Ord og begreper

Eksempler:

Samefolket: urfolk, flagg, same, minoritet
Sápmi (det området som bebos av samer og som tradisjonelt har vært samisk bosetningsområde)

Historie: aktivist, politiker, metodistkirke, landsmøte, Trondheim, rettigheter, fornorsking, assimilasjon, landsmøte, jordbruk, Sametinget

Språk: samisk – i Norge har vi tre samiske språk: nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk.

Religion: naturreligion – sjamanisme

Musikk: joik (den eldste og mest kjente musikkstilen), runebomme

Kultur: kofte, duoji, samiske eventyr, fortellertradisjon (eventyr, fortellinger, sagn, myter)

Natur: vidder, elv, fjell, reinsdyr, reinsdyrkalv, reindrift (mest før i tiden), 8 årstider, (snøscooter), ryper/rypefangst, dyr, fugler, fisk, bål, lavvo

Aktiver forkunnskaper

🤗Minstemme.no: Lær om samefolket

Slå opp bildet på smartboarden. Hva vet dere om samene? Bruk bildet til støtte og lag et felles tankekart på tavla. La elevene fargelegge bildet (PDF til utskrift ligger nederst på siden). Ekstra: Skriv faktasetninger: «Jeg vet at …» i skriveboka.

Hvorfor feirer vi samenes nasjonaldag?

6. februar er samenes nasjonaldag.
Den feires til minne om det første samiske landsmøtet som fant sted i Trondheim, 1917.

Dette landsmøtet ble starten på et arbeid på tvers av landegrensene for å bedre samenes rettigheter.

Det var den samiske kvinnen Elsa Laula Renberg (1877-1931) som tok initiativ til landsmøtet i 1917.
Møtet fant sted i Metodistkirken i Trondheim og samlet ca. 150 deltagere.

Dette var første gang at samer fra Norge og Sverige var samlet for å snakke om rettighetene sine.

Her diskuterte de blant annet at samiske barn burde få undervisning på skolen på samisk. De snakket om reindrift, stemmerett, og at det måtte bli slutt på diskriminering av samer.

Landsmøtet fikk stor betydning for samenes påvirkningskraft, og varte tre dager fra 6. februar. Derfor ble 6. februar valgt til dagen som markerer samenes nasjonaldag.

Samenes nasjonaldag ble feiret for første gang i 1993. Den er felles for alle samer i Norge, Sverige, Finland og Russland. I Norge er samenes nasjonaldag en offisiell flaggdag.

🤗Video V/Redd barna: Hvorfor feirer vi samenes nasjonaldag?

🤗 Video/Sametinget: Animasjonsfilm om samenes nasjonaldag

🤗Les mer om landsmøtet i 1917 på Wikipedia – Samemøtet i 1917.

Det samiske flagget

På 1980-tallet var det en konkurranse i regi av Nordisk sameråd for å komme frem til et flagg som skulle være felles for alle samer.

Til denne konkurransen kom det inn 74 forslag. Det var forslaget til kunstneren Astrid Båhl fra Skibotn i Troms som gikk av med seieren.

Da Astrid Båhl utformet flagget var hun inspirert av Anders Fjellner sitt dikt. I diktet beskriver han samene som solens sønner og døtre.

I 1986 ble flagget godkjent.

Det samiske flagget er rødt, blått, grønt og gult. Fargene kommer fra den samiske drakten.

Hver farge har sin egen betydning. Rød står for varme og kjærlighet. Grønn står for natur. Gul er solen, og blå står for vann.

I tillegg symboliserer de fire fargene også at samene lever i fire land: Norge, Sverige, Finland og Russland. Det samiske flagget er felles for alle samer, uansett hvilket land de bor i.

Også sirkelen i flagget har sin egen betydning. Den røde halvsirkelen viser til sola, den blå halvsirkelen månen. Sirkelen betyr også samhold.

🤗Tekst m/spørsmål om det samiske flagget: Salaby

🤗Uteskole: Lag det samiske flagget ute med maling på snø.

🤗Fargelegg det samiske flagget

Fargelegg det samiske flagget eller form det med silkepapir! Flagget kan printes ut fra Ovttas.

🤗Les om hva Astrid Båhl tenkte da hun tegnet utkastet sitt Trestammersmøte.

🤗Les mer om det samiske flagget Store Norske leksikon – Sameflagget.

Samefolkets sang

Det samiske flagget ble godkjent i Åre i Sverige i 1986. På den samme samekonferansen ble også «Sámi soga lávlla« / «Samefolkets sang«, skrevet av Isak Saba, valgt til nasjonalsang. Melodien er komponert av Arne Sørli.

Samefolkets sang ble først publisert i den samiske avisen «Sagai Muittalægje» i 1906.

Teksten beskriver den nordnorske naturen der samene tradisjonelt bor: vidda, havet, elvene, vinden og bølgene. Om den vinteren med stjernehimmel, nordlys og gryntende rein, og sommeren med sol, blinkende vann, fugler og folk ute i elvebåtene sine.

Den siste delen av teksten handler om samisk historie, og all den undertrykking og urett som samene har blitt utsatt for. Betingelsen for å overleve som folk, er at språket bevares. Sangen avsluttes med en apell om å stå imot de som fortsatt vil undertrykke samene. Husk forfedrenes ord; Sameland for samene.

Vi kan si at Norge har to nasjonalsanger: «Ja, vi elsker» og «Samefolkets sang».

🤗Diskuter: Hvorfor var det viktig for samene å ha sin egen nasjonalsang?

🤗Undervisningsopplegg:
Syng «Samefolkets sang» til videoen ovenfor. Snakk om hva teksten betyr.
Hvilke ord i teksten forteller om landskapet i Sápmi?
Hvilke bokstaver er like på nordsamisk og norsk? Hvilke bokstaver er ulike?
Hvorfor var det viktig for samene å ha sin egen nasjonalsang? Hvorfor kan vi si at vi har to nasjonalsanger i Norge?
Les «Visst du at .. » om Isak Saba.
Klipp og lim teksten i riktig rekkefølge.

Tekst og noter på «Samefolkets sang»: Trestammersmøte. På Gaavnoes er teksten oversatt til sørsamisk. Alle de 5 versene oversatt til bokmål finner du på NRK Sápmi. Alle de fem versene oversatt til nynorsk finner du på Allkunne.

🤗Les historien bak «Samefolkets sang«: ifinnmark.no.

Samefolkets språk

Selv om samene har et eget språk og en egen kultur, har de ikke et eget land. Samene bor spredt over området som de selv kaller Sápmi, eller Sameland. Det er deler av Norge, Sverige, Finland og Russland. Det samiske språket følger altså ikke landegrensene.

Samisk tilhører den finsk-ugriske grenen av de uralske språkene. Det betyr at samisk er i slekt med finsk, estisk og ungarsk. Det snakkes samiske språk i deler av Norge, Sverige, Finland og Russland.

Det er 10 ulike samiske språk: sørsamisk, umesamisk, pitesaymisk, lulesamisk, nordsamisk, enaresamisk, skoltesamisk, akkalasamisk, kildinsamisk og tersamisk.

I dag er alle samiske språk enten truet, alvorlig truet eller eller nesten utdødde.

De mest brukte samiske språkene i Norge i dag er nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk.

Nordsamisk er det største samiske språket. Nordsamisk snakkes hovedsakelig i Finmark og Troms. Nordsamisk brukes av omtrent 90% av de samisktalende samene.

Lulesamisk blir brukt i Nordland og deler av Sverige.

Sørsamisk blir brukt i Nordland, Trøndelag og Hedmark.

I Sápmi i dag er det ca. 50 000 samer. Omtrent halvparten av alle samene bor i Norge. Av disse kan ca. 30% snakke et samisk språk. Omtrent 15% bruker et samisk språk som skriftspråk.

Alle samer i Norge har rett til å lære samisk på skolen.

🤗Diskuter: Hvorfor er det viktig at alle samiske barn har rett til å lære samisk på skolen?

🤗Lær å uttale bokstavene i det samiske alfabetet: Logas

🤗Lær det samiske alfabetet!

🤗Lær å telle til 10!

🤗Lær å fortelle hva du heter og spørre hva den andre heter på samisk!
Gå rundt i klasserommet og hils på hverandre.

🤗Lær ord på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk: Bildetema

🤗Les mer om samiske språk Store Norske leksikon – samisk.

Samiske eventyr og sagn

Samene har en rik fortellertradisjon.

Stallo er en kjent figur i samiske eventyr og sagn. Stallo er et slags troll i menneskeskikkelse, bare enda større, sterkere og slemmere.

Her er noen eksempler som kan brukes til lesestund med samiske eventyr og sagn:

🤗»Hvorfor har kråka svarte fjær?» Salaby

🤗»Hvorfor har bjørnen kort hale?» Salaby

🤗 «Jenta som blei til ei gulland» Nasjonalbiblioteket

🤗Fortellinger, sagn og myter – samleside: Nordlige folk

🤗«Om Stallú»: NRK

🤗«Eventyr og sagn om Stallúer»: Nasjonalbiblioteket

🤗»Stallú på frierferd»: NRK

🤗«Øksa som aldri ruster»: NRK

🤗«Eventyret om Stalo og Kauras»: Nordlige folk

🤗På Youtube kan du lytte til opplesingen av folkeeventyret «Stalo og Kauras«.

🤗På YoutubeMusic kan du lytte til «Eventyr fra Nordlyslandet» lest av Stine Fagertun. Hun samler på eventyr. Noen har hun laget selv, andre har hun laget selv.

🤗Boka «Spor i ord» av June Sommer Strask er et utvalg av samiske skapelsessagn. Skapelsessagn er våre eldste sagn. Hvordan ble det samiske folket til? Hvordan ble villreinen skapt? Se forfatteren lese boka i denne videoinnspillingen produsert av Trøndelag fylkesbibliotek: Se videoen her.

Tradisjonell samisk husflid og håndverk

Duodji er er den nordsamiske betegnelsen på samenes tradisjonelle håndverk og husflid. På lulesamisk sier de duodje, og på sørsamisk duedtie.

Duodji/duodje/duedtie bærer preg av samenes kultur og historie. Samene var opprinnelig et jakt-og fangstfolk. De tok godt vare på naturen, og laget klærne og ting de trengte selv. Siden de før i tiden gjerne bodde i gammer og telt, trengte de ikke så mange ting. Naturen kunne være hard. Derfor var det viktig at det de laget var av god kvalitet. Det sørget de for ved å utnytte materialene sine naturlige egenskaper best mulig.

Materialene hentet de fra naturen rundt seg. De brukte materialer som skinn, bein, horn, pels, ull, tre, rotteger og never.

Noen produkter er særegne for samene. Eksempler på dette er storkniven, nahppi (melkekopp for rein), pulker, ski, båter, lassoring av horn, garn av rotteger og skinndrakter.

For mange samer i dag er duodji/duodje/duedtie fremdeles en viktig del av hverdagen.

🤗Tekst m/spørsmål om samisk håndverk: Salaby

🤗Diskuter: Hva kan vi lære av tradisjonell samisk husflid og håndverk med tanke på bærekraftig utvikling?

🤗Se mange ulike eksempler på duodji/duodje/duedtie-produkter: Google-duodji

🤗Finn forslag til hva elevene kan lage: «Veiledningshefte om hvordan du kan jobbe med duodji/duodje/duedtie i grunnskolen»

🤗Lag en utstilling med duodji/duodje/duedtie-produkter!
Lag en utstilling i klassen/på trinnet/felles på skolen. Vis frem hva dere har laget.

🤗Les om samiske samtidskunstnere: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen.

🤗Les mer om begrepet duodji/duodje/duedtie: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen

Samisk folkemusikk

Joik er samenes tradisjonelle folkemusikk. Det er en form for sang som samene bruker for å fortelle om noe eller beskrive noe.

Det er ganske vanlig at en same har sin egen joik. Den beskriver hvordan personen er. Derfor er det viktig at joiken lages av noen som kjenner personen godt, kanskje noen i familien. Og når joiken blir fremført, sier man ikke at man joiker om personen, men at man joiker personen.

En same vil ikke være opphavsmann til sin egen joik. Dette er fordi joiken tilhører den personen den er tilegnet. Derfor er skaperne av personjoikene som regel anonyme.

En joik kan bestå av korte tekster, eller ingen tekst i det hele tatt. Ord er ikke nødvendig. Joiken kan uttrykkes med melodi, bevegelser, rytmer og andre uttrykk.

En joik er ikke delt inn i vers, slik som er vanlig for sanger. En joikemelodi kjennetegnes av at den går i sirkel. Derfor blir det sagt at joiken varer evig. Den tar egentlig aldri slutt.

Vi har ulike typer joik. Vi skiller mellom person,- dyre,- og naturjoiker.

Ofte er joiken dedikert til et menneske, et dyr eller et landskap. Nesten alt kan ha en egen joik. Fortellende joiker brukes til å fortelle historier. Personifiserte joiker maner frem minnet om en person, et dyr eller et sted.

Før i tiden var også joiken en viktig del av samene sin naturreligion. De kristne misjonærene så på joiken som hedenskap og trolldomskunst. Joiken var syndig. Dette førte til at det ble forbudt å bruke både joiken og runebommen.

Under fornorskningsperioden ble joiken knyttet til samisk identitet. Joiken ble derfor noe som mange ønsket å kvitte seg med. Dette førte til at joiken forsvant fra mange områder.

I de siste årene har derimot joiken blitt en stadig viktigere del av den samiske kulturen. Både joik og moderne samisk musikk blir presentert på konserter og musikkarrangement. Joiken har fått en renessanse.

Den mest kjente joiken i Norge er nok «Samiid ædnan«. Den ble fremført av Mathias Hætta og Sverre Kjelsberg, og ble vinnerlåta i Melodi Grand Prix i 1980. Fremdeles, den dag i dag, er denne joiken kjent.

Visste du forresten at før i tiden ble joik brukt til flørting?

Her er noen andre eksempler på joiker:

Rolffa: Reggaejoik

Stjernekamp 2018: Ella Marie Hætta Isaksen – Maze

Jon Henrik: Daniels Jojk

Mari Boine: Vuoi Vuoi Mu

Samisk folkemusikk: «Ancient forces»

Joiken fra Ante-filmen

🤗Undervisningsopplegg om joik (laget av musikklærer Mia Staurset Finjarn):

🤗Tekst m/spørsmål om samisk musikk: Salaby

🤗Lytt til «Samiid ædnan» (se ovenfor) og joik sammen på refrenget.

🤗Les om de ulike typene joik og lytt på eksemplene på Nordlige folk.

🤗Se klipp (selve fremføringen) på en episode fra programmet Muitte mu-NRK. Diskuter:
Hvilken type joik fremførte deltageren? Hvorfor kan det være vanskelig å lære seg å joike?
Kan alle samer joike? Hvorfor/hvorfor ikke?

🤗Til læreren: Hør podcasten «Samenes historie: Musikk og politikk»

🤗Les mer om joik: Store norske leksikon

Samisk moderne musikk

Spotify: Spillelista «Samisk musikk»

Spotify: Spillelista «Samisk disco»

SlinCraze: Suhtadit

SlinCraze: Amma

Biru Baby: Baby, I was made to fight

The Blacksheeps: Oro Jaska Beana

🤗Les mer om SlinCraze: Salaby

🤗Dans BlimE!-dansen på samisk! NRK

Samiske salmer

🤗Hør på samiske og kvenske salmer: NRKs salmemaraton

Barnesanger på samisk

«Blinke lille stjerne«: Youtube

«Baby Shark» på samisk: Youtube

«Bjørnen sover» – «Guovža oađđá»

«Bæ bæ lille lam»

«Per Olsen hadde en bondegård»

Lytt til samiske barnesanger:

Gielem nastedh:
«Min første bok» : «Voestes gærja«

«Min andre bok»: Mov mubpie gærja

🤗Last ned «Sanghefte – snakk samisk med barnet» fra Sametinget. Her finner du barnesanger på samisk med tekst.

🤗Se og hør på de kjente barnesangene med samisk tekst. Lær å synge «Blinke lille stjerne» (se øverst, videoen er tekstet, evt bruk teksten fra heftet med barnesanger ovenfor). Er det noen som kan sangen på et annet språk? Lim teksten inn i skriveboka. Lag en tegning til mens dere hører på samiske barnesanger (se «Min første bok» ovenfor).

Natur

Åtte årstider

Sami Gold Source: Åtte årstider

Reindrift

Ugler i mosen: Reinsdyr

I 1. episode sesong 4 får vi se hva som skjer når Finn Arve prøver å fange en ekte kjøre-rein. (20 min)

Nrk: Bli med heim

I «Bli med heim», i 2. episode i sesong 4 møter vi familien til Elle Kaja. De jobber med rein og må reise mye. Nå skal hun være med på fjellet for første gang.

Nrk: Reinlykke (Tillatt for alle)

«I denne serien på åtte programmer blir vi med familien Eira fra Kautokeino gjennom forskjellige faser, der flytting av rein, kalving, merking og slakting foregår.»

YouTube: Mitt yrke – reindrift

🤗Skrivesenteret: Fagtekst om reinsdyr

🤗Uteskole: Sett opp lavvo.

🤗Uteskole: Lag gahkku og bidos på bålet.

🤗Uteskole: Kast lasso.

🤗Mat og helse: Egen side om smakfulle reinsdyrretter på MatPrat

Religion

Samene hadde en naturreligion. De trodde at dyr, mennesker og resten av naturen var tett knyttet sammen. Blant annet bjørnen hadde spesielle krefter, trodde de.

Samene trodde også på mange guder og ånder i naturen. Noen få personer, noaider, kunne snakke med åndene. De brukte runebommen for å snakke med åndene. Noaiden kunne gjøre folk friske hvis de var syke.

Seidien eller det hellige sted, er det området man søker til når en trenger hjelp og trøst. Før i tiden tilba mange samer de høyere makter og ofret ved seidiene. Man påkalte også de høyere makter hvis uår og sykdom rammet dem.

Runebomme

En runebomme er en tradisjonell samisk tromme. Den består av en ramme av tre som det er spent skinn over, vanligvis av rein. På skinnet er det ofte malt figurer fra samisk religion.

I dag blir runebommen brukt som musikkinstrument. Før i tiden ble den brukt til å spå med og til å ta viktige avgjørelser. Noaidene kunne bruke runebomme for å utføre «sjelereiser». Det var et ritual der noaiden gikk inn i en transe. I transen kunne noaiden reise med sin ånd til andre steder og verdener.

De kristne misjonærene mente at runebommen var syndig og djevelsk. På 1600-tallet risikerte samene å bli brent som hekser hvis de ble tatt i å bruke runebomme. Dette førte til at mange runebommer ble ødelagt.

I Norge i dag er det kun få igjen av de gamle runebommene. Runebommen er ikke lenger forbudt. Mange kjente samiske artister bruker runebomme som musikkinstrument.

🤗Tekst m/spørsmål om religion: Salaby

🤗Lag runebomme! Print ut bilde av en runebomme fra google, eller fra
hullo-eko-blogspot.com, som er gjort her.
Legg over matpapir og kopier mønsteret og runebommen over på et ark i typiske samiske farger (rød, gul, grønn, blå).
Takk til lærere og elever på Moan skole for deling av de flotte runebommene de har laget.

Serier

Nrk: Manaid-tv

Manaid-tv er samisk barnetv og går på Nrk Super. I forbindelse med samenes nasjonaldag kan det være spennende å se en episode av samisk barne-tv.

Nrk/youtube: Hvis jeg var deg

Nrk: Bli med heim

I «Bli med heim», i 2. episode i sesong 4 møter vi familien til Elle Kaja. De jobber med rein og må reise mye. Nå skal hun være med på fjellet for første gang.

Nrk: Sööfe

Sørsamisk barnedramaserie som består av 10 episoder på 10 minutter.
Hjemme hos Sööfe snakker de mye sørsamisk, men i hverdagen tenker ikke Sööfe så mye over sin samiske herkomst. Men når morfaren dør, finner Sööfe en venninne som lærer henne mer om morsarven. Skrivesenteret har laget oppgaver til. De finner du her.

Ugler i mosen: Reinsdyr

I 1. episode sesong 4 får vi se hva som skjer når Finn Arve prøver å fange en ekte kjøre-rein. (20 min)

Nrk: Reinlykke (Tillatt for alle)

«I denne serien på åtte programmer blir vi med familien Eira fra Kautokeino gjennom forskjellige faser, der flytting av rein, kalving, merking og slakting foregår.»

Nrk: Den stille kampen (Tillatt for alle)
«Den stille kampen» er en norsk dokumentarserie om samenes situasjon på nordkalotten. Den første sesongen har seks episoder: 1) Skam og stolthet, 2) Samisk oppblomstring, 3) Urfolk i en ny tid, 4) Kampen for språket, 5) Retten til jorda, 6) Makt og avmakt. Hver episode varer i ca. 30 minutt.

Filmer

Vimeo: Saiva

Denne fortellingen foregår i et samisk mytologisk landskap. Den handler om en jente som leter etter kjæresten sin, som er død. Saiva er en kortfilm og varer i 8 min.

Filmweb: Sameblod (Aldersgrense 9 år)

«Elle Marja, 14, er en reindriftssamisk jente. Hun blir utsatt for rasisme på 1930-tallet, og rase-biologiske undersøkelser på kostskole. Hun begynner å drømme om et annet liv. For å oppnå dette, må hun bli en annen, og bryte alle bånd med sin familie og kultur..»

Kautokeino-opprøret (Aldersgrense 12 år)

«I århundrer har de forblåste viddene lengst nord i Nord-Norge vært bebodd av samefolket og reinsdyrene deres. Men moderne tider er i ferd med å innta den avsides landsbyen Kautokeino, som styres av den velstående og brutale handelsmannen Ruth. En av de samiske gruppene, ledet av den unge kvinnen Elen, nekter å betale en urettferdig gjeld til Ruth. Uten rettssak sørger Ruth for å fengsle de fleste i Elens gruppe, og hun blir alene om å ta vare på reinsdyrene. Uten livsgrunnlag har ikke Elen og gruppen noe annet valg enn å gå imot Ruths krav. Dette fører til en av de mest dramatiske hendelser i nordnorsk historie.»

Veiviseren (Aldersgrense 12 år)

«Norsk drama fra 1987. Legenden om unggutten Aigins kamp for å redde seg selv og sitt folk fra de hensynsløse tsjudene hadde gått i arv i Finnmark i nær 1000 år. Å lage en film på samisk ble først sett på som urealistisk, men regissøren Nils Gaup lyktes over all forventning.»

Nettsteder

Store norske leksikon – Samer, samleside

Samer.se – Infosiden til Sametinget i Sverige

Gaavnoes – Sørsamisk digitalt/Trøndelag fylkesbibliotek

Nordlige folk – Portalen om sjøsamene

Ovttas.no – Samiske læringsressurser på nett

Samiske veivisere – Studenter fra Samisk høgskole i Kautokeino som reiser rundt på skoler i hele landet og forteller om samisk hverdagsliv, språk og kultur. Besøk av veivisere er gratis for skolene.
Bestill besøk her.

Sametinget

Sametinget ligger i Karasjok. Det ble åpnet i 1989.

Sametinget er det samiske folket sitt folkevalgte parlament i Norge. Sametinget jobber for samenes rettigheter, samisk kultur, språk og samfunn.

Sametingsvalget holdes hvert fjerde år på samme dagen som stortingsvalget.

🤗Spill: Samisk verden i Minecraft

Utforsk samisk kultur og Sametinget i Karasjok på en interaktiv og morsom måte! Info om spillet kan du lese på Skogliv.

Feiringen av samenes nasjonaldag

6. februar er samenes nasjonaldag. Dagen blir også kalt samefolkets dag. Denne dagen blir feiret i alle land der det bor samer.

Dette er en stor festdag!

For å gratulere noen med samefolkets dag sier man: «Vuorbbe biejvijn!» (lulesamisk), «Læhkoeh biejjine!» (sørsamisk) og «Lihkku beivviin!» (nordsamisk).

Samer fra hele landet møtes til fest. Og du trenger ikke være same for å feire. Akkurat som på 17.mai er alle velkommen til å være med på feiringen.

Samenes nasjonaldag er en feiring av samisk kultur. Den er viktig for samholdet, men den er også viktig for at alle skal få lære mer om samer.

Selve feiringen kan minne om 17. mai. De pynter seg med festklær, kofte, og synger den samiske nasjonalsangen. Mange heiser det samiske flagget. Mange koser seg med samisk mat. Men samene går ikke i tog og roper «hurra». Til underholdning kan det være joiker, samiske sanger, teaterforestillinger og konserter.

Samedrakta

Akkurat som med bunaden kan vi se på kofta hvor personen kommer fra. Det kan man se på båndene. De er nederst på kofta, på kragen og ermene.

På samenes nasjonaldag er det mange som bruker kofte. På nordsamisk heter den gákti.

Samene bruker kofta både til fest og til hverdags. Derfor er det vanlig at en same har flere kofter. Noen kan være pyntet, andre ikke så pyntet. Kofta er som oftest laget av ullstoff, men også silke, fløyel og dongeri kan brukes.

Samenes tradisjonelle sko

Samene har også en spesiell type sko. De kalles komager. Fremme på tåa har de en tupp som stikker opp. Komagene er laget av kuskinn eller kobbeskinn. Siden komagene tåler vann, brukes de om våren, sommeren og høsten.

Samiske vintersko kalles skaller. De er laget av skinn fra rein. Skallene er veldig myke og varme.

Samisk mat

Bidos er samefolkets tradisjonelle festmat. Den lages av blant annet reinsdyrkjøtt, potet, gulrot og løk.

Gahkko er brødet som tradisjonelt serveres til samenes nasjonalrett, bidos.

🤗Diskuter: Hvorfor er det viktig at vi markerer samenes nasjonaldag på skolen?

🤗NRK Skole: Feiringen av samenes nasjonaldag 2013 og samleside med klipp finner du her.

🤗Se samiske kofter i musikkvideo: NRK

🤗Tekst m/spørsmål om det samiske klær: Salaby

🤗Fargelegg den samiske drakta: iMAL og samer.se

🤗Bidos, oppskrift: Matprat – bidos og Samisk matkultur

🤗Gahkko, oppskrift: Matprat – gahkko

Bestill skolebesøk!

Samiske veivisere: Utforsk det samiske

Samiske veivisere er samiske ungdommer som reiser rundt i Norge og holder foredrag om samer, først og fremst på videregående skoler. De har også en veldig fin nettside der man blant annet kan utforske det samiske, lese om kofta, studere kart over Sápmi og tidslinje.

🤗…eller kanskje invitere noen dere kjenner selv?

NDLA: Identitet og levesett i Sápmi

Vet søringene så lite? 4 myter om samer.

Oppsummering: Natursti