Bildefortelling og oppdagende skriving

I dette blogginnlegget vil jeg dele noe av det jeg synes er blant det absolutt gøyeste vi gjør på skolen for tiden: å lage bildefortellinger. Nederst i innlegget kan du laste ned malen og prøve det ut selv.

Skoleåret 2018/2019 deltok jeg på kursrekken “Begynneropplæring 1. trinn – lede, lese, skrive, regne” på Meet Ullevaal. Det var spesielt en metode jeg ble inspirert av: oppdagende skriving – med bildefortelling som utgangspunkt.

I videosnutten “Opdagende skrivning” fikk vi se hvordan barnehagebarna på Søholmskolen i Jystrup fant veien inn i skriftspråkets verden.

Barna oppdaget skriftens lydprinsipp ved å eksperimentere med egen skriving før de formelt hadde lært seg alle bokstavlydene (fonemene). De utviklet seg i sitt eget tempo, og skulle ikke tenke på om det de skrev var riktig. Ved å arbeide funksjonelt med sammenhengen mellom lyd og bokstav skrev barna seg inn i lesingen.

Fremgangsmåte

OPPLEVELSE

Barna skriver ut fra en felles opplevelse. Det kan være en tur i skogen, en halloweenfest, et museumsbesøk, høytlesning, en konsert, en klassesammenkomst etter skoletid, osv. Tanken er at alle skal ha noe å skrive om.

SAMTALE

Hva opplevde dere? Snakk sammen, og sett ord på hva dere gjorde. Vis om mulig bilder fra opplevelsen.

MODELLERING

Den voksne viser hvordan man kan tegne og skrive. Tegn bildefortelling-malen på tavla, og la elevene få komme med forslag.

TEGN OG SKRIV

Lag en bildefortelling i flere deler, og bygg opp fortellingen kronologisk.
I videoen fra Søholm-prosjektet brukte de fire ruter. Vi erfarte at det ble litt for mange ruter å fylle, noe som gjorde at flere elever ikke rakk å bli ferdige. Derfor laget vi en mal bestående av tre ruter, noe som også ga oss muligheten til å jobbe med å lage fortellinger med en tredelt struktur: begynnelse, midtdel/hoveddel, avslutning.

Skrivestøtte:
Del ut en alfabetremse til hver enkelt elev som de kan ha liggende på pulten som støtte under arbeidet.
Post-it – lapper er fine å bruke dersom elevene trenger skrivehjelp.

Malen til bildefortellinger finner du nederst i innlegget.

VEILEDNING (OVERSETTELSE)

I veiledningsfasen i oppdagende skriving blir “barneskrift” oversatt til “voksenskrift”. I Søholmsprosjektet forklarte lærerne at de ikke hadde lært seg barneskift da de gikk på skolen. Derfor fikk barna i oppdrag å oversette teksten til de voksne, slik at læreren fikk skrive ned teksten med sin voksenskrift. Når barna får veiledning viser læreren vei inn i skriftspråket gjennom å utforske språkets lydprinsipp.

OFFENTLIGGJØRING

Ved å “offentliggjøre” de ferdige bildefortellingene får elevene anerkjennelse for arbeidet sitt. I klassen kan man lese fortellingene høyt. I Søholm-prosjektet ble bildefortellingene hengt opp ute i garderoben, slik at de var godt synlige for foreldre og besøkende. En annen mulighet er å kopiere opp alle bildefortellingene til en klassebok som alle får med seg hjem.


Skriveutviklingens fem stadier

Oppdagende skriving er en metode som krever at vi har gode kunnskaper om skriveutvikling. Når barna begynner på skolen har de ulike erfaringer med bokstaver (Myran, Iris Hansson : Bedre skole/“Oppdagende skriving – en vei inn i lesingen”). Vår utfordring ligger i at vi skal møte elevene der de er i sin skriveutvikling, og at hver enkelt elev skal få råd og veiledning ut fra det stadiet de er på.

1. TIDLIG SKRIVING

De tidlige skriverne omfatter en vid gruppe elever, og spenner seg fra barn som er på skriblestadiet til barn som kan skrive enkelte høyfrekvente ord som ordbilder. Felles for denne gruppen skrivere er at de ikke har kunnskap om at ord kan deles opp i enkeltlyder.

  • Skribling
    Det varierer når barn begynner med dette. Noen barn kan begynne å skrible allerede fra toårsalderen, mens andre kan starte flere år seinere. Barnet etterligner den skriften han/hun observerer rundt seg. Skribling kan være figurer som skal etterligne bokstaver eller bølgeformede linjer.
  • Bokstavskribling
    Eleven begynner å vise interesse for hvordan bokstavene ser ut. Han/hun er opptatt av bokstavene i navnet sitt og i navnet til personer som står vedkommende nært. Det er ikke uvanlig at bokstavene speilvendes, og skriveretningen er det ikke så nøye med. For bokstavskriblerne er det ingen selvfølge at det er sammenheng mellom lyd og bokstav.
  • Logografisk skriving
    “Logo” betyr “bilde”. Eleven kan skrive enkelte ordbilder som han/hun har lært utenat, man har fremdeles ikke sikker bokstavkunnskap.

Veiledning av elever på stadie 1:
Når vi veileder de tidlige skriverne er ikke fokuset på rett eller galt. Elevene trenger positive tilbakemeldinger på det de har produsert, slik at de blir motivert til å utvikle seg videre.
Når vi jobber med å lage bildefortellinger er målet at de tidlige skriverne skal kunne bruke tegning og skrift til å kommunisere, og oppleve skriveglede. Derfor gjør det ingenting at teksten ikke er lesbar. Be eleven oversette barneskriften til voksenskrift, og skriv det eleven sier under elevteksten. Det er et poeng at vi sier bokstavlydene tydelig etter hvert som vi skriver, slik at eleven kan lytte etter lydene og se bokstaven som lyden hører til.

Dette var en av bildefortellingene som ble skrevet første gang jeg introduserte bildefortellinger og barneskrift/hemmelig skrift for elevene. Eleven syntes bokstavene var vanskelige å forme, og helgarderte seg med å skrive barneskrift som jeg deretter oversatte til voksenskrift. Legg merke til at selv om eleven har brukt barneskrift, så har eleven likevel skrevet bokstaver på bilde nr. 2. Eleven fikk fine tilbakemeldinger på bildefortellingen sin, og ble oppmuntret til å bruke de bokstavene eleven hadde lært seg neste gang.

2. SEMIFONOGRAFISK SKRIVING

De semifonografiske skriverne har oppdaget lydprinsippet i skriften, og kan koble lyd og bokstav. Elevene får kjennskap til stadig flere bokstaver. Denne gruppen skrivere eksperimenterer og utforsker forholdet mellom fonem (lyd) og grafem (bokstav), og skriver ordene slik de høres ut. Derfor er det elevene i denne fasen som vil ha størst utbytte av å jobbe med oppdagende skriving.

Vær obs på at tekster skrevet av semifonografiske skrivere noen ganger kan bestå av nesten bare konsonanter. Ordet jente skrives JNT, hår skrives HR, pen skrives PN og kåpe skrives KP. Dette skyldes at skrivere på dette stadiet ofte bruker bokstavnavn når de skal lytte ut lydene i ordene de skriver. For å unngå dette er det viktig at vi lærere og elevens foresatte hele tiden er konsekvente på å bruke bokstavlyden og ikke bokstavnavnet.

Veiledning av elever på stadie 2:
Heller ikke når vi veileder de semifonografiske skriverne er fokuset på rett eller galt. På dette stadiet i skriveutviklingen bør fokus være på lyd-bokstav-forbindelsen, slik at både lesingen og skrivingen blir mest mulig funksjonell. Målet er at elevene på dette stadiet utvikler fonologisk bevissthet. De semifonografiske skriverne har kommet så langt at de kan veiledes til å bruke mellomrom for å skille ord. Det å forme bokstaver krever fortsatt mye energi, så oppmuntring og positive tilbakemeldinger er fremdeles viktig. Ikke glem å vie tegningene oppmerksomhet, selv om bokstaver og ord får en stadig større plass i bildefortellingen.

Dette er en av bildefortellingene som ble skrevet etter at vi hadde vært på uteskole på Badedammen på Grorud i regi av FRIGO. Eleven syntes turopplevelsen var så gøy at det ble en lang og fin tekst. Legg merke til bildeteksten til det andre bildet: “DET VAR GØI SIKLI GØI”. Eleven har skrevet ordene lydrett, og fikk veiledning på lærerstyrt stasjon om hvordan hun fremover kunne bruke mellomrom for å skille ordene i teksten. Jeg måtte også spørre hva eleven tenkte med tanke på valg av bakgrunnsfarge i rute 1 (blå) og rute 2 (grønn).
Denne eleven storkoste seg også på kanotur. Tilbake på skolen dagen etter oste skrivegleden lang vei – eleven hadde mye på hjertet: Vi padlet kano og vi likte det fordi jeg hadde gjort det før. Vi grillet. Jeg delte. Jeg syntes at det var kjempegøy. Da vi skulle dra ville jeg ikke dra. Jeg ville padle mer.
Det var tydelig at eleven hadde forstått lydprinsippet i skrift og lært seg mange bokstaver. Også denne eleven fikk veiledning på lærerstyrt stasjon om hvordan eleven fremover kunne bruke mellomrom for å skille ordene i teksten. En fin bildefortelling laget av en førsteklasseelev etter snaue 7 uker på skolen.
Denne bildefortellingen er skrevet av en elev som måtte holde seg hjemme fra skolen og derfor ikke fikk være med på uteskole. Likevel ble det en flott bildefortelling fra hvordan dagen hadde vært.
Legg merke til at eleven har oppdaget at man kan bruke tenkebobler og snakkebobler i skriftlig kommunikasjon. Eleven har også lært seg å skrive det høyfrekvente ordet “jeg” ortografisk.

3. FONOGRAFISK SKRIVING

De fonografiske skriverne har stort sett lært seg alle lydene. De er fremdeles “språkforskere” som tester ut det de har lært. Elevene på dette stadiet kan skrive mange lydrette, høyfrekvente ord ortografisk, og har begynt å oppdage at ikke alle ord skrives som de uttales. De fonografiske skriverne bruker mellomrom for å skille mellom ordene, noe som bidrar til at teksten blir leselig. Til og med bøyningsendelser begynner å komme på plass på dette stadiet i skriveutviklingen.

Veiledning av elever på stadie 3:
Heller ikke når vi veileder de fonografiske skriverne bør fokuset være på rett eller galt. Vi kan derimot gi små tips underveis, men hvilke og hvor mange tips vi bør gi vil variere fra elev til elev.
Elevene i denne fasen trenger mengdetrening. De trenger å skrive i alle fag, og prøve å skrive i ulike sjangere. For at elevene skal oppleve skriveglede er det viktig at skrivingen er meningsfull. En forutsetning er at det er et tydelig formål med skrivingen. Tekstene elevene skriver bør deles med andre. Målet på dette stadiet er at elevene utvikler seg til å bli bedre lesere og skrivere. Elevene må lære å skrive høyfrekvente ord, og etter hvert også lydrette ord, ortografisk.

4. OVERGANGSSKRIVING

Overgangsskriverne har kommet så langt inn i skriftspråkets verden at de mer eller mindre klarer å følge rettskrivingsreglene. Elevene når vanligvis ikke dette stadiet før i 3.-4. klasse. I dette stadiet har elevene lært seg mange ord som ikke er lydrette, og dette kan føre til at de gjør at de feilstaver ord de før kunne. De høyfrekvente ordene er derimot automatisert. Det varierer veldig hvor lenge en elev kan befinne seg på dette stadiet.

Veiledning av elever på stadie 4:
Elever på dette stadiet trenger tilbakemeldinger som gjør de til bedre skrivere. Veiledningen bør være i forhold til elevens nivå, og hva som er formålet med skrivingen.

5. ORTOGRAFISK SKRIVING

Ordet “ortografi” betyr “rettskrivning”. Å lære seg å skrive riktig er en langvarig prosess som fortsetter langt inn i voksen alder. De fleste tar seg vel en gang i blant i å sjekke opp et ord i en ordbok eller lignende.

Veiledning av elever på stadie 5:
Elever på dette stadiet trenger tilbakemeldinger med tanke på ortografi, og tekstens form og innhold.


Introduksjon av barneskrift

Boka “Lille Lykke”, skrevet av spesialpedagog Heidi Osa Syversen, er en nydelig fortelling om barneskrift. Denne boka egner seg fint til å introdusere barneskrift for elevene.

Boka handler om Lille Lykke som vil lære seg å skrive.

Det er så mye hun kan bruke skrivingen til!
Hun vil skrive brev til vennene sine.
Hun vil skrive handlelister.
Hun vil skrive navnet sitt på alle kunstverkene hun lager.

Bestefaren til Lille Lykke forteller at alle barn har en barneskrift.
“Barneskrift er en hemmelig skrift som bare du kan lese”, sier bestefaren.
Lille Lykke begynner å skrive, og med barneskriften kan hun skrive hva hun vil.

Lille Lykke blir introdusert for barneskrift av bestefar i boka “Lille Lykke skriver”.

Last ned malen på bildefortellinger her:

BOKMÅL

NYNORSK

Undervisningsmetoder.com – for raus og fri delingskultur i skolen

Advertisements
Posted in Norsk, Uncategorized | Tagged , , , , , , , , , , , , , | Leave a comment

Klassens minnebok

Denne uka skal vi lage minnebok – og jeg gleder meg!

Så enkelt gjør vi det:

  • Hver elev får utdelt et ark (kopier tosidig – se malen under).
    På den første siden skal eleven skrive navnet sitt øverst, for så å tegne et portrett av seg selv og skrive om alt fra alder, favorittfag, interesser, osv.
    På baksiden skal elevene skrive litt om hva de har lært i året som har gått, og ikke minst lage en koselig hilsen til klassevennene sine. I ramma lager de en tegning som viser noe hyggelig dere har gjort sammen. Nederst på siden står det “GOD SOMMER!” med tykke bokstaver som elevene selv fargelegger. Ved siden av er det også en mandala-blomst som elevene skal få sette farge på.
  • Etter hvert som elevene er ferdig, retter jeg teksten og sjekker om de har husket å fargelegge tett. Elevene retter slik at de selv er fornøyde med arbeidet sitt.
  • Elevene skriver autgrafen sin på “Autografer”-arket.
  • De elevene som er først ferdig får begynne å lage fremsiden på minneboka. Jeg prøver å la flest mulig i klassen få lov til å samarbeide om dette. De som ønsker kan også få lov til å lage en bakside til minneboka.

Til slutt kopierer jeg opp klassens minnebok til alle elevene. Rekkefølgen blir slik:

1. FREMSIDE
2. EN HILSEN FRA MEG TIL KLASSEN
3. MINNER SOM ELEVENE HAR SKREVET
4. EN SIDE MED “AUTOGRAFER”
5. BAKSIDE

Minneboka får elevene med seg hjem siste skoledag.

Elevene i 1C fikk lage fremsiden på klassens minnebok helt selv. Foto: Anne Marte N. Sandnes

Last ned malen her:

BOKMÅL

NYNORSK


Undervisningsmetoder.com – for raus og fri delingskultur i skolen

Posted in Norsk | Tagged , | Leave a comment

Regnestrategier – subtraksjon

Om knappe fem uker er det sommerferie. På lærerrommet diskuterer vi oss imellom: Hvordan skal vi jobbe i tiden frem mot sommerferien? Hva er det vi vil at elevene skal kunne når de er ferdige med første klasse? Er det noe i pensum som vi kan gi mindre plass, for heller å bruke mer tid på det vi mener er viktigst?


I matematikk valgte vi å prioritere regnestrategier. Vi ønsker at elevene skal kunne regnestrategier for addisjon og subtraksjon i tallområdet 0-20, og at de skal utvikle et matematisk språk slik at de etter hvert kan lære seg å sette ord på hva de tenker. Vi ønsker også at elevene skal kunne bruke tallinje som regneverktøy.


I dette blogginnlegget vil jeg dele en av oppgavene vi brukte da vi jobbet med repetisjon av regnestrategier i subtraksjon. Dette oppgavesettet består av fire sider, og på hver side er det oppgaver knyttet til en regnestrategi i subtraksjon: “telle nedover”-strategien, “finne differansen/forskjellen”, “halvering” og “tiere og enere”. Jeg har ikke tatt med “tiervenner”. Denne regnestrategien hadde vi allerede repetert.


Til hver regnestrategi er det to oppgaver. Elevene må vise at de kan ta bort/trekke fra noe av en mengde, og i tillegg må de løse subtraksjonsstykket på tallinja. Det viktigste er derimot den matematiske samtalen dere har underveis: Hvilken regnestrategi ville du brukt for å finne svaret? Oppgavene egner seg godt til lærerstyrt stasjon. Det er lurt å ha en oversikt over regnestrategiene dere har lært liggende på stasjonen, slik at det blir lettere for elevene å sette ord på det de tenker.


Vær obs på at oppgavene kan brukes på flere måter. Kanskje holder det å velge to sider slik at dere kan gå i dybden? Kanskje elever som trenger utfordringer kan få skrive navnet på regnestrategien de ville brukt ved siden av regnestykket? Kanskje kan dere lage regnefortellinger som passer til bildene? Kanskje dere kan lage flere regnestykker der dere ville brukt samme regnestrategi?

Last ned oppgavesettet her:

Følg www.undervisningsmetoder.com og bli varslet på e-post hver gang det kommer nye innlegg. (Se oppe til høyre).

Posted in Matematikk | Tagged , , , , , , , , , , , | Leave a comment

Påskebingo – ord og begreper

Her er en påskebingo til dere som skal jobbe med ord og begreper knyttet til påska.

I klassen min skal elevene selv få komme med forslag til “påskeord” vi har lært. Jeg skriver alle ordene opp på tavla, og disse ordene får elevene velge blant når de skal bestemme hvilke ord de vil skrive på spillbrettet sitt. Når vi spiller, forklarer jeg ordenes betydning uten å bruke selve ordet – som i alias. Det er elevene selv som skal komme frem til hvilket ord jeg viser til.

Legg merke til at bingobrettene er laget med store, doble bokstaver og påsketegninger. Tanken er at de elevene som blir fort ferdig med å skrive inn ordene på spillbrettet sitt skal ha noe å gjøre mens de venter på de andre.
Fargelegging er en populær venteaktivitet.
God påske!

Påskebingo – 9 ruter

Påskebingo – 16 ruter

Mer påskestoff finner du på https://undervisningsmetoder.com/hoytider/paske.

Følg www.undervisningsmetoder.com og bli varslet på e-post hver gang det kommer nye innlegg. (Se oppe til høyre).

Posted in KRLE, Norsk | Tagged , , , , , , | Leave a comment

Bb og Dd – staveoppgaver og leseoppgaver

Med ønske om en RIKTIG GOD UKE til dere alle sammen deler jeg stave- og leseoppgavene til bokstavene Bb og Dd også.

Disse to bokstavene er formlike, og har attpåtil lik bokstavlyd. Dette gjør at bokstavene kan være lett å forveksle. I klassen min var det flere elever som syntes det var vanskelig å huske skriveretningen til liten b og d. Derfor satte vi oss i samling for å finne ut hvordan vi kunne hjelpe hverandre slik at alle elevene i klassen skulle klare å huske det. Elevene lot seg raskt engasjere. De kom med flere forslag, men det var ett forslag som alle ble enige om skulle være klasse 1C sitt Bb- og Dd-triks: MAGITRIKSET!

Magitrikset:
Skriv først en stor B, deretter tryller du bort (les: i virkeligheten visker bort) den øverste buen. Da får du en liten b. Hvis du skal skrive liten d, skriver du den bare motsatt vei. Etter hvert trenger du ikke viskelær, for da kan du gjøre trikset i hodet og skrive bokstaven riktig.
(Elev i første klasse på Lakkegata skole)

…Og jeg må bare ta av meg hatten! Jeg som har brukt huskeregler som:
Liten b bærer og d drar – og for ikke å snakke om at man kan bruke nevene (bad) til å forme bokstavene! Disse huskereglene ble etter hvert glemt. Etter en uke med trylling og magitriks i samlingsstunden satt jammen skriveretningen til liten b og liten d hos alle sammen.

Under finner du staveoppgaver og leseoppgaver til Bb og Dd.

Bb og Dd – staveoppgaver

Bb og Dd – leseoppgaver

Følg www.undervisningsmetoder.com og bli varslet på e-post hver gang det kommer nye innlegg. (Se oppe til høyre).

Posted in Norsk | Tagged , , , , , , , | Leave a comment

Ii og Yy (forts) – Jeg kan lese nøye

Til dere som har jobbet med staveopplegget jeg delte i forrige blogginnlegg – her har dere leseoppgaver som passer til. I disse oppgavene skal elevene øve på å lese nøye, i rolig tempo og bruke lesefinger. Det er viktig at elevene bruker lesestemme, og ikke leser inni seg. Å lese med stemme gjør det lettere å lese nøye. Gjør elevene oppmerksom på lesetempo. Det er mange som leser raskt, som om det er om å gjøre å bli fortest ferdig.

Jeg har brukt oppgavene på lærerstyrt stasjon, slik at jeg fikk rettet og gitt tilbakemelding med en gang. På stasjonen hadde jeg liggende et elevskjema, slik at jeg enkelt kunne markere hvilke elever som fortsatt måtte jobbe mer med Ii og Yy.

Det er viktig å være nøye, både når vi skriver og når vi leser. “Å lese nøye”-oppgavene er derfor en fin fortsettelse på opplegget med staveoppgavene.

God fornøyelse!

Hilsen Anne Marte

Ii og Yy – staveoppgaver

Ii og Yy – leseoppgaver

Alle disse oppgavene vil bli samlet og lagt ut på siden som heter skriveopplæring under overskriften: “Å stave ord”.

Følg www.undervisningsmetoder.com og bli varslet på e-post hver gang det kommer nye innlegg. (Se oppe til høyre).

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Ii og Yy – klappe stavelser og lytte ut lyder

Våren er i anmarsj, og det nærmer seg kartleggingsprøver. I tiden frem mot sommerferien skal vi sikre at elevene lærer seg det som er forventet at de skal kunne innen skoleåret er omme. Jeg føler meg som en detektiv i klasserommet, på jakt etter misoppfatninger og tema som bør repeteres. Det er mye å ta tak i. I dette innlegget vil fokuset være på skriving, nærmere bestemt hvordan man kan jobbe for at elevene skal lære å lytte ut alle lydene i ordet.

Skriving i første klasse

Når elevene skriver ser jeg at mange strever med å få med alle bokstavene i et ord. For eksempel blir ordet “bamse” til “bmse”, og “skole” blir til “skle”. I klassen min er det mange minoritetsspråklige elever. Av reine ortografiske feil er derfor forveksling av i/y-lyden noe som går igjen. “Jeg var syk i går” får en annen betydning når setningen blir skrevet: “Jeg var sik i går”. Vokalene byr på utfordringer. Generelt sett er det fortsatt mange som speilvender bokstaver og/eller tall, selv om dette har kommet seg betraktelig. Retning er en utfordring, spesielt for elever som strever. Det fører til at de forveksler for eksempel liten b og d. Jeg ser at stor og liten Jj ofte blir skrevet samme vei som liten t, og omvendt. Noen forveksler m-lyden og n-lyden, fordi lydene, og til og med bokstavene, er så like. Mange skriver liten g og j i stua og på loftet; bokstavene “svever”. Liten l og k blir derimot skrevet i stua, slik at liten l feilaktig kan avkodes som liten i.

Arbeid med stavelser

Med dette i bakhodet satt jeg med ned for å tenke ut hvordan jeg skulle angripe utfordringene på en god måte.

Det viktigste for meg var at elevene skulle lære seg at når de skriver et ord, skal de først klappe stavelsene i ordet, deretter lese ordet samtidig som de skriver lydene i ordet. Etterpå skal de sjekke om alle bokstavlydene er med.

Det hele resulterte i en serie med arbeidsark. Disse arbeidsarkene er laget med hovedsakelig to formål:

1) Elevene skal kunne klappe stavelser i ordet, for deretter å lage bokstavlydene de skriver.
– Jeg ønsker å bevisstgjøre elevene mine på at det er en god hjelp å klappe stavelsene før man skriver ordet. Når man deler ordet i mindre deler er det enklere å lytte ut lydene i ordet. På samme måte som jeg ønsker at elevene skal ha en “mental tallinje” i hodet når de regner, ønsker jeg at elevene etter hvert skal automatisk si stavelsene i ordet når de skriver det.
– Jeg ønsker også at elevene skal vende seg til å lese ordet samtidig som de skriver bokstavlydene, for å forsterke koblingen mellom lyd og bokstav. Når de leser ordet høyt vil det også bli lettere å høre hvilke bokstavlyder som eventuelt mangler.
– Jeg ønsker at elevene skal bli mer bevisste på å sjekke om de har husket å få med alle lydene i ordet. Når oppgaven er utformet slik at det er en strek for hver bokstav blir det veldig tydelig dersom de mangler en bokstav.

2) Eleven skal lære noe knyttet til rettskriving (f.eks. Ii/Yy, b/d, osv).
I dette blogginnlegget deler jeg oppgavene knyttet til Ii/Yy-lyden. Det er viktig at arbeidsarkene rettes, og at elevene får rask tilbakemelding. På disse arbeidsarkene får alle elevene tilbakemelding på om de har klart å lytte ut om det skal være Ii-eller Yy-lyd. Speilvending, blanding av store og små bokstaver i ordet, osv. gir jeg tilbakemelding på ut ifra hvor langt den enkelte eleven har kommet i skriveutviklingen sin.

Jeg har valgt å introdusere arbeidsarkene på lærerstyrt stasjon. Deretter kan de brukes på stasjon (i små grupper) eller i full klasse (med læringspartner).

Felles oppsummering av timen hadde vi i samling, etter at alle elevene hadde fått tilbakemelding. Jeg leste opp ett og ett ord. Dersom ordet hadde i-lyd skulle elevene bli sittende, dersom ordet hadde y-lyd, skulle skulle elevene reise seg opp. For hvert ord vi gjennomgikk ba jeg en av elevene stave ordet, slik at jeg kunne skrive det opp på tavla. Til slutt leste vi alle ordene vi hadde jobba med.

Alle arbeidsarkene kan du laste ned gratis nederst i artikkelen.

Ii/Yy – Arbeidsark 1:
is, dyne, sil, spy, lyn, fisk, bilde, blyant

Ii/Yy – Arbeidsark 2:
ti, politi, syv, tyv, spise, fise, fly, paraply

Kommentar:
Da vi jobbet med “Ii/Yy – Arbeidsark 1” på lærerstyrt stasjon var det tydelig at dette var noe vi måtte jobbe mer med. Ii-ordene klarte alle. Ordene med Yy-lyd var det flere elever som kunne uttale korrekt, men blandet i/y når de skrev. Ordet “blyant” skrev de “bliant”, og når elevene leste lydene de skrev, laget de y-lyden, men skrev i.
Flott å se at elevene selv oppdaget at de manglet bokstaver i ordet og rettet på egen hånd – uten hjelp fra lærer.
På “Ii/Yy – Arbeidsark 2” har jeg valgt ord som har Ii/Yy-lyd og rimer.

Ii/Yy – Arbeidsark 3:
bil, bilde, fryse, fryser, sy, syv, syk, sykle

Kommentar:
Da vi jobbet med “Ii/Yy – Arbeidsark 2” jobbet elevene sammen med læringspartner i full klasse. Det var gøy å se hvordan de arbeidet; de klappet stavelser og leste bokstavlydene de skrev. Klasserommet var slik jeg liker å ha det – ikke total stillhet, men lyden av aktive, engasjerte, lærende elever. Med tanke på stavingen hadde det skjedd et aldri så lite gjennombrudd. Elevene var mye mer bevisste på å få med alle lydene i ordet. Vi snakket om ordet “politi”, fordi mange trodde at ordet uttales og skrives “påleti”. Men fremdeles ble tyv til “tiv” og “syv” til “siv”.
Jeg rettet alle arbeidsarkene etter hvert som de ble ferdig, og tok frem en og en elev for å gi tilbakemelding med en gang. Arbeidsarkene er fort gjort å rette, og i tillegg til i/y-ord kommer det også tydelig frem hva annet eleven må jobbe med eller bli mer bevisst på.
Der elevene hadde skrevet “i” istedenfor “y” skrev jeg ordet på to måter ved siden av bildet. F.eks. hvis en elev hadde skrevet “siv” istedenfor “syv” ved siden av 7-tallet, skrev jeg “siv” og “syv” ved siden av, for så å be eleven lese ordene. Hvilken skrivemåte er riktig?
Elevene var fremdeles usikker på Ii og Yy, så jeg laget et arbeidsark til. På dette arbeidsarket får elevene Ii/Yy-ord som de “bygger” ut: bil –> bilde, fryse –> fryser, sy –> syv, syk, sykle.

Last ned (GRATIS!)

Hvert arbeidsark kopieres tosidig.

Følg www.undervisningsmetoder.com og bli varslet på e-post hver gang det kommer nye innlegg. (Se oppe til høyre).

Posted in Norsk | Tagged , , , , , , , , , , , | Leave a comment

Høytlesning og modellering av lesestrategier

God høytlesning er preget av den voksnes nærvær. I tillegg til å være språkmodeller, er vi også lesemodeller, fordi vi gjennom våre handlinger viser hva en erfaren leser gjør. I dette innlegget vil jeg skrive om en lærer som virkelig har inspirert meg: den sympatiske, dyktige og engasjerte leselæreren Rick, og hva han gjør i sin undervisning for å være en god lesemodell.

Har du sett youtube-videoen “Rick`s Reading Workshop”?

I uka som gikk var jeg på kurs. Temaet var lesing, og en av foredragsholderne viste videoen “Rick`s Reading Workshop”. Jeg hadde sett den før, men denne gangen ble jeg bergtatt fra første stund. Kanskje fordi jeg har tenkt mye på høytlesning i det siste, og ønsket at det skulle hatt en større plass i undervisningen?

“Reading is fun, something you take pride in. And it feels good. Once they love it, they`ll never give it up. For me that`s the whole job. I think that if I can get kids excited about reading, the rest can take care of itself”. (Rick)

Når Rick har høytlesningsstund, er den nøye gjennomtenkt. Han er målbevisst, og vet hvordan han skal fenge og engasjere elevene. I youtube-videoen viser Rick at elevene kan få stort læringsutbytte av en høytlesningsstund med enkle grep.

Ricks lesemetodikk

På leseverkstedet til Rick får vi se hvordan han leser høyt for elevene sine. Rick starter med å fortelle hva de skal lære. Han forteller at leseren er aktivt tilstede når han/hun leser, og at leseren lager teorier. Noen ganger kan teoriene forandre seg. For å vise det, vil han lese boka “The Wednesday Surprise”, skrevet av Eve Bunting.

Rick modellerer hvordan han vil at elevene skal lese teksten seinere. Det gjør han ved å bruke metakognisjon; det vil si ved å fortelle om hvordan han tenker, mens han tenker.

Rick forteller engasjert om teorien han får underveis i lesingen, og at teorien endrer seg underveis. Han stopper opp, og ber elevene snakke sammen med sidemannen om hva de tror kommer til å skje:
“Now I`ve told all about my theory.
Tell your partner what your theory is”.

Ifølge Rick er dette er en viktig del av leseverkstedet. Når elevene snakker sammen, kobler de den leste teksten til sitt eget liv. I tillegg kobler elevene det de lærer på leseverkstedet til sin egen lesing, når de leser sine egne bøker.

Når elevene blir bedt om å diskutere med sidemannen, er det læreren sin oppgave å lytte til hva elevene forteller. Etterpå spør ikke Rick om hva de snakket om, men han rapporterer om hva han har hørt. Dermed får elevene høre teoriene sine på et mer akademisk språk. Slik sparer han tid, og flere elever får snakke, istedenfor å sitte og lytte til andre sine teorier.

Elevenes motivasjon for lesing

Hva er det ved Ricks lesemetodikk som er så bra? Ifølge leseforsker John T. Guthrie, kan elevenes motivasjon knyttes til fem områder:

  1. Arbeide mot faglige mål
  2. Ta bevisste valg for å få eierforhold til teksten
  3. Dele tekstens innhold med andre gjennom samtaler og diskusjoner
  4. Bruke tekster elevene har mulighet til å forstå, for å skape forventninger om å mestre
  5. Oppleve innholdet i teksten som spennende og interessant, fordi teksten beskriver elevenes egne opplevelser og erfaringer

Til ettertanke

Hvordan kan du bruke Rick sin lesemetodikk i din undervisning?

Hos oss på 1. trinn jobber vi nå for tiden med lesestrategien “å bruke bildet som støtte i egen lesing”. Jeg valgte en bok som en av elevene hadde med seg på skolen. En bok med store, fargerike bilder – et godt utgangspunkt for å modellere akkurat den lesestrategien vi skulle ha fokus på. Jeg leste boka på samme måte som Rick gjorde med sine elever: modellerte hvordan jeg vil at elevene skal tenke når de leser, og med flere stopp der elevene fikk diskutere hva de trodde ville skje videre, med utgangspunkt i bildet. Alle elevene i klassen lot seg engasjere og var helt med, selv om det var siste time på fredag. Det var svært vellykka!

Jeg ble veldig inspirert, og skal prøve å legge inn noen ekstra økter med høytlesning fremover.

Følg www.undervisningsmetoder.com og bli varslet på e-post hver gang det kommer nye innlegg. (Se oppe til høyre).

Posted in Norsk | Tagged , , , , , , , , , , , , | Leave a comment

Lihkku beivviin! 6. februar – Samefolkets dag

6. februar er samefolkets nasjonaldag. Den er til minne om det første samiske landsmøtet, som ble holdt i Trondheim i 1917. Dette var første gangen at samene var samlet for å arbeide for felles samiske saker over nasjonalstatsgrensene. Dagen ble første gang feiret i 1993.

Samer er et av verdens minst folkeslag. I dag bor det ca 50 000 samer i hele det samiske bosetningsområdet som omfatter Russland, Finland, Sverige og Norge. Omtrent halvparten av alle samer bor i Norge. Samer bor både i innlandet og på kysten. Reindrift var, og er fremdeles, en viktig næring for mange samer. Fra 1900-tallet har også mange samer flyttet til byene. Historisk sett er samisk ett språk, men noen av dialektene er så forskjellige at de betegnes som egne språk. I Norge i dag er nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk de samiske språkene som i størst grad brukes skriftlig. Det samiske språket er et eget språk, men fornorskingsprosessen som pågikk fra 1700-tallet til 1960-årene førte til at mange ikke brukte det samiske språket, og fornektet sitt samiske opphav.

Youtube: Historien om samene (11 min)

Samefolkets sang

Sámi soga lávlla ble vedtatt som samisk nasjonalsang på samekonferansen i Åre i 1986. Teksten er et dikt av Isak Saba, som ble skrevet og publisert i Sagai Muittalægja i 1906. Arne Sørli har tonesatt diktet. 
På nordligefolk.no kan du lese teksten både på samisk og norsk. 
På https://www.ifinnmark.no kan du lese om historien bak Samefolkets sang.

Nettsider

Salaby – Samefolkets dag

Salaby har egne temasider knyttet til Samefolkets dag: “Lær om samene”, “Samisk historie”, “Samisk musikk”, “Puslespill”, “Flinkiz”, “Fleip eller fakta”, “Klassequiz”, “Bingo”, “Test deg selv”, “Les: Ante-Mattis og Rambo”, “Arbeidsark”.

Aschehoug: Undervisningsopplegg for barnetrinnet

Her har Aschehoug lagt ut lenker med undervisningsopplegg til Samefolkets dag 6. februar. Du finner undervisningsopplegg i matematikk, engelsk og norsk knyttet opp mot læreverkene forlaget har utgitt.

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen

ressursbasen til Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen finner du undervisningsmaterell, læringsressurser og gode eksempler for hele opplæringsløpet. Mange av ressursene kan differensieres slik at de passer for ulike trinn. Klikk på “samisk kunst og kultur” og “samisk visuell kultur” for å se læringsmateriell til samisk kultur. Her kan du også lese om joikeprosjektet.

Tre stammers møte

På denne nettsiden kan du finne forslag til undervisningsopplegg om samefolkets dag. 
Eks: 
Høre på den samiske nasjonalsangen og joik mens elevene fargelegger sameflagget, og besvarer ark med samegutten på. Fargelegge bilder av melking av simle, reinkjøring med pulk og barn som kaster lasso.”
Nederst på siden finner du tegninger som elevene kan fargelegge.

St. melding nr. 55: Om samepolitikken

Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet av 31. august 2001, godkjent i statsråd samme dag.

Det samiske alfabetet

På denne nettsiden kan du høre lydene i det samiske alfabetet. En side verdt å sjekke ut, spesielt for førsteklassingene, som har jobbet mye med å lære seg bokstavlyder. De kan sikkert synes det er gøy å høre bokstavlydene i det samiske alfabetet.

Serier og filmer

Manaid-tv (Nrk)

Manaid-tv er samisk barnetv og går på Nrk Super. I forbindelse med samenes nasjonaldag kan det være spennende å se en episode av samisk barne-tv.

Hvis jeg var deg (Nrk)

“Norsk reality. William fra Fredrikstad får prøve livet til samiske Mathis fra Kautokeino. Hvordan vil han takle kulda, timevis med snøscooterkjøring og å spise pannekaker av reinsdyrblod?” (30 min)

Saiva

Denne fortellingen foregår i et samisk mytologisk landskap. Den handler om en jente som leter etter kjæresten sin, som er død. 
Saiva er en kortfilm og varer i 8 min.

Den stille kampen Nrk (Tillatt for alle)

“Den stille kampen” er en norsk dokumentarserie om samenes situasjon på nordkalotten. Den første sesongen har seks episoder: 1) Skam og stolthet, 2) Samisk oppblomstring, 3) Urfolk i en ny tid, 4) Kampen for språket, 5) Retten til jorda, 6) Makt og avmakt. Hver episode varer i ca. 30 minutt.

Hjerterått Nrk (Aldersgrense 9 år)

“Norsk dramaserie. Oslo-jenta Anneli (12) må flytte mot sin vilje til Kautokeino. I Kautokeino møter hun nabogutten og sin nye klassekamerat Isak (12). De kommer fra hver sin kultur og det første møtet bærer mer preg av skepsis enn nysgjerrighet.” (Aldersgrense 9 år)

Reinlykke Nrk – (Tillatt for alle)

“I denne serien på åtte programmer blir vi med familien Eira fra Kautokeino gjennom forskjellige faser, der flytting av rein, kalving, merking og slakting foregår.”

Sameblod (Aldersgrense 9 år)

“Elle Marja, 14, er en reindriftssamisk jente. Hun blir utsatt for rasisme på 1930-tallet, og rase-biologiske undersøkelser på kostskole. Hun begynner å drømme om et annet liv. For å oppnå dette, må hun bli en annen, og bryte alle bånd med sin familie og kultur..”

Kautokeino-opprøret (Aldersgrense 12 år)

“Norsk drama fra 2008. I århundrer har de forblåste viddene lengst nord i Nord-Norge vært bebodd av samefolket og reinsdyrene deres. Men moderne tider er i ferd med å innta den avsides landsbyen Kautokeino, som styres av den velstående og brutale handelsmannen Ruth. En av de samiske gruppene, ledet av den unge kvinnen Elen, nekter å betale en urettferdig gjeld til Ruth. Uten rettssak sørger Ruth for å fengsle de fleste i Elens gruppe, og hun blir alene om å ta vare på reinsdyrene. Uten livsgrunnlag har ikke Elen og gruppen noe annet valg enn å gå imot Ruths krav. Dette fører til en av de mest dramatiske hendelser i nordnorsk historie. Med Anni-Kristiina Juuso, Mikkel Gaup, Michael Nyqvist, Aslat Mahtte Gaup, Mikael Persbrandt, Bjørn Sundquist. Regi: Nils Gaup.”

Veiviseren (Aldersgrense 12 år)

“Norsk drama fra 1987. Legenden om unggutten Aigins kamp for å redde seg selv og sitt folk fra de hensynsløse tsjudene hadde gått i arv i Finnmark i nær 1000 år. Å lage en film på samisk ble først sett på som urealistisk, men regissøren Nils Gaup lyktes over all forventning. Filmen skulle vise seg å bli en av de største internasjonale suksesser som norsk film noen gang har hatt. Med bl.a. Mikkel Gaup, Henrik H. Buljo, Ailu Gaup, Ingvald Guttorm, Nils Utsi og Nils-Aslak Valkeapää. Regi: Nils Gaup.”

Youtube

Lær samisk på 1-2-3 og Lær det samiske alfabetet på 1-2-3

Lær å telle og hilse på samisk med Ailo sine YouTube-vidoer på 1-2-3! 
Dette er korte videosnutter, og kan være et morsomt innslag i undervisningen.

Det samiske flagget

Det samiske flagget er felles for alle samer, uansett hvilket land de bor i: Norge, Sverige, Finland eller Russland. De har ikke bestandig hatt et flagg. 
Det ble utlyst en konkurranse om å tegne forslag til sameflagg. Astrid Båhl fra Skibotn vant konkuransen. Flagget ble godkjent i Åre i Sverige i 1986. Den samme samekonferansen valgte også Isak Sabas “Samefolkets sang” som samisk nasjonalsang.

Flagget har de samiske fargene: rødt, grønt, gult og blått.; de samme fargene som brukes i samedrakten. Hver farge har sin egen symbolikk. I tillegg symboliserer de fire fargene også at samene lever i fire land; Norge, Sverige, Finland og Russland.

På google.com finner du mal på det samiske flagget som du kan printe ut for å la elevene f fargelegge. Les mer om hva det samiske flagget symboliserer på https://forskning.no.

Norsk: Eventyr, fortellinger, rim og regler, med mer

Temahefte om samisk kultur i barnehagen

PDF_Temahefte om samisk kultur i barnehagen

På regjeringen.no finner du temahefte om samisk kultur i barnehagen. I heftet kan du lese fakta om samene, samiske regler, med mer. Oppgavene som står på slutten av temaheftet kan fint brukes i skolen, selv om de er laget for barnehagen.

“Samer” av Sigbjørn Skåden

“Hvem er samene? Hvordan lever de? Hva betyr det å være same? De fleste i Norge vet litt om samer. Kanskje vet du at samer har rein. Kanskje vet du at samene snakker et helt annet språk. Kanskje vet du at det finnes et eget Sameting i Karasjok. Her får du vite litt mer om hva en same er og hva detbetyr å være same i dag.” 

Leseløve-bok, utgitt i 2012 av Cappelen Damm

Samiske eventyr på internett:

Musikk: Joik

Joik er samenes tradisjonelle folkemusikk. Det heter ikke å joike om noen, men å joike dem. Den som joiker prøver å overføre essensen av personen eller stedet i sangen. En joik kan bestå av korte tekster, eller ingen tekst i det hele tatt. Ord er ikke nødvendig, joiken kan uttrykkes med gester, melodi, rytmer og andre uttrykksformer. Joiken er ofte dedikert et menneske, et dyr, eller et landskap. Fortellende joiker brukes til å fortelle historier, og personifiserte joiker maner frem minnet om et sted, et dyr eller en person.

Joike-maskin

Joike-maskinen lar deg enkelt lage din egen joik.

Mari Boine: Vuoi vuoi mu

Jon Henrik – Svenske talenter 2014

Denne vieosnutten fra Talang Sverige viser da samiske Jon Henrik joiker hans beste venn som gikk bort. Joiken er selvskreven, og den er så inderlig at man ikke trenger forstå betydningen av ordene for å bli berørt.

Samisk folkemusikk “Ancient forces”

Joiken fra “Ante”-filmene

Stjernekamp 2018: Ella Marie Hætta Isaksen – Maze

Kunst og håndverk: Duoji

De siste tiårene har det vært en oppblomstring av både samisk språk og andre kulturelle uttrykk. Det har blant annet ført til at interessen for duoji har økt. Duoji er samenes tradisjonelle håndverk og husflid. Selve begrepet duoji blir brukt både om det å lage noe og om det som lages. Duoji bruker for det meste naturmaterialer som skinn, pels, tre, horn og bein, til å lage forskjellige gjenstander.

Duoji er en del av hverdagen i samiske hjem. Duoji-gjenstander kan forstås som fortellinger. Hver enkelt gjenstand har en fortelling med seg som kan vise hvor utøveren kommer fra, slektstilhørighet eller sivilstatusen til eieren. En duoji-utøver er en som gjenno sitt virke, sin praktiske erfaring og kunnskap, en som forteller og videreformidler slektens historier. På denne måten føres tradisjonskunnskapen videre (foto: flickr).

Duoji i grunnskolen – veiledningshefte

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen har utarbeidet et veiledningshefte med praktiske eksempler på hvordan man kan jobbe med samisk kunsthåndverk, duodji, i grunnskolen. Dette med utgangspunkt i norsk læreplan: 1.-7.trinn. 

KRLE: Samisk mytologi

http://www.saivu.com/

Denne siden er laget av Varanger Samiske Museum med støtte fra Kulturnett.no. Her kan du blant annet lese om sagn og eventyr, mennesket og verden, Noaiden og tromma, andre verdener, hellig landskap, ofring og ritualer, misjon og kristning, overlevd tro, og kilder og kildekritikk.

Mat og helse: Samisk mat

Bidos – Matprat

Bidos er samefolkets tradisjonelle festmat. Det finnes mange ulike oppskrifter på bidos, og den kan lages både med og uten jevning. “Denne oppskriften er blottet for jåleri, og full av smak”, hevder Matprat.

Ghakko – Samisk brød

Diverse

  • Sett opp lavvo
  • Kast lasso
  • Lag pannekaker av reinsdyrblod
  • Lag samisk suppe og brød (på bål om mulig?)
  • Lag utstilling med samiske dupjiprodukter
  • Inviter en med samisk bakgrunn til å komme for å fortelle
  • Lesestund med samiske eventyr (kanskje kan de eldste lese for de yngste?)
Posted in Samer, Samfunnsfag | Tagged , , , , , , , , , , , , | Leave a comment

Halloween-spillet: Hvem kommer først til spøkelseshuset?

Om kvelden, på selveste halloween, går du og vennene dine ut for å se på spøkelseshuset i skogen. Hva er det egentlig som skjuler seg der? Dere er så spente, og skynder dere alt dere kan.

Hvem kommer først?

HALLOWEEN

DU TRENGER

En spillbrikke til hver spiller og en terning.

REGLER

SVART RUTE:
Du treffer en du kjenner godt som har kledd seg ut og roper: “trick or treat!”.
Du slår av en prat, og må ta to skritt tilbake på spillbrettet.

HVIT RUTE:
På veien til huset i skogen snakker du og vennene dine om bokstavene dere har lært på skolen (eller det temaet dere jobber med – om du lager ditt eget spill).
For å kunne flytte spillbrikken din til den hvite ruta må du først si bokstavlyden til bokstaven, og et ord som starter på bokstaven. F.eks: “Ssssss for spøkelse!”.
Jeg oppfordrer gjerne elevene til å bruke bokstavplansjene på veggen til hjelp.

Hensikten er at alle skal mestre.

MULIGHET FOR TILPASNINGER

I år laget jeg et spill med fokus på bokstav/bokstavlyd-forbindelsen, fordi dette er noe vi jobber med for tiden på 1. trinn. I denne malen har jeg satt inn alle bokstavene vi har lært hittil (vi tar utgangspunkt i bokstavrekkefølgen til læreverket “Salto”). Siden jeg hadde noen ruter til overs, brukte jeg noen bokstaver to ganger.

Her er det flere muligheter til å nivådifferensiere:

  • Si bokstavlyden + ord som har bokstaven som førstelyd
  • Si bokstavlyden + et ord som har bokstaven i seg + fortelle hvor i ordet vi finner bokstaven (starten/først, inni ordet, på slutten)
  • Si bokstavlyden + evt. finne et billedkort som viser en ting som har bokstaven som førstelyd
  • Si bokstavlyden + skrive stor og liten bokstav på minitavle ved siden av

LAG DITT EGET SPILL!

  1. Velg fag og et tema dere jobber med. F.eks: Matematikk – dobling.
  2. Åpne malen, og skriv inn f.eks. regnestykker med dobling i de hvite rutene.
    (Det er mulig du må bruke mindre skriftstørrelse for å få plass i ruta).
  3. Spill halloweenspillet – ha det gøy sammen, og lær samtidig!

PS: Hva skjer når dere kommer til spøkelseshuset?


MAL – LAST NED (GRATIS!)

HALLOWEENSPILL_- mal

(Copyright: www.undervisningsmetoder.wordpress.com)

*** Til dere som har tatt kontakt og ønsket dere spillet i PDF-format (ikke-redigerbart):

HALLOWEENSPILL – PDF

Posted in Uncategorized | Leave a comment