Forskeruka

FORSKERUKA 2021

Forslag:

Oppstart:

  • Idemyldring
  • plakat med stegene i metoden + pil som viser hvor i prosessen vi er

Innhente informasjon

  • Intervjue Filip
  • Dra på butikken for å lage prisliste: hvor mye koster en blyant?

Konferansen

  • tipsplakat: hva kan man gjøre for å praktisere bærekraft i klasserommet?
  • FORSKERUKA 2020

    MANDAG

    Første økt

    * KICK OFF:
    Vis video som sparker i gang forskeruka.
    * TEMA:
    Presenter temaet vi skal jobbe med, bærekraftig utvikling.
    På hvilke måter ødelegger menneskene jorda?
    * METODE:
    Presenter Nysgjerrigpermetoden. Se video:  
    https://www.nysgjerrigper.no/nysgjerrigpermetoden/.
    * DETTE LURER VI PÅ:
    Se video på Nysgjerrigper.
    Snakk om at vi kan bruke spørreord for å lage åpne spørsmål. Skriv spørreordene opp på tavla. Vis mange eksempler på forskerspørsmål.
    Del ut en skrivemal til hver elev og la elevene skrive hva de lurer på, og eventuelt lage en tegning til.
    Samle inn arkene og se hvilket spørsmål vi skal forske på.

    Andre økt

    * TEMA OG PROBLEMSTILLING:
    Presenter temaet vi skal jobbe med: MATSVINN.
    * VIDEOSNUTT:
    Se innslag om matsvinn på NRK Supernytt: https://nrksuper.no/serie/supernytt/MSUB02002712/07-02-2012
    * HYPOTESER:
    Hva tror dere vi kommer til å finne ut? Del ut en skriveramme til hver elev.
    på smartboarden: (overskrift: Mine hypoteser. Jeg tror vi kaster mat fordi …)

    Tredje økt

    Skriv logg. Bruk monsterleksikon-malen.

    TIRSDAG

    Første økt
    Vis kick-off-videoen.
    Repeter trinnene i nysgjerrigper-metoden og se hvor vi er.
    Skriv spørsmålene til en spørreundersøkelse i hjemmet sammen.
    Ekstra: kosebok

    Første økt

    Vis kick off-videoen.
    Syng forskersangen mens vi vasker hender.
    Spørreundersøkelse/Tabell/Søylediagram: Ha en uformell undersøkelse i klassen, lag tabell og søylediagram, slik at elevene vet hvordan man gjør det.
    La elevene bruke spørreundersøkelsen de gjorde hjemme. Sett opp en tabell med svaralternativene på tavla, og la elevene få rekke opp hånda dersom de har satt kryss ved svaralternativet. Lag tellestreker og skriv tallsymbolet ved siden av.
    Del ut linjal og ruteark til alle sammen. Elevene tar med seg spørreskjema, ruteark og linjal til plassen sin, og lager tabell og søylediagram sammen med læringspartner.

    ONSDAG

    Andre økt

    Hva har vi lært i dag? Skriv setninger sammen på smartboarden. La to elever få ta bilde som vi limer inn ved siden av teksten. Teksten bruker vi til leseoppdrag.

    Logg

    TORSDAG

    Første økt:

    Vi gjennomgår og deler ut nytt leseoppdrag, teksten vi skrev sammen i går.
    Elevene går sammen med læringspartner og leser teksten. Deretter setter de strek under rare ord, ord som de skal øve litt ekstra på.

    Deretter så vi på forskerspørsmålene våre:
    Hvorfor kaster vi så mye mat?
    Hva gjør vi for å kaste mindre mat?
    Vi så på spørreskjemaene og oppsummerte hva vi hadde funnet ut på punkt 2.

    Lag plakater til utstillingen:
    – Hvorfor er matsvinn et problem? Skriv overskrift og bruk internett til å finne fakta. Skriv faktasetninger.
    – Overskrift med fete bokstaver, en plakat til hvert forskerspørsmål.
    – En plakat med «Vi laget tabell og søylediagram», med tabellen og søylediagrammet limt på.
    – En plakat med «Vi laget spørreundersøkelse», med alle spørreundersøkelsene satt sammen med tråd og festet til plakaten.

    Andre økt:

    Gjør ferdig plakatene.

    Lærerne henger opp plakatene i gymsalen.

    FREDAG

    Gå igjennom hjemmeoppdrag (lekser).

    Ustilling i gymsalen (ta med lapp og blyant).

    Quiz!

    Skrive logg og gjøre ferdig forskerboka!


    Fakta om metoden

    Metoden er en forenkling av hypotetisk-deduktiv metode. Metoden er delt opp i 6 deler:

    1. Dette lurer jeg på?
      Tenk ut spørsmål om det dere lurer på. Det er lov å lure på alt mulig! F.eks kan du ha en postkasse i klasserommet hvor elevene kan legge spørsmål som de lurer på. Dette kan være utgangspunkt for spørsmål å forske på. Få frem at det ikke er om å gjøre å ha en riktig eller feil hypotese,men at en hypotese kan bli avkreftet eller bekreftet.

      Eks:
      Hvorfor blir det mugg på skolefrukten?
      Hvorfor hører ungdomselever på musikk i timen?

      F.eks: Hvilket lønnefrø er best?
      Det beste frøet er det som bruker lengst tid ned.
      Legg frøene på et bord. Elevene går med hendene på ryggen, og deretter plukker de fem blader.

    2. Hvorfor er det slik?
    Lag hypoteser ved å rangere frøene i rekkefølge fra hvilket som er best.
    Hypotesen kan være f.eks jeg tror dette frøet er best fordi det er størst.

    3. Legg en plan
    Gjør det gjerne felles i klassen. Hvordan kan vi få svar på disse hypotesene? La elevene få komme med forslag. Planlegg hvilken elev som passer til hva, og la elevene få rekke opp hånda og melde seg på tema de ønsker. Det er læreren som må styre og lede, som vet målene og som må ta de dit. Men likevel får elevene et eierforhold til det de gjør.
    Eks: spørreundersøkelse

    Eks:
    Planen er lagt fra læreren. Planen er at elevene vil teste ut frøene selv. Feks hold frøene opp og se hvilket frø som går først ned til bakken. Hvilket er best?

    4. Hent opplysninger
    Det kan være utfordrende når elevene er små og man mangler voksne. Men dersom det er noe klassen gjør felles, kan man ta med seg noen få elever og la resten være sammen med en ekstra voksenressurs. Derfor er det viktig at læreren har støtte fra ledelsen. Dokumenter hele tiden hva du gjør, også ting du tenker ikke er så viktig. Alt er like viktig.

    Eks:
    – skriv et brev til en produsent. Lær først hvordan man skriver brev.
    – spørreskjema: lag spørreskjema på data, samle inn og sortere/organisere hvordan de skal gjøre det.
    – smakstester
    – lær om ting rundt tema
    – Finn en annen person og ha frøkamp. Den som går saktest ned er vinneren. Deretter er det vinneren mot en annen i klassen. Til slutt står vi igjen med ett frø som vi kårer til det beste frøet.
    Her kan elevene reflektere om sitt eget frø.

    5. Dette har jeg funnet ut

    All forskning må fortelles til andre for å ha en verdi. For eksempel lag en rapport og send inn til Nysgjerrigper, få en tilbakemelding fra en jury. Hvilke hypoteser stemmer, og hvilke hypoteser stemmer ikke?

    6. Fortell til andre

    På Lakkegata har vi forskerkonferanse.

    Se mer på www.nysgjerrigper.no