Om våren er det mye spennende å observere ute i naturen; blant annet vårblomstene. Det er flere ulike blomster som hører med under denne kategorien. De fleste av vårblomstene er vanlige over hele landet, og noen finnes bare i deler av landet.
Blant de viltvoksende vårblomstene har vi blant annet hestehov, hvitveis, løvetann og blåveis (på Østlandet og i Trøndelag).
Blant hageblomstene er det fint å kjenne til snøklokker, krokus, påskelilje og tulipan.
Hvis du trenger en oversikt over et større utvalg vårblomster, kan du se på miljølære.no.
På denne siden finner du tips til hvordan man kan jobbe med vårblomster.
Andre temasider her på Undervisningsmetoder som også er knyttet til temaet vår, er:
Årstider og måneder
Småkryp
Fugler
17.mai
Intro vårblomster
Plantens deler
Før vi ser nærmere på de ulike vårblomstene, må vi vite litt om hva vi kaller de ulike delene på planten. Tegn en blomst med rot på tavla, og sett på ordene en blomst, et kronblad, en stengel/en stilk, et blad, ei rot (flere røtter). Ordet «rot» er et homonym. Hvilken annen betydning kan ordet ha? Elevene tegner og skriver i skriveboka si underveis i gjennomgangen. Oppsummer ved å lese ordene sammen.
En kort introduksjon av vårblomstene
Vårblomster er et sammensatt ord. I sammensatte ord er det det siste ordet som forteller oss om hva ordet betyr. Vårblomster er altså blomster som vokser om våren. Noen av vårblomstene er viltvoksende. De vokser i skogen, i grøftekanten og andre plasser ute i naturen. Andre vårblomster er hageblomster. De vokser i hagen.
Powerpointen nedenfor var dessverre en altfor stor fil til å kunne legge den ut her med alle bilder, så derfor må jeg legge den ut med kun teksten. Bildene må du altså legge inn selv 🙂
Lag nye ord
La elevene bruke bokstavbrikker til å lage nye ord av bokstavene i ordet.
Hvor mange ord klarer dere å finne? En fin oppgave som passer godt til stasjonsarbeid.
BOKMÅL
Leseforståelse
Hvitveis
Oppgaven er laget til denne video-snutten på NRK Skole. Videoen viser blant annet hvordan hvitveisen vokser på jordstengler. Dette gjør at vi kan se store, vakre tepper med hvitveis i skogen.
Løvetann
Les, klipp og lim
Trekk ut fakta
Skriveoppgave
Formingsoppgaver
Hestehov av papirhender
En morsom oppgave i kunst-og håndverk er å lage en hestehov av papirhender!
Dekorer døra inn til klasserommet, en vegg eller et vindu.
Lag vårblomster på filt
Bygg vårblomster med klosser
Tegn
Videosnutter
NRK Skole
🌸NRK Skole – Hvitveisen
🌸NRK Skole – En tøffing av en krokus
🌸NRK Skole – Vårblomster med pels
Youtube:
Jeanette og Penny på eventyr: Hestehov
Nyttige linker
🌸Miljølære – Vårblomster
🌸UIO, Institutt for biovitenskap – Vårblomster
Sanger
☘️Youtube: Den første løvetann
☘️Youtube: Midt blant tusen hvitveis
☘️Youtube: Den lille hestehov
I like the flowers
Blomster små
Jeg er våren
Mel: Jeg er havren
Alle:
Jeg er våren, kom så skal du se,
varme, sol og lys jeg bringer med.
Blomster, trær og planter, allting gror.
Håp og glede følger i mitt spor.
Hestehov:
Gul og fin som sola, det er jeg,
Hestehoven, alle kjenner meg.
I hver liten grøftekant jeg står,
minner barna om at det er vår.
Blåveis:
Ser du meg, en liten blåveisknopp,
stikker så forsiktig hodet opp.
Him’len selv har lånt meg fargen sin,
og nå står jeg her så blå og fin.
Hvitveis:
Jeg er hvitveis, jeg er lett å se,
Blomsten min er hvit og ren som sne.
Vakre grønne blader har jeg fått,
derfor kan du kjenne meg så godt.
Alle:
Vårens blomster har du nå fått se,
grønt og fint står hvert et blad og tre.
Fuglesang fra tidlig morgengry,
nå er våren kommet hit på ny.
Blåveisen
Mel: Smil og vær glad
Blåveisen borte i bakken står
nikker og sier at nå er det vår.
Barna de plukker så mange de ser,
springer så hjem mens de leker og ler.
Mor, sier barna, nå er det vår
blåveisen ute i bakken står,
barbent og liten og lubben og blå,
vi kan vel også gå barbeinte nå.
Blåveisen får ikke snue som vi,
går dere barbent så får dere svi.
Ingen må ta av seg strømper og sko,
før gjøken i grantoppen sier ko-ko.
Fakta om noen vårblomster
Snøklokke
- Latin: Galanthus nivalis, tilhører nasissfamilien.
- Blomstringstid: januar – mars
- Utseende: oftest 2 blad, grågrønne, linjeformede, 2,5-7 mm brede, står sammenklemt inne i knoppen og er bare delvist utvokst under blomstringen. Blomster hvite, enkeltvis, nikkende, 12-25 mm lange.
- Habitat: vokser på fuktig skogbunn, kratt, eng, av og til elvebanker, til 1600 m.
- Utbredelse: I Norge er planten forvillet fra hager.
Hestehov
- Latin: Tussilago farfara, tilhører kurvplantefamilien. Kalles også leirfivel, leirfiol, leirgull, leirkall, blekke, tælablom, maiblomst.
- Blomstringstid: februar – mai
- Utseende: 10-30 cm, dunet, krypende, flerårig. Stengelen har om våren rødbrune skjellblad og en kurv med gullgule blomster i toppen, forlenget og nikkende etter blomstring. De håndnervede, langstilkede, nyre- eller hjerteformede bladene sitter i rosett. De er grønne på oversiden og hvitfiltede under, og har buktet og tannet kant.
- Habitat: vokser på fuktige steder, spesielt på kalkrik leirjord, veikanter, skråninger, dyrkingsjord, sanddyner, grus, sidlendte lier og skogkanter, til 2600 m.
- Utbredelse: vanlig i hele landet.
- Annet: Før ble bladene brukt medisinsk, tørket og røykt mot hoste og astma. Unngås nå pga. en viss kreftfremkallende virkning
Blåveis
- Latin: Hepatica nobilis, tilhører soleiefamilien.
- Blomstringstid: mars – april
- Utseende: Blad grunnstilte, dypt 3-delte med hjerteformet grunn, dypgrønne eller marmorerte, purpurfargete under. Blomster enkeltvis, blåfiolette eller purpur, av og til rosa eller hvite, 15-25 mm, med 6-10 svakt ovale blomsterdekkblad og 3 begerlignende høyblad like under; hvitaktige pollenknapper.
- Habitat: skog, kratt, stein- og gressbunn, sørover også til fjellet, til 2 200 m.
- Utbredelse: Østlandet og langs kysten til Hordaland, Trøndelag, sjelden i Nordland.
Hvitveis
- Latin: Anemone nemorosa,tilhører soleiefamilien.
- Blomstringstid: mars-mai
- Utseende: Lav, glatt flerårig urt med jordstengel. Blad delt i tannete fiker, løvbladet fra jordstengelen kommer gjerne etter blomstringen. Blomstene er hvite, ofte rødaktige eller fiolette under, 20-40 mm, halvt nikkende til opprette; 6-12 blomsterdekkblad.
- Habitat: skog, skogstier og lysninger, kratt, åkerkanter, sjeldnere åpne enger.
- Utbredelse: vanlig nord til Nordland, sjeldnere videre nordover.
Skogsfiol
- Latin: Viola riviniana
- Blomstringstid: mai – juni
- Utseende: Skogfiol er 5-15 cm høy og har blekt mellomblå til lilla blomster som blomstrer allerede i april.mai i Sør-Norge. Sporen er hvit eller lilla og ikke kløyvet, bladene er lett hjerteformede.
- Habitat: Løv- og blandingsskog, kulturmark, eng og beitemark
- Utbredelse: Sør-Norge og nord til Tromsø.
En samling vårblomst-bilder
Kilder
Faarlund, Thorbjørn og Per Sunding (2000): Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa.