Vinter

Vinteren er tiden mellom høst og vår.

Ord og begreper

Eksempler:

Været: kaldt, overskyet, regn, frost, snø, sludd, haggel, is, minusgrader, gradestokk, snøkrystaller/snøfnugg, glatt, istapper, fryse

Naturen: Hva gjør dyr (dvale/vintersøvn), fugler (trekkfugler/standfugler) og insektene om vinteren? Sportegn etter dyr. Nordlys.

Fugler: standfugler: dompap, kjøttmeis, blåmeis, skjære, stokkand, flaggspett (vs. trekkfugler), fuglenek

Trær: bartrær vs. løvtrær

Klær: lue, votter, hansker, jakke, vinterdress, vintersko, hals, ullgenser, ullundertøy, ørevarmere, skjerf

Aktiviteter: ake/akebrett/kjelke/spark/akebakke, ski/skistaver/skiheis/skiløper/skihopper, skøyte/skøytebane/is/glatt, snowboard/snøbrett, ishockey, snøscooter, lage snømann/snøhytte/iglo/snølykt, kaste snøball, dra på fjellet/hytta,

Diverse: brodder, brøytebil, kakao/te, måke snø, fotspor

Spørsmål å undre seg over

Hva gjør dyra i skogen om vinteren?

Hvilke ulike former kan vann ha?

Hvilke fugler kan vi finne i nærmiljøet vårt om vinteren? Hva gjør de for å tilpasse seg været?

Hvorfor er det så mørkt om vinteren?

Hvorfor er vinter en årstid som ikke alle land i verden har?

Hvorfor fryser vi mennesker når det blir kaldt? Hvorfor kan vi begynne å skjelve av kulde? Hvorfor kan vi oppleve at tær og fingrer stivner?

Ender kan stå i timesvis ute på isen med nakne føtter. Hvorfor fryser de ikke?

Sett stemningen!

Bruk denne videoen for å sette stemningen når elevene kommer inn til timen, i bakgrunnen når elevene jobber, eller når det måtte passe!

Lag et felles tankekart!

Aktiver elevenes forkunnskaper! Lag et felles tankekart på tavla. Deretter kan elevene lage sitt eget tankekart sammen med læringspartner.

Om du har muligheten til det kan tankekartet gjerne stå fremme gjennom hele perioden temaet varer, slik at det kan fylles på etter hvert. Tankekartet er fint å bruke som som oppstart for å repetere: les ordene og klapp stavelser sammen. Er det noen ord vi kan skrive på i dag som ikke allerede står der?

Samtaleplakat

Denne plakaten er fin å ha fremme på tavla når man jobber med temaet. Plakaten kan brukes som utgangspunkt for samtale.

Uteskole: Gå på sansetur!

Gå på tur ute i naturen for å se om dere finner kjennetegn på årstiden vinter i naturen rundt dere.
Bruk sansene aktivt:
Hva ser dere?
Ligg på bakken. Lukk øynene. Hva hører dere?
Hva lukter dere?
Kjenn på det dere finner. Hva føler dere?
Er det noe i naturen som kan spises? Hva smaker dere?
Skriv om turen og hvilke kjennetegn dere fant når dere kommer tilbake til skolen.

Domino med lesetekster om årstidene

Her er fire ulike dominoer med lesetekster, – en domino til hver av årstidene: høst, vinter, vår og sommer.

Her får elevene god øving i leseforståelse. Tekstene består av korte setninger, og tar for seg viktige ord og begreper knyttet til hver av årstidene. Disse dominoene er også fine å bruke for repetisjon etter hvert som elevene lærer om flere årstider.

Hver domino inneholder tydelige og fargerike fotografier.

Disse 4 dominoene får du på bokmål og nynorsk.

NB! Det ble oppdaget en feil i bokmålsversjonen av dominoen for årstiden vinter (ikke dominoene for de andre årstidene). Hvis du bestilte denne pakken før feilen ble oppdaget, så anbefaler jeg å laste ned vinter-dominoen fra mailen med linker til læringsmateriellet en gang til.

Dominoene ligger ute HER i nettbutikken!

Vær og temperatur: Hva skjer med temperaturen om vinteren?

Mål temperaturen for eksempel hver mandag i de tre vintermånedene. Noter temperaturen. Fremstill temperaturene i et linjediagram.
Hva skjer med temperaturen om vinteren?

Trær

Følg et tre gjennom fire årstider!

Selv har jeg tradisjonelt sett valgt et løvtre, siden det forandrer seg gjennom alle årstidene. Men kanskje kan det være interessant å velge et løvtre og et bartre, bare for å se at i motsetning til løvtrærne, så forandrer ikke bartrærne seg. De har fremdeles nålene sine, uansett årstid. Slik vil forhåpenltigvis også elevene lære seg navn på de vanligste bartrærne våre, som furu og gran.

Studer treet sammen. Hva er navnet på treet? Hvordan ser bladene ut? Hvordan kan vi kjenne igjen dette treet blant alle trærne ute i naturen? Kan dere finne insekt som lever under barken? Hvordan er røttene? Kanksje er det fugler i treet også?

Her er det mye å utforske!

Ta bilder. Tegn og beskriv treet i arbeidsboka som etterarbeid. For å ha et minne fra klassens tre kan det også være fint å lage en felles plakat hvor dere limer på bilder fra tuen dere var på, og skriver om treet.

Hva gjør insektene om vinteren?

I Norge har vi rundt 19 000 insektsarter. Når frosten kommer er det kun få av dem som flyr mot varmere strøk, slik som trekkfuglene gjør.

Admiralsommerfuglen og tistelsommerfuglen flyr hele veien fra Norge til Sør-Europa eller Afrika når frosten kommer. Men nesten halvparten av sommerfuglartene våre overvintrer som larver, egg eller pupper. Bare sitronsommerfugl, dagpåfugløye og neslesommerfugl overvintrer som voksne sommerfugler.

De fleste insektene dør før vinteren begynner. Det er også mange insekter som dør i løpet av vinteren. Insektene er vekselvarme, det vil si at kroppstemperaturen styres av omgivelsene. Dersom det blir altfor kaldt, fryser de ihjel. Noen insekter kan også tåle ekstrem kulde. Det er fordi de har laget frostvæske i kroppen. Dersom vannet i cellene til insektene fryser til iskrystaller, blir cellene ødelagt og insektet dør. 

De fleste insektene som overvintrer, går i dvale. De kan gjemme seg nede i jorda, eller i sprekker i trær. Noen arter overvintrer som voksne. Andre overvintrer som egg eller larver fordi disse stadiene tåler kulde bedre enn det voksne insektet gjør. Myggen overvintrer for eksempel som egg.

Om vinteren ser vi derfor få insekter, men det finnes småkryp som er aktive også om vinteren, som for eksempel vintermygg og snønebbflue.

Marihønene overvintrer mange sammen i et hull under bakken, under en stein eller i en sprekk i et tre. Når de klumper seg tett sammen holder de på varmen, og den røde varselfargen synes bedre. Rødfargen forteller fuglene om at marihønene smaker vondt.

Marihønene spiser bladlus. Bladlusene overvintrer som egg. Når våren kommer, klekkes de første hunnlusene. De har allerede egg i seg, og disse eggene utvikler seg til nye bladlus.

Maurene kryper langt under maurtua. Der klumper de seg sammen for å holde varmen. Selve maurtua er tom. Før maurene kryper ned i tua for vinteren, spiser de opp alle eggene og puppene som ikke har rukket å utvikle seg til maur. Dette gir maurene energi nok til å klare seg gjnnom vinteren uten mat.

Om vinteren dør alle humlene, med unntak av dronningen. Hun sover på et lunt sted. Dronningen bærer befruktede egg. Om våren legges eggene og blir til nye humler.

Øyenstikkere dør når det blir frost. Men da har de allerede lagt mange egg i vannet. Eggene har sunket til bunnen i innsjøen eller tjernet og utvikler seg etterhvert til larver. Larvene lever som rovdyr og spiser andre innsekter i vannet. Etter to år i vannet klatrer de opp på et strå og forvandles til en øyenstikker – en libele eller vannymfe.

Dersom vinteren er mild, kan mange insekter bli lurt. Hvis det er plussgrader om vinteren kan de våkne av varmen. På grunn av lite tilgang på mat, vil de være veldig sårbare. Når det blir kaldt igjen, kan det føre til at mange insekter dør.

Insektene har vært på jorda i over 450 millioner år. De har altså vært på jorda lenger enn både menneskene og dinosaurene! I løpet av alle disse årene har insektene klart å finne mange ulike måter å tilpasse seg på.

Temasiden om insekter og småkryp finner du her!

Hva gjør dyra om vinteren?

Mange fugler trekker til varmere land om vinteren, men det kan ikke dyra. De må løse problemene som vinteren fører med seg på andre måter.

Det største problemet for dyra er at det er vanskelig å finne mat. Siden bakken er dekket av is og snø, bruker de mye energi for å komme seg frem. Når de er tørste må de spise snø, noe som gjør at de blir kalde i magen og at kroppen må bruke energi for å få opp temperaturen i kroppen igjen. Derfor trenger dyrene mer mat om vinteren enn om sommeren. Dyr som sover seg gjennom vinteren, trenger derimot mindre mat.

Noen graver seg ned og sovner og våkner først når vårsola begynner å varme.

Bjørnen lager et hi under ei gran eller i ei gammel maurtue. Noen ganger går den ut av hiet, men det tar ikke lang tid før den går tilbake for å legge seg igjen. Midt på vinteren er den i hiet nesten hele tiden. Bjørnen spiser ikke om vinteren. Den bruker fettlageret den har fått igjennom sommeren og høsten. Grevlingen sover også vintersøvn, akkurat som bjørnen.

Piggsvinet legger seg i en komposthaug. Det sover så tungt at vi sier at det har gått i dvale. Når piggsvinet har gått i dvale, synker temperaturen i kropen til bare noen få grader.

Ekorn, hare og rådyr kan ikke legge seg til å sove. De får vinterpels, som hjelper dem å holde seg varme. Vinterpelsen er tykkere enn sommerpelsen, og hos noen har den også en annen farge. Pelsen til haren blir hvit om vinteren. Slik blir det vanskelig å se haren i den hvite snøen.

Ekornet har egne matlagre som det kan spise av når bakken er dekket av snø og is. Det er ikke alltid ekornet husker hvor alle matlagrene sine er. Men det gjør ikke så mye, for på grantrærne er det fortsatt kongler. Hare, rådyr og elg hamstrer ikke, og spiser bark og knopper.

Reven har en stor fordel: Den er alteter og spiser nært sagt alt den kommer over. Til og med bein og fjør kan den spise for å få nok næring om vinteren. Reven kan høre mus som rører seg under snøen. Da hopper den til værs og lander med forbeina der lyden kommer fra. Hvis reven klarer å fange mer mat enn den kan spise, graver den restene ned i snøen. For å holde andre dyr borte, tisser reven på matrestene.

Om vinteren er det sjelden kuldegrader under snøen. Derfor kan det yre av liv under snøen, selv på en kald vinterdag. Spissmusa lever av slike insekter, og derfor tilbringer den vinteren under snøen. Spissmusa må spise hele tiden for å få nok energi til å holde temperaturen oppe. Hver dag må den spise mer enn sin egen vekt. Tenk så mange insekter det blir! Spissmusa fryser ihjel hvis den blir uten mat i bare noen få timer.

Om vinteren kan du finne spor etter dyr i skogen som vise hvor dyrene har gått. Du kan finne spor etter hare, rev, rådyr, rev og elg. Kanskje finner du også spor etter dyr som har spist, sovet eller gjort fra seg?

Spill: Lotto med skogsdyr, 3 spillbrett med brikker

Denne lottospillet ligger ute HER i nettbutikken!

Temasiden om skogsdyr finner du her!

Trekkfugler og standfugler

Om vinteren har mange av fuglene trukket til varmere strøk. For standfuglene, de fuglene som fremdeles er her, er det en tøff årstid.

En utfordring er kulden. Om vinteren er det kaldt, og fuglene kan ikke ta på seg varme klær, som vi mennesker. For å klare seg når det er kaldt, kan fuglene finne seg et lunt sted som ligger i ly for vinden. De kan også bruse med fjærene for å holde varmen.

Den største utfordringen er ikke kulden, men at det blir vanskelig å skaffe seg mat. For at fuglene skal holde ut i kulden, trenger de energi for å holde seg varme. Dette er grunnen til at fugler som ikke finner nok mat kan fryse ihjel. Mange mennesker legger ut mat til fuglene om vinteren. Det kan være mesieboller og solsikkefrø.

Her er noen eksempler på hva fuglene gjør for å klare seg gjennom vinteren:

Kjøttmeisen bruser med fjærene. Når du ser kjøttmeisen slik, ser den tykkere ut og mer luftig ut enn den gjør om sommeren. Ved å bruse med fjærene holder den vinden ute.

Ender og svaner samler seg ofte i store flokker. Kanskje har du sett flokker med ender nede ved elva? Det er ikke uvanlig, for både ender og svaner samler seg gjerne på plasser der de kan finne åpent vann. Der kan de også finne mat. Når de ikke har tilgang til åpent vann, kommer de gjerne nærmere mennesker. Vi kan oppleve at fuglene blir mindre sky.

Flaggspetten er den vanligste av hakkespettene. Den har et spisst nebb. Det bruker den til å hakke i barken på bartrærne. Under barken kan den finne mange insekter, selv om vinteren. Det kan være biller, larver og egg.

Sidensvans og troster samler seg gjerne i store flokker. De kan sette seg i trær og busker og spise bær.

Fossekallen, Norges nasjonalfugl, skaffer seg mat om vinteren fordi den spiser insekter som lever i vannet. Fossekallen finner et område med åpent vann. Der stuper den uti. Når fossekallen svømmer under vann, finner den insekter.

Visste du at ….

Selv når det er mange minusgrader ute, kan ender stå på isen i mange timer med nakne føtter. Hvordan er det mulig?

Blodårene i beina tlil endene ligger så tett at de fungerer akkurat som varmekabler. Det varme blodet fra kroppen strømmer ut til blodårene i beina. Slik blir det kalde blodet varmet opp, før det strømmer gjennom blodårene tilbake igjen til kroppen.

I dette lotto-spillet får elevene lære navn på de vanligste fuglene. Spillet er laget i to versjoner, slik at du selv kan velge den som passer deg og elevene dine best.

Versjon 1
Denne versjonen har to spillbrett med tilhørende brikker. Det ene brettet har tittelen «standfugler», det andre spillbrettet har tittelen «trekkfugler».

Versjon 2
Denne versjonen passer for de som ønsker å lære litt mer. Her er det tre spillbrett med tilhørende brikker. Det ene brettet har tittelen «standfugler», det andre spillbrettet har tittelen «trekkfugler», det tredje brettet har tittelen «kan overvintre og trekke».

Å dele fugler inn i trekkfugler og standfugler er egentlig en forenkling, og gjennom dette spillet får elevene ikke bare lære navnet på flere fugler, men også lære at noen fugler kan være begge deler.

Lotto-spillet får du på bokmål og nynorsk.

Mer om fugler finner du på temasiden NATURFAG – Fugler.

Dette lotto-spillet ligger ute HER i nettbutikken!

Hentediktat, 24 vinter-ord

Mål:

• Å kunne skrive ordene riktig.

Utstyr

• Nummererte oppgavekort (kan gjerne være laminerte, spesielt ute)
• Svarark, blyant og viskelær til hvert læringspar
• Noe man kan bruke til å henge opp oppgavekortene (teip, lærertyggis, tråd, osv)

Forberedelser

• Kopier opp svarark, gjerne et ark til hvert læringspar
• Skriv ut og laminer oppgavekortene
• Få elevene til å hjelpe til med å henge opp oppgavekortene på lure plasser innenfor et definert område (f.eks. klasserommet/gymsalen/skolegården/bålplassen, osv). Det kan gjerne være på steder som krever at elevene må lete litt. Noen ganger kan det være lurt å henge opp to løyper, en lett og en vanskeligere, for slik å nivådifferensiere.
• Husk at jo lenger avstanden er til oppgavekortene, jo vanskeligere vil det være å huske ordet/setningene. I tillegg vil det også kreve mer fysisk aktivitet. Slik kan du også bruke avstanden til å nivådifferensiere.

Regler

• Hvert læringspar har en base, altså et sted de har svararket sitt, blyant og viskelær.
• Aktiviteten starter ved at læreren gir klarsignal til at en elev fra hvert læringspar løper til et oppgavekort, leser ordet, for så å løpe tilbake til læringspartneren sin. Da staver eleven ordet for læringspartneren, som er den som skriver ordet.
• Elevene bytter på å løpe frem for å lese og huske ordet, og være den som skriver ordet.
• Dersom elevene glemmer hvordan ordet skrives, er det lov å løpe tilbake igjen for å lese ordet en gang til.
• Avslutt aktiviteten med en felles oppsummering. Her kan læringsparene bytte svarark og rette hverandres.

Alternativ

• Du kan velge å ha kort eller lang avstand til postene. Jo lengre avstand, jo vanskeligere blir det for elevene å huske. Husk at du også kan nivådifferensiere innad i gruppa ved å la noen elever sitte et sted der de har større avstand til oppgavekortene enn de andre.
• Ute kan postene henges opp med teip, lærertyggis eller tråd. Inne gjelder det samme, men de kan også legges ut over for eksempel gulvet i garderoben.
• La elevene bruke den tiden de trenger eller gi en tidsramme. Da må alle stoppe uansett hvor langt de har kommet etter en viss tid.
• Du kan velge å lage en løype eller to løyper for å nivådifferensiere. Den ene løypen kan være bildekortene med ordet under slik kortene er. Den andre løypen kan være bare bildene (klipp bort boksen med ordet under bildet). Det krever mer å skrive ordet uten skrivestøtte.

TIPS:
Etter å ha gjennomført hentediktaten kan kortene brukes som utgangspunkt for skriving. Dersom dere har fokus på å skrive setninger kan kortene ligge utover på bordet på en stasjon. Elevene velger et og et kort, og i skriveboka skriver elevene en setning der de bruker ordet på bildekortet. For å nivådifferensiere til elevene som kan skrive setninger og bør få arbeide med å skrive tekster, kan disse elevene velge seg noen kort som de skal bruke i en enkel fortelling. 

Underveis i arbeidet med temaet høst kan også disse kortene brukes til «lapp i hatt»/alias: Ta alle kortene i en hatt og la en elev få komme frem for å trekke et kort. Eleven forteller så om ordet til resten av elevene i klassen, men uten å bruke selve ordet. Den som klarer å gjette riktig ord er den neste som får komme frem og trekke.

Hentediktaten finner du HER I NETTBUTIKKEN!

Fra ord til bilde

Letekryss

La oss skrive! Vi skriver i silhuetter.

Kryssord med vintertema

Skriv bokstaver og ord i bokstavhus, 2 versjoner

Disse arbeidsarkene er laget i to ulike varianter: i den første varianten har bokstavhuset form som et bokstavhus, den andre varianten er kun med vanlige linjer.

Den første siden med tre skrivelinjer (se til venstre på bildet over) er laget spesielt for å øve på stor og liten bokstav: liten bokstav på første linje, stor bokstav på andre linje, og stor og liten på tredje linje. 

Den andre siden med fire skrivelinjer (se til høyre på bildet over) er laget spesielt for å øve på å skrive ord som inneholder ukas bokstav.

Bruk de som du vil og lag skriveoppgaver som passer til dine elever.

Leseforståelse: Les, tegn og fargelegg!

Skriv en faktatekst, boksskjema og skriveramme

Planlegging av teksten

Hva kjennetegner årstiden vår?

Samarbeid med læringspartner og fyll ut boksskjemaet. Dette er en forberedelse til å skrive faktatekst om temaet (se nedenfor).

Skriveramme

Denne teksten kan også samles inn av læreren for å se hvor mye elevene har fått med seg. Selv samler jeg slike skriveoppgaver underveis i året. Teksten legger jeg i hver enkelt elev sin skrivemappe. Jeg retter teksten grundig, markerer feil med rød penn og skriver en skriftlig tilbakemelding til slutt. Deretter får eleven rette teksten sin, før teksten blir lagt tilbake igjen i skrivemappa. Fint å ha til utviklingssamtaler!

Flere skriverammer finner du inne på temasiden NORSK – skriverammer.

Matematikk

Akrostikon – skriv dikt med utgangspunkt i elevens navn!

Foto: Trine Lepperød (IG: laerertlc)

Bildene ovenfor viser vinterdikt som er skrevet med utgangspunkt i oppgaven til Skrivesenteret: «Å skrive dikt med eget navn som støtte».

Ifølge SKrivesenteret kalles denne type dikt akrostikon. Denne måten å skrive dikt på og har røtter helt tilbake til diktningen i oldtiden og middelalderen. Akrostikon kan brukes til alle tema og på alle trinn.

…og selvfølgelig kan vi buke vinter-ord som skriveramme for dikt også!

I skriverammene under kan elevene skrive et dikt med utgangspunkt i et vinter-ord som støtte. I rammen til høyre lager eleven en tegning som illustrerer diktet. Nivådifferensier ved at elevene kan skrive ord som har bokstaven som førstelyd eller skrive setninger.

Enten kan læreren velge skriveramme for elevene, eller kan elevene få velge selv. Kanskje ønsker dere å lage klassens egen diktsamling?

Forsøk med såpebobler: Hva skjer med såpebobler i kulda?

Video: Gunhild Nohre-Wallden

Vanlige såpebobler sprekker når de utsettes for kulde. De rekker ikke å fryse før de sprekker. Derfor må vi i dette eksperimentet lage såpeboblene mer robuste.

Dette trenger du:
Såpeboblevann, litt glyserol og litt sukker.

(Gunhild brukte 2 ts sukker og 1/2 dl glukose i en mummikopp med såpebobler.)

Glyserolet gjør at boblene blir tykkere, og sukkeret gjør at overflaten får krystaller.

Tips:
-En forutsetning for at eksperimentet skal lykkes er at det må være kaldt! Helst 6 minusgrader eller kaldere. Jo varmere temperatur det er, jo lengre tid vil det ta.
-Det er lurt å velge en vindstille dag fordi vind kan få såpeboblene til å sprekke og/eller fly avgårde.
-Direkte sollys i bakgunnen vil gjøre det lettere å se iskrystallene.
-Det kan være lurt at læreren gjør forsøket i forkant for å sjekke at blandingen er riktig. Kanskje må du tilsette litt mer glukose, for eksempel. Det er bare å pøve seg frem!

«The snowman» – fra film til bildebok

Skrivesenteret har et undervisningsopplegg der målet er å lage en bildebok med utgangspunkt i filmen «The snowman» av Raymond Briggs. Bøkene kan stilles ut i klasserommet, i biblioteket eller leses for andre elever.

Natursti

Denne naturstien passer for 1.-3. klasse.

Postene i naturstien handler om vintertegn, vintermåneder, «hvem er jeg?»-oppgaver (leseforståelse), «hvilket ord gjemmer seg her?» (regneoppgaver), standfugler og trekkfugler, klær, insekter om vinteren, muntlig telling, sang som handler om vinteren og temperatur.

Du får produktet på bokmål og nynorsk.

Denne naturstien ligger ute HER i nettbutikken!

Bok: «Karsten og Petra – Året rundt«

Denne boka er en samleutgave med Karsten og Petra-bøker og inneholder en bok fra hver årstid.

Hver årstid starter med et oppslag som forteller hva Karsten og Petra liker ved årstiden. Deretter kommer historien.

Årstiden vinter i denne samleutgaven handler om Karsten og Petra som skal gå på skøyter. karsten fikk skøyter til jul. Sammen med storesøster Siri går han til skøytebanen like ved der de bor. På veien går de innom kjøpmannen og får tak i en stor bruskasse. Den bruker Karsten til å skyve foran seg bortover isen. Noen spiller ishockey.

Neste dag forteller Karsten om gårsdagens opplevelser til Petra. Hun har også fått skøyter til jul. Foreldrene til Karsten og Petra blir med til skøytebanen. Plutselig oppdager Karsten at han ikke trenger bruskassen lenger!

En fin bok som passer for de yngste elevene, fra 6 år og oppover. Hva med å bruke boka som høytlesningsbok og lese den ute i skogen? «Karsten og Petra – Året rundt» er skrevet av Tor Åge Bringsværd og illustrert av illustratør Anne G. Holt.

Bok: «Mummitrollets vinter«

«Mummitrollets vinter», skrevet av Tove Jansson, er en bok som passer for elever i 1.-2. klasse. Boka har store, fargerike illustrasjoner og egner seg til høytlesning.

Mummitrollet våkner av en kald vind, og går for å finne Snunsmumrikken, sin beste venn. Noen føltes galt. Det var ingen fuglekvitter.

Mummitrollet ser Snusmumrikken og oppdager fort at teltet var pakket ned og at leirbålet var slukket. Snusmumrikken forteller at vinteren kommer tidlig i år. Derfor er det på tide å reise sørover. Han lover å komme tilbake på den første varme vårdagen.

Mummitrollet lurer på om Snusmumrikken kom til å savne ham like mye som han kom til å savne Snusmumrikken. Mummipappa og mummimamma prøver så godt de kan å trøste Mummitrollet. «Du kommer jo bare til å sove. Du sover jo alltid hele vinterern», sier Mummimamma. «Vi ligger i vinterdvale».

Så får Mummitrollet en liten pakke. Det er et brev og en gave fra Snusnmumrikken. Da visste Mummitrollet at Snusmumrikken kom til å savne ham, og at dette var hans måte. si det på. Det kom til å bli vr igjen, og da ville alt bli som før.

Alle i Mummidalen samles for å ønske hverandre god vintersøvn. De hadde med seg lykter, laget snøballer og drakk varm kakao. Den kvelden legger Mummitrollet seg, glad og takknemlig, idet han drømmer om snø og den første varme vårdagen.

Bok: «Mimbo Jimbo og den lange vinteren»

«Mimbo «Jimbo og den lange vinteren» er enda en bok som passer til 1.-2. klasse og er godt egnet til høytlesing. Boka er skrevet av den danske forfatteren Jakob Martin Strid og er oversatt til norsk av Linn Skåber.

Elefanten Mimbo Jimbo venter på at våren skal komme. Men den kom ikke. Det begynte å snø, og huset til Mimbo Jimbo blir helt nedsnødd.

Mimbo Jimbo grave en tunnel fra sitt hus til vennen Mumbo Jumbo sitt hus. Sammen graver de seg videre til Fredes butikk. Der finenr de Frede som hutrer og fryser. De graver seg opp igjennom takluken og ser at hele landskapet er dekket av snø.

Plutselig finner de noen kjempedigre fotspor i snøen. Kan det være et snømonster? De hører en knurrende lyd og treffer Post-Geparden som var på vei ut med posten da det begynte å snø. På en grein finner de ei klokke av glass. De tar den med seg.

Så forstår de hva som hadde laget de store fotsporene! iI en lysning i skogen står det et hus med ben, et gåhus. De går inn i gåhuset. Da Mimbo Jimbo trakk i et håndtak, startet motoren, og plutselig begynte gåhuset å gå fremover på alle de seks bena sine. På ferden gjenom skogen treffer de både løver, tigre, e krokodille, en sjiraff og en tapir som alle får komme inn i gåhuset for å varme seg.

Dagen etter drar de for å se nærmere på lyset oppe på bakketoppen. Det viser seg å være en kjemepmaskin med tannhjul og speil og en elektrisk pære. Der møter de også Igor Spratolnovitsj. Han forteller at maskinen er en solmaskin og at det var han som eide gåhuset. Han forteller også at det var han som tilkalte Vinterens ånd, og at han nå prøvde å få vinterens ånd tilbake til Nordpolen ved hjelp av solmaskinen sin. Ved hjelp av den magiske klokken som Mimbo og vennene hans hadde funnet, starter de solmaskinen. Vinterens ånd flyr hjem til nordpolen, og snøen begynner å smelte. Våren kommer!

Et stort pluss med denne boken er at den spiller på fantasi! Bildene er fargerike og morsomme, og gjør historien levende. Boka er forholdsvis lang, men med store bilder og lite tekst på hvert oppslag. Det kan derfor være lurt å dele den opp over noen dager.

Musikk

Vivaldi

Lytt til musikken. Hvilke vintertegn tror dere Vivaldi tenkte på da han komponerte musikken? Mal et bilde med tittelen «Vinteren» av Antonio Vivaldi der du viser et vinterbilde han tenkte på da han skrev musikken.

Sanger

• Reven rasker over isen
• Jeg snører min sekk
• Snømannen Kalle
• Det snør, det snør
• Engler i sne – Emma
• Snø – Barnas superjul
• Jeg og du og dompapen
• Julesanger

Forming

Lag en snømann

Bildet ovenfor viser snømenn som lærer Juliane Krohn-Hauglie har laget med elevene sine. Elevene startet med å male en bakgrunn. Deretter klippet de ut snømann, skjerf og hatt. Til sammen brukte de ca. 60 minutter. (Foto: Juliane Krohn-Hauglie)

Dette bildet viser snømenn som Anna Marie Sunde laget sammen med elevene sine. Her har hun tatt utgangspunkt i en sirkel som elevene har fått klippe til snøballer. Disse snømennene er laget av elever i 1. klasse. (Foto: Anna Marie Sunde)

En annen variant av et snømann-bilde finner du her. Tegn en snømann i hvert hjørne. Deretter tegner du himmelen med snøflak i bakgrunnen. En enkel og morsom tegneoppgave som alle kan mestre!
(Foto: Anne Marte N. Sandnes)

Øistens Blyant er god å ha! I denne videoen lærer Øistein oss hvordan vi kan tegne snømenn.

Aktiviteter ute

Forsøk med kokende vann

Kok opp vann i en kjele. Kast vannet ute i kulda. Siden vannet har høy temperatur er det viktig å ikke treffe noen. Hva skjer med vannet?

«Sisten i hjulet» og sisten

Trakk et spor i snøen som har form som et ratt (en stor sirkel ytterst, en mindre sirkel i midten og «armer» fra den innerste til den ytterste sirkelen. Den som har sisten står i midten. De andre sprer seg rundt der det er tråkket ned. De som blir tatt, må gå ut av hjulet. Vinneren er den som blir igjen i hjulet til slutt.

Et alternativ er å leke vanlig sisten ute i snøen. Tråkk opp ei løype. Det er bare lov å springe rundt i løypa.

Flaskebane

Bruk ei flaske til å lage et dypt spor i snøen i en bakke. Fyll flasken 3/4 av flasken med vann. Start oppe på toppen, og se hvor fort flasken går. Bygg hopp, tunneler, looper og dropp! Kanskje kan dere lage flaskebane-konkurranse?

Skileik og aking

Ta med spader og lag hopp! Lag hinder med to skistaver og en skistav som er på tvers, festet i løkkene, slik at man må kjøre gjennom under! Kjør med staver og uten staver! På nettsiden til Aktivitetsbanken kan du få mange gode tips til ulike balanseøvelser dere kan gjøre ute i snøen. På nettsiden til Norges Speiderforbund kan du få mange gode tips til ulike hinderløyper.

Skøyter

Finnes det en skøytebane i nærheten der dere holder til? Kanskje kan dere også prøve isfiske? Husk at man alltid må kontrollere isen før man går utpå et islagt vann. Dersom man skal gå på skøyter på et islagt vann bør man ha isvettkurs, og ha med nødvendig sikkerhetsutstyr som ispigger.

Lag is i ulike farger

Se etter stjernetegn på vinterhimmelen

Gå på sporjakt

Se etter dyrespor i snøen. Hvilke dyr har gått der før dere?

Tenn bål

På nettsiden til Norsk Friluftsliv kan du lese om hvordan man får fyr på vinterbålet. Gode illustrasjoner av de ulike typene bål gjør at det kan være fint å vise elevene i forkant av turen.

Kast snøball på blink

Bruk en blink ute i skolegården. Legg gjerne inn litt matematikk ved for eksempel å bestemme på forhånd hvor mange poeng elevene får for hvert treff. Man kan også velge å gi et minuspoeng dersom man bommer. Vinneren er den som får flest poeng.

Lag snømann, snøhytte, snøengler og snølykt!

Videoer og serier

Youtube: Vinter i Mummidalen

Flere videoer om Mummitrollet om vinteren kan du se her!

Aktuelle temasider

* NATURFAG – Årstider og måneder

* NATURFAG – Fugler

* HØYTIDER OG MARKERINGER: Jul

* HØYTIDER OG MARKERINGER: Nyttår

* HØYTIDER OG MARKERINGER: Samenes nasjonaldag

*KLASSEMILJØ: Leker inne

* NORSK – Skriverammer

Kildehenvisning

«Vinter», Øyvind Berg, Damm & Søn (2005)

«Hvor gjør insektene av seg om vinteren?», nysgjerrigper.no

«Hva skjer med insektene om vinteren?», 2018, Anne Sverdrup-Thygeson, ungforskning.no