Har du tenkt over at noen begreper er så grunnleggende at de påvirker hvordan vi forstår og tolker verden rundt oss?

Magne Nyborg utviklet en modell for begrepsundervisning som bygger på en rekke grunnleggende begrepssystemer. Disse begrepene danner et viktig fundament for læring og må i stor grad utvikles gjennom sansebaserte erfaringer med gjenstander, fenomener og hendelser i omgivelsene.

Flere forskningsrapporter viser at barn trenger et godt grunnlag av begreper for å kunne analysere, sammenligne og oppdage likheter og forskjeller. Slike begreper er avgjørende for videre læring og utvikling.

Hvordan kan du som lærer legge til rette for at elevene utvikler disse grunnleggende begrepene, slik at de blir en naturlig del av elevenes språk og tenkning?

Denne artikkelen bygger på en kursrekke om analysebegreper som jeg deltok på i Oslo våren 2016.

Hvorfor grunnleggende begreper?

Grunnleggende begreper er viktige redskaper for å analysere og forstå verden rundt oss. De bidrar til et presist språk som kan brukes på tvers av situasjoner og sammenhenger.

Disse begrepene danner grunnlaget for å lære nye begreper. De er sentrale i kodingsprosessen fordi de hjelper oss med å rette oppmerksomheten mot det som er viktig. Gjennom grunnleggende begreper kan vi oppdage likheter og forskjeller mellom gjenstander, fenomener og hendelser. Slik blir det lettere å sortere, kategorisere og systematisere ny kunnskap.

Grunnleggende begreper er derfor viktige redskaper for all læring. De gjør det mulig å bygge ny kunnskap på det vi allerede vet, og de legger grunnlaget for begrepsutvikling gjennom hele livet.

I skolen er de grunnleggende begrepene sentrale i alle fag. Mange skolefag bygger på analysebegreper. I samfunnsfag er for eksempel begrepet tid grunnleggende for å forstå historie, mens begrepet plass er sentralt i geografi. På samme måte finner vi grunnleggende begreper som danner fundamentet for læring i alle de andre fagene.

21 analysebegreper

Nyborg opererer med 21 analysebegreper. Hvert analysebegrep er delt inn i et hierarkisk begrepssystem bestående av en overkategori med tilhørende underkategorier.

1.Farge (blå, gul, oransje, gul, brun, m.fl.)

NB! Her er det viktig å få fram at hver farge har flere nyanser!

2.Mønster (stripet, rutet, prikket, blomstret, ensfarget, osv.)

Tips: stoffrester, servietter, klærne til elevene, omgivelsene, bilder av insekter (marihøner, sommerfugler, edderkoppspinn, osv), tegning, gå på jakt etter mønster på skolens område, uteskole, osv.

3.Form (rund, rettlinjet, buet, trekant, firkant, kvadrat, rektangel, trekant, kule, sylinder, m.fl.)

4.Stilling (vannrett, loddrett, skrå, m.fl.)

5.Størrelse (linjestørrelser, flatestørrelser og romstørrelser. Stor/liten, større/mindre, størst/minst, størrelse (høyde, bredde, lengde, osv.) i forhold til noe annet.).

6.Plass (på under, over, først, etter, sist, foran, mellom, til venstre / høyre for i forhold til, m.fl.)

NB! Bruk gjerne M+ når du underviser i dette!

7.Retning (fra venstre mot høyre, nedover, oppover, fra høyre mot venstre – i forhold til…).

8.Antall (stort/lite i forhold til noe annet, gjøre antall større eller mindre, antallene 1, 2 og 3, osv.)

9.Lyd (lyder, språklyder)

10.Funksjon (brukes til å skrive med, drikke av, osv.)

11.Stoff (tre, plast, glass, papir, lær, skinn, metall, osv.)

12.Overflate (jevn/ujevn, glatt/ru, blank/matt, slipt, pusset, malt, lakket, osv.)

13.Temperatur (kald/lav, varm/høy, – i forhold til noe annet, kjølig/lunken, is-kald, kok-varm, målte eksakte temperaturer).

14.Smak (sur, søt, salt, bitter, eplesmak, appelsinsmak, osv.)

15.Lukt (godt/vondt, matlukt, blomsterlukt, bensinlukt, malingslukt, osv.)

16.Vekt (stor/liten i forhold til noe annet, antall hektogram, kilogram, osv.)

17.Forandring (i farge, i form, i stilling, i størrelse, i plass, i retning, i antall, osv)

18.Tid (årstider, deler av et døgn, sekund, minutter, timer, dager, uker, måneder, år, tid før noe, etter noe, lang/kort tid, osv.)

19.Måleenheter

20.Verdi (rett/galt-vurderinger, affeksjonsverdi, pengeverdi)

21.Bevegelse (stor, liten, større, mindre, størst, minst, avtagende, økende fart i forhold til…, m/sek., km i timen)

Det er viktig å merke seg at ikke alle analysebegrepene trenger like grundig gjennomgang.

De grunnleggende begrepssystemene (GBS) som Nyborg anbefaler å bearbeide grundig via BU-modellen er farge, form, stilling, plass, størrelse, retning, antall, lyd/språklyd og mønster. 

De resterende GBS kan, men trenger nødvendigvis ikke, å bli bearbeidet via BU-modellen. De kan undervises i og læres om via forklaringer i situasjoner hvor barn også har anledning til å gjøre sansemessige erfaringer.

Noen viktige prinsipper

Mangfoldig sanse-erfaring

Barn lærer gjennom konkrete erfaringer. Når elevene skal utvikle nye begreper, er det viktig at de får utforske det begrepet omfatter ved hjelp av så mange sanser som mulig. Ved å se, høre, kjenne, lukte og undersøke ulike gjenstander og fenomener får de et bredt erfaringsgrunnlag. Dette gjør det lettere å oppdage likheter og forskjeller, som igjen danner grunnlaget for begrepsdanning.

Derfor er det viktig å bruke konkret materiell i begrepsundervisningen. Bilder alene er ofte ikke nok. Analysebegreper læres best gjennom aktive erfaringer der elevene får utforske, oppdage og erfare med sansene.

Læreren er en språkmodell

I begrepsundervisningsmodellen (BU-modellen) er læreren en aktiv språkmodell. Gjennom læringsdialogen får elevene høre de ordene og formuleringene de skal lære, og de øver på å bruke dem selv. Det er en fordel at elevene svarer i hele setninger, fordi dette bidrar til å utvikle både begrepsforståelse og språk.

Noen kan oppleve læringsdialogen som mekanisk eller lite spontan, siden elevene i stor grad bruker formuleringene læreren modellerer. Ifølge Grunnlaget viser både forskning og erfaring at nettopp denne strukturerte språkbruken fremmer begrepslæring. Derfor kan det være hensiktsmessig å bruke faste formuleringer i selve begrepsøktene, samtidig som elevene får rikelig med muligheter til å uttrykke seg fritt i andre deler av undervisningen.

Positiv forsterkning

Positiv forsterkning er et sentralt prinsipp i BU-modellen. Læreren gir kontinuerlig bekreftelse og støttende tilbakemeldinger gjennom hele læringsdialogen. Riktige svar anerkjennes, og misforståelser brukes som utgangspunkt for videre læring.

Målet er å skape mestringsopplevelser og bidra til at elevene opplever trygghet, motivasjon og lærelyst.

Eksempel

Lærer: «Dette tøystykket har rutete mønster.» (Læreren peker på stoffet.) «Hva slags mønster har det?»

Elev: «Det har rutete mønster.»

Lærer: «Det er helt riktig.»

Læringsprosessen i begrepslæring

Å bearbeide barnas sanseerfaringer og å sette dem inn i begrepssystemer forutsetter bestemte arbeidsmetoder. Begrepslæring er en systematisk undervisning bestående av tre faser.

1. Assosiasjon (forbindelseslæring)

Selektiv assosiasjon er den første fasen i begrepslæringen. Målet er at elevene skal knytte et språkuttrykk til mange ulike eksempler innenfor den samme kategorien. Gjennom læringsdialogen møter elevene begrepet flere ganger, samtidig som de får erfare at det kan gjelde mange forskjellige gjenstander.

Læringsdialog

Gi hver elev en gjenstand som har den egenskapen dere arbeider med.

Eksempel: Begrepet rund form.

Gjenstandene kan være en rund boks, et rundt perlebrett, en knapp, en ball eller andre ting med rund form.

Lærer: «Hvilken ting har du fått?»

Lærer: «Hva brukes den til?»

Lærer: «Når jeg kan føre fingeren min rundt og rundt uten at den stopper, sier vi at tingen har rund form. Hvilken form har denne?»

Elev: «Den har rund form.»

Lærer: «Det er helt riktig.»

• La elevene se på klærne sine og finne mønstre eller detaljer med rund form.
• Gi elevene piperensere som de kan forme til en sirkel eller annen rund form.
• La elevene gå på oppdagelsesferd i klasserommet og finne ting med rund form, for eksempel et speil, en klokke eller bokstaven O. Spør:
  • «Hva er det?»
  • «Hvilken form har det?»

Kommentar:
I denne fasen er det læreren som velger hvilke eksempler som presenteres. Gjenstandene vises én om gangen, slik at oppmerksomheten rettes mot den egenskapen elevene skal lære.

I hver oppgave bør elevene si både navnet på gjenstanden og begrepet de arbeider med, for eksempel:

«Knappen har rund form.»

På denne måten blir både det konkrete ordet (knapp) og analysebegrepet (rund form) gjentatt mange ganger av både lærer og elever. Læreren fungerer som språkmodell ved først å si formuleringen, før elevene gjentar den. Gjentakelse av de samme formuleringene bidrar til at elevene lettere lærer og husker begrepene.

Det er viktig å bruke et stort mangfold av eksempler. Arbeider dere med rød farge, bør elevene møte mange ulike nyanser av rødt. Arbeider dere med rund form, bør gjenstandene variere mest mulig i størrelse, materiale, mønster, funksjon og bruksområde. Når bare én egenskap er felles, blir det lettere for elevene å oppdage hva som kjennetegner begrepet.

2. Forskjellslæring (diskriminasjonslæring)

Selektiv diskriminasjon, eller forskjellslæring, er den andre fasen i begrepslæringen. I denne fasen skal elevene lære å skille mellom det som tilhører begrepet, og det som ikke gjør det. Målet er at de skal oppdage hvilke kjennetegn som avgjør om noe er et eksempel eller et ikke-eksempel.

Læringsdialog

Legg frem flere gjenstander med ulike former, for eksempel en halvsirkel, en trekant, en sirkel og et kvadrat.

Lærer: «Pek på den tingen som har rund form.»

Lærer: «Hvorfor pekte du på den?»

Elev: «Jeg pekte på den fordi den har rund form.»

Lærer: «Det er helt riktig.»

Kommentar

I denne fasen velger læreren ut både eksempler og ikke-eksempler. Noen av gjenstandene skal ha den egenskapen dere arbeider med, mens andre ikke skal ha den. Ved å sammenligne disse blir det lettere for elevene å oppdage hva som kjennetegner begrepet.

Start med få gjenstander og tydelige forskjeller. Etter hvert som elevene blir tryggere, kan oppgavene gjøres mer utfordrende ved å bruke flere gjenstander eller mindre tydelige forskjeller.

Legg eksemplene og ikke-eksemplene ved siden av hverandre, slik at elevene kan sammenligne dem direkte. Be elevene peke ut den gjenstanden som har den aktuelle egenskapen, og begrunne valget sitt.

Også i denne fasen er læreren språkmodell. Læreren bruker de formuleringene elevene skal lære, og elevene øver på å gjenta dem i hele setninger. På denne måten utvikles både begrepsforståelsen og det språket som brukes til å beskrive begrepet.

3. Likhetsoppdagelse (generalisering)

Selektiv generalisering, eller likhetsoppdagelse, er den tredje fasen i begrepslæringen. I denne fasen skal elevene selv sette ord på hvilke likheter de har oppdaget mellom ulike eksempler som tilhører samme begrep. Målet er at de skal forstå hvilke kjennetegn som er felles, selv om gjenstandene er forskjellige på mange andre måter.

Læringsdialog

Legg frem flere gjenstander som representerer begrepet dere arbeider med. Alle skal ha den samme egenskapen, men ellers være forskjellige.

Eksempel: En sirkel og en ellipse.

Lærer: «Er disse helt like?»

Elev: «Nei.»

Lærer: «Hva er disse tingene like i?»

Elev: «De er like i at de har rund form.»

Lærer: «Det sa du fint.»

Lærer: «Hva er disse tingene ulike i?»

Elev: «De er ulike i farge og størrelse.»

Lærer: «Det er riktig.»

Kommentar

I denne fasen velger læreren ut gjenstander som har den egenskapen elevene arbeider med, men som ellers er ulike. For eksempel kan en sirkel og en ellipse brukes fordi begge har rund form, samtidig som de kan være forskjellige i størrelse, farge eller utforming.

Gjennom spørsmålene får elevene selv uttrykke hva gjenstandene er like i. Slik blir de delvise likhetene de har oppdaget, gjort språklig bevisste. Samtidig blir de oppmerksomme på at gjenstandene også kan være forskjellige på andre områder.

Denne fasen viser at elevene begynner å generalisere. De ser at ett og samme begrep kan gjelde mange ulike gjenstander, så lenge de deler den egenskapen som kjennetegner begrepet. Begrepet blir dermed løsrevet fra enkeltgjenstander og kan brukes i nye sammenhenger.

For eksempel er en sirkel og en ellipse ikke helt like. De er like i at de har rund form, men ulike i blant annet størrelse, farge og utforming.

Analytisk koding

Når elevene har utviklet forståelse for flere grunnleggende begrepssystemer, får de et godt grunnlag for å kode informasjon analytisk. Det innebærer at de kan klassifisere og sammenligne gjenstander, fenomener og hendelser ut fra flere kjennetegn samtidig. Nyborg omtaler denne ferdigheten som fleksibel analytisk koding.

Evnen til analytisk koding er viktig for både språk, tenkning og problemløsing. Den måles også i flere kartleggings- og evnetester, blant annet WISC-R, ITPA og andre språk- og intelligenstester.

Hansen (2002) har utviklet en rekke øvelser som kan bidra til å styrke denne ferdigheten. Målet med øvelsene er å utvikle et mer presist og situasjonsuavhengig språk, samtidig som elevene blir flinkere til å analysere, sammenligne og kategorisere ut fra flere begrepssystemer.

Aktiviteter som utvikler analytisk koding

Når elevene har lært flere grunnleggende begrepssystemer, kan de få øve på å beskrive, analysere og sammenligne gjenstander og fenomener ved hjelp av begrepene de har lært.

Beskriv en gjenstand

Læreren velger ut en gjenstand som elevene skal beskrive. Lag gjerne en oversikt over spørsmål knyttet til de grunnleggende begrepssystemene og begrepene dere har arbeidet med. På den måten blir det lettere for elevene å bruke et variert og presist språk.

Bruk både kjente og ukjente gjenstander, slik at elevene må observere og beskrive det de faktisk ser.

Gjett hva jeg beskriver

Læreren beskriver en gjenstand eller et fenomen i eller utenfor klasserommet, mens elevene prøver å finne ut hva som beskrives. Det kan være lurt å vente med å fortelle hva gjenstanden brukes til helt til slutt, slik at elevene først må bruke de andre kjennetegnene for å identifisere den.

Ta med en gjenstand hjemmefra

La elevene ta med en valgfri gjenstand hjemmefra.

Den som eier gjenstanden, kan først beskrive den ved hjelp av grunnleggende begreper, mens medelevene supplerer med flere beskrivelser. En annen mulighet er at eleven beskriver gjenstanden uten å vise den fram. De andre elevene kan da stille spørsmål eller gjette hva det er før gjenstanden blir vist.

Beskriv gjenstanden sammen

La en gjenstand sendes rundt i klassen, for eksempel når elevene sitter i samlingsstund eller i samtalekroken. Hver elev sier én eller flere ting om gjenstanden, mens læreren noterer beskrivelsene. Til slutt oppsummerer læreren alle observasjonene. Sammen danner de en fyldig og analytisk beskrivelse av gjenstanden.

Beskriv symboler

Etter hvert som elevene lærer bokstaver, tall, regnetegn og andre symboler, kan de beskrive dem ved hjelp av de grunnleggende begrepene og begrepssystemene. Senere kan dette utvikles til en spørrekonkurranse der læreren eller elevene beskriver et symbol som de andre skal identifisere.

Eksempel

«Jeg tenker på et tall som består av to deler. Begge delene har buet form, og den ene delen har plass over den andre. Åpningene på begge delene peker mot venstre.»

Hvilket tall tenker jeg på?

Sant eller usant

La elevene ta stilling til om ulike påstander er sanne eller usanne.

Eksempler:

• «Frosker har fem føtter.»
• «Morten har blå genser.»
• «Ei ku kan ha horn.»
• «2 + 3 = 5.»

Denne aktiviteten forutsetter at elevene på forhånd har lært betydningen av begrepene sant og usant.

Likhets- og forskjellsanalyser

Vis fram to eller flere gjenstander, tegninger eller bilder, og la elevene beskrive hva de er like og ulike i.

I starten kan læreren støtte elevene ved å rette oppmerksomheten mot bestemte begrepssystemer gjennom spørsmål som:

• «Er de like i farge?»
• «Er de like i form?»
• «Er de like i størrelse?»
• «Har de like mange deler?»

Etter hvert kan elevene i større grad finne likheter og forskjeller på egen hånd. Aktiviteten trener dem i å observere, analysere og bruke et presist språk.

Analyse og kategorisering

Velg ut ord og begreper fra det temaet klassen arbeider med, og la elevene beskrive dem ved hjelp av grunnleggende begreper. Deretter kan de plassere begrepene i kategorier og bygge opp enkle begrepshierarkier med overordnede, sideordnede og underordnede begreper.

Eksempel: Banan

Elevene kan beskrive bananen ut fra ulike begrepssystemer:

• deler
• farge
• form
• størrelse
• lengde
• smak
• materiale
• mønster
• funksjon

Deretter kan læreren spørre:

• «Hvilken kategori hører en banan til?»
• «Hvilke andre frukter kjenner dere til?»

På denne måten kobles analyse av egenskaper sammen med kategorisering og begrepsutvikling.

Trening på posisjonsbegreper

Gi elevene mange muligheter til å bruke ord som beskriver plassering, for eksempel:

• på
• over
• under
• foran
• bak
• mellom
• ved siden av
• først
• sist
• nest sist
• før
• etter

La elevene utføre handlinger der de plasserer gjenstander i ulike posisjoner eller peker ut ting i klasserommet eller på bilder.

Et viktig mål er at elevene ikke bare utfører handlingen, men også setter ord på plasseringen ved å beskrive hva gjenstanden er plassert i forhold til.

Eksempler

• «Blyanten ligger på bordet.»
• «Boka ligger under stolen.»
• «Tallet som viser enerplassen, står etter tallet som viser tierplassen.»

Tegning etter beskrivelse

To elever sitter med ryggen mot hverandre. Den ene eleven får en tegning som den andre skal kopiere kun ved hjelp av muntlige beskrivelser. Tegningen bør være utformet slik at den inviterer til bruk av grunnleggende begreper, for eksempel form, størrelse, plassering, retning og antall.

Eleven som tegner, kan enten bare lytte til beskrivelsen eller få lov til å stille spørsmål underveis. Ved å variere om spørsmål er tillatt eller ikke, kan aktiviteten tilpasses ulike ferdighetsnivåer.

Når tegningen er ferdig, sammenlignes originalen og kopien. Samtal om hvilke deler som ble like, hvilke som ble forskjellige, og hvorfor det eventuelt oppsto misforståelser.

Bygg etter instruksjon

To elever sitter på hver sin side av en skjerm og har identiske materialer, for eksempel legoklosser, pinner, brikker eller bilder.

Den ene eleven bygger en modell og gir muntlige instruksjoner til den andre, som skal lage en mest mulig lik kopi.

Eksempel:

«Legg en blå kloss midt på bordet. Legg deretter en rød kloss til høyre for den.»

Eleven som følger instruksjonene, kan få stille spørsmål underveis dersom læreren ønsker det. Når begge er ferdige, sammenlignes modellene, og elevene samtaler om likheter, forskjeller og hvilke beskrivelser som fungerte best.

Tegn en rute på kart

To elever sitter med ryggen mot hverandre og har hvert sitt identiske kart, for eksempel en enkel labyrint eller et rutenett.

Den ene eleven beskriver en rute som skal tegnes inn på kartet, mens den andre følger instruksjonene. Aktiviteten gir god trening i å bruke begreper som foran, bak, til høyre, til venstre, opp, ned, over, under og mellom.

Når oppgaven er ferdig, sammenlignes kartene. Dersom de er ulike, kan elevene diskutere hvilke beskrivelser som førte til misforståelser, og hvordan de kunne vært formulert mer presist.

ANNA analyse-lotto

ANNA analyse-lotto består av ti ulike lottospill som gir elevene trening i å bruke grunnleggende begreper og begrepssystemer de allerede har lært.

Spillet egner seg spesielt godt som en oppfølging av begrepsundervisning, men kan også brukes med elever som trenger å utvikle et mer bevisst og presist begrepsapparat. Gjennom spillet øver elevene på å analysere, sammenligne og beskrive egenskaper ved ulike figurer og gjenstander.

Ifølge Hansen (2002) er ANNA begrepslotto et «øv og lær-spill» som stimulerer kognitive prosesser. Når elevene analyserer figurene på spillebrikkene, må de rette oppmerksomheten mot én egenskap om gangen. Dette bidrar til å utvikle både konsentrasjon, oppmerksomhet, analytisk tenkning og et mer presist språk.

Tid

Det er en fordel å starte arbeidet med grunnleggende begreper allerede de første skoleukene i 1. klasse. Begynn gjerne med analysebegrepene farge og mønster, siden dette er begreper de fleste elevene allerede har erfaring med fra barnehagen.

Sett av én fast begrepsøkt i uken. For elever som trenger ekstra språkstøtte (SNO-elever), kan det være en fordel å arbeide med begrepet i en mindre gruppe før det introduseres for hele klassen. Da får elevene et bedre grunnlag for å delta aktivt i den felles undervisningen.

I tillegg kan analysebegrepene med fordel inngå som en del av en lærerstyrt stasjon én gang i uken over en periode. Regelmessig repetisjon og variert bruk av begrepene bidrar til å styrke både begrepsforståelsen og elevenes evne til å bruke begrepene i nye sammenhenger.

Planleggning

God planlegging er viktig for å lykkes med begrepsundervisningen. Før undervisningsøkten kan det være nyttig å tenke gjennom følgende spørsmål:

• Hvilket begrep eller hvilken egenskap skal elevene lære?
• Hvilke gjenstander eller hvilket materiell vil tydeligst synliggjøre denne egenskapen?
• Hvordan kan jeg variere materialet slik at elevene ser at begrepet gjelder mange ulike gjenstander?

Velg gjenstander som varierer mest mulig i andre egenskaper, som for eksempel form, størrelse, farge, materiale, mønster og bruksområde. Når bare én egenskap er felles, blir det lettere for elevene å oppdage hva som kjennetegner begrepet.

Tenk også gjennom hvilke eksempler og ikke-eksempler du vil bruke. Begge deler er viktige for at elevene skal lære å skille mellom det som tilhører begrepet, og det som ikke gjør det.

Vurder hvilke egenskaper som er relevante for begrepet, og hvilke som er irrelevante. Målet er at elevene skal rette oppmerksomheten mot de kjennetegnene som definerer begrepet, og ikke la seg påvirke av egenskaper som ikke har betydning.

Et planleggingsskjema kan være et nyttig hjelpemiddel når du forbereder undervisningsøkten. Det gjør det enklere å velge passende materiell, formulere gode spørsmål og sikre en systematisk progresjon i begrepslæringen.

Ideer til utstyrssamling

Grunnlaget er en perm med fullstendige undervisningsopplegg og en detaljert og praktisk rettledning i begrepsundervisning. Sammen med permen er det en spesiallaget koffert med konkreter og annet materiell til bruk i undervisningen. Dette kan kjøpes, men koster en del. Man kan derfor spare mye penger på å lage sin egen utstyrssamling.

Om du velger å lage din egen utstyrssamling, lønner det seg å bruke ting i den nære virkelighet som kan sanses på mange måter. Det kan være ting som består av ulike deler, farger, mønster, former og størrelser. Snakk med elevene om hva gjenstandene brukes til og hva de er laget av.

Kildehenvisning

Grunnlaget er en perm med fullstendige undervisningsopplegg og en detaljert og praktisk veiledning i begrepsundervisning. I en spesialpakket solid kasse med konkreter og annet materiell til bruk i undervisningen ligger  permen med veiledning og program for undervisningen

Nyborg & Nyborg: Grunnleggende begreper i det å lære skolens og livets fag (INAP-forlaget, 1994)

Andreas Hansen 2002

Lærerveiledningen til «Tuba Luba» for første klasse, 1. utgave.

Kursrekke om analysebegreper

Andre aktuelle temasider

• Norsk: Enkel og dobbel konsonant
• Norsk: Høyfrekvente ord
• Norsk: Skriveopplæring
• Norsk: Skriverammer
• Norsk: Setninger
• Norsk: Rimord
• Norsk: Sammensatte ord
• Norsk: Synonymer og antonymer