Gårdsdyr

Gårdsdyr er dyr som mennesker holder på en gård for nytte, matproduksjon eller arbeid. De er en viktig del av landbruket og gir oss blant annet melk, kjøtt, egg, ull og hjelp til arbeid.

Ord og begreper

Eksempler:

Gårdsdyr, husdyr, kjæledyr

Dyr
ku – okse – kalv
sau – vær – lam
hest – føll
gris – purke – grisunge
høne – hane – kylling
geit
lama
ender, gjess
rein (viktig i samisk reindrift)
kanin
hund
katt

Mat og nytte
melk
kjøtt
egg
ull

Dyrelyder
raute
breke
grynte
gale
kvakle
mjaue
bjeffe
pipe

Gården
bonde
hønsehus
binge
fjøs
stall
beite
høy
traktor

Tankekart, aktiver forkunnskaper

Løft frem elevenes forkunnskaper ved å lage et felles tankekart. Hva vet dere om gårdsdyr?

Tankekart er fint å bruke for å aktivere forkunnskaper i starten av temaet dere jobber med, men det kan også brukes underveis for å se hvor mye elevene har fått med seg av det dere har gjennomgått. 

For læreren gir tankekartet verdifull innsikt i elevenes forståelse og nivå. For elevene kan det bidra til å strukturere stoffet, organisere informasjon og se sammenhenger. Arbeidet med tankekart kan gjennomføres individuelt, sammen med en læringspartner, i små grupper eller i fellesskap i klassen – gjerne som en kombinasjon av disse arbeidsmåtene. Selve tankekartet kan bestå av bare ord, eller av en kombinasjon av ord og tegninger for å gjøre innholdet mer visuelt og oversiktlig.

Spørsmål å undre seg over

  • Hvorfor har kuer fire mager?
  • Hvoorfor legger høner egg? Kan en hane legge egg?
  • Hvorfor har geita horn?
  • Hvorfor ruller griser seg i søle?
  • Hvordan kommuniserer dyrene med hverandre?
  • Kan dyr være venner med andre dyrearter?
  • Hvordan er hverdagen til bonden? Hva må bonden gjøre for å ta vare på dyrene sine?
  • Hva ville skjedd hvis ingen passet på gårdsdyrene?
  • Hvordan ser en vanlig dag ut for en ku?
  • Hvor sover dyrene om natta?
  • Hva gjør gårdsdyrene om vinteren?
  • Hvor kommer melken i butikker fra?
  • Hvorfor får vi ull fraa sauen? Hva kan vi bruke ull til?
  • Hvilket gårdsdyr ville du vært, og hvorfor?

Intro

Uteskole

Besøk en lokal gård

Et gårdsbesøk gir elevene mulighet til å oppleve gårdslivet på nært hold og bli kjent med dyrene de lærer om i undervisningen. Et besøk kan være en fin måte å knytte teori og praksis sammen når elevene arbeider med temaet gårdsdyr.

Eksempel på besøksgård:

Fladmark gård i Askim – en læringsarena utenfor klasserommet

På Fladmark Gård i Askim kan barn møte blant annet geiter, alpakkaer, lamaer, høner og kaniner. Gården drives av Espen og Cathrine. De tilbyr gårdsopplevelser som dyrestell, naturopplevelser, åpne gårdsdager og aktiviteter der barna kan lære mer om dyrenes liv og behov.

Fladmark Gård er en sertifisert Inn på tunet-gård. Det betyr at gården tilbyr trygge og kvalitetssikrede aktiviteter der barn og unge kan lære gjennom praktiske opplevelser på gården. Målet er å gi deltakerne mestring, læring, utvikling og trivsel gjennom kontakt med dyr, natur og praktiske oppgaver på gården.

Fladmark gård legger vekt på å skape et inkluderende miljø hvor alle elever kan oppleve mestring og utvikling. Gjennom tett samarbeid med lærere og skoleledere kan de utvikle skreddersydde opplegg i tråd med målene i læreplanen.

Vil du ta med klassen din til Fladmark gård, ta kontakt med Espen på tlf. 988 16 111 for en nærmere prat. Espen kan også kontaktes på espen@fladmarkgard.no.

Natursti: “Dyra på gården”

natursti dyra paa gaarden

Denne naturstien passer for 1.-3. klasse.

Postene har en tverrfaglig tilnærming til temaet «Dyra på gården». Naturstien ineholder oppgaver hentet fra fagene naturfag, norsk, matematikk og musikk. Naturstien inneholder også mange fargerike fotografier som skal vekke fascinasjon, nysgjerrighet og interesse.

Postene i naturstien består blant annet av reflekssjonsoppgaver («hvilket ord skal ut?»), lesegåter, regneoppgaver («hvilket ord gjemmer seg her?»), sang, med mer. Naturstien legger vekt på viktige ord og begreper knyttet til temaet.

Postene er også laget med tanke på at de skal være et godt utgangspunkt for læring, refleksjon og diskusjon i klasserommet under en felles gjennomgang i etterkant av naturstien. Flere av oppgavene er åpne, med rom for samtale og diskusjon.

Tips til gjennomføring

For å få størst mulig læringsutbytte av naturstien anbefaler jeg å dele gjennomføringen av den opp i tre deler: del 1: forberedelser, del 2: selve gjennomføringen og del 3: etterarbeid.

Del 1: Forberedelser

Print ut og laminer naturstien. Kopier svararkene tosidig og beregn et svarark til hver gruppe. Hver gruppe vil også trenge et skrivebrett, en blyant og gjerne også et viskelær. Dere vil også trenge snor og en saks, eventuelt klyper, for å henge opp postene ute. 

Se igjennom oppgavene i naturstien og les over fasiten. Tenk:
– Gjennomgang av postene:
Er det noen poster det kan være lurt å gjennomgå for elevene på forhånd?
-Gruppeinndeling:
Hvordan vil du dele inn gruppene? Skal elevene jobbe i læringspar to og to, eller ønsker du at elevene jobber i små grupper på 3-4? Kanskje bør noen elever få jobbe sammen med læringspartner og andre i små grupper, altså en kombinasjon? Har du elever med spesielle behov? Hvordan kan du tilrettelegge for at også disse elevene får delta, bli inkludert og føle på mestring?
-Voksenressurser:
Hvor mange voksne har dere til disposisjon? Hvis dere er flere: Hvordan er det best å fordele voksennressursene for å utnytte hjelpen og støtten dere kan gi på best mulig måte? Tenker dere det er mest hensiktsmessig at alle går rundt og veileder fritt, at en står på en bestemt post, at en følger en bestemt gruppe, osv?
-Tidsramme:
Hvor lang tid skal elevene få på å løse oppgavene på postene?

Del 2: Gjennomføring

Start med en felles gjennomgang i klasserommet der du forteller hva dere skal gjøre. Gå igjennom enkelte oppgaver om du tenker det er nødvendig. En lur regel er at det bare er en gruppe som får være på en post om gangen.

Når dere har kommet frem til destinasjonsstedet, fordeler dere postene på de voksne, slik at dere henger opp noen poster hver. Kanskje kan dere også gi ansvar til noen av elevene for å henge opp noen poster også. Jo lengre avstand dere har mellom postene, jo mer fysisk aktivitet vil elevene få under gjennomføringen. Velger dere å plassere postene hulter til bulter, og ikke i rekkefølge, vil det også føre til mer fysisk aktivitet. Finn gjerne noen lure steder som krever at elevene må lete litt.

Del så elevene inn i grupper. Hver gruppe får utdelt et svarark, et skrivebrett, en blyant og et viskelær. Tell ned fra 10 til 0 sammen, og la gruppene gå eller løpe rundt for å finne poster. Svaret på postene skriver de på svararket.

Etter hvert som gruppene er ferdig og tiden er ute, leverer elevene inn svararket til læreren.

Del 3: Etterarbeid

Når dere er tilbake i klasserommet, går dere gjennom svarene på oppgavene i naturstien. La elevene sette seg sammen med de som var på gruppa da de jobbet med naturstien. Du kan enten velge å la hver gruppe rette sin egen besvarelse, eller at gruppene bytter svarark og retter hverandres. Oppgavene i naturstien er laget slik at de samlet skal oppsummere det aktuelle temaet dere jobber med.

Denne naturstien ligger ute HER i nettbutikken!

Videoer

Marit og dyra, Nrk

Marit og dyra er en norsk dokumentarserie for barn. Serien består av til sammen 8 episoder, og hver episode har en varighet på ca. 10 min.

Bertine på besøk, Nrk

Bertine på besøk er en serie som handler om Bertine og dyra hun besøker. Hun besøker både gårdsdyr og andre dyr. Serien består av korte videosnutter på 2-3 min.

Ugler i mosen, Nrk

I serien Ugler i mosen blir vi med Finn Arve på spennende oppdagelser i naturen. Gjennom korte og lærerike episoder får barna lære mer om dyr, natur og livet på gården

Hvis jeg var et gårdsdyr, Nrk

Hvis jeg var et gårdsdyr er en episode av en serie hvor fortelleren lever seg inn i hvordan det må være å være et bestemt dyr. Denne episoden tar for seg dyra på gården.

Fantus og dyra, Nrk

Fantus og dyra er en serie for de aller yngste. Her får vi følge Fantus som hilser på dyra. Denne serien passer for de yngste. Hver episode varer i ca 5 min.

Sanger

  • Pål sine høner
  • Hanen stend på stabburshella
  • Grisevisa
  • Bæ, bæ lille lam
  • Kua mi
  • Grisevisa
  • Gøy på lanne`
  • Ride, ride ranke
  • Fola, fola Blakken
  • Lille kattepus
  • Fem små ender
  • Å jeg vet en seter
  • Bonden i vår by
  • Per Olsen hadde en bondegård / Old MacDonald

Musikk: Et undervisningsopplegg om dyrelyder

Time 1

Samling

Hvilke dyrelyder kan vi høre på bondegården? La elevene komme med forslag, f.eks: “Møøø!”. La alle elevene herme etter lyden. Deretter sier du høyt: “Møøø! Kua rauter”, og deretter skriver du ordet opp på tavla. Verbene raute, breke, grynte, gale, kvakle, mjaue, bjeffe, vrinske og pipe kan være fremmede for mange, så derfor er det fint å ta med den siste setningen. Lag ei liste på tavla.

Mø
Bæ
Nøff
Ky-ke-li-ky
Kvakk
mjau
voff
hiiiiii
piiip piip

Trylleleken

Når lista er ferdig skrevet i samling, starter trylleleken. Elevene fordeler seg utover gulvet, og ønskes velkommen til bondegården. Her er det bare å bruke fantasien! Bruk en tryllestav, og start med å trylle elevene om fra elever til gårdsdyr, slik at alle går på 4 bein. Deretter kan du trylle de om til hester (elevene lager vrinskelyder), til kuer (elevene rauter), til sauer (elevene breker) + gjør bevegelsene. Når læreren sier frys, skal de stoppe midt i bevegelsen, være stille og vente på neste beskjed.

Gjetteleken

Etter at elevene har blitt tryllet om til å være ulike gårdsdyr, går vi i samling. Lista med dyrelyder står fortsatt på tavla. En elev kommer frem, og de andre elevene blir bedt om å holde for øyne og ører. Læreren hvisker navvnet på et gårdsdyr, og eleven gjør bevegelsene og lager lydene. Etter hvert som de andre skjønner hvilket dyr eleven er, rekker de opp hånda. Den som svarer riktig er den som får være skuespiller neste gang.

Sangshow

Hvilke sanger kan dere som handler om dyra på gården? La en elev komme med forslag og velge en annen elev som skal være med å opptre. Elevene kommer frem i samling og synger sangen. For å gjøre det mindre flaut kan eventuelt de andre elevene være med å dirigere. Og selvfølgelig blir det enda gøyere om læreren lager litt ablegøyer, som f.eks: “Velkommen til sangshow! La meg introdusere superstjernene X og X – værsågod!”.

Deretter blir det hakket vanskeligere. Nå kan elevene ikke velge sangen som de forrige sang, men må finne på en annen sang. Slik fortsetter det til de ikke kan flere sanger.

Time 2

Samling

Vi repeterer dyrelydene. Last ned appen “Dyrelyder for barn” og la elevene gjette hvilken dyrelyd det er.

Lydmemory med dyrelyder

Forming

Lag plakat

Dyra på gården_plakat_red

Elevene (1. klasse) kom med forslag til hvilke dyr som bor på gården. Deretter tegnet elevene gårdsdyr som de limte på riktig sted på plakaten.

Øysteins blyant

Leker og aktiviteter

Alias

Lag lapper med gårdsdyr-ord på. La en og en elev få komme frem og forklare ordet, men uten å bruke selve ordet. De andre elevene i klassen gjetter. Kan også spilles i grupper. Kan være fint å bruke som en del av oppsummeringen mot slutten av temaperioden.

Lyd-memo med dyrelyder

Resten av elevene går sammen to og to. Hvert par blir enige om en dyrelyd som skal være deres felles kjennetegn.

Læreren går rundt og passer på at ingen par velger samme lyd. Når alle har bestemt seg, sprer elevene seg rundt i klasserommet. Det er viktig at partnerne ikke setter seg i nærheten av hverandre.

Deretter får de to elevene som gikk ut av rommet komme inn igjen. Nå skal de spille lyd-memory! På tur peker de på en elev, som da lager lyden sin. Målet er å finne de to elevene som har samme lyd, akkurat som man finner like kort i et memoryspill.

Når et par er funnet, kan de sette seg sammen eller markeres på en annen måte. Elevene fortsetter til alle parene er funnet.

Ønsker dere et lite konkurranseaspekt, kan en elev stå ved tavla og føre tellestrek for hver elev som blir valgt. Hvor mange forsøk bruker de to elevene til sammen på å finne alle parene? Klarer neste par å finne dem på færre forsøk? Dette skaper ekstra spenning og motiverer elevene til å huske lydene de har hørt.

Hermegåsa

En elev løper fremst, de andre elevene løper på en rekke bak. Eleven som er “hermegåsa”, roper navnet på et gårdsdyr. F.eks: “Hest!” Da skal alle løpe på rekka, bevege seg som hesten, og lage lyden til dyret: “pfffhooooo!”. Når hermegåsa roper “frys!”, må alle stoppe opp og stå i frysposisjon. Da stiller hermegåsa seg bakerst på rekka, og så er det neste på rekka sin tur.
PS: Det er ikke alltid like lett å løpe på en rekke. Derfor gir jeg beskjed til gåsa om at hermegåsa skal stoppe opp og rope “FRYS!” dersom hun/han merker at rekka ikke er på plass. Når alle står fint på rekke kan hermgåsa fortsette.

Bonden kommer!

En variant av leken “Haien kommer”. Elevene blir delt inn i 4 grupper. Hver gruppe er et gårdsdyr. Gruppene står i et hjørne i gymsalen. Bonden roper: “ALLE HESTER, KOM UT!”, “ALLE KUER, KOM UT!”, “ALLE GRISER, KOM UT!” og “ALLE HØNER, KOM UT!“. Så løper alle dyrene rundt bonden. Plutselig roper bonden: “BONDEN KOMMER!”. Bonden springer etter dyrene for å fange de, og dyrene som blir fanget skal stå i midten sammen med bonden. Dyrene som ble fanget kan nå hjelpe bonden med å fange de andre dyra på bondegården.
PS: Istedenfor å si at alle på en gruppe skal være kuer, kan dere si at jentene på gruppa skal være kuer og guttene skal være okser. På hestegruppa kan jentene være hopper og guttene være hingster, osv.

Flasketuten peker på

Flasketuten peker på kan lekes på flere måter, og kan blant annet brukes til å lære om dyr. En elev begynner å snurre flaska rundt. Den som flasketuten peker på, må trekke et bildekort. Eleven skal deretter etterligne hvordan dyret beveger seg og lage lyden til dyret. Den som klarer å gjette hvilket dyr det er, er den neste som får snurre flaska.

Sett halen på grisen

Tegn en stor gris på tavla, men la halen mangle. Én elev om gangen får bind for øynene og et kritt i hånden. Eleven blir snurret forsiktig rundt et par ganger før han eller hun går bort til tavla og prøver å tegne halen på riktig sted

Andre aktuelle temasider

reklame velkommen til nettbutikken