Ord og begreper
Eksempler:
Universet:
verdensrom, solsystem, galakse, Melkeveien
asteroide, meteoride/meteor/meteoritt, komet
Planetene:
Merkur, Venus, jorda, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus, Neptun
steinplanet, gassplanet
dvergplanet
fjell, vulkan, krater, ørken, sand, is, dal, slette
måne
størrelse
bane, kretsløp
Månen:
månelanding (Neil Armstrong, Apollo 11)
månefase
solformørkelse
Sola:
stjerne, tyngdekraft, energi, sollys, tid, avstand, lysår
Forskning:
astronaut, teleskop, romferd, romstasjon, romskip, robot, satellitt, romsonde, rakett, romvesen, NASA, ISS (International Space Station), romdrakt
Diverse:
årstider, stjernebilde, nordlys, atmosfære
Intro
Aktiver forkunnskaper
Løft frem elevenes forkunnskaper ved å lage et felles tankekart. Hva vet dere om verdensrommet fra før? Fortell!
Lag en modell av sola, jorda og månen
La en elev være sola, som står i ro. La en annen elev være jorda, som går i bane rundt sola. La en tredje elev være månen, som går rundt jorda. Denne modellen er et fint utgangspunkt for samtale.
Skriveoppgave: Dette vet jeg om verdensrommet
Øv på å skrive setninger! Noen elever kan dra fordel av en fast setningsstruktur, for eksempel «Jeg vet at …»-setninger. Elever som har kommet litt lenger i skriveutviklingen sin kan skrive faktasetninger om verdensrommet. Oppgaven kan også løses ved å skrive en liste med ord som har med verdensrommet å gjøre.
Lag nye ord
Denne oppgaven gir elevene øving i å trekke sammen bokstavlyder til ord.
Filen til hvert arbeidsark består av selve arbeidsarkene (kopieres tosidig), i tillegg til bokstavbrikker som passer til. Det er en bokstavbrikke for hver bokstav i ordet. Elevene sin oppgave er å pusle disse bokstavene sammen på ulike måter, for så å lage nye ord av bokstavene i ordet.
Bokstavbrikkene i filen er i to utgaver, både med store og små bokstaver. Dersom oppgaven skal gjøres på en stasjon som en del av stasjonsundervisningen, holder det med to sett. Disse kan læreren klippe ut på forhånd og legge klart på pultene. Velg selv om dere vil bruke store eller små bokstaver. Disse bokstavene trenger du ikke å laminere.
Selvfølgelig kan hver elev også få utdelt bokstavarket, om det er ønskelig! Å klippe er ikke bare populært, men også god finmotorisk trening.
I en felles oppsummering kan du også ta med begrepene færrest og flest:
Hvilket av ordene dere fant har færrest bokstaver?
Hvilket av ordene dere fant har flest bokstaver?
Arbeidsark med puslebrikker: VERDENSROM
Arbeidsark med puslebrikker: ASTRONAUT
Hentediktat med 24 ord, planetene og verdensrommet
Denne aktiviteten kan gjennomføres både inne og på uteskole.
Mål:
- Å kunne skrive ordene riktig.
Utstyr
- Nummererte oppgavekort (kan gjerne være laminerte, spesielt ute)
- Svarark, blyant og viskelær til hvert læringspar
- Noe man kan bruke til å henge opp oppgavekortene (teip, lærertyggis, tråd, osv)
Forberedelser
- Kopier opp svarark, gjerne et ark til hvert læringspar
- Skriv ut og laminer oppgavekortene
- Få elevene til å hjelpe til med å henge opp oppgavekortene på lure plasser innenfor et definert område (f.eks. klasserommet/gymsalen/skolegården/bålplassen, osv). Det kan gjerne være på steder som krever at elevene må lete litt. Noen ganger kan det være lurt å henge opp to løyper, en lett og en vanskeligere, for slik å nivådifferensiere.
- Husk at jo lenger avstanden er til oppgavekortene, jo vanskeligere vil det være å huske ordet/setningene. I tillegg vil det også kreve mer fysisk aktivitet. Slik kan du også bruke avstanden til å nivådifferensiere.
Regler
- Hvert læringspar har en base, altså et sted de har svararket sitt, blyant og viskelær.
- Aktiviteten starter ved at læreren gir klarsignal til at en elev fra hvert læringspar løper til et oppgavekort, leser ordet, for så å løpe tilbake til læringspartneren sin. Da staver eleven ordet for læringspartneren, som er den som skriver ordet.
- Elevene bytter på å løpe frem for å lese og huske ordet, og være den som skriver ordet.
- Dersom elevene glemmer hvordan ordet skrives, er det lov å løpe tilbake igjen for å lese ordet en gang til.
- Avslutt aktiviteten med en felles oppsummering. Her kan læringsparene bytte svarark og rette hverandres.
Alternativ
- Du kan velge å ha kort eller lang avstand til oppgavekortene. Jo lengre avstand, jo vanskeligere blir det for elevene å huske. Husk at du også kan nivådifferensiere innad i gruppa ved å la noen elever sitte et sted der de har større avstand til oppgavekortene enn de andre.
- Ute kan oppgavekortene henges opp med teip, lærertyggis eller tråd. Inne gjelder det samme, men de kan også legges ut over for eksempel gulvet i garderoben.
- La elevene bruke den tiden de trenger eller gi en tidsramme. Da må alle stoppe uansett hvor langt de har kommet etter en viss tid.
- Du kan velge å lage en løype eller to løyper for å nivådifferensiere. Den ene løypen kan være oppgavekortene med ordet under slik kortene er. Den andre løypen kan være bare bildene (klipp bort boksen med ordet under bildet). Det krever mer å skrive ordet uten skrivestøtte.
TIPS TIL VIDERE ARBEID
Etter å ha gjennomført hentediktaten kan kortene brukes som utgangspunkt for skriving. Dersom dere har fokus på å skrive setninger kan kortene ligge utover på bordet på en stasjon. Elevene velger et og et kort, og i skriveboka skriver elevene en setning der de bruker ordet på bildekortet. For å nivådifferensiere til elevene som kan skrive setninger og bør få arbeide med å skrive tekster, kan disse elevene velge seg noen kort som de skal bruke i en enkel fortelling.
Underveis i arbeidet med planetene og verdensrommet kan også disse kortene brukes til «lapp i hatt»/alias: Ta alle kortene i en hatt og la en elev få komme frem for å trekke et kort. Eleven forteller så om ordet til resten av elevene i klassen, men uten å bruke selve ordet. Den som klarer å gjette riktig ord er den neste som får komme frem og trekke.
Hentediktaten om planetene og verdensrommet finner du HER i nettbutikken!
Faktatekster med spørsmål
om planetene og verdensrommet
Dette produktet inneholder 17 ulike faktatekster om planetene og verdensrommet. Tekstene er korte og enkle og passer for elever på 2.-3. trinn.
Tekstene i dette produktet er:
«Merkur», «Venus», «Jorda», «Mars», «Jupiter», «Saturn», «Uranus», «Neptun», «Sola», «Månen», «Stjerner», «Asteroider», «Meteoritter», «Astronauter», «Romfart», «Romstasjoner», «Satelitter».
Hvert tema har sin side og består av overskrift, en kort faktatekst og et foto som passer til innholdet i teksten. Til hvert tema hører det også med en egen side med spørsmål til teksten. Spørsmålene kan elevene svare på muntlig eller skriftlig i for eksempel skriveboka.
Forslag til bruk:
-Lesestasjon: Laminer tekstene (tosidig, med spørsmålene som bakside) og legg de utover på en lesestasjon. La elevene velge seg en plansje og lese enten alene eller for en læringspartner. Svar deretter på spørsmålene muntlig.
-Språkvegg: Laminer tekstene og heng de opp i klasserommet. Lag en språkvegg. Her kan elevene komme frem og lese for å lære mer om viktige ord knyttet til temaet. Vis gjerne til den aktuelle teksten på veggen når du forteller om temaet, slik at språkveggen blir aktivt brukt i undervisningen.
-Leselekse: La elevene få en faktatekst med spørsmål (kopiert tosidig) i leselekse. Kanskje kan de få velge teksten de ønsker å jobbe med selv?
-Støtte i egen skriving: Når elevene skal skrive om planetene i et temaarbeid eller lignende, kan faktatekstene være fine og bruke som støtte i skrivingen. Noen elever vil kanskje fint mestre å lage setninger selv, andre elever kan trenge hjelp.
Faktatekstene om planetene og verdensrommet finner du HER i nettbutikken!
Natursti: Planetene og verdensrommet
Denne naturstien passer for 2.-3. klasse.
Postene har en tverrfaglig tilnærming til temaet «Planetene og verdensrommet». Naturstien inneholder oppgaver hentet fra fagene naturfag, norsk, matematikk og musikk. Naturstien inneholder også mange fargerike fotografier som skal vekke elevenes fascinasjon, nysgjerrighet og interesse.
Postene i naturstien består av hvem/hva skal ut-oppgaver, setninger (pusle en setning om temaet ut ifra hva som kjennetegner en setning), lesegåter, «hvilket ord gjemmer seg her» (finn ordet ved hjelp av regnestykker), rakett som skal ta av (nedtelling), sang om planetene (musikk). Naturstien legger vekt på viktige ord og begreper knyttet til temaet.
Postene er også laget med tanke på at de skal være et godt utgangspunkt for læring, refleksjon og diskusjon i klasserommet under en felles gjennomgang i etterkant av naturstien. Flere av oppgavene i naturstien er åpne oppgaver.
Fasit til læreren følger også med.
Du får produktet på bokmål og nynorsk.
Naturstien om planetene og verdensrommet finner du HER i nettbutikken!
Sola
Fakta:
Sola er ei stjerne som ble skapt for nesten 5 milliarder år siden. Galaksen som sola hører til heter Melkeveien.
Sola er i midten av solsystemet vårt. Planetene går i bane rundt sola og blir holdt på plass av tyngdekraften fra sola.
Sola er langt unna Jorda. Avstanden fra Jorda er 150 millioner kilometer. Hvis vi skulle reist med buss, ville vi reist i over 200 år. Lyset bruker bare 8 minutter og 20 sekunder. Det er fordi lyset reiser med lysets hastighet.
Sola er veldig varm. Den er et kokende hav av glødende gass. Temperaturen på overflaten av sola er 6 000 grader. Temperaturen i midten av sola er 15 millioner grader. Når det er så varmt, blir stoffet hydrogen omdannet til helium. Hver gang det skjer, forsvinner litt av sola. Det blir istedenfor til energi. Den energien er sollys.
Sola gir oss energi, varme og lys. Uten sola hadde jorda vært en stor isklump. Det ville vært mørkt hele tiden. Takket være sola kan vi leve på jorda.
Av og til er det eksplosjoner på sola. Da sender sola ut en storm med elektrisitet mot jorda. Når stormen treffer jorda, får vi nordlys.
Astro for kids, episode 3 (ca. 4 min)
NRK Skole: Den glødende sola (2 min)
NASA: Video med bilder av sola
NASAs Solar Dynamics Observatory (SDO) tar ett bilde av solen hvert sekund – hele døgnet. I denne videoen har NASA satt sammen noen av de mest spektakulære bildene: gigantiske skyer som slynges ut i rommet, enorme dansende magnetiske løkker og store solflekker på solens overflate.
Naturfagsenteret: Jorda, månen og sola
På denne siden skriver naturfagsenteret om aktiviteter til 1. og 2. trinn for å utforske jorda, månen og sola:
– hvor er sola til ulike tider på dagen?
– observer månefaser
– se på månen med kikkert
– størrelsesforhold mellom månen og jorda
– de første menneskene på månen
– modell av sola, jorda og månen
Aktiviteter for 3.-7. trinn finner dere her.
Musikk: Storbybots – «The Sun Song«
Månen
Fakta:
En måne, også kalt satellitt, er et større himmellegeme som går i bane rundt en planet, dvergplanet, komet eller asteroide. Det latinske ordet for «månen» er «Luna», som betyr «gudinne».
Jorda har bare en måne. De fleste forskere tror at månen ble til da en planet kolliderte med jorda for 4,5 milliarder år siden. Den voldsomme kollisjonen gjorde at mange steiner ble slynget ut i verdensrommet i bane rundt jorda. Månen ble dannet av biter som ble trukket mot hverandre av tyngdekraften mens de gikk i bane rundt jorda.
Månen lyser ikke av seg selv, men reflekterer lyset fra sola.
Månen bruker en måned på en runde rundt jorda. Det er alltid den samme siden av månen som vender mot oss. Grunnen er at månen bruker like lang tid på å gå rundt jorda som den bruker på å dreie rundt en gang.
I 1969 ble den amerikanske astronauten Neil Armstrong det første mennesket som satte sin fot på månen. Raketten med romfartøyet Apollo 11 ble skutt opp fra Florida. Reisen til månen tok tre døgn. Milioner av mennesker så det store øyeblikket på tv. Da Armstrong gikk ut av romfartøyet, sa han:
«That’s one small step for man, one giant leap for mankind» – oversatt til norsk:
«Det er et lite skritt for et menneske, et stort sprang for menneskeheten».
Astronautene på Apollo 11 utforsket månen og tok med seg 25 kilo med stein tilbake til jorda. Da forskerne undersøkte disse steinene, oppdaget de at det var samme type stein som på jorda. De konkluderte derfor med at månen og jorda trolig ble dannet av de samme stoffene.
Menneskene har studert månen i flere tusen år. I dag vet vi at de lyse områdene på månen er høyder og fjell. De mørke områdene er steder der smeltet stein en gang i tiden rant utover månens overflate. Månen har ikke hav, som på jorda. Overflaten er dekket av kratere. Disse er laget av steiner i verdensrommet som har kollidert med månen. Månen har heller ingen atmosfære. Derfor finnes det ingen luft å puste i.
Paxi utforsker månen
NRK Skole: Månelandingen (01:12)
NASA: Videoer og bilder fra den første månelandingen i 1969
NRK Skole: Månen (04:30)
Musikk: «Vamp – «Månemannen»
Musikk: Malin – «Måne»
Månefaser
Månen sin plassering i forhold til sola og jorda bestemmer hvordan vi kan se månen fra jorda. Vi har fire månefaser:
Fullmåne får vi når jorda ligger mellom månen og sola, og hele den belyste siden vender mot oss.
Nymåne får vi når månen er nærmest sola.
Månefasene imellom heter avtagende eller tilakende måne, alt etter om vi beveger oss mot fullmåne eller nymåne.
Supermåne
En supermåne oppstår når vi har fullmåne og månen også er nærmest jorda i banen rundt den. Ved supermåne virker fullmånen større enn normalt.
Solformørkelse
Solformørkelse får vi når månen passerer mellom jorda og sola og dekker sola helt. Da skygger månen for sola, og det blir mørkt på jordoverflaten. Månen er 400 ganger mindre enn sola, men også 400 ganger nærmere oss enn sola er. Slik er det mulig for månen, selv hvor liten den er, å blokkere for lyset fra den enorme sola.
Tidevann: Flo og fjøre
Flo og fjøre skyldes månen og sola sin tiltrekning på annet i havet.
Les mer om fenomenet i artikkelen «Hvorfor blir det flo og fjære?» på nysgjerrigper.no.
Flo og fjære kalles også for høyvann og lavvann.
Planetene og solsystemet
Fakta:
DE FIRE STEINPLANETENE
Merkur
Merkur er planeten som er nærmest sola og er den minste av planetene i solsystemet vårt. Avstanden til sola er 58 millioner kilometer. Siden som vender mot sola er veldig varm og siden som vender vekk fra sola er veldig kald. Om dagen kan det bli over 400 varmegrader, og om natta kan det bli under 180 kuldegrader.
Merkur har ikke noe vær, fordi det ikke fins luft og nesten ikke atmosfære der. Det betyr at det ikke finnes skyer til å beskytte planeten sin overflate mot den glovarme sola om dagen, eller til å holde varmen inne om natten. Det finnes heller ikke vind eller regn på Merkur.
Merkur ligner veldig på vår måne. Den er nesten like stor og har mange kratere på overflaten. Astronomene forklarer det med at Merkur ble truffet av tusenvis av asteroider like etter at solsystemet ble til. Merkur har ingen måne.
Venus
Selv om Venus er den andre planeten fra sola og ligger mye lenger unna sola enn Merkur, er det Venus som er den varmeste planten i solsystemet vårt. Det er fordi overflaten til Venus er dekket av et teppe med skyer som holder på varmen. Skyene fanger opp varme fra sola og varmer den opp til over 450 grader. Det er skyene som gjør at Venus ser gulhvit ut fra verdensrommet.
Planeten Venus er nesten like stor som jorda. Overflaten er dekket av en steinete ørken. Der er det sletter, fjell, daler og tusenvis av vulkaner.
Venus roterer «baklengs» rundt seg selv, i forhold til de andre planetene i solsystemet. Venus snurrer veldig sakte rundt sin egen akse. Ett døgn på Venus er det samme som 8 måneder på jorden.
Noen ganger kan du se Venus fra jorda. Venus blir ofte kalt «kveldsstjernen» fordi den lyser så klart når det blir mørkt. Når Venus er synlig fra jorda, står den alltid i nærheten av sola. Venus ble oppkalt etter den romerske gudinnen Venus, gudinnen for kjærlighet og skjønnhet. Det var fordi mange syntes Venus var det vakreste på himmelen. Venus har ingen måner.
Jorda
Jorda er den tredje planeten fra sola. Det er den eneste planeten vi vet det er liv på. Fordi planeten er dekket med hav kalles jorda «Den blå planeten».
Jorda går i bane rundt sola, samtidig som den går rundt seg selv. Halvparten av jorda som vender mot sola, er opplyst. Der er det dag. Den andre halvparten som vender bort fra sola, er mørk. Der er det natt. Jorda bruker 24 timer på å gå en runde rundt seg selv, et døgn. Jorda har bare en måne.
Jorda og månen er alltid sammen. Jorda bruker 365 dager på en runde rundt sola.
Mars
Mars er planet nummer fire fra sola. Planeten er kalt opp etter den romerske krigsguden på grunn av dens farge. Planeten ser rød ut fordi overflaten er dekket med jord og stein som inneholder jern. Mars kalles «Den røde planeten».
På Mars finner vi det høyeste fjellet i solsystemet vårt. Det heter Olympus Mons og er 21 300 meter høyt. Tenk at det er tre ganger høyere enn Mount Everest, det høyeste fjellet på jorda!
Overflaten på Mars er dekket av ørkener, fjell, krater og sletter. Det fins ikke hav og sjøer på Mars, og det er veldig kaldt. Mars er tørr og støvete, men en gang i tiden har det vært vann der. Der det har vært vann slik som på jorda, kan det finnes liv.
Mars har to små måner. Noen tror at det bor romvesener på Mars.
Etter Mars er det mange småplaneter, asteroider. Det er millioner av dem! De går i bane rundt sola i det vi kaller asteroidebeltet.
DE FIRE GASSPLANETENE
Jupiter
Jupiter er den største planeten i solsystemet vårt. Jupiter er så stor at alle de andre planetene i solsystemet vårt kunne fått plass inni. Den er gigantisk!
Jupiter har minst 79 måner.
Stripene på Jupiter er skyer. Fargene på skyene kommer blant annet av de ulike temperaturene.
I atmosfæren er det voldsomme stormer. Den røde flekken på Jupiter kalles «Den røde flekken». Det er en storm som har vart i over 300 år og har en vindstyrke på 500 kilometer i timen. Jupiter ligger nesten 800 millioner kilometer fra sola.
Jupiter er, som den største planeten i solsystemet, oppkalt etter guden Jupiter, den mektigste guden i romersk mytologi.
Saturn
Akkurat som Jupiter består Saturn av gass. Mesteparten av gassen er hydrogen.
Saturn er kjent for sine flotte ringer. Jupiter, Neptun og Uranus har også ringer, men det er Saturn sine ringer som er lettest å se.
Ringene til Saturn er laget av millioner av steiner og isbiter. Noen av isbitene er bitte små, andre store som hus. Disse isbitene svever i baner rundt Saturn. Forskerne mener at isbitene er rester etter måner som har gått i stykker og som nå ligger som et belte rundt planeten. Saturn har over 80 måner – flest av alle planetene i solsystemet vårt. Saturn er kalt opp etter en romersk gud. Saturn bruker nesten 30 år på en runde rundt solen.
Uranus
Uranus er en stor planet av gass og is. Planeten er langt unna sola. Derfor er den alltid iskald. Uranus bruker nesten 84 år på en runde rundt sola. Uranus har en blågrønn farge. Dette skyldes at det er mye metangass i atmosfæren.
Uranus er vippet over på siden når den roterer rundt seg selv. Forskere mener at den har blitt veltet i en kollisjon. Polene til Uranus vender mot sola, ikke mot ekvator som polene til jorda gjør. I halvpaten av runden rundt sola er det en av polen til Uranus som vender mot sola. I den andre halvparten av runden er det den andre polen som får sollys hele tiden. På den siden av planeten som vender vekk fra sola, er det mørkt hele tiden.
Uranus har mange måner. Uranus var den første planeten som ble oppdaget i et teleskop.
Neptun
Neptun er den ytterste planeten i solsystemet vårt og er den av planetene som er lengst unna sola.
Fra Neptun er avstanden til sola 4500 millioner kilometer. Det er så langt at sollyset bruker over fire timer på å nå frem. Neptun er den kaldeste av planetene i vårt solsystem.
På Neptun er det sterke vinder. De kan blåse i 2000 kilometer i timen.
Neptun ligner mye på Uranus. Gassen på Neptun er den samme gassen som kuene promper – metan. Det gir planeten den blå fargen. Fargen er også grunnen til at den har fått navet sitt etter den romerske havguden Neptun.
Neptun bruker nesten 165 år på en runde rundt sola. Neptun har mange måner.
PS:
I 2006 ble ikke Pluto lenger regnet som en planet, men en dvergplanet. Dette var en konsekvens av oppdagelsen av Eris, en planet som var på størrelse med Pluto. Da forstod forskerne at det trolig finnes flere små planeter som enda ikke er oppdaget. Både Pluto og Eris fikk derfor status som dvergplaneter.
Bok til høytlesning: «Adresse Mekeveien»
Paxi: Solsystemet
Disney Junior Norge: Mile`s morsomme fakta om planeter
Planetene i solsystemet
Paxi: Den røde planeten
NRK Skole, video: Planeter og avstander
NRK Skole, video: Avstander i solsystemet vårt
Musikk: Solsystemet på norsk
Musikk: We are the planets
Musikk: StoryBots –«The Earth Song»
Musikk: «Sangen om planetene« – video og arbeidsark
Lær sangen «Rekkefølgen på planetene» (se videoen nederst på siden).
Klarer elevene å bruke sangen som utgangspunkt for å huske rekkefølgen på planetene?Skriv rekkefølgen felles på tavla. Når elevene får arbidsarket kan de som trenger hjelp få sitte fremme ved tavla og bruke lista som læringsstøtte.
PS:
-Selv om det står i oppgaveteksten at elevene skal fargelegge alle navn på planetene, funker det også bra å sette ring rundt.
-Husk å skrive ut arbeidsarket i A3-format!
Lag morsomme huskeregler
Lag morsomme huskeregler for å huske navn på planetene!
Må Vi Jobbe Mye? Ja, Sikkert Ut Neste Påske.
Mange Ville Jenter Må Jakte på Stjerner Ute i Naturen.
Letekryss
Fra ord til bilde
NB! Legg merke til at jeg her har delt opp planetene i to grupper: steinplanetene og gassplanetene. Steinplanetene er på første side, gassplanetene på andre. Slik blir det lettere for elevene å koble riktig ord til riktig bilde enn om alle planetene hadde vært på samme side.
La oss skrive i silhuetter!
Arbeidsark 1-2: Planetene og solsystemet
NB! Snakk gjerne med elevene i forkant av oppgaven om at sola, jorda og månen skrives med liten forbokstav, og at planetene ellers skrives med stor forbokstav. I oppgaven er de som skal ha stor forbokstav markert med ekstra stor rute først. Elevene kan også se hvordan hvert av ordene skrives i ordbanken øverst på side 2.
Arbeidsark 3-4: Andre viktige ord og begreper
Les, klipp og lim 1): Verdensrommet
Denne teksten skrev jeg da vi jobbet med innholdsforståelse. Oppgaven krever at elevene må lese og forstå teksten for at de skal klare å plassere riktig bilde til riktig tekst.
Når elevene er ferdige med arbeidsarket, kan de ha teksten i leselekse. Elevene mine fikk krysse av ved de bildene de ville lese og lære mer om, slik at det ble passelig mye. De oppfordres også til å bruke bildet som støtte i lesingen når de leser hjemme.
Det er også et arbeidsark med spørsmål som hører til. Ved å svare på spørsmålene til teksten får elevene vise at de har forstått det de har lest. Vær obs på spørsmål 7, der de skal finne ord i ordet. Forklar slik at alle forstår hva oppgaven innebærer.
TIPS:
Kopier opp de to sidene med lesetekstene samlet på et A3-ark.
Kopier opp siste side (klipp ut) for seg selv i A4-format.
Les, klipp og lim 2): Planetene
TIPS:
Kopier opp de to sidene med lesetekstene samlet på et A3-ark.
Kopier opp siste side (klipp ut) for seg selv i A4-format.
Vi sammenligner! Likheter og forskjeller.
Her er fire arbeidsark der elevene skal samenligne og finne likheter og forskjeller. Velg selv hvilket du ønsker å bruke. La elevene jobbe sammen i læringspar. Oppsummer felles og la elevene skrive på det de ikke har funnet selv.
Planetboka, en faktabok i trekkspill-format
Planetboka kommer fra en ide jeg fikk flere år tilbake i tid. Elevene lærte om planetene og verdensrommet. I læreboka var det en oppgave der de skulle skrive faktasetninger om planetene. Temaet planetene var kjempespennende, men selve layouten og utformingen av oppgaven gjenspeilte på ingen måte hvor spennende tema det var. Hvordan kunne jeg gjøre oppgaven mer motiverende?
Jeg husker jeg stod inne på teamrommet og funderte. Med ett dalte øynene mine ned på skriveren bortest i hjørnet. Like ved skriveren lå det papir i A4 og A3-størrelse. Da kom ideen dalende ned i hodet på meg! Selvfølgelig, slik kan vi gjøre det! Så enkelt, og så moro!
Ideen kalte jeg «Planetboka». For at elevene skulle kunne lage boka om planetene selv, laget jeg en mal. Tanken var at planetboka skulle bestå av to ark i A3-format.
Den første økta med planetboka handlet om de fire steinplanetene nærmest sola: Merkur, Venus, Jorda og Mars. Vi startet timen med at jeg viste boka vi skulle lage. Sammen repeterte vi det vi hadde lært om de fire steinplanetene. Jeg delte ut et A3-ark med skriveramme til elevene. Jeg viste elevene først i fellesskap hvordan vi kan brette boka, men jeg gikk også rundt og hjalp elevene med brettingen etter at de hadde startet å jobbe med boka si.
A3-arket bretter de som et tekkspill (kan være lurt å ta utgangspunkt i midten). Med utgangspunkt i skriverammen lager de fremside og en side om hver av steinplanetene. Elevene skrev overskrift, tegnet planeten og skrev faktasetninger til. Jeg oppfordret elevene til å starte med å skrive faktatekstene og heller lage fremsiden på slutten av økta. Jeg ba elevene skrive navnet sitt på baksiden, før jeg samlet inn arkene.
Den andre økta med planetboka handlet om de fire gassplanetene: Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Vi startet timen med å repetere det vi hadde lært om gassplanetene. Deretter fikk elevene utdelt en ny skriveramme i A3-format. Deretter var fremgangsmåten ganske så lik forrige time. Jeg viste igjen hvordan man kan brette. De som ville fikk brette selv, de andre gikk jeg rundt og hjalp etter at elevene var igang med arbeidet.
Samtidig som elevene jobbet, gikk jeg rundt og stiftet A3-arket med steinplanetene fra forrige økt sammen med A3-arket om gassplanetene fra denne økta. Som du ser på bildet oppe til høyre brukte jeg tre stifter for å stifte sammen arkene. Slik ble steinplanetene, gassplanetene og fremsiden til en bok. Planetboka kan åpnes, og alle sidene kan brettes ut slik at du ser rekkefølgen planetene er i.
Det var elevene sin ide å klippe ut og lime på sola på fremsiden. Slik fikk vi hele solsystemet i en og samme bok. På baksiden av boka (på baksiden av Neptun) var det noen elever som på eget initiativ valgte å tegne og skrive om Pluto. Ved å ta Pluto på baksiden, og ikke sammen med de andre planetene, fikk de frem at Pluto ikke lenger ble regnet som en planet. Genialt, ikke sant?
Den tredje økta var en «gjøre ferdig»-økt. Elevene skrev ferdig faktatekstene sine og laget fremside til boka. Vi avsluttet økta med at de fikk vise frem boka si og lese den for hverandre i samling. Alle fikk ta med seg boka hjem og vise den stolt til familie og venner!
Jeg kommer aldri til å glemme øktene med planetboka! Så ivrige og stolte elever! Og bøkene ble knallfine!
Skriverammen er utviklet spesielt med tanke på elever i begynneropplæringen. Den kan også være utgangspunkt for å skrive faktabøker om andre tema (dyr i skogen, insekter, fugler, osv).
Planetboka med skriverammer og eksempelbok finner du HER I NETTBUTIKKEN!
Årstider, dag og natt
Fakta:
Dag og natt
Jorda roterer rundt sin egen akse, en imaginær linje som går fra sydpolen til nordpolen. Når en side av planeten vender bort mot sola, blir lyset stengt ute. Samtidig er det dag for de som bor på motsatt side av jorda. Det tar 24 timer for jorda å dreie rundt seg selv, en dag og en natt.
Årstider
I tillegg til å gå rundt sin egen akse, går jorda i bane rundt sola. Jorda bruker 365 dager og en kvart dag på å gå en runde rundt sola. Hvert fjerde år legges disse dagene sammen, og vi får 366 dager.
Når sollyset når planeten vår, er det mer konsentrert på enkelte steder enn på andre. Men fordi jorda sin akse heller, er det ikke alltid varmt på de samme stedene på jorda. For eksempel er det sommer i Europa når den nordlige halvkule heller mot sola.
Når den nordlige halvkulen vender bort fra sola, blir det vinter der. Sola ser ut til å stå lavere på himmelen, så vi får mindre lys og mindre varme. Hvis du befinner deg på den sørlige halvkulen vil vinter og sommer være omvendt.
Paxi: Dag, natt og årstidene
Lag en modell
Lag en modell av sola, månen og jorda. La en elev være sola, som står i ro. La en annen elev være jorda, som går i bane rundt sola. La en tredje elev være månen, som går rundt jorda. Slukk lyset og la eleven som imiterer sola lyse med en lommelykt mot jorda. Denne modellen er et fint utgangspunkt for samtale om hvorfor det er dag og natt.
Stjerner, asteroider og kometer
Fakta:
Stjerne
En stjerne er et himmellegeme som vanligvis består av svært varm gass og som stråler ut selvprodusert energi, hovedsakelig som lys. Sola er et eksempel på en stjerne.
Komet
Kometer er baller av is og stein og blir derfor kalt «skitne snøballer». En komet går i bane rundt sola og etterlater seg en lang, glødende hale av gass. Når en komet kommer nærmere sola, blir den varmere, og halen blir lengre.
Asteroider
Asteroider er steiner som går i bane rundt sola i samme retning som planetene. Asteroidene er grå i fargen og har mange kratre på overflaten. I solsystemet vårt finnes over en million asteroider. De fleste er i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter. Noen asteroider har en måne rundt seg. Av og til kommer asteroider svært nær jorda. For 66 millioner år siden traff en asteroide jorda, og utslettet dinosaurene.
Meteroide, meteor og meteoritt
En meteoride er en del av en asteroide som har løsnet og går i bane rundt sola. De er små, og kan være på størrelse med et sandkorn og opptil 900 meter i diameter.
Meteroider som kommer inn i atmosfæren har en veldig høy fart, opptil 70 kilometer i sekundet. Hvis meteroiden brenner opp, kan vi se den som et stjerneskudd. Dette kalles også en meteor. Hvis ikke hele meteroiden brenner opp, men lander på jorda, er det en meteoritt. De fleste brenner opp før de kommer ned på jorda.
Kort oppsummert kan vi si:
Når den er i verdensrommet, kalles den «meteoroide», når den brenner på vei gjennom jordas atmosfære, kalles den «meteor», og dersom den lander på jorda, kalles den «meteoritt».
Forskning og romturisme
Fakta:
ASTRONOM VS. ASTRONAUT
Astronomer er forskere som studerer alt som finnes ute i universet. Mange astronomer er ansatt ved universiteter og høyskoler.
Astronauter kalles også «romfarere». Astronauter drar på romferder ut i verdensrommet.
ULIKE ROMFARTØY/ROMSKIP
Raketter skyter opp fartøyene som utforsker verdensrommet. Disse fartøyene må drives opp i en veldig høy hastighet for at de ikke skal falle ned igjen på jorda. For at en satelitt skal komme opp i en bane rundt jorda, må den ha en fart på nærmere 30 000 kilometer i timen, noe som tilsvarer 30 ganger farten til et jetfly. For å reise til månen, må romfartøyet ha en fart på 40 000 kilometer i timen. De fleste romfartøyer og raketter blir kun brukt en gang.
Satelitt:
En satellitt laget av mennesker er et romfartøy som går i bane rundt en planet og utfører en rekke forskjellige oppgaver. Satellittene kan oppdage oljeutslipp, overvåke været, havet og atmosfæren, og hjelpe til med kommunikasjon. Satelitter er derfor viktige for blant annet piloter på fly og mannskap på skip, slik at de kan kjøre i riktig retning. Flere tusen satelitter svever i bane rundt jorda. Noen virker, andre er romsøppel.
Romferge:
Romferge er et bemannet romfly som var på størrelse med et lite passasjerfly. Romfergen ble laget for å fly ut i verdensrommet, være der noen dager, for så å reise tilbake igjen til jorda.
Romsonde:
Romsonder er romskip uten mennesker ombord. De kretser ikke rundt jorda, som satellitter, men sendes til et bestemt sted, som for eksempel månen, en planet eller inn i en bane rundt sola. Målet er å hente informasjon som kan brukes til forskning fra steder i rommet der det ikke er mulig å sende mennesker.
ISS – INTERNATIONAL SPACE STATION
ISS (International Space station) er et enormt romfartøy som går i bane rundt jorda. ISS går i en bane som er 400 kilometer over jordoverflaten. Romstasjonen ble bygget av 16 land og er det største romfartøyet som noensinne er bygd. Derfor kunne ikke romstasjonen bygges ned på jorda, den ble bygd i verdensrommet.
På denne romstasjonen arbeider astronauter i seks måneder om gangen. Før astronautene kan reise tilbake igjen til jorda, må en annen gruppe astronauter først komme for å ta over. Noen ganger må astronautene bevege seg på utsiden av romstasjonen for å jobbe i verdensrommet. Da tar de på seg romdrakt for å beskytte seg.
NASA – National Aeronautics and Space Administration
I 1957 sendte Sovjetunonen opp Sputnik 1. Dette oppfattet USA som en trussel, og opprettet NASA, en etat med ansvar for oppgaver knyttet til romfart. NASA har hovedkontor i Washington D.C og har rundt 18 000 ansatte. NASA har oppnådd flere store bragder, som Apollo-programmet som sendte mennesker til månen for første gang.
ROMTURISME
I fremtiden kan det bli mulig for vanlige mennesker å reise til verdensrommet. I dag blir det bygd romfly som kan ta med turister på korte turer ut i verdensrommet. Passasjerene vil få oppleve en fantastisk utsikt, og ikke minst følelsen av hvordan det er å være vektløs, før romflyet vender tilbake til jorda.
Paxi: Finnes det liv på Mars?
Musikk: Funky Friends –«Jeg er en astronaut»
Romvesen
Skriveoppgave: Romvesen
Forestill deg at du er et romvesen. Hvem er du? Hvor bor du? Hvordan ser du ut?
Denne oppgaven skapte stort engasjement blant elevene på 1. trinn. Vi startet med å diskutere, og deretter skrev vi en liste med setningsstartere på smartboarden som alle elevene skulle ta med i teksten sin. Den første setningen skulle være: “Jeg er et romvesen”. Andre setning: “Jeg heter …”, tredje setning: “Jeg kommer fra planeten …” og 4. setning skulle beskrive hvordan romvesenet så ut: “Jeg er …” eller “Jeg har …”.
(Foto: Anne Marte N. Sandnes)
Lag romvesener med geometriske klosser
Lag romvesener med geometriske klosser! Det setter garantert fantasien i sving. Disse figurene er laget av elever i 1. klasse. (Foto: Anne Marte N. Sandnes)
Formingsaktiviteter
Prosjekt:
Dette er resultatet av et tverrfaglig prosjekt på 2. trinn i naturfag, KH, matte og norsk.
To og to elever fikk en planet som de skulle skrive og tegne til. (Foto: Lene Kristine Gåsemyr)
Utstilling:
Ting vi tror lever i verdensrommet. (Foto: Anne Marte N. Sandnes)
Stasjonsarbeid på 1. trinn:
Hver gruppe fikk i oppdrag å tegne solsystemet med farget kritt på svart bakgrunn.
På forhånd hadde elevene lært sangen «Rekkefølgen på planetene», i tillegg hadde vi bilde av solsystemet stort slått opp på smartboarden i bakgrunnen. En populær oppgave som også ga mye øving i samarbeid. (Foto: Anne Marte N. Sandnes)
Kildehenvisning
«Solsystemet» (2009), Robert Coupe, Gyldendahl forlag
«Trekk ut og oppdag verdensrommet» (2014), Ian Graham, Norsk Fakta Forlag as
Store norske leksikon: snl.no
Lille norske leksikon: lille.snl.no
Wikipedia: wikipedia.no
