Lengde
Lengde er et mål på avstand. Vi kan for eksempel måle hvor lang en blyant er, hvor bred en bok er, eller hvor langt det er fra ett sted til et annet.
Når vi måler en gjenstand vannrett, bruker vi ofte begrepene lengde og bredde. Den lengste siden kaller vi vanligvis lengden, mens den korteste siden kalles bredden.
Tredimensjonale gjenstander har i tillegg en høyde eller dybde, avhengig av hva og hvordan vi måler.
Ord og begreper
Eksempler
Måleverktøy: linjal, målebånd, tommestokk
Målenheter:
(ikke-standardiserte) tommel, fot, fingerspenn, negl, osv
(standardiserte) millimeter, centimeter, desimeter, meter, kilometer, mil
Andre begreper:
avstand, lengde-bredde, bredde/dybde-høyde
MKX, Nrk Skole
MK-X – Måling: Pizza og kake, sesong 2 episode 6
Det skal komme en leketøysoppkjøper fra USA til Lekefabrikken. Runar holder på med et byggesett til en drage, men må plutselig løpe av gårde. Emma og Emil må forsøke å gjøre dragen ferdig – og for å klare det trenger de å bruke matematikk og måling.
Episoden gir elevene et praktisk møte med måling og passer fint som introduksjon til arbeid med lengde og måleenheter.
Se episoden her: MK-X – Måling, NRK Skole
Det metriske systemet
I Norge bruker vi det metriske systemet når vi måler lengde. De vanligste måleenhetene er millimeter (mm), centimeter (cm), desimeter (dm), meter (m) og kilometer (km).
Det metriske systemet er bygd opp slik at det er enkelt å regne om mellom måleenhetene:
10 millimeter = 1 centimeter
10 centimeter = 1 desimeter
10 desimeter = 1 meter
1000 meter = 1 kilometer
Hvilken måleenhet vi velger, avhenger av hva vi skal måle. Små lengder kan måles i millimeter eller centimeter, mens større avstander ofte måles i meter eller kilometer.
Uteskole: Vi kaster papirfly
I denne aktiviteten får elevene utforske meter og centimeter gjennom en praktisk måleaktivitet. Elevene lager egne målebånd, kaster papirfly og måler hvor langt flyene kommer.
Oppstart
Start med å snakke om begrepet meter. Vis en meterstokk, og undersøk sammen:
– Hvor mange centimeter er én meter?
– Hvor mange centimeter er en halv meter?
– Hvor mange centimeter er en kvart meter?
Vis deretter hvordan elevene kan lage sitt eget målebånd ved hjelp av hyssing og en meterstokk. Mål opp 1 meter hyssing. Finn midten og marker ½ meter (50 cm). Brett deretter hyssingen i to én gang til for å finne ¼ meter (25 cm).
La elevene lage hvert sitt papirfly. Mens elevene arbeider med papirflyene, kan læringsparene etter tur komme fram og lage sitt eget målebånd. Mål opp én meter hyssing med meterstokken før tråden klippes av og markeringene lages.
Når papirflyene og målebåndene er ferdige, får hvert læringspar ett registreringsark på deling. Vis på tavla hvordan elevene kan dele arket i to med en loddrett strek og skrive navnet sitt øverst på hver side. Lag for eksempel fem vannrette felt, slik at hver elev får plass til å registrere fem kast.
Snakk også om hvordan måleresultatene kan skrives. Vis for eksempel at fire og en halv meter kan skrives 4,5 m, og at ti og en halv meter kan skrives 10,5 m.
Uteskole: Vi løper 60-meteren
Hvor langt er egentlig 60 meter? Mål opp en strekning på 60 meter og marker start og mål.
La elevene løpe 60-meteren og kjenne på kroppen hvor lang denne avstanden er.
– Hvordan føles det å løpe 60 meter?
– Hvor lang tid brukte du?
– Hvem brukte kortest tid?
– Hvor mange sekunder var det mellom de raskeste og de langsomste løpene?
Sammenlign resultatene og snakk om sammenhengen mellom lengde, avstand og tid.
Areal og omkrets
Areal forteller oss hvor stor en flate er. Vi kan for eksempel finne arealet av et gulv, en fotballbane eller forsiden på ei bok. Areal måles i kvadratenheter, for eksempel kvadratcentimeter (cm²) og kvadratmeter (m²).
For å finne arealet av et rektangel multipliserer vi lengden med bredden.
Omkrets forteller oss hvor langt det er rundt en figur eller en flate. Vi kan finne omkretsen ved å måle lengden på alle sidene og legge dem sammen.
La elevene gjerne utforske forskjellen mellom areal og omkrets praktisk. Kan to figurer ha samme omkrets, men forskjellig areal? Kan to figurer ha samme areal, men forskjellig omkrets?
Problemløsing – åpne oppgaver
Familien Olsen har kjøpt seg nytt hus. Omkretsen rundt huset er 40 meter.
Hvor langt og hvor bredt kan huset være?
Finn flere ulike løsningsforslag. Tegn husets grunnflate og skriv lengden på sidene.
– Hvor mange ulike løsninger klarer du å finne?
– Hvordan vet du at omkretsen blir 40 meter?
– Hva legger du merke til når lengden øker og bredden blir mindre?
– Kan du finne alle mulige løsninger dersom lengde og bredde skal være hele meter?
Sammenlign løsningene med en læringspartner. Har dere funnet de samme løsningene, eller har dere tenkt forskjellig?
Forming
Klasse 4C på Flatene skole i Førde har laget 24 kvadratcentimeter på mange ulike måter. Foto: Stine Roska.
Masse
Masse forteller hvor mye noe veier.
Vi bruker en vekt for å finne massen til en gjenstand.
Vanlige måleenheter for masse er gram (g), hektogram (hg) og kilogram (kg).
Kilo betyr tusen.
- 1 kilogram (kg) = 1000 gram (g)
- 1 kilogram (kg) = 10 hektogram (hg)
Hekto betyr hundre.
- 1 hektogram (hg) = 100 gram (g)
Eksempler
- En binders veier omtrent 1 gram.
- En sjokoladeplate veier ofte 200 gram.
- En pose mel veier 1 kilogram.
- En voksen person kan veie 70 kilogram.
Aktiviteter
Mål massen
Ta med ulike gjenstander til timen, og la elevene finne massen ved hjelp av en vekt. Snakk sammen om hvilke måleenheter som passer best å bruke.
Gjett først – mål etterpå
Velg ut noen gjenstander. La elevene gjette:
- Hvilke gjenstander veier mindre enn 1 kg?
- Hvilke gjenstander veier mer enn 1 kg?
Sorter gjenstandene i to grupper før dere legger dem på vekta. Stemte gjetningene?
Lag plakater
La elevene lage plakater med overskriftene 1 gram, 1 hektogram og 1 kilogram. Tegn eller lim inn ting som har omtrent samme masse som den aktuelle måleenheten. Heng plakatene opp i klasserommet som læringsstøtte.
Tegn tenkebokser
Øv på å bruke tenkebokser eller modeller når elevene løser tekstoppgaver om masse.
Eksempel:
I en pose er det 300 g sukker. Posen skal inneholde 1 kg sukker. Hvor mange gram sukker mangler?
Tegn en tenkeboks og skriv 1 kg inni. Skriv også 1000 g i samme boks for å vise at disse betyr det samme. Del deretter boksen inn slik at én del viser 300 g. Da blir det lettere å se at det mangler 700 g sukker før posen inneholder 1 kg.
Volum
Volum forteller hvor mye en beholder kan romme.
Vi bruker volum når vi måler væsker, for eksempel vann, melk og saft.
De vanligste måleenhetene for volum er liter (l) og desiliter (dl).
- 1 liter = 10 desiliter
- 10 desiliter = 1 liter
Desi betyr en tidel.
Det betyr at:
- En desimeter er en tidels meter.
- En desiliter er en tidels liter.
Eksempler
En teskje rommer omtrent 5 milliliter (ml).
Aktiviteter med volum
Gjett og mål
Finn fram ulike kopper, flasker, mugger og bokser. La elevene gjette hvor mye hver beholder rommer før de måler med litermål eller målebeger.
Hvilken rommer mest?
Sett fram flere beholdere med ulik form. La elevene gjette hvilken som rommer mest. Fyll dem med vann og mål hvor mange desiliter eller liter hver beholder rommer.
Fyll opp 1 liter
Gi elevene ulike beholdere, for eksempel et 2 dl-mål, et 5 dl-mål og et litermål. Hvor mange ganger må hver beholder fylles for å få 1 liter?
Lag plakater
La elevene lage plakater med overskriftene 1 liter, 1 desiliter og 1 milliliter. Tegn eller lim inn ting som rommer omtrent så mye.
Tegn tenkebokser
Eksempel:
En mugge rommer 1 liter saft. Det er allerede 4 dl i mugga. Hvor mye mer saft kan du fylle på?
Tegn en tenkeboks og skriv 1 liter inni. Skriv også 10 dl i boksen for å vise at de betyr det samme. Marker 4 dl, og finn ut hvor mye som mangler. Da ser du at det er plass til 6 dl til.
Andre aktuelle temasider
Matematikk: Geometri
Matematikk: Tallkort og tallplakater
Matematikk: Regnestrategi-plakater
Matematikk: Tall- og mengdeforståelse 0-10
Matematikk: Tall- og mengdeforståelse 0-20
Matematikk: Tall- og mengdeforståelse 0-100
Matematikk: Tall- og mengdeforståelse 0-1000
Matematikk: Butikk og penger
Matematikk: Tiervenner
Matematikk: Tiere og enere
Matematikk: Telle videre/telle nedover
Matematikk: Finne forskjellen
Matematikk: Dobling/halvering
Matematikk: Fylle opp tieren og regne om tieren
Matematikk: Klokka
Matematikk: Multiplikasjon
Matematikk: Divisjon
Matematikk: Brøk
Matematikk: Måling
Matematikk: Statistikk
Meld deg på nyhetsbrevet!
Undervisningsmetoder er i stadig utvikling, og nytt innhold publiseres jevnlig. Dersom du ønsker å få beskjed når det kommer nye undervisningsopplegg, aktiviteter, temasider og produkter i nettbutikken, kan du melde deg på nyhetsbrevet.
Vi sender kun e-poster når vi har noe nytt eller nyttig å dele – ingen spam, bare inspirasjon og undervisningsressurser.
Meld deg på nyhetsbrevet her:
