Vårblomster - UNDERVISNINGSMETODER

Ord og begreper

Eksempler:

Plantens deler
rot
stilk, stengel
blad/kronblad/begerblad
knopp
blomst

Vårblomster
hestehov
løvetann
hvitveis
blåveis
gåsunger/selje

snøklokke
påskelilje
tulipan
krokus

Voksesteder
hage
skog
strand
fjell
veikant
skråning
park

Diverse
ugress
frø, løk
spire, gro, vokse, blomstre
bukett
lys, temperatur
løvetannbarn
“å få en blåveis”

Hvorfor blomstrer noen planter om våren?

Akkurat som dyr, går også plantene i dvale om vinteren. Vi sier at plantene går inn i en vinterhvile.

Når plantene hviler, vokser de ikke. Det er fordi det å vokse krever mye energi. Når våren kommer må plantene våkne før de kan vokse og bli grønne.

Hvitveis bruker vannet fra snøen som smelter og lyset slik at den kan blomstre før trærne får blader. Hvitveis vokser ofte på skogbunnen i løv-og barskog. Når løvtrærne får blader blir skogbunnen mørk, og sollyset blir sterkt redusert. Ved å blomstre tidlig på våren utnytter hvitveisen sollyset.

Bladene til blåveisen er grønne hele vinteren. Knoppene er utviklet høsten før. Slik kan planten vokse og blomstre så snart snøen er borte.

Hestehoven har store blader som vokser etter at blomsten har visnet. De store bladene samler næring gjennom hele sommeren. Mot slutten av sommeren går næringen ned i roten. Der blir det utviklet en blomsterknopp. Knoppen ligger klar gjennom hele vinteren og venter på første mulighet til å sprette opp av jorda.

De første vårblomstene som vokser opp om våren, kan være fristende å spise for dyr som er sultne etter vinteren. Derfor er ofte vårblomstene giftige, som for eksempel snøklokke og påskelilje. Hestehoven er også blant de tidligste vårblomstene. Den tilpasser seg ved at bladene kommer etter at planten har visnet. Da har naturen våknet til liv, og det er ikke like fristende å spise bladene lenger.

Vårblomstene er også viktige for pollinerende insekter.

Intro vårblomster

Plantens deler

Før vi ser nærmere på de ulike vårblomstene, må vi vite litt om hva vi kaller de ulike delene på planten.

Tegn en blomst med rot på tavla. Overskriften kan for eksempel være “Plantens deler”.

Alle planter har en rot, stengel og grønne blader. Noen planter har også blomster. Bladene som gir blomstene form og farge, kalles kronblader.

Under kronbladene er det en krans med grønne blader. De kalles begerblader.

I bladene lager planten sin egen mat. Resultatet er en type sukker som kalles glukose.

Stilken, eller stengelen, holder blomsten oppe. Inni stengelen er det tett i tett med tynne rør. Gjennom disse tynne rørene strømmer det vann fra rota til bladene og blomsten.

Rota finner vi vanligvis nede i jorden. Store trær har store røtter, små planter har små røtter. Gjennom røttene tar plantene opp vann og næringsstoffer de trenger. Røttene fester også planten til jorda. Nesten alle planter har røtter. Moser er eksempler på planter som ikke har det.

Skriv navn på de ulike delene av planten underveis i gjennomgangen: blomst, kronblad, eventuelt begerblad, stengel/stilk, blad, rot (flere røtter). Ordet “rot” er et homonym. Hvilken annen betydning kan ordet ha?

PS: Visste du (elevene) at hver eneste plante har et vitenskapsnavn på latin? Dt er likt over hele verden.

Elevene tegner og skriver i skriveboka si underveis i gjennomgangen. Oppsummer ved å lese ordene sammen.

En kort introduksjon av vårblomstene

Denne powerpointen tar for seg en presentasjon av noen av de mest vanlige vårblomstene; både viltvoksende blomster og hageblomster.

Til hver blomst er det et foto som tydelig får frem viktige kjennetegn ved blomsten.

Målet er at elevene skal lese for å lære, og at de skal bruke bildene til å huske det de leser. Her må det nevnes at powerpointen er redigerbar, så målene kan du naturligvis skrive inn selv om du ønsker det.

Den første sliden i powerpointen viser overskriften “Fakta om vårblomster” med foto til. Snakk om at vårblomster er et sammensatt ord. I sammensatte ord er det det siste ordet som forteller oss om hva ordet betyr. Vårblomster er altså blomster som vokser om våren. Noen av vårblomstene er viltvoksende. De vokser i skogen, i grøftekanten og andre plasser ute i naturen. Andre vårblomster er hageblomster. De vokser i hagen.

Deretter starter presentasjonen av hver enkelt vårblomst. Hver blomst har to slides. På den første sliden skal elevene studere bildet av den aktuelle blomsten og være detektiv: Hva ser dere? Her jobber dere muntlig sammen i plenum med å beskrive blomsten. På neste slide kommer fagteksten. Les teksten sammen. Kanskje er det også elever som ønsker å lese høyt for resten av klassen? Diskuter deretter: Gjorde bildet at det ble lettere å huske innholdet i teksten? På hvilken måte?

Powerpointen om vårblomster ligger ute HER i nettbutikken.

Hentediktat, vårblomster

Denne aktiviteten kan gjennomføres både inne og på uteskole.

Mål:

Å kunne skrive ordene riktig.

Utstyr

Nummererte oppgavekort (kan gjerne være laminerte, spesielt ute)
Svarark, blyant og viskelær til hvert læringspar
Noe man kan bruke til å henge opp oppgavekortene (teip, lærertyggis, tråd, osv)

Forberedelser

Kopier opp svarark, gjerne et ark til hvert læringspar
Skriv ut og laminer oppgavekortene
Få elevene til å hjelpe til med å henge opp oppgavekortene på lure plasser innenfor et definert område (f.eks. klasserommet/gymsalen/skolegården/bålplassen, osv). Det kan gjerne være på steder som krever at elevene må lete litt. Noen ganger kan det være lurt å henge opp to løyper, en lett og en vanskeligere, for slik å nivådifferensiere.
Husk at jo lenger avstanden er til oppgavekortene, jo vanskeligere vil det være å huske ordet/setningene. I tillegg vil det også kreve mer fysisk aktivitet. Slik kan du også bruke avstanden til å nivådifferensiere.

Regler

Hvert læringspar har en base, altså et sted de har svararket sitt, blyant og viskelær.
Aktiviteten starter ved at læreren gir klarsignal til at en elev fra hvert læringspar løper til et oppgavekort, leser ordet, for så å løpe tilbake til læringspartneren sin. Da staver eleven ordet for læringspartneren, som er den som skriver ordet.
Elevene bytter på å løpe frem for å lese og huske ordet, og være den som skriver ordet.
Dersom elevene glemmer hvordan ordet skrives, er det lov å løpe tilbake igjen for å lese ordet en gang til.
Avslutt aktiviteten med en felles oppsummering. Her kan læringsparene bytte svarark og rette hverandres.

Alternativ

Du kan velge å ha kort eller lang avstand til postene. Jo lengre avstand, jo vanskeligere blir det for elevene å huske. Husk at du også kan nivådifferensiere innad i gruppa ved å la noen elever sitte et sted der de har større avstand til oppgavekortene enn de andre.
Ute kan postene henges opp med teip, lærertyggis eller tråd. Inne gjelder det samme, men de kan også legges ut over for eksempel gulvet i garderoben.
La elevene bruke den tiden de trenger eller gi en tidsramme. Da må alle stoppe uansett hvor langt de har kommet etter en viss tid.
Du kan velge å lage en løype eller to løyper for å nivådifferensiere. Den ene løypen kan være bildekortene med ordet under slik kortene er. Den andre løypen kan være bare bildene (klipp bort boksen med ordet under bildet). Det krever mer å skrive ordet uten skrivestøtte.

TIPS TIL VIDERE ARBEID
Etter å ha gjennomført hentediktaten kan kortene brukes som utgangspunkt for skriving. Dersom dere har fokus på å skrive setninger kan kortene ligge utover på bordet på en stasjon. Elevene velger et og et kort, og i skriveboka skriver elevene en setning der de bruker ordet på bildekortet. For å nivådifferensiere til elevene som kan skrive setninger og bør få arbeide med å skrive tekster, kan disse elevene velge seg noen kort som de skal bruke i en enkel fortelling.

Underveis i arbeidet med temaet vårblomster kan også disse kortene brukes til «lapp i hatt»/alias: Ta alle kortene i en hatt og la en elev få komme frem for å trekke et kort. Eleven forteller så om ordet til resten av elevene i klassen, men uten å bruke selve ordet. Den som klarer å gjette riktig ord er den neste som får komme frem og trekke.

Hentediktaten “Vårblomster” ligger ute HER I NETTBUTIKKEN!

Faktatekster med spørsmål, vårblomster
– 2 nivå

Dette produktet inneholder 9 ulike faktatekster med tilhørende spørsmål om vanlige vårblomster i Norge:
hestehov, snøklokke, blåveis, hvitveis, løvetann, gåsunger/selje, krokus, tulipan, påskelilje

Tekstene er skrevet på to ulike nivå. De er korte og enkle, og passer for elever på 1.-4. trinn.

Nivå 1

er tekster i jeg-form. Her er noen av de viktigste faktaene om vårblomstene sammenfattet i fem setninger. Den første setningen forteller hvilken vårblomst det er. Faktasetningene er skrevet med tanke på at de skal være et godt utgangspunkt for samtale.

Nivå 2

har enkle faktatekster. Hver vårblomst har sin side, og oppslagene består av overskrift, en kort faktatekst og et foto som passer til innholdet i teksten. Til hvert oppslag hører det også med en egen side med spørsmål til teksten. Spørsmålene kan elevene svare på muntlig eller skriftlig, i for eksempel skriveboka.

Forslag til bruk:

-Lesestasjon: Laminer tekstene (tosidig, med spørsmålene som bakside) og legg de utover på en lesestasjon. La elevene velge seg en plansje og lese enten alene eller for en læringspartner. Svar deretter på spørsmålene muntlig. Du kan enten velge å bruke alle tekstene, eller gjøre et utvalg.

-Uteskole: Ta med tekstene på uteskole! Les om vårblomster dere ser på turen. Heng opp plansjene som viser vårblomstene dere fant på uteskole i klasserommet. Det er fint å starte med vårblomster i nærmiljøet.

-Leselekse: La elevene få en tekst i leselekse. Enten kan du velge en vårblomst dere lærer om, eller kanskje ønsker du at elevene skal få lese og lære om en vårblomst de er nysgjerrig på og være med å velge selv? Dersom du velger å bruke faktatekstene med spørsmål til, kan du lage tosidige kopier.

-Støtte i egen skriving: Når elevene skal skrive om vårblomster kan tekstene være fine og bruke som støtte i skrivingen. Noen elever vil kanskje fint mestre å lage setninger selv, andre elever kan trenge hjelp.

Faktatekstene om vårblomster finner du HER I NETTBUTIKKEN!

Natursti: “Vårblomster”

Denne naturstien passer for 2.-3. klasse.

Postene har en tverrfaglig tilnærming til temaet “Vårblomster”. Naturstien inneholder oppgaver hentet fra fagene naturfag, norsk, matematikk, engelsk og musikk. Naturstien inneholder også mange fargerike fotografier som skal vekke fascinasjon, nysgjerrighet og interesse.

Postene i naturstien består av reflekssjonsoppgaver (“hvem/hva skal ut?”), lesegåter, regneoppgaver (“hvilket ord gjemmer seg her?”), telling, sang, med mer. Naturstien legger vekt på viktige ord og begreper knyttet til temaet.

Postene er også laget med tanke på at de skal være et godt utgangspunkt for læring, refleksjon og diskusjon i klasserommet under en felles gjennomgang i etterkant av naturstien. Flere av oppgavene er åpne, med rom for samtale og diskusjon.

Fasit til læreren følger med. Det er også lagt ved to ekstra tomme poster, slik at du har muligheten til å lage oppgaver selv.

Du får produktet på bokmål og nynorsk.

Naturstien om vårblomster ligger ute HER i nettbutikken!

Vårblomst-bingo

Ut på tur, aldri sur!
Gå ut på tur og se hvor mange vårblomster dere klarer å finne.
Siden flere vårblomster er hageblomster, kan det være lurt å legge turen innom/forbi noen hager på veien til for eksempel nærskogen.

bm_bingo_vaarblomster Last ned

nn_bingo_vaarblomar Last ned

La oss skrive! Vi skriver i silhuetter.

Arbeidsark 1 – 2

bm_vaarblomster_la oss skrive Last ned

nn_vaarblomar_lat oss skrive Last ned

Arbeidsark 3– 4

bm_vaarblomster_la oss skrive-2 Last ned

nn_vaarblomar_lat oss skrive-2 Last ned

Fra ord til bilde

bm_ord til bilde_vaarblomster Last ned

nn_ord til bilete_vaarblomar Last ned

Letekryss

bm_letekryss_vaarblomster Last ned

nn_leitekryss_vaarblomar Last ned

Lag nye ord

Denne oppgaven gir elevene øving i å trekke sammen bokstavlyder til ord.

Filen til hvert arbeidsark består av selve arbeidsarkene (kopieres tosidig), i tillegg til bokstavbrikker som passer til. Det er en bokstavbrikke for hver bokstav i ordet. Elevene sin oppgave er å pusle disse bokstavene sammen på ulike måter, for så å lage nye ord av bokstavene i ordet.

Bokstavbrikkene i filen er i to utgaver, både med store og små bokstaver. Dersom oppgaven skal gjøres på en stasjon som en del av stasjonsundervisningen, holder det med to sett. Disse kan læreren klippe ut på forhånd og legge klart på pultene. Velg selv om dere vil bruke store eller små bokstaver. Disse bokstavene trenger du ikke å laminere.

Selvfølgelig kan hver elev også få utdelt bokstavarket, om det er ønskelig! Å klippe er ikke bare populært, men også god finmotorisk trening.

I en felles oppsummering kan du også ta med begrepene færrest og flest:
Hvilket av ordene dere fant har færrest bokstaver?
Hvilket av ordene dere fant har flest bokstaver?

Arbeidsark med puslebrikker: VÅRBLOMSTER

bm_lag nye ord_vaarblomster Last ned

nn_lag nye ord_vaarblomar Last ned

Arbeidsark med puslebrikker: SNØKLOKKE

bm_lag nye ord_vaarblomster_snøklokke Last ned

nn_lag nye ord_vaarblomar_snøklokke Last ned

Bokstavkrøll

bm_bokstavkroll_vaarblomster Last ned

nn_bokstavkroll_vaarblomar Last ned

Kryssord med fasit
(litt vanskeligere)

Her får elevene en setning som gir hint om hvilken vårblomst som gir svaret. De vil også lære strategien å bruke de bokstavene man har fra før til å finne nye ord/svar i kryssordet.

Etter at elevene har fylt ut svarene, må de pusle sammen bokstavene som står i de gule rutene forå finne løsningsordet (BUKETT). Snakk med elevene om hvordan de tenkte for å finne løsningsordet.

Hintene er fra “Faktatekster om vårblomster”.

bm_kryssord_ vaarblomster Last ned

nn_kryssord_ vaarblomar Last ned

Leseforståelse

Hvitveis, 2 versjoner

Oppgaven er laget til denne video-snutten på NRK Skole. Se videoen og snakk om den i fellesskap. Hva er forskjell på rot og jordstengel? La elevene jobbe med arbeidsarket sammen med læringspartner.

bm_hvitveis_vaarblomster Last ned

nn_kvitveis_vårblomar Last ned

Løvetann, 2 versjoner

bm_lovetann_vaarblomster Last ned

nn_lovetann_vaarblomar Last ned

Les, klipp og lim: Vårblomster

“Les, klipp og lim – Vårblomster” er en leseforståelse-oppgave der elevene først leser teksten, deretter klipper de ut bildene, for så å lime bildene ved riktig tekst.

Disse arbeidsarkene er laget til faktatekster om vårblomster.

TIPS:
Kopier opp side 1-2 på et A3-ark! Arket med bildene kan kopieres for seg.

bm_les-klipp-lim_vaarblomster Last ned

nn_les-klipp-lim_vaarblomar Last ned

Vi sammenligner! Likheter og forskjeller.

Her er tre arbeidsark der elevene skal sammenligne og finne likheter og forskjeller.
På det første sammenligner vi løvetann og hestehov.
På det andre sammenligner vi blåveis og hvitveis.
På det tredje kan dere selv finne to vårblomster dere ønsker å sammenligne.

Denne oppgaven kan også gjøres på uteskole. La for eksempel elevene jobbe sammen med i læringspar. Hvert læringspar får i oppdrag å finne to vårblomster (gåsunger er også godkjent!). Plukk blomstene og sammenligne blomstene de fant (bruk arbeidsark nummer 3 der elevene fyller ut selv).
Her kan det være lurt å oppfordre elevene til å ta utgangspunkt i de ulike delene planten består av (rot, stengel/stilk, blad, blomst) og voksested.

Velg selv hvilket du ønsker å bruke. La elevene jobbe sammen i læringspar.
Oppsummer felles og la elevene skrive på det de ikke har funnet selv.

bm_vi sammenligner vaarblomster Last ned

nn_vi samanliknar vaarblomar Last ned

Skriveoppgave: Dette vet jeg om vårblomster

bm_dette vet jeg om vaarblomster Last ned

nn_dette veit eg om vaarblomar Last ned

Oppgaver i matematikk

Les, tegn og regn!
5 arbeidsark med tekstoppgaver om vårblomster – to tallområder

Her er 5 ulike arbeidsark med tekstoppgaver om vårblomster: Buketten, Løvetannkransen, Seljefløytene, Tulipan-glede og Planting av løk.

Arbeidsarkene er på bokmål og nynorsk, i to versjoner: Du kan velge mellom tallområdet 0-50 og 0-100.

Les, tegn og regn! er en serie med arbeidsark til å øve på strategier for å løse tekstoppgaver som jeg laget for flere år siden. Her er målet at elevene skal lære å lese oppgaveteksten nøye og bruke tegning som regneverktøy. De skal også lære å snakke matematikk – forklare hvordan de tenker.

Bruk oppgavene med konkretiseringsmateriell som støtte. Jeg brukte de på lærerstyrt stasjon. Seinere fikk elevene jobbe med læringspartner og prøve selv. Jeg nivådifferensierte ved å bruke ulike oppgaver, og ved at noen elever fikk oppgaver i tallområdet 0-50, andre i tallområdet 0-100.

BOKMÅL

bm_les tegn og regn_0-50 Last ned

bm_les tegn og regn_0-100 Last ned

NYNORSK

nn_les teikn og reikn_0-50 Last ned

nn_les teikn og reikn_0-100 Last ned