Kj- og skj- lyden - UNDERVISNINGSMETODER

Kj- og skj-lyden er to språklyder som mange elever synes det er vanskelig å skille mellom.

I flere dialekter uttales lydene likt eller nesten likt, noe som kan gjøre det utfordrende å vite hvordan ordene skal skrives.

Ved å arbeide med kj- og skj-lyden utvikler elevene både den fonologiske bevisstheten og rettskrivingsferdighetene sine.

Når elevene lærer å høre forskjell på lydene og kjenner til hvordan de skrives, blir det lettere å lese, stave og uttrykke seg skriftlig.

Spørsmål å undre seg over

Hvorfor skriver vi kjole med kj, men skjorte med skj?
Hvorfor har vi både kj-lyden og skj-lyden?
Finnes kj- og skj-lyden i andre språk?
Hvorfor synes noen at kj-lyden er vanskelig å si?
Kan to personer uttale det samme ordet forskjellig?
Hvordan lager vi kj-lyden med munnen? Hvordan lager vi skj-lyden med munnen?
Hvordan kan vi vite om et ord skal skrives med kj eller skj?
Hvorfor finnes det ikke alltid en enkel regel for kj- og skj-ord?
Finnes det ord som bare blir tullord hvis vi bytter lyd?
Hvilke ord med kj og skj bruker vi mest i hverdagen?

Tankekart, aktiver forkunnskaper

Løft frem elevenes forkunnskaper ved å lage et felles tankekart. Hvilke ord kjenner dere til som har skj- eller kj-lyden i seg? (her velger du det som passer).

Tankekart er fint å bruke for å aktivere forkunnskaper i starten av temaet dere jobber med, men det kan også brukes underveis for å se hvor mye elevene har fått med seg av det dere har gjennomgått.

For læreren gir tankekartet verdifull innsikt i elevenes forståelse og nivå. For elevene kan det bidra til å strukturere stoffet, organisere informasjon og se sammenhenger. Arbeidet med tankekart kan gjennomføres individuelt, sammen med en læringspartner, i små grupper eller i fellesskap i klassen – gjerne som en kombinasjon av disse arbeidsmåtene. Selve tankekartet kan bestå av bare ord, eller av en kombinasjon av ord og tegninger for å gjøre innholdet mer visuelt og oversiktlig.

Kj-lyden

De fleste ord med kj-lyd skriver vi med kj.
Noen ord har k eller tj.
Foran vokalene i, y og diftongen ei, skriver vi kj-lyden med k.

Huskeregler

I og Y de var så kry.
De ville ikke J foran seg se.

I-en og Y-en de skulle til byen,
så møtte de J-en, men ville ikke se`en.

Eksempler:

Kj-ord:
kjake, kjapp, kjede, kje, kjeft, kjegle, kjekk, kjeks, kjelke, kjeller, kjeltring, kjele, kjemi, kjemme, kjempe, kjendis, kjenne, kjenning, kjent, kjepp, kjerne, kjerre, kjerring, kjetting, kjeve, kjevle, kjær, kjæreste, kjærlighet, kjæle, kjole, kjortel, kjøpe, kjøkken, kjøle, kjøleskap, kjølig, kjønn, kjøre, kjøretøy, kjøtt, kjøttmeis.

Ki-ord:
kikke, kikkert, kilde, kildesortere, kile, killing, kilo, kilometer, kime, kink, kinn, Kina, kinaputt, kineser, kino, kiosk, kirke, kirsebær, kirurg, kiropraktor, kiste.

Ky-ord:
keivhendt, kylling, kyndig, kynisk, kyr, kyse, kyss, kysse, kyst, kystvakt.

Tj-ord:
tjeld, tjern, tjore, tjue, tjukk, tjuv, tjære.

Hentediktat, ord med kj-lyd

Mål:

Å kunne skrive ordene riktig.

Utstyr

Nummererte oppgavekort (kan gjerne være laminerte, spesielt ute)
Svarark, blyant og viskelær til hvert læringspar
Noe man kan bruke til å henge opp oppgavekortene (teip, lærertyggis, tråd, osv)

Forberedelser

Kopier opp svarark, gjerne et ark til hvert læringspar
Skriv ut og laminer oppgavekortene
Få elevene til å hjelpe til med å henge opp oppgavekortene på lure plasser innenfor et definert område (f.eks. klasserommet/gymsalen/skolegården/bålplassen, osv). Det kan gjerne være på steder som krever at elevene må lete litt. Noen ganger kan det være lurt å henge opp to løyper, en lett og en vanskeligere, for slik å nivådifferensiere.
Husk at jo lenger avstanden er til oppgavekortene, jo vanskeligere vil det være å huske ordet/setningene. I tillegg vil det også kreve mer fysisk aktivitet. Slik kan du også bruke avstanden til å nivådifferensiere.

Regler

Hvert læringspar har en base, altså et sted de har svararket sitt, blyant og viskelær.
Aktiviteten starter ved at læreren gir klarsignal til at en elev fra hvert læringspar løper til et oppgavekort, leser ordet, for så å løpe tilbake til læringspartneren sin. Da staver eleven ordet for læringspartneren, som er den som skriver ordet.
Elevene bytter på å løpe frem for å lese og huske ordet, og være den som skriver ordet.
Dersom elevene glemmer hvordan ordet skrives, er det lov å løpe tilbake igjen for å lese ordet en gang til.
Avslutt aktiviteten med en felles oppsummering. Her kan læringsparene bytte svarark og rette hverandres.

Alternativ

Du kan velge å ha kort eller lang avstand til postene. Jo lengre avstand, jo vanskeligere blir det for elevene å huske. Husk at du også kan nivådifferensiere innad i gruppa ved å la noen elever sitte et sted der de har større avstand til oppgavekortene enn de andre.
Ute kan postene henges opp med teip, lærertyggis eller tråd. Inne gjelder det samme, men de kan også legges ut over for eksempel gulvet i garderoben.
La elevene bruke den tiden de trenger eller gi en tidsramme. Da må alle stoppe uansett hvor langt de har kommet etter en viss tid.
Du kan velge å lage en løype eller to løyper for å nivådifferensiere. Den ene løypen kan være bildekortene med ordet under slik kortene er. Den andre løypen kan være bare bildene (klipp bort boksen med ordet under bildet). Det krever mer å skrive ordet uten skrivestøtte.

TIPS:
Etter å ha gjennomført hentediktaten kan kortene brukes som utgangspunkt for skriving. Dersom dere har fokus på å skrive setninger kan kortene ligge utover på bordet på en stasjon. Elevene velger et og et kort, og i skriveboka skriver elevene en setning der de bruker ordet på bildekortet. For å nivådifferensiere til elevene som kan skrive setninger og bør få arbeide med å skrive tekster, kan disse elevene velge seg noen kort som de skal bruke i en enkel fortelling.

Underveis i arbeidet med temaet sommer kan også disse kortene brukes til «lapp i hatt»/alias: Ta alle kortene i en hatt og la en elev få komme frem for å trekke et kort. Eleven forteller så om ordet til resten av elevene i klassen, men uten å bruke selve ordet. Den som klarer å gjette riktig ord er den neste som får komme frem og trekke.

Hentediktaten finner du HER I NETTBUTIKKEN!

Forming

Tegn en kjole på gråpapir og heng den opp på veggen. Inni kjolen skriver dere ord som har kj-lyden i seg.

Oppgaver til kj-lyden på internett

Norsk nettskole: kj, ki, ky
Ordriket 6: skriv ord med kj-lyd

Skj-lyden

Hovedregelen er at de fleste ordene med denne lyden skrives med skj.

Unntak:
Foran i, y og ei skrives lyden med sk.
Dette er fordi det aldri skal være j foran i og y.

Eksempler:

Skj-ord:
beskjed, skjeddе, skjegg, skje, skjell, skjelve, skjema, skjemmes, skjenke, skjerf, skjerm, skjerpe, skjold, skjorte, skjul, skjule, skjær, skjære, skjærebrett/skjærefjøl, skjønn, skjønnhet, skjør, skjørt.

Sj-ord:
bæsj, kræsje, oransje, sjakk, sjampo, sjanse, sjef, sjelden, sjimpanse, sjiraff, sjokk, sjokolade, sjonglere, sjø, sjømann, sjøstjerne, sjåfør.

Sk-ord:
sky, ski, skille, skilpadde, skinke, skøyte, skyte, skive, skinn, skinnjakke, skinne, skeive, skylle, beskytte, skygge, skinke

Hentediktat, ord med skj-lyd

Hentediktaten finner du HER I NETTBUTIKKEN!

Lag utstilling i klasserommet

Be elevene ta med ting som har skj, sk, sj i seg og lag utstilling i klasserommet. Slik blir det lettere å huske de ordene som har skj-lyd. Foto: Anne Marte N. Sandnes

Anette Cecilie Johansen lot seg inspirere av bildet ovenfor, og laget dette til sine elever.

«Hvilken lyd tror dere vi skal jobbe med nå?»

Oppgaver til skj-lyden på internett

Ordtrener: Tren skj/sj/sk-lyden

Andre aktuelle temasider