen sitte helt stille og uten å snakke til tiden er ute.

Oppmuntre elevene til å legge merke til pusten, lydene i rommet eller hvordan kroppen kjennes, uten å kommentere det høyt. Når tiden er ute, kan undervisningen fortsette som normalt.

Tips:
Øvelsen passer godt som en rolig start på dagen, etter friminutt eller før oppgaver som krever ekstra konsentrasjon. Begynn gjerne med 20–30 sekunder dersom elevene er uvante med øvelsen, og øk gradvis til ett minutt eller mer. Når øvelsen gjennomføres jevnlig, kan den bidra til økt arbeidsro og gjøre det lettere for elevene å rette oppmerksomheten mot læringsarbeidet.

Balanseøvelser

La elevene utføre enkle balanseøvelser som krever at de holder kroppen i ro og retter oppmerksomheten mot én oppgave. De kan for eksempel stå på ett bein, gå langs en tenkt linje på gulvet, balansere en ertepose på hodet eller holde en bestemt stilling i noen sekunder.

Du kan variere vanskelighetsgraden ved å la elevene lukke øynene, bevege armene, bytte bein eller balansere sammen med en medelev.

Tips:
Balanseøvelser passer godt som en kort pause mellom arbeidsøkter eller som en aktivitet etter friminutt. De krever fokus og kroppskontroll, og kan bidra til at elevene finner ro før de går tilbake til skolearbeidet. Start med enkle øvelser og øk utfordringen etter hvert som elevene blir tryggere.

Kryssbevegelser (Brain Breaks)

La elevene utføre enkle bevegelser der høyre og venstre side av kroppen arbeider sammen. Kryssbevegelser utfordrer koordinasjonen og krever at elevene konsentrerer seg om det de gjør.

Eksempler på øvelser:

• Berør høyre kne med venstre hånd, og bytt side.
• Berør høyre albue mot venstre kne, og bytt side.
• Marsjer på stedet mens du løfter knærne høyt og lar motsatt arm følge bevegelsen.
• Tegn store liggende åttetall (∞) i luften med én eller begge hender.
• Klapp hendene foran kroppen, bak ryggen og foran kroppen igjen i en fast rytme.

Gjennomfør øvelsene i 1–3 minutter.

Tips:
Kryssbevegelser passer godt som en kort «brain break» mellom arbeidsøkter, etter friminutt eller når elevene begynner å miste konsentrasjonen. Øvelsene gir kroppen en liten bevegelsespause samtidig som de utfordrer oppmerksomhet og koordinasjon. De kan bidra til at elevene blir mer fokuserte og klare for videre læringsarbeid.

Fingergymnastikk

La elevene utføre enkle øvelser med fingrene og hendene. Bevegelsene krever konsentrasjon og koordinasjon, samtidig som de gir en kort pause fra skolearbeidet.

Eksempler på øvelser:

• Berør tommelen med én finger om gangen, først framover og deretter bakover.
• Lag en knyttneve og strekk ut én finger av gangen.
• Spre fingrene så langt fra hverandre som mulig, og knytt hånden igjen.
• La den ene hånden vise «stein» mens den andre viser «saks» eller «papir», og bytt samtidig.
• Tegn sirkler eller åttetall i luften med pekefingeren.
• Trom med fingrene mot pulten i en bestemt rytme som elevene skal kopiere.

Tips:
Fingergymnastikk passer godt som en kort pause mellom arbeidsøkter eller før aktiviteter som krever finmotorikk, som skriving og tegning. Øvelsene tar liten plass, krever ikke utstyr og kan gjennomføres mens elevene sitter ved pultene. De bidrar til å samle oppmerksomheten og gjøre elevene klare for videre læringsarbeid.

Følg rytmen

Læreren lager en enkel rytme ved å klappe, trampe eller slå lett på pulten. Elevene lytter nøye og gjentar rytmen så nøyaktig som mulig. Start med korte og enkle rytmer, og gjør dem gradvis lengre eller mer sammensatte etter hvert som elevene mestrer oppgaven.

Du kan også la en elev lage rytmen som resten av klassen skal gjenta.

Variasjoner:

• Bruk kun klapping, eller kombiner klapping, knipsing og tramping.
• Del klassen i to grupper som svarer annenhver gang.
• La elevene gjenta rytmen baklengs eller legge til ett ekstra slag.
• Bruk rytmeinstrumenter dersom dere har det tilgjengelig.

Tips:
Øvelsen passer godt som en kort konsentrasjonsaktivitet før undervisningen eller som en pause mellom arbeidsøkter. Den krever at elevene lytter, husker og retter oppmerksomheten mot én oppgave, noe som kan bidra til økt fokus og bedre arbeidsro i klasserommet.

Simon sier

Én person er «Simon» og gir ulike kommandoer til resten av gruppa. Elevene skal bare utføre kommandoen dersom den innledes med ordene «Simon sier …». Hvis Simon for eksempel sier: «Simon sier ta deg på hodet», skal elevene gjøre det. Sier Simon bare: «Ta deg på hodet», skal elevene la være.

Den som utfører en kommando uten at «Simon sier» ble sagt, eller unnlater å følge en gyldig kommando, er ute av runden eller får en morsom utfordring før leken fortsetter.

Tips:
Start med enkle kommandoer og øk vanskelighetsgraden etter hvert. Bruk gjerne kommandoer som innebærer ulike bevegelser, balanse eller koordinasjon. Øvelsen passer godt som en kort aktivitet etter friminutt eller når elevene trenger å skjerpe oppmerksomheten. Siden elevene må lytte nøye og kontrollere impulsene sine før de handler, er leken en effektiv måte å trene konsentrasjon og bidra til bedre arbeidsro i klasserommet.

Arbeidslyd (stemmeregulering)

• Musestille
• Hviskestemme
• Samtalestemme
• Gruppestemme

Forklar når de ulike nivåene brukes.

Aktiviteter elevene kan lære

• Hvordan øve på å lytte
• Vente på tur
• Følge beskjeder
• Holde fokus
• Ignorere forstyrrelser
• Jobbe selvstendig
• Samarbeide stille

Klapp

klapp en rytme som elevene skal gjenta. Klapp flere ulike rytmer helt til alle elevene har fokus og oppmerksomheten er rettet mot deg.

Kommandoer

«Den som hører meg nå, ta hendene på hodet».
«Den som hører meg nå, ta hendene på fanget», osv.

Lyttestilling

La det lønne seg å følge beskjeder! Når samlinga er ferdig og du skal dele ut et oppgaveark som elevene skal ha med seg til plassen sin, så fortell elevene at de som sitter fint i lyttestilling skal få oppgavearket sitt først. Bruk litt tid på å se godt rundt på elevene. Da vil de sette seg ordentlig, i håp om å være den som blir «sett» av læreren. Når du deler ut kan du samtidig si hva de gjør bra. F.eks: «Vær så god, Ali! Du sitter så fint og rolig, med beina samlet og munnen igjen. Flott!».

Massasje

Ta små avbrekk i skolehverdagen og la elevene få massere hverandre, eller legg dere ned på gulvet og gjør avspenningsøvelser. På youtube finner du mange musikkvideoer med avslappende musikk som kan brukes for å sette stemningen. Søk på «Relaxing music», eller lignende.

Musikk og bilde

Sett på avslappende musikk med bilder til på smartboarden om morgenen når elevene kommer inn i klasserommet.

Nedtellingsklokke på smartboard

Bruk nedtellingsklokke på smartboard og still den inn på forventet jobbetid.

Rim

Læreren sier: «1-2-3…»
Elevene svarer: «Nå kommer en beskjed»
Alle: «… og alle må følge med» (evt: «…og legge blyanten ned».

Ros – positiv forsterkning

Løft frem de elevene som klarer å jobbe stille og konsentrert. Da vil de andre i klassen som regel følge etter.

Smilemerker

Bruk smilemerker på tavla under stasjonsarbeid. De gruppene som har klart å få et smilemerke på hver stasjon, får ei stjerne. Når en av gruppene har fått fem stjerner, får gruppa lov til å velge en aktivitet for hele klassen.

Stearinlys

Tenn et stearinlys som blåses ut hver gang elevene er urolige. Når lyset er brent ned, venter en belønning.

Stemmebruk

– Bruk lav, rolig stemme når du selv snaker i klassen. Dette virker beroligende på elevene.
– Dersom en elev snakker høyt når det skal være arbeidsro, så gå bort til eleven for å be vedkommende roe seg. Det er lett å falle for fristelsen å be eleven være stille fra det stedet du selv står i klasserommet, men det kan være uheldig. Det er viktig at læreren er en god rollemodell og selv er stille når det skal være arbeidsro.

Syltetøyglass

La elevene få en klinkekule hver gang de har god arbeidsro. Når glasset er fullt kan klassen få en belønning.

Tell nedover

Tell nedover fra fem til null mens du holder den ene hånda høyt opp og viser tallet du teller med fingrene. Senk stemmen mer og mer jo nærmere du kommer null.

The good behaviour game

Les evalueringen her. I artikkelen kan du lese om forskning på hva som virker for å skape god arbeidsro og om evalueringen av forskningsprosjektet «The good behaviour board game».

Trafikklys

Bruk trafikklys på tavla for å vise hvilken arbeidslyd det skal være i klassen. Lag selv eller bruk f.eks. trafikklyset på Sandefjordskolen sin nettside.
Rødt lys = musestille. Gult = lov til å hviske. Grønt = det er lov til å snakke lavt når man samarbeider.