I undervisningen:
- Faktasetninger: Skriv faktasetninger i fellesskap. Bruk smartboard eller liten tavle.
«Jeg vet at …»
Kan fint brukes i starten av timen for å repetere eller la elevene fortelle om sine bakgrunnskunnskaper om temaet. - Lag tankekart
- Vis bilder
- Snakk om egne opplevelser
- Se videosnutter
- Fargelegg tegninger av dyrene
- Dyrequiz
- Loop
- Les eventyr der det aktuelle dyret er med
- Syng sanger!
Ekorn
Visste du at:
- Ekornet spiser frø, bær, nøtter og sopp. Ekornet er glad i sopp, og det trenger ikke bekymre seg for om soppen er giftig. Selv den røde fluesoppen, som er giftig for oss mennesker, spiser ekornet uten engang å få vondt i magen!
- Ekornet samler nøtter, kongler og sopp og gjemmer dem på forskjellige steder: soppen oppe i trærne, nøtter og kongler i groper eller grav ned i bakken. Dette kalles å hamstre, og ekornet har mange matlager i skogen. Ekornet glemmer fort hvor det la maten, men når det leter, så finner ekornet som regel et matlager. Det spiller ingen rolle om det er sitt eget eller et annet ekorns mat.
- Ekornet sover om natten. Når måren er på jakt, sover ekornet utrygt. Måren er en like god klatrer som ekornet og kan lett overraske ekornet mens det sover. Om dagen kommer ekornet seg lett unna måren fordi det er så lite og lett.
Sanger: [youtube=http://www.youtube.com/watch?v=khTAgqfADUc]
Elg
- Skriv et tankekart på tavla. Hva vet elevene om elgen fra før?
- Oppgave:
- Tegninger av elgen finner du her.
Visste du at:
- Elgen kalles «skogens konge» fordi det er det største dyret i skogen. Ikke bare i Norge, Sverige og Finland – elgen er det største hjortedyret i verden og det største ville landdyret i Europa. Elgen kan bli 2 meter høy og veie 750 kg.
- Elgen er en planteeter. Den spiser blåbærlyng, gress, urter, kvist og løv.
- Elgoksene har gevir. Om sommeren går ofte elgoksene sammen og beitetr. På den tiden vokser det ut gevir på hodene deres. Gevir er nesten det samme som horn. Men horn slik som melkekuer har, sitter fast hele tiden. Det gjør ikke geviret. Når snøen kommer, faller geviret av og snør ned. Elgoksene får nytt gevir hver vår og sommer.
Elgkua har ikke gevir, men er likevel et stort og flott dyr. - Så lenge geviret vokser er det dekket av en grå hud som kalles bast. Om høsten når geviret er ferdig utvokst, begynner det å klø. Derfor gnir oksen det mot trærne, slik at basten faller av. Etterpå skinner gevirskovlene som ei krone, og derfor kalles elgoksen for «skogens konge».
- Gamle, syke eller små elger må passe seg for ulven. Men store elgokser derimot har lite å frykte. De er så sterke at ulvene ikke tør å prøve seg.
- Elgen vokser fort. En nyfødt elgkalv veier 10 kilo, og i løpet av noen få måneder blir den 150 kilo. Tenk hvor mye den vokser på disse ukene!
- Elgen kan ikke bite av kvistene med tennene, for den har fortenner bare nede i munnen. Når elgen spiser, legger den overleppa over kvisten og skreller av barken med tennene i underkjeven. Elgen har derimot svært store jeksler. Derfor moser den lett kvistene til grøt før den svelger.
Frosk
Visste du at:
- Frosken spiser insekter, snegler og meitemark.
- Frosken har mange fiender. Både fugler, dyr og mennesker spiser frosk.
- Frosken er en amfibie, og lever på land og i vann.
- Frosken kan legge mellom 600 – 4 000 egg. Froskene er klekket ut av egg nede i vannet hvor de lever den første tiden. Ut av froskeegget kommer det et rompetroll som har hale til å svømme med. Halen forsvinner når beina vokser ut og rompetrollet blir til en liten frosk som krabber på land.
- Selv om halen forsvinner, har frosken store svømmeføtter med svømmehud mellom tærne, slik at den kan svømme lett under vann. Ja, selv om den puster med luft kan den sove hele vinteren på bunnen av vannet under isen, ved å puste med huden. Men dersom huden til frosken tørker ut, da dør den.
Hare
Visste du at:
- Haren heter lepus timidus på latin, og timidus betyr engstelig. Haren løper selvsagt når den blir skremt, men den er ikke mer pysete enn andre dyr i skogen.
- Haren kan løpe fort. Den kan løpe eller hoppe med en fart på 80 km/t. Det er ikke så mange som klarer å holde følge med en hare i den farta. Dessuten har haren både store øyne og store ører. Derfor oppdager den farer så tidlig at den rekker å løpe og gjemme seg.
- Haren spiser sin egen bæsj! Haremagen klarer ikke å ta til seg all næringen med en gang. Slik er det med kuene også. De må gulpe opp maten og spise den en gang til. Det kan ikke haren. Den må tømme magen den andre veien – den må bæsje. Etterpå spiser den bæsjen sin. På den måten får den i seg all næringen i det den har spist.
- Haren har pels som passer til naturen rundt den. Om sommeren er pelsen gråbrun og sval. Den gjør haren nesten usynlig når den gjemmer seg under en busk. Når vinteren kommer med snø og is, vil den mørke pelsen røpe haren. Derfor skifter haren til vinterpels – hvit som snø og varm som ei dyne. Mot den hvite snøen er vinterharen nesten helt usynlig. Det er bare sporene i snøen som røper at den har vært der.
- Haremor er ikke som andre mødre. Når ungene blir født tidlig om våren, plasserer hun de på litt mose under en busk. De første ukene ligger de små hareungene helt stille og alene. Mora besøker de bare når hun skal gi dem melk.
- Siden hareungene er helt forsvarsløse de første ukene, tar både røyskatt og kråker mange hareunger. Men de voksne harene må også passe seg, for både reven og hænsehauken ønsker seg gjerne en haresteik til middag.
I undervisningen:
- Her kan du se spor og sportegn.
- Her finner du bilder av haren.
- Her er et bilde av haren som elevene kan fargelegge.
Sanger:
Haren uti gresset
Helene Harefrøken
http://www.youtube.com/watch?v=iyC7_F2XA3M
Piggsvin
Visste du at:
- Piggsvinet kan leve i 10 år.
- Piggsvinet har nesten 6 000 pigger. Den tykke pelsen med de strittende piggene gjør det nesten umulig å angripe piggsvinet uten å gå på en skikkelig smell. Piggene er egentlig tykke, stive hår som er festet til huden på ryggen. Når piggsvinet skal forsvare seg, ruller det seg sammen, slik at piggene stritter til alle kanter. Men dessverre hjelper det lite å rulle seg sammen og reise bust når fienden er en bil. Langs veiene kan vi derfor ofte se overkjørte piggsvin.
- Piggsvinet sover hele vinteren. Piggsvinet liker sol og sommer bedre enn vinter og frost. Derfor kryper det inn i en liten hule under en kvisthaug eller et uthus når det blir kaldt om høsten. Der stenger pinnsvinet kulda ute, lukker øynene og sover til sola varmer opp kvisthaugen igjen om våren.
- Når piggsvinet går i dvale, sover det ikke bare en dyp søvn. Piggsvinet blir så kald i kroppen at det nesten fryser til is, og det slutter nesten å puste. Hjertet slår sakte og piggsvinet trenger lang tid på å våkne igjen. Dermed bruker det veldig lite mat på å holde seg levende den lange vinteren.
- Piggsvinet er en insekteter, men spiser stort sett det meste, enten det er fugleunger, frosk eller frukt. Ja, piggsvinet tar til og med hoggorm!
Rev
- Fargelegg bildet av reven her.
- Morsomt innslag på slutten av timen: Ylvis – «What does the fox say?» (se musikkvideo under)
Visste du at:
- Reven er ikke så lur som du kanskje tror. Det er mange som sier: «lur som en rev». Og når noen gjør noe som er spesielt frekt eller freidig, kalles det «revestreker». Men reven er verken spesielt lur eller spesielt frekk.
- Reven er et rovdyr som lever av å spise kjøtt.
- Reven hviler om dagen. Når det begynner å bli mørkt, går den på jakt. Helst jakter den på hare, fugler og mus. Men det er vanskelig å fange dyr som alltid er på vakt. Derfor må reven ofte nøye seg med en frosk.
- Reven er lur nok til å forstå at der det er folk er det mat. Derfor besøker den steder der folk har kastet fra seg mat – enten det er i byggefeltet, utenfor gatekjøkkenet eller på bondegården.
Sanger:
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=wWqLImZa2MI]
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=K8pBBsIItO8]
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=jofNR_WkoCE]