Tall møter elevene overalt i hverdagen – når de forteller hvor gamle de er, sier telefonnummeret sitt, handler i butikken, leser klokka eller følger en oppskrift. Derfor er tallord og telling en viktig del av det å lære norsk.
På denne siden finner du varierte aktiviteter som hjelper elevene med å lære tallord, telle, forstå enkle matematiske begreper og bruke språket aktivt gjennom lek, bevegelse, sanger, spill og samtaler.
Tallord og telling
Tellesanger på youtube
Tellesang 1
Tellesang 2
Aktiviteter
Arbeid på tallinja
Legg en stor tallinje på gulvet, eller tegn en med kritt ute.
Start med å telle sammen. Tell hele klassen i kor, la deretter en elev telle alene, eller la elevene telle to og to sammen.
Læreren stiller seg på et tall på tallinja. Elevene rekker opp hånda og sier hvilket tall læreren står på.
Deretter sier læreren for eksempel: «Mohamad, still deg på tallet 16.» Eleven finner tallet 16 på tallinja og stiller seg der. Når eleven står på riktig tall, får han eller hun velge en ny deltaker og si: «Anne, still deg på tallet …» (et nytt tall).
Fortsett til alle deltakerne står på hvert sitt tall. Til slutt kan alle si tallet de står på høyt, én etter én. Aktiviteten kan også utvides ved at elevene sier tallene i stigende eller synkende rekkefølge, eller finner nabo-, ett mer- og ett mindre-tall.
Still opp i riktig rekkefølge
Del ut kort med tallord til elevene. Oppgaven er å samarbeide om å stille seg opp i riktig rekkefølge, slik at tallrekka blir korrekt.
Når alle står på riktig plass, sier elevene tallordene sine høyt, én etter én. Deretter kan hele klassen telle sammen for å kontrollere at rekkefølgen stemmer.
Aktiviteten kan nivådifferensieres ved å bruke ulike tallområder eller ved å la elevene arbeide med tallkort i stedet for tallord.
Stafett med tallord
Skriv ut og laminer kort med tallord. Legg kortene med teksten vendt ned i den ene enden av gymsalen eller uteområdet.
Del klassen inn i lag. På signal løper førstemann i hvert lag bort, trekker et kort, leser tallordet høyt og tar det med tilbake til laget. Sammen finner de riktig tallsymbol eller sier tallet høyt. Deretter løper nestemann.
Når alle kortene er hentet, samarbeider laget om å legge dem i riktig rekkefølge – fra det minste til det største tallet. Til slutt leser laget tallordene høyt sammen.
Variant: Legg tallsymbolene i den ene enden og tallordene i den andre. Elevene må finne kortene som hører sammen før de kan løpe tilbake og sende nestemann. Dette gir ekstra trening i å koble tallord og tallsymboler.
Tall på tavla
La en elev stå eller sitte med ryggen mot tavla. Læreren eller en medelev skriver et tall på tavla innenfor et avtalt tallområde.
Eleven skal gjette hvilket tall som står på tavla ved å stille spørsmål om tallet – uten å si selve tallet. Aktiviteten fungerer på samme måte som Alias. Eleven kan for eksempel spørre: «Er tallet større enn 19?», «Er det mindre enn 17?» eller «Er tallet et partall?».
De andre elevene rekker opp hånda og svarer bare ja eller nei på spørsmålene. Målet er å finne riktig tall ved hjelp av logiske spørsmål og utelukkingsmetoden. Når tallet er funnet, kan en ny elev overta.
Skriv på ryggen
La elevene vandre rundt i klasserommet. Når læreren gir signal, stopper alle sammen med den eleven som står nærmest.
Elevene jobber to og to. Den ene eleven skriver et tall med fingeren på ryggen til læringspartneren, mens den andre prøver å gjette hvilket tall som er skrevet. Deretter bytter de roller.
Når begge har fått prøve, vandrer elevene videre i klasserommet. Ved neste signal finner de en ny partner og gjentar aktiviteten.
Du kan enkelt nivådifferensiere ved å velge ulike tallområder eller la elevene skrive tallord i stedet for tallsymboler.
Denne aktiviteten passer både inne i klasserommet og i uteskolen.
Finn din tallvenn
Til denne aktiviteten trenger du kortpar med tallsymbol og tilhørende tallord.
La elevene sitte i en ring med lukkede øyne og hendene frem, klare til å ta imot et kort. Læreren går rundt og deler ut ett kort til hver elev.
Når alle har fått et kort, reiser elevene seg og beveger seg rundt i rommet for å finne den som har kortet som passer til deres eget. Har en elev for eksempel tallsymbolet 15, skal han eller hun finne eleven som har tallordet femten.
Når to elever tror de har funnet riktig tallvenn, går de sammen bort til læreren og viser frem kortene. Læreren godkjenner paret eller hjelper dem videre dersom kortene ikke passer sammen. Når paret er godkjent, setter elevene seg ved siden av hverandre i ringen.
Avslutt aktiviteten med en felles oppsummering der hvert par viser frem kortene sine og leser tallsymbolet og tallordet høyt for resten av klassen.
Stafett med tallord
Skriv ut tallordene i tallområdet dere skal arbeide med, for eksempel 0–20. Lag ett sett med kort til hvert lag. Det kan være lurt å skrive ut et ekstra sett i tilfelle noen kort blir borte eller et lag legger et kort feil. Klipp ut kortene – de trenger ikke å lamineres.
Del elevene inn i lag. Hvert lag stiller seg på rekke med noen meters avstand mellom lagene. Legg tallordkortene utover på bakken et stykke foran hvert lag.
På lærerens signal løper den første eleven frem, finner kortet med null, og tar det med tilbake til laget. Kortet legges på bakken foran gruppa. Deretter løper neste elev frem for å finne én, tar kortet med tilbake og legger det etter null. Slik fortsetter stafetten med én elev om gangen til alle tallordene er hentet og lagt i riktig rekkefølge.
Dersom et lag oppdager at et kort er lagt feil, må de rette feilen før de kan fortsette.
Det laget som først har hentet og lagt alle tallordene fra 0 til 20 i riktig rekkefølge, vinner stafetten. Avslutt gjerne med at lagene leser tallordene høyt sammen for å repetere både uttale og rekkefølge.
Ordenstall
Ordenstall forteller hvilken plass noe eller noen har i en rekke eller en bestemt rekkefølge. Vi kan skrive ordenstall med siffer og punktum (1., 2., 3.) eller med bokstaver (første, andre, tredje).
Eksempler:
- Mandag er den første dagen i uka.
- Januar er den første måneden i året.
- De går i første klasse.
- Han bor i første etasje.
- Jeg leser første kapittel i boka.
- Hun er i Oslo for første gang.
- Du har bursdag første desember.
- De kom på første plass.
Flere eksempler:
- Jeg står som nummer to i køen.
- Hun ble nummer tre i konkurransen.
- Dette er den femte oppgaven.
- Vi bor i tredje etasje.
- Løpet starter den tiende august.
Husk: Grunntall forteller hvor mange (én, to, tre), mens ordenstall forteller hvilken plass noe har (første, andre, tredje).
Still opp i riktig rekkefølge
Bruk månedskortene fra temasiden Naturfag – Årstider og måneder. Del ut ett månedskort til hver av 12 elever, og be dem samarbeide om å stille seg opp slik at månedene kommer i riktig rekkefølge – fra januar til desember.
Når rekkefølgen er riktig, leser klassen navnene på månedene høyt sammen.
Etterpå kan dere øve på ordenstall. Gå gjennom månedene på nytt og si for eksempel:
- Januar er den første måneden i året.
- Februar er den andre måneden i året.
- Mars er den tredje måneden i året.
Fortsett helt til desember.
Avslutt med spørsmål som får elevene til å tenke:
- Hvilken måned er den femte måneden i året?
- Hvilken måned er den tredje måneden i året?
- Hvilken måned er den tiende måneden i året?
- Hvilken måned kommer som nummer sju?
- Hvilken måned kommer rett før den niende måneden?
Du kan gjerne la elevene bytte månedskort og gjennomføre aktiviteten flere ganger, slik at alle får øvd på ulike måneder og ordenstall.
Mindre enn – mer enn – like mye som

Start med en felles samtale om begrepene mindre enn, mer enn og like mye som. Snakk om hva ordene betyr på norsk, og sammenlign gjerne med engelsk og elevenes morsmål dersom det er naturlig. La elevene komme med egne eksempler fra hverdagen.
Deretter arbeider elevene sammen med en læringspartner. Hvert par får utdelt noen post-it-lapper. Oppdraget er å lage regnestykker – gjerne med alle de fire regneartene – som passer til én av plakatene: «Mindre enn», «Mer enn» eller «Like mye som».
Når elevene har laget et regnestykke, fester de lappen på plakaten de mener passer. Læreren følger med underveis, kontrollerer at regnestykkene er riktige, og gir tilbakemelding dersom en lapp er plassert på feil plakat.
Avslutt gjerne med en felles gjennomgang der noen av regnestykkene leses høyt og klassen forklarer hvorfor de hører til under akkurat den plakaten. Dette gir gode muligheter for matematisk samtale og begrepsutvikling.
Rett, buet og sammensatt linjeform
Rett linjeform beskriver linjer eller kanter som er helt rette. En rett linje kan legges langs en linjal uten at det blir mellomrom.
Buet linjeform beskriver linjer som krummer i én retning. En buet linje har ingen hjørner eller rette partier.
Sammensatt linjeform beskriver figurer eller gjenstander som består av både rette og buede linjer.
Start med å introdusere de tre begrepene ett om gangen. Dette er ord som kan være både vanskelige å uttale og huske, så skriv dem gjerne på tavla sammen med en enkel illustrasjon eller et eksempel.
La deretter elevene utforske klasserommet. Hvilke gjenstander har rett linjeform, buet linjeform eller sammensatt linjeform? Oppfordre elevene til å begrunne svarene sine:
- Døra har rette linjer.
- En ball har bare buede linjer.
- En stol eller en ryggsekk har både rette og buede linjer, og har derfor sammensatt linjeform.
Avslutt gjerne med at elevene tegner eller skriver ned én gjenstand som passer til hver av de tre linjeformene. Dette gir en fin repetisjon av begrepene og hjelper elevene med å knytte ordene til konkrete erfaringer.
Uteskole
Lag bokstavene i alfabetet av naturmaterialer. Lag bokstavene ved å bruke rett linjeform, buet linjeform og sammensatt form. En elev på gruppa tar bilde av bokstavene med iPad. Læreren går rundt underveis og ber elevene bruke de aktuelle ordene for å beskrive hvilke former bokstavene de har laget er satt sammen av.
Arbeidsark
Arbeidsark 1 og 2: Bokstaver og linjeformer

Arbeidsark 3: Tall og linjeformer
Andre aktuelle temasider
Norsk som 2.språk: Skriveaktivitet for å repetere ord
Norsk som 2.språk: Tall og telling, grunnleggende ord og begreper
Norsk som 2.språk: Enkle skriveoppgaver
Norsk som 2.språk: Farger
Norsk som 2.språk: Klær
Norsk som 2.språk: Kroppen, ytre kroppsdeler
Norsk som 2.språk: Preposisjoner
Norsk som 2.språk: Klasserommet
Norsk som 2.språk: Badetur
Norsk som 2.språk: Sanger
Norsk som 2.språk: Spill med språk i fokus
Meld deg på nyhetsbrevet!
Undervisningsmetoder er i stadig utvikling, og nytt innhold publiseres jevnlig. Dersom du ønsker å få beskjed når det kommer nye undervisningsopplegg, aktiviteter, temasider og produkter i nettbutikken, kan du melde deg på nyhetsbrevet.
Vi sender kun e-poster når vi har noe nytt eller nyttig å dele – ingen spam, bare inspirasjon og undervisningsressurser.
Meld deg på nyhetsbrevet her:
