Høytlesning og modellering av lesestrategier

God høytlesning er preget av den voksnes nærvær. I tillegg til å være språkmodeller, er vi også lesemodeller, fordi vi gjennom våre handlinger viser hva en erfaren leser gjør. I dette innlegget vil jeg skrive om en lærer som virkelig har inspirert meg: den sympatiske, dyktige og engasjerte leselæreren Rick, og hva han gjør i sin undervisning for å være en god lesemodell.

Har du sett youtube-videoen “Rick`s Reading Workshop”?

I uka som gikk var jeg på kurs. Temaet var lesing, og en av foredragsholderne viste videoen “Rick`s Reading Workshop”. Jeg hadde sett den før, men denne gangen ble jeg bergtatt fra første stund. Kanskje fordi jeg har tenkt mye på høytlesning i det siste, og ønsket at det skulle hatt en større plass i undervisningen?

“Reading is fun, something you take pride in. And it feels good. Once they love it, they`ll never give it up. For me that`s the whole job. I think that if I can get kids excited about reading, the rest can take care of itself”. (Rick)

Når Rick har høytlesningsstund, er den nøye gjennomtenkt. Han er målbevisst, og vet hvordan han skal fenge og engasjere elevene. I youtube-videoen viser Rick at elevene kan få stort læringsutbytte av en høytlesningsstund med enkle grep.

Ricks lesemetodikk

På leseverkstedet til Rick får vi se hvordan han leser høyt for elevene sine. Rick starter med å fortelle hva de skal lære. Han forteller at leseren er aktivt tilstede når han/hun leser, og at leseren lager teorier. Noen ganger kan teoriene forandre seg. For å vise det, vil han lese boka “The Wednesday Surprise”, skrevet av Eve Bunting.

Rick modellerer hvordan han vil at elevene skal lese teksten seinere. Det gjør han ved å bruke metakognisjon; det vil si ved å fortelle om hvordan han tenker, mens han tenker.

Rick forteller engasjert om teorien han får underveis i lesingen, og at teorien endrer seg underveis. Han stopper opp, og ber elevene snakke sammen med sidemannen om hva de tror kommer til å skje:
“Now I`ve told all about my theory.
Tell your partner what your theory is”.

Ifølge Rick er dette er en viktig del av leseverkstedet. Når elevene snakker sammen, kobler de den leste teksten til sitt eget liv. I tillegg kobler elevene det de lærer på leseverkstedet til sin egen lesing, når de leser sine egne bøker.

Når elevene blir bedt om å diskutere med sidemannen, er det læreren sin oppgave å lytte til hva elevene forteller. Etterpå spør ikke Rick om hva de snakket om, men han rapporterer om hva han har hørt. Dermed får elevene høre teoriene sine på et mer akademisk språk. Slik sparer han tid, og flere elever får snakke, istedenfor å sitte og lytte til andre sine teorier.

Elevenes motivasjon for lesing

Hva er det ved Ricks lesemetodikk som er så bra? Ifølge leseforsker John T. Guthrie, kan elevenes motivasjon knyttes til fem områder:

  1. Arbeide mot faglige mål
  2. Ta bevisste valg for å få eierforhold til teksten
  3. Dele tekstens innhold med andre gjennom samtaler og diskusjoner
  4. Bruke tekster elevene har mulighet til å forstå, for å skape forventninger om å mestre
  5. Oppleve innholdet i teksten som spennende og interessant, fordi teksten beskriver elevenes egne opplevelser og erfaringer

Til ettertanke

Hvordan kan du bruke Rick sin lesemetodikk i din undervisning?

Hos oss på 1. trinn jobber vi nå for tiden med lesestrategien “å bruke bildet som støtte i egen lesing”. Jeg valgte en bok som en av elevene hadde med seg på skolen. En bok med store, fargerike bilder – et godt utgangspunkt for å modellere akkurat den lesestrategien vi skulle ha fokus på. Jeg leste boka på samme måte som Rick gjorde med sine elever: modellerte hvordan jeg vil at elevene skal tenke når de leser, og med flere stopp der elevene fikk diskutere hva de trodde ville skje videre, med utgangspunkt i bildet. Alle elevene i klassen lot seg engasjere og var helt med, selv om det var siste time på fredag. Det var svært vellykka!

Jeg ble veldig inspirert, og skal prøve å legge inn noen ekstra økter med høytlesning fremover.

Følg www.undervisningsmetoder.com og bli varslet på e-post hver gang det kommer nye innlegg. (Se oppe til høyre).

Posted in Norsk | Tagged , , , , , , , , , , , , | Leave a comment

Lihkku beivviin! 6. februar – Samefolkets dag

6. februar er samefolkets nasjonaldag. Den er til minne om det første samiske landsmøtet, som ble holdt i Trondheim i 1917. Dette var første gangen at samene var samlet for å arbeide for felles samiske saker over nasjonalstatsgrensene. Dagen ble første gang feiret i 1993.

Samer er et av verdens minst folkeslag. I dag bor det ca 50 000 samer i hele det samiske bosetningsområdet som omfatter Russland, Finland, Sverige og Norge. Omtrent halvparten av alle samer bor i Norge. Samer bor både i innlandet og på kysten. Reindrift var, og er fremdeles, en viktig næring for mange samer. Fra 1900-tallet har også mange samer flyttet til byene. Historisk sett er samisk ett språk, men noen av dialektene er så forskjellige at de betegnes som egne språk. I Norge i dag er nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk de samiske språkene som i størst grad brukes skriftlig. Det samiske språket er et eget språk, men fornorskingsprosessen som pågikk fra 1700-tallet til 1960-årene førte til at mange ikke brukte det samiske språket, og fornektet sitt samiske opphav.

Youtube: Historien om samene (11 min)

Samefolkets sang

Sámi soga lávlla ble vedtatt som samisk nasjonalsang på samekonferansen i Åre i 1986. Teksten er et dikt av Isak Saba, som ble skrevet og publisert i Sagai Muittalægja i 1906. Arne Sørli har tonesatt diktet. 
På nordligefolk.no kan du lese teksten både på samisk og norsk. 
På https://www.ifinnmark.no kan du lese om historien bak Samefolkets sang.

Nettsider

Salaby – Samefolkets dag

Salaby har egne temasider knyttet til Samefolkets dag: “Lær om samene”, “Samisk historie”, “Samisk musikk”, “Puslespill”, “Flinkiz”, “Fleip eller fakta”, “Klassequiz”, “Bingo”, “Test deg selv”, “Les: Ante-Mattis og Rambo”, “Arbeidsark”.

Aschehoug: Undervisningsopplegg for barnetrinnet

Her har Aschehoug lagt ut lenker med undervisningsopplegg til Samefolkets dag 6. februar. Du finner undervisningsopplegg i matematikk, engelsk og norsk knyttet opp mot læreverkene forlaget har utgitt.

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen

ressursbasen til Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen finner du undervisningsmaterell, læringsressurser og gode eksempler for hele opplæringsløpet. Mange av ressursene kan differensieres slik at de passer for ulike trinn. Klikk på “samisk kunst og kultur” og “samisk visuell kultur” for å se læringsmateriell til samisk kultur. Her kan du også lese om joikeprosjektet.

Tre stammers møte

På denne nettsiden kan du finne forslag til undervisningsopplegg om samefolkets dag. 
Eks: 
Høre på den samiske nasjonalsangen og joik mens elevene fargelegger sameflagget, og besvarer ark med samegutten på. Fargelegge bilder av melking av simle, reinkjøring med pulk og barn som kaster lasso.”
Nederst på siden finner du tegninger som elevene kan fargelegge.

St. melding nr. 55: Om samepolitikken

Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet av 31. august 2001, godkjent i statsråd samme dag.

Det samiske alfabetet

På denne nettsiden kan du høre lydene i det samiske alfabetet. En side verdt å sjekke ut, spesielt for førsteklassingene, som har jobbet mye med å lære seg bokstavlyder. De kan sikkert synes det er gøy å høre bokstavlydene i det samiske alfabetet.

Serier og filmer

Manaid-tv (Nrk)

Manaid-tv er samisk barnetv og går på Nrk Super. I forbindelse med samenes nasjonaldag kan det være spennende å se en episode av samisk barne-tv.

Hvis jeg var deg (Nrk)

“Norsk reality. William fra Fredrikstad får prøve livet til samiske Mathis fra Kautokeino. Hvordan vil han takle kulda, timevis med snøscooterkjøring og å spise pannekaker av reinsdyrblod?” (30 min)

Saiva

Denne fortellingen foregår i et samisk mytologisk landskap. Den handler om en jente som leter etter kjæresten sin, som er død. 
Saiva er en kortfilm og varer i 8 min.

Den stille kampen Nrk (Tillatt for alle)

“Den stille kampen” er en norsk dokumentarserie om samenes situasjon på nordkalotten. Den første sesongen har seks episoder: 1) Skam og stolthet, 2) Samisk oppblomstring, 3) Urfolk i en ny tid, 4) Kampen for språket, 5) Retten til jorda, 6) Makt og avmakt. Hver episode varer i ca. 30 minutt.

Hjerterått Nrk (Aldersgrense 9 år)

“Norsk dramaserie. Oslo-jenta Anneli (12) må flytte mot sin vilje til Kautokeino. I Kautokeino møter hun nabogutten og sin nye klassekamerat Isak (12). De kommer fra hver sin kultur og det første møtet bærer mer preg av skepsis enn nysgjerrighet.” (Aldersgrense 9 år)

Reinlykke Nrk – (Tillatt for alle)

“I denne serien på åtte programmer blir vi med familien Eira fra Kautokeino gjennom forskjellige faser, der flytting av rein, kalving, merking og slakting foregår.”

Sameblod (Aldersgrense 9 år)

“Elle Marja, 14, er en reindriftssamisk jente. Hun blir utsatt for rasisme på 1930-tallet, og rase-biologiske undersøkelser på kostskole. Hun begynner å drømme om et annet liv. For å oppnå dette, må hun bli en annen, og bryte alle bånd med sin familie og kultur..”

Kautokeino-opprøret (Aldersgrense 12 år)

“Norsk drama fra 2008. I århundrer har de forblåste viddene lengst nord i Nord-Norge vært bebodd av samefolket og reinsdyrene deres. Men moderne tider er i ferd med å innta den avsides landsbyen Kautokeino, som styres av den velstående og brutale handelsmannen Ruth. En av de samiske gruppene, ledet av den unge kvinnen Elen, nekter å betale en urettferdig gjeld til Ruth. Uten rettssak sørger Ruth for å fengsle de fleste i Elens gruppe, og hun blir alene om å ta vare på reinsdyrene. Uten livsgrunnlag har ikke Elen og gruppen noe annet valg enn å gå imot Ruths krav. Dette fører til en av de mest dramatiske hendelser i nordnorsk historie. Med Anni-Kristiina Juuso, Mikkel Gaup, Michael Nyqvist, Aslat Mahtte Gaup, Mikael Persbrandt, Bjørn Sundquist. Regi: Nils Gaup.”

Veiviseren (Aldersgrense 12 år)

“Norsk drama fra 1987. Legenden om unggutten Aigins kamp for å redde seg selv og sitt folk fra de hensynsløse tsjudene hadde gått i arv i Finnmark i nær 1000 år. Å lage en film på samisk ble først sett på som urealistisk, men regissøren Nils Gaup lyktes over all forventning. Filmen skulle vise seg å bli en av de største internasjonale suksesser som norsk film noen gang har hatt. Med bl.a. Mikkel Gaup, Henrik H. Buljo, Ailu Gaup, Ingvald Guttorm, Nils Utsi og Nils-Aslak Valkeapää. Regi: Nils Gaup.”

Youtube

Lær samisk på 1-2-3 og Lær det samiske alfabetet på 1-2-3

Lær å telle og hilse på samisk med Ailo sine YouTube-vidoer på 1-2-3! 
Dette er korte videosnutter, og kan være et morsomt innslag i undervisningen.

Det samiske flagget

Det samiske flagget er felles for alle samer, uansett hvilket land de bor i: Norge, Sverige, Finland eller Russland. De har ikke bestandig hatt et flagg. 
Det ble utlyst en konkurranse om å tegne forslag til sameflagg. Astrid Båhl fra Skibotn vant konkuransen. Flagget ble godkjent i Åre i Sverige i 1986. Den samme samekonferansen valgte også Isak Sabas “Samefolkets sang” som samisk nasjonalsang.

Flagget har de samiske fargene: rødt, grønt, gult og blått.; de samme fargene som brukes i samedrakten. Hver farge har sin egen symbolikk. I tillegg symboliserer de fire fargene også at samene lever i fire land; Norge, Sverige, Finland og Russland.

På google.com finner du mal på det samiske flagget som du kan printe ut for å la elevene f fargelegge. Les mer om hva det samiske flagget symboliserer på https://forskning.no.

Norsk: Eventyr, fortellinger, rim og regler, med mer

Temahefte om samisk kultur i barnehagen

PDF_Temahefte om samisk kultur i barnehagen

På regjeringen.no finner du temahefte om samisk kultur i barnehagen. I heftet kan du lese fakta om samene, samiske regler, med mer. Oppgavene som står på slutten av temaheftet kan fint brukes i skolen, selv om de er laget for barnehagen.

“Samer” av Sigbjørn Skåden

“Hvem er samene? Hvordan lever de? Hva betyr det å være same? De fleste i Norge vet litt om samer. Kanskje vet du at samer har rein. Kanskje vet du at samene snakker et helt annet språk. Kanskje vet du at det finnes et eget Sameting i Karasjok. Her får du vite litt mer om hva en same er og hva detbetyr å være same i dag.” 

Leseløve-bok, utgitt i 2012 av Cappelen Damm

Samiske eventyr på internett:

Musikk: Joik

Joik er samenes tradisjonelle folkemusikk. Det heter ikke å joike om noen, men å joike dem. Den som joiker prøver å overføre essensen av personen eller stedet i sangen. En joik kan bestå av korte tekster, eller ingen tekst i det hele tatt. Ord er ikke nødvendig, joiken kan uttrykkes med gester, melodi, rytmer og andre uttrykksformer. Joiken er ofte dedikert et menneske, et dyr, eller et landskap. Fortellende joiker brukes til å fortelle historier, og personifiserte joiker maner frem minnet om et sted, et dyr eller en person.

Joike-maskin

Joike-maskinen lar deg enkelt lage din egen joik.

Mari Boine: Vuoi vuoi mu

Jon Henrik – Svenske talenter 2014

Denne vieosnutten fra Talang Sverige viser da samiske Jon Henrik joiker hans beste venn som gikk bort. Joiken er selvskreven, og den er så inderlig at man ikke trenger forstå betydningen av ordene for å bli berørt.

Samisk folkemusikk “Ancient forces”

Joiken fra “Ante”-filmene

Stjernekamp 2018: Ella Marie Hætta Isaksen – Maze

Kunst og håndverk: Duoji

De siste tiårene har det vært en oppblomstring av både samisk språk og andre kulturelle uttrykk. Det har blant annet ført til at interessen for duoji har økt. Duoji er samenes tradisjonelle håndverk og husflid. Selve begrepet duoji blir brukt både om det å lage noe og om det som lages. Duoji bruker for det meste naturmaterialer som skinn, pels, tre, horn og bein, til å lage forskjellige gjenstander.

Duoji er en del av hverdagen i samiske hjem. Duoji-gjenstander kan forstås som fortellinger. Hver enkelt gjenstand har en fortelling med seg som kan vise hvor utøveren kommer fra, slektstilhørighet eller sivilstatusen til eieren. En duoji-utøver er en som gjenno sitt virke, sin praktiske erfaring og kunnskap, en som forteller og videreformidler slektens historier. På denne måten føres tradisjonskunnskapen videre (foto: flickr).

Duoji i grunnskolen – veiledningshefte

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen har utarbeidet et veiledningshefte med praktiske eksempler på hvordan man kan jobbe med samisk kunsthåndverk, duodji, i grunnskolen. Dette med utgangspunkt i norsk læreplan: 1.-7.trinn. 

KRLE: Samisk mytologi

http://www.saivu.com/

Denne siden er laget av Varanger Samiske Museum med støtte fra Kulturnett.no. Her kan du blant annet lese om sagn og eventyr, mennesket og verden, Noaiden og tromma, andre verdener, hellig landskap, ofring og ritualer, misjon og kristning, overlevd tro, og kilder og kildekritikk.

Mat og helse: Samisk mat

Bidos – Matprat

Bidos er samefolkets tradisjonelle festmat. Det finnes mange ulike oppskrifter på bidos, og den kan lages både med og uten jevning. “Denne oppskriften er blottet for jåleri, og full av smak”, hevder Matprat.

Ghakko – Samisk brød

Diverse

  • Sett opp lavvo
  • Kast lasso
  • Lag pannekaker av reinsdyrblod
  • Lag samisk suppe og brød (på bål om mulig?)
  • Lag utstilling med samiske dupjiprodukter
  • Inviter en med samisk bakgrunn til å komme for å fortelle
  • Lesestund med samiske eventyr (kanskje kan de eldste lese for de yngste?)
Posted in Samer, Samfunnsfag | Tagged , , , , , , , , , , , , | Leave a comment

Halloween-spillet: Hvem kommer først til spøkelseshuset?

Om kvelden, på selveste halloween, går du og vennene dine ut for å se på spøkelseshuset i skogen. Hva er det egentlig som skjuler seg der? Dere er så spente, og skynder dere alt dere kan.

Hvem kommer først?

HALLOWEEN

DU TRENGER

En spillbrikke til hver spiller og en terning.

REGLER

SVART RUTE:
Du treffer en du kjenner godt som har kledd seg ut og roper: “trick or treat!”.
Du slår av en prat, og må ta to skritt tilbake på spillbrettet.

HVIT RUTE:
På veien til huset i skogen snakker du og vennene dine om bokstavene dere har lært på skolen (eller det temaet dere jobber med – om du lager ditt eget spill).
For å kunne flytte spillbrikken din til den hvite ruta må du først si bokstavlyden til bokstaven, og et ord som starter på bokstaven. F.eks: “Ssssss for spøkelse!”.
Jeg oppfordrer gjerne elevene til å bruke bokstavplansjene på veggen til hjelp.

Hensikten er at alle skal mestre.

MULIGHET FOR TILPASNINGER

I år laget jeg et spill med fokus på bokstav/bokstavlyd-forbindelsen, fordi dette er noe vi jobber med for tiden på 1. trinn. I denne malen har jeg satt inn alle bokstavene vi har lært hittil (vi tar utgangspunkt i bokstavrekkefølgen til læreverket “Salto”). Siden jeg hadde noen ruter til overs, brukte jeg noen bokstaver to ganger.

Her er det flere muligheter til å nivådifferensiere:

  • Si bokstavlyden + ord som har bokstaven som førstelyd
  • Si bokstavlyden + et ord som har bokstaven i seg + fortelle hvor i ordet vi finner bokstaven (starten/først, inni ordet, på slutten)
  • Si bokstavlyden + evt. finne et billedkort som viser en ting som har bokstaven som førstelyd
  • Si bokstavlyden + skrive stor og liten bokstav på minitavle ved siden av

LAG DITT EGET SPILL!

  1. Velg fag og et tema dere jobber med. F.eks: Matematikk – dobling.
  2. Åpne malen, og skriv inn f.eks. regnestykker med dobling i de hvite rutene.
    (Det er mulig du må bruke mindre skriftstørrelse for å få plass i ruta).
  3. Spill halloweenspillet – ha det gøy sammen, og lær samtidig!

PS: Hva skjer når dere kommer til spøkelseshuset?


MAL – LAST NED (GRATIS!)

HALLOWEENSPILL_- mal

(Copyright: www.undervisningsmetoder.wordpress.com)

*** Til dere som har tatt kontakt og ønsket dere spillet i PDF-format (ikke-redigerbart):

HALLOWEENSPILL – PDF

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Nissemoro med tallvenner

Nissen Nils skal lage ni gaver til en familie i Nittedal. Når nissen teller gavene oppdager han at noen mangler. Nissen Nils trenger hjelp.

Dette er et undervisningsopplegg jeg laget da elevene våre på første trinn skulle lære om tallvennene til tallet 9. Opplegget består av en powerpoint-presentasjon til felles gjennomgang, i tillegg til to tilhørende oppgavesett.

Powerpoint: PP_Hjelp nissen

På powerpointen presenteres problemet. Les teksten sammen med elevene:

Hjelp nissen PP

Deretter følger noen oppgaver der dere får se sekken til nissen. For hvert klikk på lysbildefremvisningen, dukker det opp en ny gave. Slik kan dere telle gavene etter hvert som de legges i sekken.

hvor mange gaver

Når sekken er full kommer det fram en snakkeboble der nissen spør: “Hvor mange gaver mangler?”. La elevene fortelle hvordan de tenker for å komme frem til svaret. Skriv gjerne tallvennene på tavla etter hvert som dere løser oppgavene.

På slutten av powerpoint-presentasjonen er det en slide med oppsummering av tallvennene til 9. Deretter følger en slide med lese og forstå-oppgaver som gjør at elevene får bevege seg før de begynner på oppgaveheftet. Når elevene har gjort en bevege seg-oppgave står de i “frys” til vi har lest neste oppgave sammen. (Disse to slidene kan du ta bort om du ønsker.)

Oppgavesett 1: Hjelp nissen_nivå 1

Her får elevene tegne inn de gavene som mangler. Det er elevene selv som bestemmer hva gavene skal være – bruk fantasien! Elevene må også vise at de kan sette opp problemet som et addisjonsstykke.

HJELP NISSEN

Oppgavesett 2: Hjelp nissen_nivå 2

Dette oppgavesettet er som oppgavesett 1, bare at her må elevene vise at de kan stille opp addisjonsstykket på to måter.

hjelp nissen nivå 2

Mer om tallvenner finner du på siden “Tallforståelse” som ligger under matematikk.

PS: Hvilke ord kan dere som begynner på ni?

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Prosessnotat i matematikk

Om undervisning i lesestrategier

Det matematiske språket krever en helt særegen lesemåte og består av mange vanskelige ord og begreper. Prosessnotat kan være et godt utgangspunkt for eksplisitt undervisning i lesestrategier i matematikk – helt fra småskolen.

Hassan er god i matematikk. Han elsker tall og teller alt han kommer over; alle insektene han ser på skoleveien, kronestykkene i mammas lommebok, hvor mange ganger han må tygge før han svelger ned brødbiten han spiser til frokost. I timene gyver han løs på oppgavene. Men det er bare en ting han ikke forstår. Hassan synes det er lett å regne ut 4+6 i skriveboka, men når det samme regnestykket blir bakt inn i en lang tekst, blir det med ett vanskeligere. Han klør seg i hodet, stirrer ut i lufta og vet ikke hvordan han skal ta fatt på oppgaven. Det er så mange ord og tall. Hvorfor er det slik?

Prosessnotat – et stillas for tanken

Da elevene mine gikk i 2. klasse var det spesielt tekstoppgaver som var utfordrende i matematikk. Mange syntes det var vanskelig å finne ut hvordan de skulle angripe oppgaven, sortere informasjonen i oppgaveteksten og finne problemet de skulle løse. Siden majoriteten av elevene var minoritetsspråklige, dukket det ofte opp ord og begreper i oppgaveteksten som var vanskelige å forstå betydningen av; både matematikkfaglige ord og ord knyttet til “hverdagsspråket”.

Jeg husker enda godt den fellestiden jeg ble introdusert for prosessnotatet. Lærere fra mellomtrinnet hadde erfaringsdeling og fortalte om hvordan de hadde oppnådd gode resultater ved å jobbe systematisk med prosessnotat i matematikk, “fagtekst i fokus” i norsk, og begrepslæring. Jeg ble så inspirert at jeg dro på biblioteket ved første anledning for å låne bøker om matematikk og problemløsning.

To tanker tok plass i hodet mitt. For det første var det ingen grunn til å vente med å introdusere prosessnotat for elevene. Elevene trenger allerede nå et verktøy som de kan bruke i møte med tekstoppgaver. Prosessnotatet visualiserer hvordan de tenker, noe som også vil være et fint utgangspunkt til å øve på muntlige ferdigheter i matematikk. For det andre slo det meg at lesestrategiene vi lærer elevene i norsk er blant de viktigste lesestrategiene elevene trenger når de skal løse tekstoppgaver i matematikk. Lesing er en av de grunnleggende ferdighetene som elevene skal jobbe med på alle trinn, i alle fag.

I norsk jobbet vi med fokus på skjønnlitteratur. På teamet ble vi enige om seks leseknep:

  • JEG BRUKER BILDENE. Jeg ser på bildene for å forstå det jeg leser.
  • JEG LESER NØYE. Jeg bruker øynene og ørene.
  • JEG HUSKER. Jeg lager egne bilder i hodet mitt.
  • FORSTÅR JEG? Vet jeg hva ordene betyr?
  • JEG STUDERER DET JEG IKKE FORSTOD. Jeg leser en gang til.
  • JEG ER EN LUR DETEKTIV. Jeg finner spor. Hva kan komme til å skje?

IMG_7714_RED

Lesestrategiene henger godt synlig i klasserommet, like over tavla. Foto: Anne Marte N. Sandnes

Hvorfor ville de samme leseknepene være til hjelp i matematikk?

  • Flere tekstoppgaver krever at elevene skal bruke bildene for å klare å løse oppgaven. Mange elever har fokus på selve avkodingen av teksten når de leser og glemmer å bruke bildene.
  • “Å lese teksten nøye” er ofte en forutsetning for å kunne løse tekstoppgaver.
  • Tekstoppgaver blir lettere å løse dersom elevene husker det de leser. I første klasse er fokus gjerne på lesing som teknisk avkoding, fra andre klasse er fokus på leseforståelse. Når elevene lager bilder i hodet av det de leser i tekstoppgavene, vil oppgavene bli lettere å forstå. Merk at i matematikk kan bilder være bilder av det som står i teksten og bilder av figurer/modeller.
  • Elevene trenger strategier for å finne ut hva de skal gjøre når de møter ord i oppgaveteksten de ikke forstår.
  • For å løse tekstoppgaver, lønner det seg ofte å være en “lur detektiv”. Elevene må prøve å finne ut mest mulig før de begynner å stille opp regnestykkene. Dette tilsvarer “tenke”-delen i prosessnotatet, der elevene skal studere oppgaveteksten og markere “hva skal du finne ut?” og “hva vet du?”. Elevene må lære hvorfor denne delen av oppgaveløsningen er så viktig, slik at de ikke begynner rett på utregningen.

Det er ikke tvil om at elevene trenger å lære enda flere lesestrategier i matematikk, men vi må være forsiktige med å innføre altfor mange strategier de første skoleårene. Målet er at elevene skal kunne bruke lesestrategiene i egen lesing. Det tar tid, og krever eksplisitt undervisning i lesestrategier. I matematikk vil derfor eksplisitt undervisning i lesestrategiene jeg nevnte ovenfor være et godt utgangspunkt.

Prosessnotatet de brukte på mellomtrinnet var naturligvis for vanskelig for våre andreklasse-elever. Derfor laget jeg en ny mal i forenklet utgave.

Eksempler

I denne lysbildefremvisningen kan du se eksempler på hvordan prosessnotatet kan se ut.

This slideshow requires JavaScript.

Hvordan kan jeg tilpasse?

Lag tekstoppgaver som passer til lesestrategien dere skal jobbe med. Du har mange muligheter til å nivådifferensiere både tekstoppgaven og selve prosessnotatet:

  • Skriftstørrelse og linjeavstand: Stor skriftstørrelse og linjeavstand vil gjøre teksten lettere å lese.
  • Uthevet tekst: Viktig innhold i teksten kan markeres med uthevet skrift. Det vil gjøre det lettere å få tak i innholdet. I prosessnotatet er spørsmålet elevene skal finne svar på skrevet med uthevet skrift.
  • Kompleksitet i teksten: Vi kan skille mellom konsistente oppgaver (oppgaver der opplysningene kommer i riktig rekkefølge slik at de kan settes inn i en regneoppstilling) og ikke-konsistente oppgaver (oppgaver der opplysningene kommer i tilfeldig rekkefølge). For lesesvake elever vil det være ekstra viktig at opplysningene kommer i riktig rekkefølge slik at de kan settes inn i en regneoppstilling.
    Om tekstoppgaven er en ettsteg-eller flerstegsoppgave vil også påvirke vanskegraden.
  • Visuell støtte: For mye tekst kan gjøre at lesesvake elever gir opp før de har prøvd å løse oppgaven. Oppgaver der illustrasjoner erstatter deler eller hele teksten vil gi elever som strever med lesing, men er gode i regning, en mulighet til å vise hva de kan.
  • Ord og begreper: Hvilke ord og begreper du velger, og i hvilken grad du forklarer vanskelige ord og begreper, vil være med å påvirke vanskegraden på tekstoppgaven.
  • Kommentar i margen: Ved å skrive kommentarer i margen (med liten skriftstørrelse) kan du styre oppgaven. For eksempel kan du skrive kommentaren: “Løs oppgaven på minst to ulike måter” under “vis utregning”.
  • Svarsetning: Vi kan ikke kreve at de yngste elevene skal skrive svarsetning på egen hånd. Derfor har jeg valgt å skrive inn svarsetningen nederst i prosessnotatet, slik at alt eleven trenger å gjøre er å fylle inn riktig svar. Du kan også velge å ta bort svarsetningen slik at eleven(e) må skrive den helt selv.

Hvor finner jeg problemløsningsoppgaver?

I arbeidet med prosessnotat kan man bruke alle typer tekstoppgaver. Du kan lage tekstoppgaver til elevene i matematikk der du tar utgangspunkt i ukas øveord i norsk, noe gøy dere har gjort sammen, eller om et interessant tema elevene lærer om i et annet fag. Bruk gjerne navn fra elevene i klassen i oppgaveteksten.

Det mest krevende er å lage gode problemløsningsoppgaver. Da kan det være til hjelp å finne inspirasjon fra andre. Her er noen tips til hvor du kan finne problemløsningsoppgaver:

  • Læreboka i matematikk : Velg en problemløsningsoppgave fra læreboka til elevene. Lag en tilsvarende oppgavetekst (med andre navn og tall) som du skriver inn i prosessnotatet. Når elevene fordyper seg i denne er sjansen større for at de vil klare å løse oppgaven i læreboka på egen hånd, eller sammen med læringspartner.
  • Tenk kreativt 1 og 2: To hefter med 200 små grubliser skrevet av Ingrid Olsson. Kan bestilles fra Caspar forlag AS.
  • Hefte: Problemløsningsoppgaver (Neville deMestre/Matematikksenteret)
    Beregnet for 5.-10. trinn. Kan lastes ned gratis på www.matematikksenteret.no.
  • Eksempler på rike oppgaver: Eksemplene viser hvordan oppgavene kan brukes på ulike årstrinn, og dermed også innenfor samme klasse eller gruppe av elever der det kan være stor forskjell på elevenes nivå.
    Se på www.matematikksenteret.no
  • Tekstnøtter: www.matematikk.org
  • Grubliser: www.gruble.net
  • Mattenøtter: www.gåter.no
  • Tallgåter: www.gåter.no

Maler til nedlasting

PROSESSNOTAT_UTEN RUTENETT

PROSESSNOTAT MED RUTENETT_KVADRATISKE RUTER

PROSESSNOTAT MED RUTENETT_REKTANGULÆRE RUTER

Posted in Matematikk | Tagged , , , , | 3 Comments

Struktur og orden i skolehverdagen

Dagsplan med bilder og symboler   

”Vi lærer så lenge vi lever”, sies det. Noe av det jeg har lært den siste tiden, dreier seg om hvordan jeg som klasseleder med enkle grep kan bidra til å skape orden og struktur i skolehverdagen – både for elevene og meg selv. 

March Friday 3rd
– Good morning, pupils!,
sier jeg til elevene og møter de forventningsfulle blikkene deres. Det er godt å se elevene igjen.
– Good morning, teacher!
Vi synger god morgen-sangen på engelsk.

– Welcome to a new day at school, sier jeg, før jeg beveger meg sakte mot dagsplanen på venstre side av tavla. Jeg løfter hånda og peker på dagens måned, dag og dato.
– Today it’s March Friday the 3rd. Who can tell which subject we are going to have the first lesson today?
En elev rekker opp hånda og svarer – med full setning:
We are going to have stations in norwegian.
– That’ s correct. We are going to continue to learn about the rules for when we use comma
(jeg oversetter ikke, men viser kommategnet med en enkel håndbevegelse). After stations in norwegian, around 10.20, it’ s time for…?
– Lunch,
svarer en elev.
– After you have finished your lunch and you are getting ready for break time, its important that you remember to put on some warm clothes. Why?

En elev svarer:
– Because it’ s winter and the weather is snowy and very cold.
Ved siden av “break time” skriver jeg stikkordet “warm clothes”. Vi tar opp igjen tråden når de skal ut i garderoben like før friminuttet. Da skal elevene få gi eksempler på hvilke varme klær de kan ta på seg.
Jeg styrer samtalen slik at vi får repetert viktige engelske fraser. Vi fortsetter å gå gjennom dagsplanen, time for time.

img_7708_red

– Do you have any questions about what we are going to do today?
En elev lurer på hvem de skal ha som vikar i mat og helse i siste time, og en annen lurer på når de skal få lage ferdig huset de jobber med i kunst og håndverk.
– If you don’ t have more questions, let`s start with norwegian. From now on I will speak in norwegian, avslutter jeg.
Jeg peker på ”stations in norwegian” på dagsplanen, går bort til midten av tavla og peker på målet for økta. Jeg forteller kort om temaet vi skal jobbe med, før vi leser målene for hva vi skal lære. Norsktimen er i gang.

Hvorfor?

Dagsplanen har flere viktige funksjoner. Først og fremst bidrar den til å strukturere og visualisere skolehverdagen. Elevene vet hva som skal skje, og i hvilken rekkefølge. Den er en “huskehjelp”. Dagsplanen tilrettelegger for mestringsopplevelser ved at at hjernen begynner å forberede seg på det som venter. Slik blir det lettere å konsentrere seg og gjennomføre rutiner og planlagte oppgaver. For noen elever kan en god dagsplan være avgjørende for hvordan skoledagen arter seg. Elevene trenger forutsigbarhet.

Dagsplanen er også til hjelp for meg som klasseleder og lærer. Om morgenen, når jeg henger opp dagsplanen og klargjør klasserommet før elevene kommer, går jeg gjennom dagen etter hvert som jeg henger den opp. Jeg “kobler på” hjernen, tenker tilbake igjen på forrige økt og går igjennom det vi skal gjøre. Noen ganger dukker det også opp nye ideer. Når jeg går gjennom dagsplanen sammen med elevene, blir det for meg tredje gang jeg gjennomgår den. Jeg har en klar plan for hva jeg skal gjøre i timene som kommer. Dersom det dukker opp noe som vi må gjøre eller huske på, skriver vi stikkord ved siden av på tavla.

Da elevene startet i fjerde klasse laget jeg ny dagsplan, denne gangen på engelsk. Ved innføringen av den nye dagsplanen ville jeg gjøre det til en fast rutine å starte skoledagen på engelsk. En time engelsk i uka er ikke nok for å lære et nytt språk. Dagsplankortene er så store at jeg kan skrive stikkord til planen ved siden av på tavla om ting vi skal gjøre. Skal vi lage papirfly i forming skriver jeg stikkordet “paper airplanes” ved siden av på dagsplanen, dersom vi skal jobbe med forurensning i naturfag skriver jeg stikkordet “pollution”. Under gjennomgangen av dagsplanen om morgenen kan jeg spørre:
“What do you think we are going to learn about in science today?”, så får elevene fortelle det selv. Vi repeterer det engelske ordet i naturfagstimen. Slik kan vi bruke dagsplanen til å lære aktuelle ord og begreper på engelsk som er relevante også i forhold til temaer vi jobber med i andre fag.

Ta bevisste valg

Det er ingen tvil om at en dagsplan bidrar til å skape struktur og orden i skolehverdagen. Men det som har gått opp for meg den siste tiden, er at effekten den har er avhengig av en rekke valg.

Hvordan ønsker du å bruke den?

Hvilket språk ønsker du at dagsplanen skal være på?
Når skal du bruke den? Du kan for eksempel gjennomgå dagsplanen om morgenen, avslutte timen slik at alle elevene ser at kortet blir tatt ned, starte neste time med å peke på neste time på dagsplanen for å fortelle hva dere skal gjøre, osv.
Har du en elev som kan ha nytte av å hjelpe til med å ta ned kortene etter at timen er ferdig?

Hvor i klasserommet skal den henge?

Det er viktig at dagsplanen henger et sted som er godt synlig. Den kan henge på tavla, på whiteboarden eller på veggen. Selv har jeg valgt å henge dagsplanen på venstre side av tavla, slik at den er godt synlig uansett hvor i klasserommet man befinner seg.

Hvor store skal kortene være? 

Størrelsen på kortene kommer an på hvor stor plass du har til rådighet. Ulempen med å ha dagsplan på whiteboarden er at det er begrenset med plass. For å få størst mulig utbytte av å ha dagsplan valgte jeg å lage kortene forholdsvis store. Når jeg jobber med å lage læringsstøttende vegger tenker jeg at størrelsen på plakaten kommer an på hvor viktig innholdet er. Dagsplanen er viktig, ergo vies den god veggplass. På kortene i malen har jeg brukt skrifttypen Chalkboard, skriftstørrelse 80.
For å visualisere lengden på timene har jeg valgt å lage dagsplankortene for fag som varer i to skoletimer dobbelt så lange som kortene for enkelttimer.

Hvilke farger skal kortene ha?

Farger kan brukes for å kamuflere oppheng slik at det går i ett med bakgrunnen, og motsatt; for å fremheve og synliggjøre.
Jeg har valgt å bruke farger for å visualisere forskjellen mellom de kortene som viser fag og de kortene som viser friminutt. Kortene som viser fag er hvite, de andre er gule.
Fargene skiller seg fra den grønne tavla som dagsplanen henger på. Dagsplanen skal være et blikkfang i klasserommet.

Hva skal bildene vise?

Hvordan ønsker du å visualisere det dagsplanen skal fortelle?
Vil du ha bilde av læreboka i faget slik at elevene får hjelp til å vite hvilken bok de skal finne til timen?
Vil du bruke et bilde du har tatt fra noe dere har gjort i faget/aktiviteten tidligere?
Jeg har valgt å bruke bilder av noe jeg og elevene assosierer med faget. Elevene har selv fått være med å velge. Mine elever går i fjerde klasse og har blitt så store at de vet hvilke bøker som hører til hvilket fag. Vi får ofte nye elever på trinnet. For minoritetselever som mangler språk kan det være en fordel med bilder av noe man assosierer med faget.

Hva skal kortene inneholde?

Hvor detaljert skal dagsplanen være?
En dagsplan kan vise tid (når ting skal skje), sted (hvor man skal være), navn på lærer/personer og aktivitet (hva som skal skje).
En dagsplan kan inneholde alt fra alle rutiner og oppgaver som skal gjennomføres i løpet av en dag, til kun en oversikt over noen få spesifikke aktiviteter som ikke er rutinepreget, men som varierer fra dag til dag.
Jeg har valgt å lage dagsplanen enklest mulig. Siden jeg opplever at elevene spør når det er lunsj/friminutt, har jeg valgt å skrive tidspunktet på disse kortene (kan redigeres). Jeg har alltid ei laminert papirklokke på tavla (klokka finner du her). Den kan jeg henge ved siden av dagsplanen for å visualisere klokkeslettene ved behov.

Mal til dagsplan

Dersom du ønsker kan du redigere kortene slik at de blir akkurat slik du ønsker at de skal være.

Dagsplanen kan du laste ned her:

Dagsplan_SMÅ kort_mal_engelsk
Dagsplan_STORE kort_mal_engelsk
Days
Months
Dates
Year

All clip art er hentet fra:

Openclipart: https://openclipart.org
Pixabay:https://pixabay.com
Clipartfest: https://clipartfest.com
Clipartbarn: http://clipartbarn.com

Posted in Uncategorized | 2 Comments

Særskriving og sammenskriving

Om skap dør og skapdør…

Forrige helg møtte jeg en eldre mann i sin beste alder. Han fortalte meg at han hadde laget en sang om skap. “I løpet av livet møter man mange slags skap”, sa han. “Ekteskap, utroskap, vennskap, kjøleskap, latskap, galskap, garderobeskap…”. Og slik fortsatte han.

Selv har jeg også møtt mange slags skap.

Et av mine favorittskap er skapet som jeg har i klasserommet. Hør bare her:

Da elevene mine begynte i 2. klasse, flyttet vi fra den lille, koselige grendeskolen og opp på storskolen. Vaktmesteren malte klasserommet slik at det skulle bli fint til vi kom. Og det ble det jamen! Det beige, gamle skapet bakerst i klasserommet ble derimot ikke malt. Skapet var nyttig, men langt fra pent å se på. Jeg måtte finne ett eller annet som kunne henge der!

Gjennombruddet kom da vi begynte å lære om sammensatte ord i norsk.

Jeg fikk ikke sove. Tankene kvernet om jobb, jobb og jobb. Jeg måtte finne en måte å tydeliggjøre for elevene at det er det siste ordet i sammensatte ord som er meningsbærende. Dersom de forstod dette, kunne de selv klare å resonnere seg fram til betydningen av en mengde ord de ikke kjente til. Også var det skapet da! De to skapdørene med klistremerker, tape og hakk på. Jeg må ha sovnet.

Med ett våknet jeg.

I løpet av et sekund ble jeg lys våken, til tross for at det framdeles var midt på mørke natta. Jeg hadde fått en idè! De verste merkene på skapdørene var inn mot midten, der de møtes. Og akkurat som skapdørene, kan sammensatte ord også “deles” opp i to (eller flere). Jeg lå og ruget lenge på idèen. At jeg ikke hadde kommet på det før! Det var bare å stå opp for å skrive det ned, så det ikke skulle gå i glemmeboka.

Og slik ble det:Collage

Har du også et (snev av gal)skap? 

Dekorer skapdørene dine du også!

Velg ut ord sammen med elevene fra tema dere jobber med. Malen til de sammensatte ordene finner du under “sammensatte ord” ved å klikke deg inn på norsk – grunnleggende lese-og skriveopplæring – skriveopplæring, eller rett og slett ved å følge direktelenken her!

Posted in Norsk | Tagged , , , , | 1 Comment

Når ulykken skjer – DEL 1

Hvert år dør rundt 50 norske barn under 14 år i ulykker. Ca. 125 000 barn blir skadet og trenger medisinsk behandling. Førstehjelpen som ytes på stedet kan bety forskjellen på liv og død – likevel er det hele 8 av 10 nordmenn som ikke behersker livreddende førstehjelp.

Inspirert av et kurs i regi av Norsk førstehjelpsråd, har jeg skrevet om førstehjelp for alle som jobber med barn. For å gjøre det mest mulig oversiktlig har jeg valgt å dele teksten inn i tre deler: Den første delen handler om hva du gjør i en situasjon der barnet tilsynelatende er livløst. Den andre delen handler om kvelning og forgiftning. Den tredje delen handler om alvorlige og lettere skader barn kan pådra seg i skolehverdagen.
Målet er å gi en oppfriskning i livreddende førstehjelp, i tillegg til akutt skade og sykdom, rettet spesifikt mot barn.

Tema: Tilsynelatende livløs

Stine klatrer. ”Se på meg, da!”, hoier hun. De lyse krøllene danser friskt i vinden idet hun balanserer stående på toppen av klatrestativet. ”Vær forsiktig så du ikke faller ”, advarer Veronica langt der nede. Med store, bedende øyne ser hun opp på venninnen sin: ”Kan du ikke komme ned? Det har ringt inn, vi kommer for seint til timen!”.

Til ingen nytte. Stine løfter foten for å ta et skritt til. Armene strekker hun galant ut på siden for å holde balansen. ”Jeg klarer det!”. Stoltheten lyser ut av øynene hennes. Kvelden før hadde de sett to gutter gjøre akkurat det samme, på youtube.

”Stine og Veronica! Nå må dere komme. Vi skal inn!”, hører de en kjent stemme rope fra den andre siden av skolegården. Stine stivner. Med ett begynner armene hennes å veive som bølgene på havet en stormfull høstdag. Det gynger. Stine rekker så vidt å se ned i det skrekkslagne ansiktet til Veronica, før hun faller og hodet hennes møter asfalten. Dunk.

I brøkdelen av et sekund legger en øredøvende stillhet seg over skolen. Så skriker Veronica, alt hun kan: ”Hjelp!”. Læreren komme springende mot dem. Hun blir likblek i ansiktet når hun ser Stine, som ligger urørlig på asfalten.

Hva skal læreren gjøre? Continue reading

Posted in Artikler, Diverse, Førstehjelp | Tagged , , , , , | Leave a comment

Snarveier til kompetansemålene i LK06

Posted in LK06 | Tagged , , , , , , , | Leave a comment

Finland innfører emnebasert undervisning

“We really need a rethinking of education
and a redesigning of our system,
so it prepares our children for the future
with the skills that are needed for today and tomorrow.”

Les artikkelen “Finland schools: Subjects scrapped and replaced with ‘topics’ as country reforms its education system” i THE INDEPENDENT ved å følge linken:

http://www.independent.co.uk/news/world/europe/finland-schools-subjects-are-out-and-topics-are-in-as-country-reforms-its-education-system-10123911.html

Posted in Artikler | Tagged , , , | Leave a comment