Kj- og skj- lyden - UNDERVISNINGSMETODER

Kj- og skj-lyden er to språklyder som mange elever synes det er vanskelig å skille mellom.

I flere dialekter uttales lydene likt eller nesten likt, noe som kan gjøre det utfordrende å vite hvordan ordene skal skrives.

Ved å arbeide med kj- og skj-lyden utvikler elevene både den fonologiske bevisstheten og rettskrivingsferdighetene sine.

Når elevene lærer å høre forskjell på lydene og kjenner til hvordan de skrives, blir det lettere å lese, stave og uttrykke seg skriftlig.

Ord og begreper

lyd
språklyd
bokstav
ord
stavemåte
kj-lyd – skj-lyd

Spørsmål å undre seg over

Hvorfor skriver vi kjole med kj, men skjorte med skj?
Hvorfor har vi både kj-lyden og skj-lyden?
Hvorfor synes noen at kj-lyden er vanskelig å si?
Kan to personer uttale det samme ordet forskjellig?
Hvordan lager vi kj-lyden med munnen? Hvordan lager vi skj-lyden med munnen?
Hvordan kan vi vite om et ord skal skrives med kj eller skj?
Finnes det ord som bare blir tullord hvis vi bytter lyd?

Tankekart, aktiver forkunnskaper

Lag et felles tankekart for å aktivere elevenes forkunnskaper. Hvilke ord kjenner elevene som inneholder kj- eller skj-lyden? Skriv ordene på tavla, og bruk gjerne tankekartet igjen underveis i arbeidet for å synliggjøre hva elevene har lært.

Kj-lyden

Kj-lyden kan skrives på flere måter.

KJ
Kj-lyden skrives ofte med kj foran vokalene e, æ, ø, y og ei.
Eksempler: kjenne, kjære, kjøpe, kylling, kjei.

K
Foran i og y kan k uttales som kj-lyden.
Eksempler: kino, kirke, kylling.

TJ
I noen ord skrives kj-lyden med tj.
Eksempler: tjue, tjern, tjukk.

Eksempler:

Kj-ord:
kjake, kjapp, kjede, kje, kjeft, kjegle, kjekk, kjeks, kjelke, kjeller, kjeltring, kjele, kjemi, kjemme, kjempe, kjendis, kjenne, kjenning, kjent, kjepp, kjerne, kjerre, kjerring, kjetting, kjeve, kjevle, kjær, kjæreste, kjærlighet, kjæle, kjole, kjortel, kjøpe, kjøkken, kjøle, kjøleskap, kjølig, kjønn, kjøre, kjøretøy, kjøtt, kjøttmeis.

Ki-ord:
kikke, kikkert, kilde, kildesortere, kile, killing, kilo, kilometer, kime, kink, kinn, Kina, kinaputt, kineser, kino, kiosk, kirke, kirsebær, kirurg, kiropraktor, kiste.

Ky-ord:
keivhendt, kylling, kyndig, kynisk, kyr, kyse, kyss, kysse, kyst, kystvakt.

Tj-ord:
tjeld, tjern, tjore, tjue, tjukk, tjuv, tjære.

Ordliste

Forslag til bruk:

1) Læringsstøtte til vegg:
Heng den opp godt synlig i klasserommet gjennom perioden dere jobber med temaet på. Slik kan elevene finne ord de lurer på på egen hånd.
2) Skriv setninger med ordene:
Her kan elevene også klippe ut et bilde, lime bildet i boka si, for så å skrive en setning med ordet ved siden av.
3) Skriv en fortelling der du bruker ordene:
Sett kryss på over rutene du har brukt.

bm_ordliste_kj-lyden Last ned

nn_ordliste_kj-lyden Last ned

Aktiviteter med kj-lyden

Uteskole: Hentediktat – Ord med kj-lyd

Mål:

Å kunne skrive ordene riktig.

Utstyr

Nummererte oppgavekort (kan gjerne være laminerte, spesielt ute)
Svarark, blyant og viskelær til hvert læringspar
Noe man kan bruke til å henge opp oppgavekortene (teip, lærertyggis, tråd, osv)

Forberedelser

Kopier opp svarark, gjerne et ark til hvert læringspar
Skriv ut og laminer oppgavekortene
Få elevene til å hjelpe til med å henge opp oppgavekortene på lure plasser innenfor et definert område (f.eks. klasserommet/gymsalen/skolegården/bålplassen, osv). Det kan gjerne være på steder som krever at elevene må lete litt. Noen ganger kan det være lurt å henge opp to løyper, en lett og en vanskeligere, for slik å nivådifferensiere.
Husk at jo lenger avstanden er til oppgavekortene, jo vanskeligere vil det være å huske ordet/setningene. I tillegg vil det også kreve mer fysisk aktivitet. Slik kan du også bruke avstanden til å nivådifferensiere.

Regler

Hvert læringspar har en base, altså et sted de har svararket sitt, blyant og viskelær.
Aktiviteten starter ved at læreren gir klarsignal til at en elev fra hvert læringspar løper til et oppgavekort, leser ordet, for så å løpe tilbake til læringspartneren sin. Da staver eleven ordet for læringspartneren, som er den som skriver ordet.
Elevene bytter på å løpe frem for å lese og huske ordet, og være den som skriver ordet.
Dersom elevene glemmer hvordan ordet skrives, er det lov å løpe tilbake igjen for å lese ordet en gang til.
Avslutt aktiviteten med en felles oppsummering. Her kan læringsparene bytte svarark og rette hverandres.

Alternativ

Du kan velge å ha kort eller lang avstand til postene. Jo lengre avstand, jo vanskeligere blir det for elevene å huske. Husk at du også kan nivådifferensiere innad i gruppa ved å la noen elever sitte et sted der de har større avstand til oppgavekortene enn de andre.
Ute kan postene henges opp med teip, lærertyggis eller tråd. Inne gjelder det samme, men de kan også legges ut over for eksempel gulvet i garderoben.
La elevene bruke den tiden de trenger eller gi en tidsramme. Da må alle stoppe uansett hvor langt de har kommet etter en viss tid.
Du kan velge å lage en løype eller to løyper for å nivådifferensiere. Den ene løypen kan være bildekortene med ordet under slik kortene er. Den andre løypen kan være bare bildene (klipp bort boksen med ordet under bildet). Det krever mer å skrive ordet uten skrivestøtte.

TIPS:
Etter å ha gjennomført hentediktaten kan kortene brukes som utgangspunkt for skriving. Dersom dere har fokus på å skrive setninger kan kortene ligge utover på bordet på en stasjon. Elevene velger et og et kort, og i skriveboka skriver elevene en setning der de bruker ordet på bildekortet. For å nivådifferensiere til elevene som kan skrive setninger og bør få arbeide med å skrive tekster, kan disse elevene velge seg noen kort som de skal bruke i en enkel fortelling.

Underveis i arbeidet med temaet sommer kan også disse kortene brukes til «lapp i hatt»/alias: Ta alle kortene i en hatt og la en elev få komme frem for å trekke et kort. Eleven forteller så om ordet til resten av elevene i klassen, men uten å bruke selve ordet. Den som klarer å gjette riktig ord er den neste som får komme frem og trekke.

Hentediktaten finner du HER I NETTBUTIKKEN!

Forming

Tegn en kjole på gråpapir og heng den opp på veggen. Inni kjolen skriver dere ord som har kj-lyden i seg.

Oppgaver til kj-lyden på internett

Norsk nettskole: kj, ki, ky

Skj-lyden

Skj-lyden kan skrives på flere måter.
De vanligste skrivemåtene er skj, sj og sk.

SKJ – skjære, skjegg, skjorte
SJ – sju, sjø, sjokolade
SK foran i, y, ei og øy – ski, sky, skeiv, skøyter

Eksempler:

Skj-ord:
beskjed, skjeddе, skjegg, skje, skjell, skjelve, skjema, skjemmes, skjenke, skjerf, skjerm, skjerpe, skjold, skjorte, skjul, skjule, skjær, skjære, skjærebrett/skjærefjøl, skjønn, skjønnhet, skjør, skjørt.

Sj-ord:
bæsj, kræsje, oransje, sjakk, sjampo, sjanse, sjef, sjelden, sjimpanse, sjiraff, sjokk, sjokolade, sjonglere, sjø, sjømann, sjøstjerne, sjåfør.

Sk-ord:
sky, ski, skille, skilpadde, skinke, skøyte, skyte, skive, skinn, skinnjakke, skinne, skeive, skylle, beskytte, skygge, skinke

Ordliste

Forslag til bruk:

1) Læringsstøtte til vegg:
Heng den opp godt synlig i klasserommet gjennom perioden dere jobber med temaet på. Slik kan elevene finne ord de lurer på på egen hånd.
2) Skriv setninger med ordene:
Her kan elevene også klippe ut et bilde, lime bildet i boka si, for så å skrive en setning med ordet ved siden av.
3) Skriv en fortelling der du bruker ordene:
Sett kryss på over rutene du har brukt.

bm_ordliste_skj-lyden Last ned

nn_ordliste_skj-lyden Last ned

Aktiviteter med skj-lyden

Uteskole: Hentediktat – ord med skj-lyd

Hentediktaten finner du HER I NETTBUTIKKEN!

Lag utstilling i klasserommet

Be elevene ta med ting som har skj, sk, sj i seg og lag utstilling i klasserommet. Slik blir det lettere å huske de ordene som har skj-lyd. Foto: Anne Marte N. Sandnes

Anette Cecilie Johansen lot seg inspirere av bildet ovenfor, og laget dette til sine elever.

«Hvilken lyd tror dere vi skal jobbe med nå?»

Oppgaver til skj-lyden på internett

Ordtrener: Tren skj/sj/sk-lyden

Slik lager vi lydene

Kj-lyden:
Tunga løftes opp mot ganen, og lufta presses fram mellom tunga og ganen. Prøv å si kj, kj, kj.

Skj-lyden:
Tunga trekkes litt lenger bak i munnen. Leppene kan rundes litt, og lufta presses fram. Prøv å si sj, sj, sj.

La elevene kjenne etter og sammenligne: Hvor er tunga? Hva gjør leppene? Høres lydene like eller forskjellige ut?

Ulik uttale
Ikke alle skiller mellom kj- og skj-lyden i talen. Noen uttaler for eksempel kjære og skjære med samme lyd. I skrift må vi likevel lære hvilken skrivemåte ordene har.

Videoer om kj- og skj-lyden

Newton: Hører du forskjell på kylling og skylling?

Dennis prøver å lære seg kj-lyden med hjelp fra en logoped. Filmen viser hvordan kj-lyden uttales, og hvorfor det kan være vanskelig å skille mellom kj- og skj-lyden. Filmen varer ca. 6 minutter og passer godt som introduksjon til temaet.

Se «Hører du forskjell på kylling og skylling?»

NDLA: Sj- og kj-lyden

En kort film som viser hvordan kj- og sj-lyden uttales, og hva som skiller de to lydene. På siden finner du også lytteøvelser, ord og aktiviteter der elevene kan øve på å høre og uttale lydene. Selve filmen varer 2:07 minutter.

Se «Sj- og kj-lyden» hos NDLA

Kj eller skj?

Kj- og skj-lyden kan være vanskelige å skille fra hverandre. Elevene trenger derfor å øve på å lytte etter lydene, sammenligne ord og velge riktig skrivemåte.

Aktiviteter

Sorteringsaktiviteter med mer!

Læringsmateriellet består av:

25 ord- og fotokort med ord som har kj-lyden i seg
25 ord- og fotokort med ord som har skj-lyden i seg
overskrifter/kategorier til å sortere ord- og bildekortene under (kj-lyden, skj-lyden, kj, k, tj, skj, sj, sk)

Disse ord- og fotokortene kan brukes på mange ulike måter. Her er noen forslag:

Klasseromsaktiviteter

Sorteringsaktivitet:
Denne sorteringsaktiviteten kan dere bruker flere ganger og sortere på ulike måter. Velg om dere kun skal bruke hovedkategoriene: kj-lyden og skj-lyden, eller de kategoriene (kj, k, tj, skj, sj, sk).
Eks: Dere lærer om kj-lyden. Elevene sitter i en ring rundt læreren. Læreren starter med å legge ut kategoriene dere skal sortere etter, i dette tilfellet hovedkategorien kj-lyden og underkategoriene som viser de ulike måtene kj-lyden kan skrives på. Legg ord- og bildekortene utover på gulvet opp ned. La en og en elev komme frem, trekke et kort, lese høyt ordet på kortet og vise bildet, for så å sortere det under riktig kategori. Er alle enige? Her kan de andre elevene rekke opp hånda og gi råd til hvor kortet bør flyttes. Hvis alle er enige om at kortet er plassert riktig, er det neste elev sin tur.
Denne sorteringsaktiviteten kan også brukes som stasjonsarbeid og ekstraarbeid.
Utgangspunkt for skriving:
La kortene ligge med ord- og bildesiden vendt ned. Elevene trekker et kort og skriver ordet riktig i skriveboken sin. Elever som trenger mer utfordring kan bruke ordet i egne setninger. Dersom du ønsker at elevene skal være fysisk aktive, legger du kortene for eksempel utover gulvet midt i klasserommet. Elevene løper frem, henter med seg et kort bort til plassen sin, skriver ordet korrekt/bruker det i en setning, før ordet legges på plass igjen og et nytt kort hentes. I denne aktiviteten kan elevene gjerne jobbe sammen med læringspartner.

Uteskoleaktiviteter

Kj- og skj- stafett:
DEL 1:
Del elevene opp i lag på 3-5 elever. Hvert lag får utdelt de ulike kategoriene (kj-lyden, skj-lyden, kj, k, tj, skj, sj, sk). Velg om dere kun skal bruke hovedkategoriene: kj-lyden og skj-lyden, eller de kategoriene (kj, k, tj, skj, sj, sk). På motsatt side i forhold til der lagene stiller opp til start, legger dere ord- og bildekortene opp ned. På signal fra læreren løper eleven som står fremst over til den andre siden og tar med seg et kort tilbake til laget. Når eleven kommer tilbake, løper neste elev for å hente seg et kort. Etter hvert som elevene kommer tilbake med et kort, legger de kortet under riktig kategori.
DEL 2:
Når det ikke er flere kort igjen, skal elevene på hvert lag samarbeide om å skrive ned ordene de fant. Del ut et skrivebrett med blyant, virkelær og et linjert ark til hvert lag. Nå gjelder det å skrive ordene korrekt.
DEL 3:
Lagene bytter svarark, slik at de retter svararket til et annet lag. Del gjerne ut ordlistene dere finner på temasiden med oversikt over alle ordene. De kan være til god støtte. Hvert riktige svar gir 1 poeng. Hvilket lag vinner?
Løp og sorter: Legg overskriftene et stykke unna start. Elevene løper én og én, henter et bildekort og legger det under riktig lyd.
Skattejakt: Gjem kortene rundt uteområdet. Elevene finner kortene og legger dem under riktig overskrift/kategori når de kommer tilbake.
Utgangspunkt for skriving:
Bestem først hvilke kort du skal bruke ut ifra hva dere skal øve på: kj-lyden eller skj-lyden, eller kanskje begge deler? Legg kortene et stykke unna elevenes arbeidsstasjon. Elevene kan skrive i skriveboken sin eller på et linjert ark med skrivebrett. De kan jobbe med læringspartner eller individuelt. Elevene løper for å hente et kort som de tar med seg tilbake igjen. Nivådifferensier ved at noen elever kan lage en lste og skrive kun ordene, andre elever kan skrive en setning der de bruker ordet. Deretter løper de tilbake med kortet og henter et nytt.

Muntlige øvelser

Takk for i dag og utgangsbillett til friminuttet etter økta er ferdig:
Legg kortene oppi en eske. Når elevene står fint ved plassen sin, går læreren rundt og lar elevene trekke et kort hver. Deretter stiller læreren seg ved døren, og roper opp en og en elev. når eleven kommer frem til døra, sier eleven «Takk for i dag!», for deretter å vise kortet sitt og stave ordet riktig. På samme måte kan kortene brukes som utgangsbillett etter at økta er ferdig.

Repetisjon

Ta frem kortene igjen flere ganger gjennom skoleåret. Repeter kj- og skj-lyden, og la elevene få jobbe felles, i grupper, med læringspartner eller individuelt.

Sorteringskortene til kj- og skj-lyden finner du HER I NETTBUTIKKEN!

Uteskole: 50-leken med kj- og skj-lyden

Hvordan skriver vi ordene? Er det et ord med kj-lyd (kj, k, tj) eller et ord med skj-lyd (skj, sj, sk)?

Denne 50-leken er en uteskoleaktivitet der målet er at elevene skal få lære om kj- og skj-lyden.

Leken består av 50 nummererte poster med ord og tilhørende bilde, men kj- og skj-lyden som er i ordene er erstattet med en strek. Elevenes oppgave er å finne ut hvordan ordet skrives. Med til læringsmateriellet hører det også med svarark til gruppene, samt en fasit til læreren som inneholder en oversikt over svarene på alle oppgavene.

Denne 50-leken kan nivådifferensieres ved at læreren i forkant av aktiviteten avtaler med hver enkelt av gruppene om de for eksempel skal skrive ordet på svararket sitt, eller om de i tillegg også skal lage en setning der de bruker ordet, som de skal si til læreren når de skal få godkjent svaret sitt på oppgaven.