NATURSTI: ÅRSTIDEN VINTER - 15 poster om dyr, fugler, insekter, vær & klær!

Kulda biter friskt og farger kinnene rød. Gradestokken viser minus 9 blå. Ute i skolegården står en snømann, og like ved tripper ei skjære fornøyd med en brødbit i nebbet. Det er vinter i Norge. Årstiden vinter ble derfor et naturlig valg som tema for dagens blogginnlegg. Men aller først:

Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive den siste uka. Alle utfordringene med NAV ble for stor belastning for hodet, som ikke tåler stress lenger uten at det sier veldig tydelig ifra. Dermed ble jeg liggende i to dager med store smerter i kroppen og kniver i hodet. Hver gang det skjer er fremdeles like skremmende, for kroppen min er ikke til å kjenne igjen. Så utrolig unødvendig, NAV!

Og idet jeg føler at nå klarer jeg ikke mer, for kampen mot NAV føles som David mot Goliat, så tikker det inn de fineste meldinger, fra fjern og nær. «Stå på! Jeg støtter deg!». Ikke bare fra lærere i Norge, men fra lærere rundt omkring i hele verden. Meldinger som oser av omtanke og varme med en slik styrke at til tross for hvor svak kroppen kjennes, så kommer energien og kampviljen tilbake – på utrolig vis!

Det minner meg om nyttårstalen til Kongen:

«Vi faller og vi reiser oss.
Igjen og igjen.
Men vi klarer det sjelden alene.
Vi trenger hverandre.«

H.M.Kongen

Det her hadde jeg aldri klart alene – og dette vil jeg ikke klare alene – uten hjelp.

Leiligheten min er ikke et hjem lenger. Den har blitt et slags fengsel, der jeg får fotlenkene tredd på med en gang jeg kommer inn døra. Her, i min egen leilighet, gir NAV meg lov til å vaske, rydde og lage mat, men hver gang jeg før noe jeg liker, så rasler det i fotlenkene. Da må jeg ta tiden og føre det opp på meldekortet til NAV, slik at jeg får trekk i lønna som lærer på barneskolen. Hver dag, 7 dager i uka, til alle døgnets tider. Hittil denne måneden (vi skriver 23. januar) har jeg fått utbetalt 7 000 kr å leve for fra NAV. Foreløpig ingen lønn fra skolen hvor jeg har karret meg opp til 40% etter yrkesskaden. Helt siden jeg fikk ballen i hodet den morgenen i oktober, har det vært så mange humper og utfordringer på veien. Jeg hadde aldri trodd at det å bli skadet av en elev ville få så mange konsekvenser. Tusen takk til hver eneste en av dere som støtter på den ene eller andre måten. Jeg er dypt rørt, og har ikke ord for hva det betyr.

Jeg prøver nå alt jeg kan å finne en måte å utvikle nettstedet videre på slik at det fortsetter å være åpent for alle. Jeg drømmer om en dag å kunne få komme inn i min egen leilighet og gjøre akkurat det jeg vil – og det er å jobbe med Undervisningsmetoder. Det er helt utrolig hvor mye et nettsted kan bety. Hvis den drømmen blir sann, vet jeg at jeg vil bli overlykkelig! Jeg vet ikke hvor mange piruetter jeg kommer til å ta på kjøkkengulvet; det kan bli både 2,3 og 5! Kanskje flere!

Nå ser det ut til at det er en løsning et sted der ute i horisonten som kan funke, men ingenting er sikkert enda, og mye gjenstår å finne ut av. Det blir veldig spennende dager fremover. Tenk hvis det kunne komme noe bra ut av dette også!

Større åpenhet

*Det var en sterk, men fin opplevelse, å besøke NRK for å snakke om vold i skolen.*

I løpet av den siste uka har jeg også bestemt meg for å bruke mine egne opplevelser for å hindre at andre lærere skal måtte oppleve det samme. På fredag var jeg på besøk hos NRK og snakket om episoden med pistol i klasserommet, og hvor store følger denne opplevelsen fikk for meg personlig. Det er en sterk historie, men ved å fortelle den håper jeg å kunne bidra til at psykisk vold i skolen blir tatt på alvor, og at de som rammes får den nødvendige oppfølgingen de trenger for å hindre ettervirkninger.

Det er langt ifra lett å dele en historie i riksdekkende media om noe av det tøffeste man har opplevd. Dette skyldes ikke bare historien i seg selv, men også det faktum at det å snakke om at man har vært utsatt for vold fra elever fremdeles kan være tabubelagt. Mange opplever det som et personlig nederlag, og har av ulike grunner skyld- og skamfølelse for ikke å ha lykkes. Slik skal det ikke være!

Nå går jeg i dine fotspor, Clemens! For meg har Clemens Saers hatt stor betydning. Da jeg ble bra nok av PTSD-symptomene til å tenke på å få erstatning, søkte jeg på internett etter lærere som hadde vært utsatt for vold. Kanskje kunne jeg få noen gode råd til hva jeg burde gjøre videre. Slik kom jeg over Saers sin nettside, og leste om saken hans. Den hadde skremmende mange fellestrekk med det jeg selv hadde opplevd. Jeg sendte en mail og spurte om råd. Til tross for kampen Saers var midt i selv etter volden han ble utsatt for, kom han stadig med gode råd til hva jeg burde gjøre. Da min egen ledelse på skolen svikta totalt, stilte Clemens opp.

I uka som gikk fikk jeg en forespørsel om å være med på å holde et seminar om vold i skolen. Jeg takket ja til å være med. På seminaret skal jeg fortelle min historie fra barneskolen, og Clemens Saers skal fortelle sin historie fra videregående skole. I tillegg skal Børge Skåland, som har årevis av erfaring bak seg som forsker på området, fortelle om forskning på vold i skolen. Jeg håper at erfaringene mine kan bidra til endringer i positiv retning.

Jeg har veldig lyst til å bidra på alle mulige måter for at lærere som opplever vold i skolen ikke skal måtte gå igjennom det samme som meg. Svikt på svikt, i så mange ledd! Derfor må jeg også takke dere som har sendt inn deres egen historie. Jeg har ikke rukket å svare alle, men vit at jeg leser alt, gjerne flere ganger. Det gjør meg vondt å lese om det dere har opplevd, og hvor mange utfordringer flere av dere har støtt på i etterkant. Det er helt tydelig at jeg ikke er alene om å møte manglende oppfølging og et system som svikter når man trenger det som mest. Og igjen: Slik skal det ikke være!

Betydningen av å være fagorganisert

Før jeg forteller om læringsmateriellet som jeg deler i dagens blogginnlegg, er det enda en ting jeg må kommentere. Mange har skrevet at jeg må ta kontakt med Utdanningsforbundet for å få hjelp.

Utdanningsforbundet ble koblet på da NAV kuttet lønnen min og jeg var syk med alvorlig hodeskade.

De fortjener virkelig skryt for å stille opp når det gjelder. Etter å ha ringt Utdanningsforbundet sentralt, ble jeg satt i kontakt med en representant lokalt. De sørget for advokat og juridisk bistand i forhold til NAV og skolen. I tiden etter har representanten fra Utdanningsforbundet vært med på samtlige møter med NAV og ledelsen. Nå blir det snart andre runde med advokat bare i løpet av et år – denne gangen juridisk bistand i forhold til hva jeg kan få dekt av egne utlegg i forbindelse med yrkesskaden, og inntektstap. Gjennom hele prosessen har jeg fått hjelp og gode råd om hva jeg skal gjøre videre.

Jeg må gi et eksempel – for hadde det ikke vært for Utdanningsforbundet, ville jeg i dag hatt en arbeidskontrakt som ringevikar.

Her følger et lite utdrag fra teksten jeg skrev i jula der jeg skrev historien om alt som hadde skjedd, fra episoden med pistol i klasserommet og PTSD, til hjernerystelsen og utfordringene med NAV. (PS: For å skrive denne historien brukte jeg 47,5 timer som jeg måtte fylle ut på meldekortet til NAV for å få trekk i lønna som lærer på barneskolen).

Tekstutdrag: Ny arbeidskontrakt

«Noen uker seinere var jeg innom kontoret for å få hjelp til å fylle ut et skjema til forsikringsselskapet. De kognitive vanskene etter hjernerystelsen gjorde blant annet at det var vanskelig å lese skriv med mye informasjon og sette seg inn i ting. Det var mange spørsmål og mye å ta stilling til, noe som var nok til at hjernen sa takk for seg og slutta å fungere. Før jeg gikk ble jeg fortalt at nå når sykepengerettighetene mine var over og jeg skulle over på AAP, arbeidsavklaringspenger, så måtte jeg signere en ny kontrakt for å få utbetalt lønn.

Da jeg kom hjem så jeg at kontrakten jeg måtte signere digitalt hadde overskriften «Rammeavtale for timelønnet arbeid/vikararbeid etter innkalling». Jeg skjønte ingenting, men i selve dokumentet stod det tydelig at kontrakten var godkjent og signert av rektor. Med kognitiv svikt signerte jeg den nye arbeidskontrakten, for lønn måtte jeg jo ha.

Like etterpå snakket jeg på telefon med en kollega. Da kollegaen min hørte om den nye arbeidskontrakten jeg måtte signere, trodde hen knapt på det jeg fortalte. Deretter reagerte hen med sinne og vantro. Det var ikke mulig!

Og til tross for at jeg hadde kognitiv svikt og hjernetåke, gikk det nå opp for meg også. Som kontaktlærer i 100% fast stilling hadde jeg fått en alvorlig hodeskade på jobb, og med kognitiv svikt hadde jeg signert en ny kontrakt – som ringevikar.»

Jeg sendte den nye arbeidskontrakten til representanten fra Utdanningsforbundet. Hadde det ikke vært for at representanten fra Utdanningsforbundet kontaktet ledelsen og krevde den nye arbeidskontrakten annullert, hadde jeg hatt en kontrakt som ringevikar i dag.

Så hvis du ikke allerede er organisert, anbefaler jeg på det varmeste å melde deg inn i Utdanningsforbundet.

Læringsmateriell

Så – endelig – kommer vi til læringsmateriellet. På temasiden «Årstider og måneder» som ligger under NATURFAG oppe på hovedmenyen har jeg nå lagt ut en ny natursti. Denne gangen er temaet årstiden vinter.

De ulike postene elevene skal igjennom tar for seg viktige begreper knyttet til årstiden vi jobber med. Tanken er at elevene først jobber sammen i læringspar, og at man avslutter med en felles gjennomgang. Under gjennomgangen får elevene rette sitt eget svarark, og bidra i samtalen rundt de ulike temaene postene tar opp.

Jeg synes det er en fordel at elevene kjenner igjen oppgavetypene de møter på natursti. Det gjør opplegget enkelte å gjennomføre for læreren. På uteskole og natursti er gjerne elevene spredt over et større område, og dette kan gjøre det vanskelig for læreren å strekke til på samme måte som i et klasserom. Dersom du har prøvd naturstier som er publisert her på nettstedet tidligere, vil nok elevene dine kjenne igjen disse oppgavetypene.

Oppgavene tar for seg sansene, månedene, viktige begreper som dvale og vintersøvn, bol og hi, standfugl og trekkfugl, klær, refleksjon rundt hvor insektene befinner seg om vinteren, sanger om vinteren, med mer! Hvor mange ulike svar klarer dere å finne på «Hvem skal ut?»-oppgaven? Vi fant MANGE!

(Saken fortsetter under bildet!)

Denne gangen deler jeg med et tungt hjerte. Fordi jeg deler det på dette nettstedet og går på AAP på grunn av yrkesskaden, så trekker NAV meg i lønn både for tiden jeg brukte på å lage naturstien, for tiden jeg brukte på å oversette den til nynorsk, for tiden jeg brukte på å laste den opp her på nettstedet, og for tiden jeg bruker på å skrive dette blogginnlegget.

Det gjør meg så trist at det skal være slik.

Jeg håper denne absurde situasjonen ordner seg snart, og i mellomtiden krysser jeg fingrene for at dette uteskole-opplegget kan være til hjelp og glede for mange lærere og elever rundt omkring i landet! Jo flere, jo bedre!

Alt læringsmateriell ligger ute til gratis nedlastning både på bokmål og nynorsk.

Tips gjerne en kollega du tror kan få bruk for det! ❤️