Julespesial: Ordliste med juleord

Hei, og god 1. desember til alle! Her kommer nok en julespesial fra meg, og dagens handler om juleord.

Når jeg planlegger undervisningen har jeg hele tiden de minoritetsspråklige elevene i tankene. De siste årene har jeg erfart hvilken ressurs de minoritetsspråklige elevene er, og hvor mye bedre kvaliteten undervisningen blir dersom denne elevgruppen hele tiden er i bakhodet når vi planlegger. Spesielt gjelder dette i barneskolen, hvor alle – også etnisk norske elever, trenger å jobbe mye med å lære ord og begreper.

Ordlista jeg deler med dere i dette blogginnlegget ble til fordi jeg trengte en oversikt over ord som elevene skulle jobbe med til temaet “jul”. Jeg ønsket at ordene skulle være systematisert, slik at oversikten har et ryddig preg. Alle ordene tilhører en kategori, og elevene får flere knagger å henge ordene på. Jeg tenker også at det vil gi nyttig øving i å bruke oppslagsverk. Når elevene skal lete etter et ord kan de starte med å finne kategorien, og deretter ordet. Mange elever på første trinn befinner seg i en fase i skriveutviklingen sin der de begynner å ta i bruk de små bokstavene, men fremdeles blander store og små bokstaver. Derfor laget jeg ordlista i to ulike versjoner: en ordliste med kun små bokstaver, og en ordliste der ordet står skrevet både med små og store bokstaver.

Ordlista som viser ord skrevet med både store og små bokstaver håper jeg skal være med å gjøre elevene oppmerksomme på dette når de skriver. I tillegg er det jo fint at elevene kan bruke ordlista til å finne ut hvordan ordet skrives, uansett om de skriver små eller store bokstaver.

Ordlistene kan du laste ned helt gratis, både på bokmål og nynorsk (se nederst i blogginnlegget). Ordlistene er laget i A3-format. Altså: Husk å stille utskriften på A3 før du printer den ut.

Jeg har også laget en oversikt over julesanger. Den er fin å bruke til å finne ut hvilke julesanger elevene skal lære, men også til å spille i adventsstunder eller rett og slett som bakgrunnsmusikk når elevene jobber. Det må være lov i desember, synes jeg! Julesangene finner du her:
https://undervisningsmetoder.com/hoytider/jul/julesanger/

Alt til temaet “julespill, leker og oppgaver” samler jeg her:
https://undervisningsmetoder.com/hoytider/jul/julespill-leker-og-oppgaver/

Julehilsen fra 
Anne Marte / Undervisningsmetoder

Versjon 1: Juleord skrevet med store og små bokstaver.
Versjon 2: Juleord skrevet med små bokstaver.

Last ned ordlistene her

BOKMÅL

NYNORSK

Undervisningsmetoder.com – for raus og fri delingskultur i skolen
Vil du ha gratis undervisningsopplegg på epost? Følg Undervisningsmetoder ved å trykke på “subscribe” til høyre øverst på siden.

Advertisements
Posted in Uncategorized | Tagged , , , | Leave a comment

Julespesial: 21 julepuslespill

Det nærmer seg 1. desember og advent. Her på Undervisningsmetoder starter julen allerede i dag. Vi lærere må jo forberede oss litt før – og det er bra vi kan, for det er mye som skal gjøres! Desember innebærer mange gode stunder med elevene. Vi har adventsstund, juleverksted, synger julesanger, ser på lucia-tog, spiser julegrøt, har juleavslutning med trinnet og fellessamling med hele skolen, men også mange læringsaktiviteter i klasserommet med jul som tema.

I dette innlegget kan du laste ned puslespill med juleord. Disse ble til fordi jeg ser at elevene strever med å skille mellom store og små bokstaver i skrivingen sin. Derfor trengte jeg en læringsaktivitet som kunne gjøre elevene mer bevisst på dette. Bildet av ordet måtte være med for å visualisere ordets betydning (jeg er så heldig å ha mange minoritetsspråklige elever), og hver puslespillbrikke har stor og liten bokstav på hver sin side.

Siden elevene har lært om sortering i regning, lot jeg noen puslespill være grønne, og andre røde. Når elevene oppdager mønsteret, vil de se at de grønne puslespillene er ord som pusles fra venstre til høyre (jfr. lese-og skriveretningen), og de røde puslespillene er ord som skrives nedover (vi har jobbet med kryssord i det siste, så dette er kjent for de).

Puslespillene kan du laste ned helt gratis, både på bokmål og nynorsk (se nederst i blogginnlegget). 

Julehilsen fra
Anne Marte / Undervisningsmetoder

Last ned puslespillene her

BOKMÅL

NYNORSK

Undervisningsmetoder.com – for raus og fri delingskultur i skolen
Vil du ha gratis undervisningsopplegg på epost? Følg Undervisningsmetoder ved å trykke på “subscribe” til høyre øverst på siden.

Posted in Uncategorized | Tagged , , , | Leave a comment

Tallplakater med nytt design

Endelig er tallplakatene ferdig! Disse tallplakatene laget jeg fordi jeg trengte plansjer med tall til klassrommet, men ikke kunne finne noen plakater som viste akkurat det jeg trengte. Etter flere år som førsteklasselærer hadde jeg noen klare ønsker for hva plakatene skulle vise:

  • Store og tydelige tallsymboler
  • Tallordet skrevet med både store og små bokstaver
  • Tom tallinje, femmerstrukturert
  • Terninger
  • Mengden representert med bilder (som er relevante for det de yngste gjør og lærer)
  • Ryddig struktur, slik at det er lett å finne frem og se sammenhenger

Jeg har valgt å ikke ta med fingre, fordi dette er noe jeg ser at elevene mer eller mindre kan når de kommer fra barnehagen. Tom tallinje og tellestreker er derimot nytt, og for å vise sammenhengen passet det fint å bruke terninger. For eksempel kan du se at 6 er 5 røde og 1 blå på tom tallinje, og like under ser du tydelig at 6 også kan være en femmer og en ener på terningen, eller 5 tellestreker og en til.

Alle partall er gruppert slik at du enkelt kan sette en “delestrek” og dele mengden i to, for å finne halvparten og/eller vise at tallet er et partall. Dette fordi dobling og halvering er to av regnestrategiene elevene skal lære.

Heller ikke konkretene som viser mengden er tilfeldig valgt.
1. Fotball. Når elevene skal ut i frimininuttet er det ofte noen som spør: “Har du en fotball?”. Fotballen måtte være med.
2. Fot/føtter. I første klasse lærer elevene om kroppen i naturfag. Vi har to sko, og to føtter. Alle må ha på seg både innesko og utesko.
3. Tre trekanter. Fra geometri-tema i matematikk, og “ord i ord” i lesing/skriving.
4. Bomster. Når elevene er på uteskole bruker de ting de finner ute i naturen, som f.eks. blomster, til å bygge mengder.
5. Frukt. Spis sundt! Lag god matpakke. 5 om dagen.
6. Marihøner. Elevene elsker å lete etter marihøner ute i skolegården.
7. Klovner. Vi lærer “Klovnesangen” i musikk. Dessuten er klovner gøy!
8. Bamser. Vi har en klassebamse, og mange har sin egen bamse hjemme.
9. Tre/Trær. Vi går ofte tur i skogen, i tillegg har vi vårt eget klassetre som vi følger året rundt. Også vitsen da: Hva blir 3+3? Svar: 6. Hva blir 3+3+3? Svar: 9 (som på tallplakaten). Deretter: Hva blir 3+3+3+3+3+3+3+3 osv? Svar: en skog!
10. Politi. Ord i ord + rimord, viktig for å opparbeide språklig bevissthet. Også kan vi jo telle da: poli-en, poli-to, poli-tre, poli-fire, poli-fem, poli-seks, poli-sju, poli-åtte, poli-ni, politi!

Hadde egentlig ikke tenkt å publisere disse tallplakatene før alle plakatene fra 0-20 er ferdig, men siden de ble etterlyst, kommer de nå. Disse er til deg, Kine Marie Bakkeløkken, og selvfølgelig til alle andre som måtte ha bruk for de.

Tallplakatene kan du laste ned helt gratis nederst i innlegget! De ligger ute på både bokmål og nynorsk.

Alt til temaet “tall og tallforståelse” samler jeg her: 
https://undervisningsmetoder.com/matematikk-2/tallforstaelse/

Hilsen Anne Matte 🙂

Last ned tallplakatene her

BOKMÅL

NYNORSK

Undervisningsmetoder.com – for raus og fri delingskultur i skolen

Posted in Uncategorized | Tagged , , , , , | Leave a comment

Repetisjon av bokstavene

I den kommende uka skal vi repetere bokstavene vi har lært. Alle elevene skal få lage sitt eget bokstavhefte: “Jeg kan skrive” (se nedenfor). Heftet består av en fremside, i tillegg til en A4-side for hver bokstav vi skal repetere. I heftet skal elevene spore stor og liten bokstav. Under bokstaven skal de skrive ord som begynner/starter med bokstaven, ord som har bokstaven inni seg, og ord som slutter med bokstaven. De som vil får også tegne til bokstaven, og gå på bokstavjakt i aviser og blader, klippe ut ord og lime inn i heftet. Fremsiden er lagt ut i word-format, slik at du selv kan skrive inn navnet på skolen din.

Deler også i samme slengen en ide jeg fikk tidligere denne uka. Jeg prøvde å finne en måte å få repetert alle bokstavene på hver dag; både bokstavlyd, skrivemåte og gjenkjenning. Dermed “poppa” denne plakaten ned i hodet mitt.

Bokstavplakaten er en oversikt over alle de små bokstavene vi skal lære frem til jul (med unntak av de vi sjeldent bruker: x, y, z, c, w, q). Elevene kan stort sett de store bokstavene, så derfor er det de små vi må fokusere på i tiden fremover. Bokstavplakaten laminerte jeg og hang opp på døra. Hver morgen når jeg skal håndhilse på elevene, peker jeg på en bokstav som han/hun skal si bokstavlyden til. Etter at eleven har sagt lyden til meg, går eleven inn i klasserommet og setter seg på benken i samling. På veien stopper eleven og skriver stor og liten bokstav med store bevegelser i lufta. Elevene som allerede har funnet plassen sin gjetter bokstavlyden.

Dermed får vi repetert bokstavlyd, skrivemåte og også gjenkjent bokstavene minst en gang hver eneste dag.

Når elevene gjetter hvilken bokstav som blir skrevet i lufta, får vi også repetert hvilke bokstaver som ligner på hverandre (formlike bokstaver) – for elevene begynner fort å diskutere. Etter hvert kommer jeg til å variere, f.eks. be elevene si et ord som starter på bokstaven, osv. Jeg kommer nok til å lage flere lignende plakater etter hvert, for det har fungert veldig bra.

Både bokstavheftet med fremside og bokstavplakaten kan du laste ned helt gratis nederst i innlegget, både på bokmål og nynorsk.

Dette, og mye mer om skriveopplæring, samler jeg her:
https://undervisningsmetoder.com/norsk-2/grunnleggende-lese-og-skriveopplaering/skriveopplaering/

Bokstavplakat

Bokstavhefte

Fremsiden er redigerbar. Skriv inn navn på skolen, og eventuelt gjør om til nynorsk, – eller andre endringer om du ønsker det.
Bruk en A4-side for hver bokstav dere skal repetere og sett det sammen til et hefte.

Last ned bokstavplakaten her

Last ned bokstavheftet her

BOKMÅL

NYNORSK

Undervisningsmetoder.com – for raus og fri delingskultur i skolen

Posted in Uncategorized | Tagged , , , , , , , | Leave a comment

Rim – rimlotto/memory

Jeg husker det godt enda.

Vi hadde temaet “kroppen” i naturfag, og i norsk jobbet vi med rim. Plutselig fikk jeg en ide om at begge disse temaene enkelt kunne kombineres i ett og samme spill.

Resultatet ble min egen utgave av rimlotto – en rimlotto bestående av fire spillbrett; hvert spillbrett med ord fra et tema vi jobbet med:

  • kroppen: navn på ytre kroppsdeler
  • dyr: husdyr, gårdsdyr og skogsdyr
  • klokka: hele timer + regla “Klokka”- alle rimordene til dette spillbrettet er hentet fra regla, som forøvrig passer veldig godt å bruke til å lære rimord
  • skole-ord

Et viktig poeng var også at jeg på en enkel måte kunne vise elevene hvordan vi kan se på den siste stavelsen at to ord rimer på hverandre. Derfor står ordene på spillbrettene øverst, og rimordene på spillkortene nederst. Hvis du skal sjekke om ordene rimer på hverandre, holder du spillkortet rett over det tilsvarende rimordet på spillbrettet. Da vil ordene stå rett overfor hverandre, slik at du enkelt kan sammenligne. Gøy!

Alt til temaet rim samler jeg her:
https://undervisningsmetoder.com/norsk-2/grunnleggende-lese-og-skriveopplaering/skriveopplaering/

Spillet kan du laste ned helt gratis nederst i innlegget! Foreløpig ligger det ute på bokmål, men jeg skal prøve å få tid til å lage nynorsk-utgave etter hvert. PS: Rimlottoen kan selvfølgelig også brukes til å spille memory også. Bruk spillet som du vil!

God fornøyelse!

Hilsen Anne Panne Kaffekanne

Klokka ett var jeg mett
Klokka to måtte jeg på do
Klokka tre måtte jeg le
Klokka fire måtte jeg flire
Klokka fem fikk jeg en klem
Klokka seks så jeg en heks
Klokka sju måtte jeg snu
Klokka åtte så jeg en rotte
Klokka ni var jeg fri
Klokka ti ville jeg ri
Klokka elleve måtte jeg skjelve
Klokka tolv så jeg et troll

Last ned malen her:

BOKMÅL

Undervisningsmetoder.com – for raus og fri delingskultur i skolen

Posted in Uncategorized | Tagged , , , , , , , , , , | Leave a comment

Rim – klypekort

Her er klypekort som kan brukes til å lære om rimord.

Kortene skrives ut, lamineres og klippes. Elevene setter en klesklype ved riktig rimord. Lag en prikk på baksiden av det korrekte rimordet, slik at elevene selv kan sjekke om de har klart å finne riktig svar på oppgaven. Skriv gjerne ei liste over rimordene i arbeidsboka.

Klypekortene kan du laste ned helt gratis, både på bokmål og nynorsk (se nederst i blogginnlegget). Jeg har lagt ut klypekort med små og store bokstaver, slik at du selv kan velge det som passer best til dine elever.

God fornøyelse!

Hilsen Anne Panne Kaffekanne

Last ned malen her:

BOKMÅL

NYNORSK

Undervisningsmetoder.com – for raus og fri delingskultur i skolen

Posted in Norsk | Tagged , , , , , , , , | Leave a comment

Halloween-kryss

Siden elevene mine ELSKER(!) å løse kryssord, fikk jeg så lyst til å mekke sammen et aldri så lite halloween-kryss.

I dette kryssordet får elevene jobbe videre med de samme halloween-ordene som de møter i lesespillet (se forrige blogginnlegg).

Kryssordet kan du laste ned helt gratis, både på bokmål og nynorsk.

Alt til halloween samler jeg her:
https://undervisningsmetoder.com/hoytider/halloween/.

Halloween-kryssordet med løsning.

Last ned malen her:

BOKMÅL

NYNORSK

Undervisningsmetoder.com – for raus og fri delingskultur i skolen

Posted in Uncategorized | Tagged , , , | Leave a comment

Halloween – lesespill

Her er et lesespill til Halloween. Skriv ut malen, laminer og klipp ut kortene parrvis. Lesespillet spilles som domino.

Spillet kan du laste ned helt gratis! Alt til halloween samler jeg her:
https://undervisningsmetoder.com/hoytider/halloween/.

Last ned malen her:

BOKMÅL

NYNORSK

Undervisningsmetoder.com – for raus og fri delingskultur i skolen

Posted in Uncategorized | Tagged , , , , , | Leave a comment

Bildefortelling og oppdagende skriving

I dette blogginnlegget vil jeg dele noe av det jeg synes er blant det absolutt gøyeste vi gjør på skolen for tiden: å lage bildefortellinger. Nederst i innlegget kan du laste ned malen og prøve det ut selv.

Skoleåret 2018/2019 deltok jeg på kursrekken “Begynneropplæring 1. trinn – lede, lese, skrive, regne” på Meet Ullevaal. Det var spesielt en metode jeg ble inspirert av: oppdagende skriving – med bildefortelling som utgangspunkt.

I videosnutten “Opdagende skrivning” fikk vi se hvordan barnehagebarna på Søholmskolen i Jystrup fant veien inn i skriftspråkets verden.

Barna oppdaget skriftens lydprinsipp ved å eksperimentere med egen skriving før de formelt hadde lært seg alle bokstavlydene (fonemene). De utviklet seg i sitt eget tempo, og skulle ikke tenke på om det de skrev var riktig. Ved å arbeide funksjonelt med sammenhengen mellom lyd og bokstav skrev barna seg inn i lesingen.

Fremgangsmåte

OPPLEVELSE

Barna skriver ut fra en felles opplevelse. Det kan være en tur i skogen, en halloweenfest, et museumsbesøk, høytlesning, en konsert, en klassesammenkomst etter skoletid, osv. Tanken er at alle skal ha noe å skrive om.

SAMTALE

Hva opplevde dere? Snakk sammen, og sett ord på hva dere gjorde. Vis om mulig bilder fra opplevelsen.

MODELLERING

Den voksne viser hvordan man kan tegne og skrive. Tegn bildefortelling-malen på tavla, og la elevene få komme med forslag.

TEGN OG SKRIV

Lag en bildefortelling i flere deler, og bygg opp fortellingen kronologisk.
I videoen fra Søholm-prosjektet brukte de fire ruter. Vi erfarte at det ble litt for mange ruter å fylle, noe som gjorde at flere elever ikke rakk å bli ferdige. Derfor laget vi en mal bestående av tre ruter, noe som også ga oss muligheten til å jobbe med å lage fortellinger med en tredelt struktur: begynnelse, midtdel/hoveddel, avslutning.

Skrivestøtte:
Del ut en alfabetremse til hver enkelt elev som de kan ha liggende på pulten som støtte under arbeidet.
Post-it – lapper er fine å bruke dersom elevene trenger skrivehjelp.

Malen til bildefortellinger finner du nederst i innlegget.

VEILEDNING (OVERSETTELSE)

I veiledningsfasen i oppdagende skriving blir “barneskrift” oversatt til “voksenskrift”. I Søholmsprosjektet forklarte lærerne at de ikke hadde lært seg barneskift da de gikk på skolen. Derfor fikk barna i oppdrag å oversette teksten til de voksne, slik at læreren fikk skrive ned teksten med sin voksenskrift. Når barna får veiledning viser læreren vei inn i skriftspråket gjennom å utforske språkets lydprinsipp.

OFFENTLIGGJØRING

Ved å “offentliggjøre” de ferdige bildefortellingene får elevene anerkjennelse for arbeidet sitt. I klassen kan man lese fortellingene høyt. I Søholm-prosjektet ble bildefortellingene hengt opp ute i garderoben, slik at de var godt synlige for foreldre og besøkende. En annen mulighet er å kopiere opp alle bildefortellingene til en klassebok som alle får med seg hjem.


Skriveutviklingens fem stadier

Oppdagende skriving er en metode som krever at vi har gode kunnskaper om skriveutvikling. Når barna begynner på skolen har de ulike erfaringer med bokstaver (Myran, Iris Hansson : Bedre skole/“Oppdagende skriving – en vei inn i lesingen”). Vår utfordring ligger i at vi skal møte elevene der de er i sin skriveutvikling, og at hver enkelt elev skal få råd og veiledning ut fra det stadiet de er på.

1. TIDLIG SKRIVING

De tidlige skriverne omfatter en vid gruppe elever, og spenner seg fra barn som er på skriblestadiet til barn som kan skrive enkelte høyfrekvente ord som ordbilder. Felles for denne gruppen skrivere er at de ikke har kunnskap om at ord kan deles opp i enkeltlyder.

  • Skribling
    Det varierer når barn begynner med dette. Noen barn kan begynne å skrible allerede fra toårsalderen, mens andre kan starte flere år seinere. Barnet etterligner den skriften han/hun observerer rundt seg. Skribling kan være figurer som skal etterligne bokstaver eller bølgeformede linjer.
  • Bokstavskribling
    Eleven begynner å vise interesse for hvordan bokstavene ser ut. Han/hun er opptatt av bokstavene i navnet sitt og i navnet til personer som står vedkommende nært. Det er ikke uvanlig at bokstavene speilvendes, og skriveretningen er det ikke så nøye med. For bokstavskriblerne er det ingen selvfølge at det er sammenheng mellom lyd og bokstav.
  • Logografisk skriving
    “Logo” betyr “bilde”. Eleven kan skrive enkelte ordbilder som han/hun har lært utenat, man har fremdeles ikke sikker bokstavkunnskap.

Veiledning av elever på stadie 1:
Når vi veileder de tidlige skriverne er ikke fokuset på rett eller galt. Elevene trenger positive tilbakemeldinger på det de har produsert, slik at de blir motivert til å utvikle seg videre.
Når vi jobber med å lage bildefortellinger er målet at de tidlige skriverne skal kunne bruke tegning og skrift til å kommunisere, og oppleve skriveglede. Derfor gjør det ingenting at teksten ikke er lesbar. Be eleven oversette barneskriften til voksenskrift, og skriv det eleven sier under elevteksten. Det er et poeng at vi sier bokstavlydene tydelig etter hvert som vi skriver, slik at eleven kan lytte etter lydene og se bokstaven som lyden hører til.

Dette var en av bildefortellingene som ble skrevet første gang jeg introduserte bildefortellinger og barneskrift/hemmelig skrift for elevene. Eleven syntes bokstavene var vanskelige å forme, og helgarderte seg med å skrive barneskrift som jeg deretter oversatte til voksenskrift. Legg merke til at selv om eleven har brukt barneskrift, så har eleven likevel skrevet bokstaver på bilde nr. 2. Eleven fikk fine tilbakemeldinger på bildefortellingen sin, og ble oppmuntret til å bruke de bokstavene eleven hadde lært seg neste gang.

2. SEMIFONOGRAFISK SKRIVING

De semifonografiske skriverne har oppdaget lydprinsippet i skriften, og kan koble lyd og bokstav. Elevene får kjennskap til stadig flere bokstaver. Denne gruppen skrivere eksperimenterer og utforsker forholdet mellom fonem (lyd) og grafem (bokstav), og skriver ordene slik de høres ut. Derfor er det elevene i denne fasen som vil ha størst utbytte av å jobbe med oppdagende skriving.

Vær obs på at tekster skrevet av semifonografiske skrivere noen ganger kan bestå av nesten bare konsonanter. Ordet jente skrives JNT, hår skrives HR, pen skrives PN og kåpe skrives KP. Dette skyldes at skrivere på dette stadiet ofte bruker bokstavnavn når de skal lytte ut lydene i ordene de skriver. For å unngå dette er det viktig at vi lærere og elevens foresatte hele tiden er konsekvente på å bruke bokstavlyden og ikke bokstavnavnet.

Veiledning av elever på stadie 2:
Heller ikke når vi veileder de semifonografiske skriverne er fokuset på rett eller galt. På dette stadiet i skriveutviklingen bør fokus være på lyd-bokstav-forbindelsen, slik at både lesingen og skrivingen blir mest mulig funksjonell. Målet er at elevene på dette stadiet utvikler fonologisk bevissthet. De semifonografiske skriverne har kommet så langt at de kan veiledes til å bruke mellomrom for å skille ord. Det å forme bokstaver krever fortsatt mye energi, så oppmuntring og positive tilbakemeldinger er fremdeles viktig. Ikke glem å vie tegningene oppmerksomhet, selv om bokstaver og ord får en stadig større plass i bildefortellingen.

Dette er en av bildefortellingene som ble skrevet etter at vi hadde vært på uteskole på Badedammen på Grorud i regi av FRIGO. Eleven syntes turopplevelsen var så gøy at det ble en lang og fin tekst. Legg merke til bildeteksten til det andre bildet: “DET VAR GØI SIKLI GØI”. Eleven har skrevet ordene lydrett, og fikk veiledning på lærerstyrt stasjon om hvordan hun fremover kunne bruke mellomrom for å skille ordene i teksten. Jeg måtte også spørre hva eleven tenkte med tanke på valg av bakgrunnsfarge i rute 1 (blå) og rute 2 (grønn).
Denne eleven storkoste seg også på kanotur. Tilbake på skolen dagen etter oste skrivegleden lang vei – eleven hadde mye på hjertet: Vi padlet kano og vi likte det fordi jeg hadde gjort det før. Vi grillet. Jeg delte. Jeg syntes at det var kjempegøy. Da vi skulle dra ville jeg ikke dra. Jeg ville padle mer.
Det var tydelig at eleven hadde forstått lydprinsippet i skrift og lært seg mange bokstaver. Også denne eleven fikk veiledning på lærerstyrt stasjon om hvordan eleven fremover kunne bruke mellomrom for å skille ordene i teksten. En fin bildefortelling laget av en førsteklasseelev etter snaue 7 uker på skolen.
Denne bildefortellingen er skrevet av en elev som måtte holde seg hjemme fra skolen og derfor ikke fikk være med på uteskole. Likevel ble det en flott bildefortelling fra hvordan dagen hadde vært.
Legg merke til at eleven har oppdaget at man kan bruke tenkebobler og snakkebobler i skriftlig kommunikasjon. Eleven har også lært seg å skrive det høyfrekvente ordet “jeg” ortografisk.

3. FONOGRAFISK SKRIVING

De fonografiske skriverne har stort sett lært seg alle lydene. De er fremdeles “språkforskere” som tester ut det de har lært. Elevene på dette stadiet kan skrive mange lydrette, høyfrekvente ord ortografisk, og har begynt å oppdage at ikke alle ord skrives som de uttales. De fonografiske skriverne bruker mellomrom for å skille mellom ordene, noe som bidrar til at teksten blir leselig. Til og med bøyningsendelser begynner å komme på plass på dette stadiet i skriveutviklingen.

Veiledning av elever på stadie 3:
Heller ikke når vi veileder de fonografiske skriverne bør fokuset være på rett eller galt. Vi kan derimot gi små tips underveis, men hvilke og hvor mange tips vi bør gi vil variere fra elev til elev.
Elevene i denne fasen trenger mengdetrening. De trenger å skrive i alle fag, og prøve å skrive i ulike sjangere. For at elevene skal oppleve skriveglede er det viktig at skrivingen er meningsfull. En forutsetning er at det er et tydelig formål med skrivingen. Tekstene elevene skriver bør deles med andre. Målet på dette stadiet er at elevene utvikler seg til å bli bedre lesere og skrivere. Elevene må lære å skrive høyfrekvente ord, og etter hvert også lydrette ord, ortografisk.

4. OVERGANGSSKRIVING

Overgangsskriverne har kommet så langt inn i skriftspråkets verden at de mer eller mindre klarer å følge rettskrivingsreglene. Elevene når vanligvis ikke dette stadiet før i 3.-4. klasse. I dette stadiet har elevene lært seg mange ord som ikke er lydrette, og dette kan føre til at de gjør at de feilstaver ord de før kunne. De høyfrekvente ordene er derimot automatisert. Det varierer veldig hvor lenge en elev kan befinne seg på dette stadiet.

Veiledning av elever på stadie 4:
Elever på dette stadiet trenger tilbakemeldinger som gjør de til bedre skrivere. Veiledningen bør være i forhold til elevens nivå, og hva som er formålet med skrivingen.

5. ORTOGRAFISK SKRIVING

Ordet “ortografi” betyr “rettskrivning”. Å lære seg å skrive riktig er en langvarig prosess som fortsetter langt inn i voksen alder. De fleste tar seg vel en gang i blant i å sjekke opp et ord i en ordbok eller lignende.

Veiledning av elever på stadie 5:
Elever på dette stadiet trenger tilbakemeldinger med tanke på ortografi, og tekstens form og innhold.


Introduksjon av barneskrift

Boka “Lille Lykke”, skrevet av spesialpedagog Heidi Osa Syversen, er en nydelig fortelling om barneskrift. Denne boka egner seg fint til å introdusere barneskrift for elevene.

Boka handler om Lille Lykke som vil lære seg å skrive.

Det er så mye hun kan bruke skrivingen til!
Hun vil skrive brev til vennene sine.
Hun vil skrive handlelister.
Hun vil skrive navnet sitt på alle kunstverkene hun lager.

Bestefaren til Lille Lykke forteller at alle barn har en barneskrift.
“Barneskrift er en hemmelig skrift som bare du kan lese”, sier bestefaren.
Lille Lykke begynner å skrive, og med barneskriften kan hun skrive hva hun vil.

Lille Lykke blir introdusert for barneskrift av bestefar i boka “Lille Lykke skriver”.

Last ned malen på bildefortellinger her:

BOKMÅL

NYNORSK

Undervisningsmetoder.com – for raus og fri delingskultur i skolen

Posted in Norsk, Uncategorized | Tagged , , , , , , , , , , , , , | 3 Comments

Klassens minnebok

Denne uka skal vi lage minnebok – og jeg gleder meg!

Så enkelt gjør vi det:

  • Hver elev får utdelt et ark (kopier tosidig – se malen under).
    På den første siden skal eleven skrive navnet sitt øverst, for så å tegne et portrett av seg selv og skrive om alt fra alder, favorittfag, interesser, osv.
    På baksiden skal elevene skrive litt om hva de har lært i året som har gått, og ikke minst lage en koselig hilsen til klassevennene sine. I ramma lager de en tegning som viser noe hyggelig dere har gjort sammen. Nederst på siden står det “GOD SOMMER!” med tykke bokstaver som elevene selv fargelegger. Ved siden av er det også en mandala-blomst som elevene skal få sette farge på.
  • Etter hvert som elevene er ferdig, retter jeg teksten og sjekker om de har husket å fargelegge tett. Elevene retter slik at de selv er fornøyde med arbeidet sitt.
  • Elevene skriver autgrafen sin på “Autografer”-arket.
  • De elevene som er først ferdig får begynne å lage fremsiden på minneboka. Jeg prøver å la flest mulig i klassen få lov til å samarbeide om dette. De som ønsker kan også få lov til å lage en bakside til minneboka.

Til slutt kopierer jeg opp klassens minnebok til alle elevene. Rekkefølgen blir slik:

1. FREMSIDE
2. EN HILSEN FRA MEG TIL KLASSEN
3. MINNER SOM ELEVENE HAR SKREVET
4. EN SIDE MED “AUTOGRAFER”
5. BAKSIDE

Minneboka får elevene med seg hjem siste skoledag.

Elevene i 1C fikk lage fremsiden på klassens minnebok helt selv. Foto: Anne Marte N. Sandnes

Last ned malen her:

BOKMÅL

NYNORSK


Undervisningsmetoder.com – for raus og fri delingskultur i skolen

Posted in Norsk | Tagged , | Leave a comment