Rim – rimlotto/memory

Jeg husker det godt enda.

Vi hadde temaet “kroppen” i naturfag, og i norsk jobbet vi med rim. Plutselig fikk jeg en ide om at begge disse temaene enkelt kunne kombineres i ett og samme spill.

Resultatet ble min egen utgave av rimlotto – en rimlotto bestående av fire spillbrett; hvert spillbrett med ord fra et tema vi jobbet med:

  • kroppen: navn på ytre kroppsdeler
  • dyr: husdyr, gårdsdyr og skogsdyr
  • klokka: hele timer + regla “Klokka”- alle rimordene til dette spillbrettet er hentet fra regla, som forøvrig passer veldig godt å bruke til å lære rimord
  • skole-ord

Et viktig poeng var også at jeg på en enkel måte kunne vise elevene hvordan vi kan se på den siste stavelsen at to ord rimer på hverandre. Derfor står ordene på spillbrettene øverst, og rimordene på spillkortene nederst. Hvis du skal sjekke om ordene rimer på hverandre, holder du spillkortet rett over det tilsvarende rimordet på spillbrettet. Da vil ordene stå rett overfor hverandre, slik at du enkelt kan sammenligne. Gøy!

Alt til temaet rim samler jeg her:
https://undervisningsmetoder.com/norsk-2/grunnleggende-lese-og-skriveopplaering/skriveopplaering/

Spillet kan du laste ned helt gratis nederst i innlegget! Foreløpig ligger det ute på bokmål, men jeg skal prøve å få tid til å lage nynorsk-utgave etter hvert. PS: Rimlottoen kan selvfølgelig også brukes til å spille memory også. Bruk spillet som du vil!

God fornøyelse!

Hilsen Anne Panne Kaffekanne

Klokka ett var jeg mett
Klokka to måtte jeg på do
Klokka tre måtte jeg le
Klokka fire måtte jeg flire
Klokka fem fikk jeg en klem
Klokka seks så jeg en heks
Klokka sju måtte jeg snu
Klokka åtte så jeg en rotte
Klokka ni var jeg fri
Klokka ti ville jeg ri
Klokka elleve måtte jeg skjelve
Klokka tolv så jeg et troll

Last ned malen her:

BOKMÅL

Undervisningsmetoder.com – for raus og fri delingskultur i skolen

Advertisements
Posted in Uncategorized | Tagged , , , , , , , , , , | Leave a comment

Rim – klypekort

Her er klypekort som kan brukes til å lære om rimord.

Kortene skrives ut, lamineres og klippes. Elevene setter en klesklype ved riktig rimord. Lag en prikk på baksiden av det korrekte rimordet, slik at elevene selv kan sjekke om de har klart å finne riktig svar på oppgaven. Skriv gjerne ei liste over rimordene i arbeidsboka.

Klypekortene kan du laste ned helt gratis, både på bokmål og nynorsk (se nederst i blogginnlegget). Jeg har lagt ut klypekort med små og store bokstaver, slik at du selv kan velge det som passer best til dine elever.

God fornøyelse!

Hilsen Anne Panne Kaffekanne

Last ned malen her:

BOKMÅL

NYNORSK

Undervisningsmetoder.com – for raus og fri delingskultur i skolen

Posted in Norsk | Tagged , , , , , , , , | Leave a comment

Halloween-kryss

Siden elevene mine ELSKER(!) å løse kryssord, fikk jeg så lyst til å mekke sammen et aldri så lite halloween-kryss.

I dette kryssordet får elevene jobbe videre med de samme halloween-ordene som de møter i lesespillet (se forrige blogginnlegg).

Kryssordet kan du laste ned helt gratis, både på bokmål og nynorsk.

Alt til halloween samler jeg her:
https://undervisningsmetoder.com/hoytider/halloween/.

Halloween-kryssordet med løsning.

Last ned malen her:

BOKMÅL

NYNORSK

Undervisningsmetoder.com – for raus og fri delingskultur i skolen

Posted in Uncategorized | Tagged , , , | Leave a comment

Halloween – lesespill

Her er et lesespill til Halloween. Skriv ut malen, laminer og klipp ut kortene parrvis. Lesespillet spilles som domino.

Spillet kan du laste ned helt gratis! Alt til halloween samler jeg her:
https://undervisningsmetoder.com/hoytider/halloween/.

Last ned malen her:

BOKMÅL

NYNORSK

Undervisningsmetoder.com – for raus og fri delingskultur i skolen

Posted in Uncategorized | Tagged , , , , , | Leave a comment

Bildefortelling og oppdagende skriving

I dette blogginnlegget vil jeg dele noe av det jeg synes er blant det absolutt gøyeste vi gjør på skolen for tiden: å lage bildefortellinger. Nederst i innlegget kan du laste ned malen og prøve det ut selv.

Skoleåret 2018/2019 deltok jeg på kursrekken “Begynneropplæring 1. trinn – lede, lese, skrive, regne” på Meet Ullevaal. Det var spesielt en metode jeg ble inspirert av: oppdagende skriving – med bildefortelling som utgangspunkt.

I videosnutten “Opdagende skrivning” fikk vi se hvordan barnehagebarna på Søholmskolen i Jystrup fant veien inn i skriftspråkets verden.

Barna oppdaget skriftens lydprinsipp ved å eksperimentere med egen skriving før de formelt hadde lært seg alle bokstavlydene (fonemene). De utviklet seg i sitt eget tempo, og skulle ikke tenke på om det de skrev var riktig. Ved å arbeide funksjonelt med sammenhengen mellom lyd og bokstav skrev barna seg inn i lesingen.

Fremgangsmåte

OPPLEVELSE

Barna skriver ut fra en felles opplevelse. Det kan være en tur i skogen, en halloweenfest, et museumsbesøk, høytlesning, en konsert, en klassesammenkomst etter skoletid, osv. Tanken er at alle skal ha noe å skrive om.

SAMTALE

Hva opplevde dere? Snakk sammen, og sett ord på hva dere gjorde. Vis om mulig bilder fra opplevelsen.

MODELLERING

Den voksne viser hvordan man kan tegne og skrive. Tegn bildefortelling-malen på tavla, og la elevene få komme med forslag.

TEGN OG SKRIV

Lag en bildefortelling i flere deler, og bygg opp fortellingen kronologisk.
I videoen fra Søholm-prosjektet brukte de fire ruter. Vi erfarte at det ble litt for mange ruter å fylle, noe som gjorde at flere elever ikke rakk å bli ferdige. Derfor laget vi en mal bestående av tre ruter, noe som også ga oss muligheten til å jobbe med å lage fortellinger med en tredelt struktur: begynnelse, midtdel/hoveddel, avslutning.

Skrivestøtte:
Del ut en alfabetremse til hver enkelt elev som de kan ha liggende på pulten som støtte under arbeidet.
Post-it – lapper er fine å bruke dersom elevene trenger skrivehjelp.

Malen til bildefortellinger finner du nederst i innlegget.

VEILEDNING (OVERSETTELSE)

I veiledningsfasen i oppdagende skriving blir “barneskrift” oversatt til “voksenskrift”. I Søholmsprosjektet forklarte lærerne at de ikke hadde lært seg barneskift da de gikk på skolen. Derfor fikk barna i oppdrag å oversette teksten til de voksne, slik at læreren fikk skrive ned teksten med sin voksenskrift. Når barna får veiledning viser læreren vei inn i skriftspråket gjennom å utforske språkets lydprinsipp.

OFFENTLIGGJØRING

Ved å “offentliggjøre” de ferdige bildefortellingene får elevene anerkjennelse for arbeidet sitt. I klassen kan man lese fortellingene høyt. I Søholm-prosjektet ble bildefortellingene hengt opp ute i garderoben, slik at de var godt synlige for foreldre og besøkende. En annen mulighet er å kopiere opp alle bildefortellingene til en klassebok som alle får med seg hjem.


Skriveutviklingens fem stadier

Oppdagende skriving er en metode som krever at vi har gode kunnskaper om skriveutvikling. Når barna begynner på skolen har de ulike erfaringer med bokstaver (Myran, Iris Hansson : Bedre skole/“Oppdagende skriving – en vei inn i lesingen”). Vår utfordring ligger i at vi skal møte elevene der de er i sin skriveutvikling, og at hver enkelt elev skal få råd og veiledning ut fra det stadiet de er på.

1. TIDLIG SKRIVING

De tidlige skriverne omfatter en vid gruppe elever, og spenner seg fra barn som er på skriblestadiet til barn som kan skrive enkelte høyfrekvente ord som ordbilder. Felles for denne gruppen skrivere er at de ikke har kunnskap om at ord kan deles opp i enkeltlyder.

  • Skribling
    Det varierer når barn begynner med dette. Noen barn kan begynne å skrible allerede fra toårsalderen, mens andre kan starte flere år seinere. Barnet etterligner den skriften han/hun observerer rundt seg. Skribling kan være figurer som skal etterligne bokstaver eller bølgeformede linjer.
  • Bokstavskribling
    Eleven begynner å vise interesse for hvordan bokstavene ser ut. Han/hun er opptatt av bokstavene i navnet sitt og i navnet til personer som står vedkommende nært. Det er ikke uvanlig at bokstavene speilvendes, og skriveretningen er det ikke så nøye med. For bokstavskriblerne er det ingen selvfølge at det er sammenheng mellom lyd og bokstav.
  • Logografisk skriving
    “Logo” betyr “bilde”. Eleven kan skrive enkelte ordbilder som han/hun har lært utenat, man har fremdeles ikke sikker bokstavkunnskap.

Veiledning av elever på stadie 1:
Når vi veileder de tidlige skriverne er ikke fokuset på rett eller galt. Elevene trenger positive tilbakemeldinger på det de har produsert, slik at de blir motivert til å utvikle seg videre.
Når vi jobber med å lage bildefortellinger er målet at de tidlige skriverne skal kunne bruke tegning og skrift til å kommunisere, og oppleve skriveglede. Derfor gjør det ingenting at teksten ikke er lesbar. Be eleven oversette barneskriften til voksenskrift, og skriv det eleven sier under elevteksten. Det er et poeng at vi sier bokstavlydene tydelig etter hvert som vi skriver, slik at eleven kan lytte etter lydene og se bokstaven som lyden hører til.

Dette var en av bildefortellingene som ble skrevet første gang jeg introduserte bildefortellinger og barneskrift/hemmelig skrift for elevene. Eleven syntes bokstavene var vanskelige å forme, og helgarderte seg med å skrive barneskrift som jeg deretter oversatte til voksenskrift. Legg merke til at selv om eleven har brukt barneskrift, så har eleven likevel skrevet bokstaver på bilde nr. 2. Eleven fikk fine tilbakemeldinger på bildefortellingen sin, og ble oppmuntret til å bruke de bokstavene eleven hadde lært seg neste gang.

2. SEMIFONOGRAFISK SKRIVING

De semifonografiske skriverne har oppdaget lydprinsippet i skriften, og kan koble lyd og bokstav. Elevene får kjennskap til stadig flere bokstaver. Denne gruppen skrivere eksperimenterer og utforsker forholdet mellom fonem (lyd) og grafem (bokstav), og skriver ordene slik de høres ut. Derfor er det elevene i denne fasen som vil ha størst utbytte av å jobbe med oppdagende skriving.

Vær obs på at tekster skrevet av semifonografiske skrivere noen ganger kan bestå av nesten bare konsonanter. Ordet jente skrives JNT, hår skrives HR, pen skrives PN og kåpe skrives KP. Dette skyldes at skrivere på dette stadiet ofte bruker bokstavnavn når de skal lytte ut lydene i ordene de skriver. For å unngå dette er det viktig at vi lærere og elevens foresatte hele tiden er konsekvente på å bruke bokstavlyden og ikke bokstavnavnet.

Veiledning av elever på stadie 2:
Heller ikke når vi veileder de semifonografiske skriverne er fokuset på rett eller galt. På dette stadiet i skriveutviklingen bør fokus være på lyd-bokstav-forbindelsen, slik at både lesingen og skrivingen blir mest mulig funksjonell. Målet er at elevene på dette stadiet utvikler fonologisk bevissthet. De semifonografiske skriverne har kommet så langt at de kan veiledes til å bruke mellomrom for å skille ord. Det å forme bokstaver krever fortsatt mye energi, så oppmuntring og positive tilbakemeldinger er fremdeles viktig. Ikke glem å vie tegningene oppmerksomhet, selv om bokstaver og ord får en stadig større plass i bildefortellingen.

Dette er en av bildefortellingene som ble skrevet etter at vi hadde vært på uteskole på Badedammen på Grorud i regi av FRIGO. Eleven syntes turopplevelsen var så gøy at det ble en lang og fin tekst. Legg merke til bildeteksten til det andre bildet: “DET VAR GØI SIKLI GØI”. Eleven har skrevet ordene lydrett, og fikk veiledning på lærerstyrt stasjon om hvordan hun fremover kunne bruke mellomrom for å skille ordene i teksten. Jeg måtte også spørre hva eleven tenkte med tanke på valg av bakgrunnsfarge i rute 1 (blå) og rute 2 (grønn).
Denne eleven storkoste seg også på kanotur. Tilbake på skolen dagen etter oste skrivegleden lang vei – eleven hadde mye på hjertet: Vi padlet kano og vi likte det fordi jeg hadde gjort det før. Vi grillet. Jeg delte. Jeg syntes at det var kjempegøy. Da vi skulle dra ville jeg ikke dra. Jeg ville padle mer.
Det var tydelig at eleven hadde forstått lydprinsippet i skrift og lært seg mange bokstaver. Også denne eleven fikk veiledning på lærerstyrt stasjon om hvordan eleven fremover kunne bruke mellomrom for å skille ordene i teksten. En fin bildefortelling laget av en førsteklasseelev etter snaue 7 uker på skolen.
Denne bildefortellingen er skrevet av en elev som måtte holde seg hjemme fra skolen og derfor ikke fikk være med på uteskole. Likevel ble det en flott bildefortelling fra hvordan dagen hadde vært.
Legg merke til at eleven har oppdaget at man kan bruke tenkebobler og snakkebobler i skriftlig kommunikasjon. Eleven har også lært seg å skrive det høyfrekvente ordet “jeg” ortografisk.

3. FONOGRAFISK SKRIVING

De fonografiske skriverne har stort sett lært seg alle lydene. De er fremdeles “språkforskere” som tester ut det de har lært. Elevene på dette stadiet kan skrive mange lydrette, høyfrekvente ord ortografisk, og har begynt å oppdage at ikke alle ord skrives som de uttales. De fonografiske skriverne bruker mellomrom for å skille mellom ordene, noe som bidrar til at teksten blir leselig. Til og med bøyningsendelser begynner å komme på plass på dette stadiet i skriveutviklingen.

Veiledning av elever på stadie 3:
Heller ikke når vi veileder de fonografiske skriverne bør fokuset være på rett eller galt. Vi kan derimot gi små tips underveis, men hvilke og hvor mange tips vi bør gi vil variere fra elev til elev.
Elevene i denne fasen trenger mengdetrening. De trenger å skrive i alle fag, og prøve å skrive i ulike sjangere. For at elevene skal oppleve skriveglede er det viktig at skrivingen er meningsfull. En forutsetning er at det er et tydelig formål med skrivingen. Tekstene elevene skriver bør deles med andre. Målet på dette stadiet er at elevene utvikler seg til å bli bedre lesere og skrivere. Elevene må lære å skrive høyfrekvente ord, og etter hvert også lydrette ord, ortografisk.

4. OVERGANGSSKRIVING

Overgangsskriverne har kommet så langt inn i skriftspråkets verden at de mer eller mindre klarer å følge rettskrivingsreglene. Elevene når vanligvis ikke dette stadiet før i 3.-4. klasse. I dette stadiet har elevene lært seg mange ord som ikke er lydrette, og dette kan føre til at de gjør at de feilstaver ord de før kunne. De høyfrekvente ordene er derimot automatisert. Det varierer veldig hvor lenge en elev kan befinne seg på dette stadiet.

Veiledning av elever på stadie 4:
Elever på dette stadiet trenger tilbakemeldinger som gjør de til bedre skrivere. Veiledningen bør være i forhold til elevens nivå, og hva som er formålet med skrivingen.

5. ORTOGRAFISK SKRIVING

Ordet “ortografi” betyr “rettskrivning”. Å lære seg å skrive riktig er en langvarig prosess som fortsetter langt inn i voksen alder. De fleste tar seg vel en gang i blant i å sjekke opp et ord i en ordbok eller lignende.

Veiledning av elever på stadie 5:
Elever på dette stadiet trenger tilbakemeldinger med tanke på ortografi, og tekstens form og innhold.


Introduksjon av barneskrift

Boka “Lille Lykke”, skrevet av spesialpedagog Heidi Osa Syversen, er en nydelig fortelling om barneskrift. Denne boka egner seg fint til å introdusere barneskrift for elevene.

Boka handler om Lille Lykke som vil lære seg å skrive.

Det er så mye hun kan bruke skrivingen til!
Hun vil skrive brev til vennene sine.
Hun vil skrive handlelister.
Hun vil skrive navnet sitt på alle kunstverkene hun lager.

Bestefaren til Lille Lykke forteller at alle barn har en barneskrift.
“Barneskrift er en hemmelig skrift som bare du kan lese”, sier bestefaren.
Lille Lykke begynner å skrive, og med barneskriften kan hun skrive hva hun vil.

Lille Lykke blir introdusert for barneskrift av bestefar i boka “Lille Lykke skriver”.

Last ned malen på bildefortellinger her:

BOKMÅL

NYNORSK

Undervisningsmetoder.com – for raus og fri delingskultur i skolen

Posted in Norsk, Uncategorized | Tagged , , , , , , , , , , , , , | 3 Comments

Klassens minnebok

Denne uka skal vi lage minnebok – og jeg gleder meg!

Så enkelt gjør vi det:

  • Hver elev får utdelt et ark (kopier tosidig – se malen under).
    På den første siden skal eleven skrive navnet sitt øverst, for så å tegne et portrett av seg selv og skrive om alt fra alder, favorittfag, interesser, osv.
    På baksiden skal elevene skrive litt om hva de har lært i året som har gått, og ikke minst lage en koselig hilsen til klassevennene sine. I ramma lager de en tegning som viser noe hyggelig dere har gjort sammen. Nederst på siden står det “GOD SOMMER!” med tykke bokstaver som elevene selv fargelegger. Ved siden av er det også en mandala-blomst som elevene skal få sette farge på.
  • Etter hvert som elevene er ferdig, retter jeg teksten og sjekker om de har husket å fargelegge tett. Elevene retter slik at de selv er fornøyde med arbeidet sitt.
  • Elevene skriver autgrafen sin på “Autografer”-arket.
  • De elevene som er først ferdig får begynne å lage fremsiden på minneboka. Jeg prøver å la flest mulig i klassen få lov til å samarbeide om dette. De som ønsker kan også få lov til å lage en bakside til minneboka.

Til slutt kopierer jeg opp klassens minnebok til alle elevene. Rekkefølgen blir slik:

1. FREMSIDE
2. EN HILSEN FRA MEG TIL KLASSEN
3. MINNER SOM ELEVENE HAR SKREVET
4. EN SIDE MED “AUTOGRAFER”
5. BAKSIDE

Minneboka får elevene med seg hjem siste skoledag.

Elevene i 1C fikk lage fremsiden på klassens minnebok helt selv. Foto: Anne Marte N. Sandnes

Last ned malen her:

BOKMÅL

NYNORSK


Undervisningsmetoder.com – for raus og fri delingskultur i skolen

Posted in Norsk | Tagged , | Leave a comment

Regnestrategier – subtraksjon

Om knappe fem uker er det sommerferie. På lærerrommet diskuterer vi oss imellom: Hvordan skal vi jobbe i tiden frem mot sommerferien? Hva er det vi vil at elevene skal kunne når de er ferdige med første klasse? Er det noe i pensum som vi kan gi mindre plass, for heller å bruke mer tid på det vi mener er viktigst?


I matematikk valgte vi å prioritere regnestrategier. Vi ønsker at elevene skal kunne regnestrategier for addisjon og subtraksjon i tallområdet 0-20, og at de skal utvikle et matematisk språk slik at de etter hvert kan lære seg å sette ord på hva de tenker. Vi ønsker også at elevene skal kunne bruke tallinje som regneverktøy.


I dette blogginnlegget vil jeg dele en av oppgavene vi brukte da vi jobbet med repetisjon av regnestrategier i subtraksjon. Dette oppgavesettet består av fire sider, og på hver side er det oppgaver knyttet til en regnestrategi i subtraksjon: “telle nedover”-strategien, “finne differansen/forskjellen”, “halvering” og “tiere og enere”. Jeg har ikke tatt med “tiervenner”. Denne regnestrategien hadde vi allerede repetert.


Til hver regnestrategi er det to oppgaver. Elevene må vise at de kan ta bort/trekke fra noe av en mengde, og i tillegg må de løse subtraksjonsstykket på tallinja. Det viktigste er derimot den matematiske samtalen dere har underveis: Hvilken regnestrategi ville du brukt for å finne svaret? Oppgavene egner seg godt til lærerstyrt stasjon. Det er lurt å ha en oversikt over regnestrategiene dere har lært liggende på stasjonen, slik at det blir lettere for elevene å sette ord på det de tenker.


Vær obs på at oppgavene kan brukes på flere måter. Kanskje holder det å velge to sider slik at dere kan gå i dybden? Kanskje elever som trenger utfordringer kan få skrive navnet på regnestrategien de ville brukt ved siden av regnestykket? Kanskje kan dere lage regnefortellinger som passer til bildene? Kanskje dere kan lage flere regnestykker der dere ville brukt samme regnestrategi?

Last ned oppgavesettet her:

Følg www.undervisningsmetoder.com og bli varslet på e-post hver gang det kommer nye innlegg. (Se oppe til høyre).

Posted in Matematikk | Tagged , , , , , , , , , , , | Leave a comment

Påskebingo – ord og begreper

Her er en påskebingo til dere som skal jobbe med ord og begreper knyttet til påska.

I klassen min skal elevene selv få komme med forslag til “påskeord” vi har lært. Jeg skriver alle ordene opp på tavla, og disse ordene får elevene velge blant når de skal bestemme hvilke ord de vil skrive på spillbrettet sitt. Når vi spiller, forklarer jeg ordenes betydning uten å bruke selve ordet – som i alias. Det er elevene selv som skal komme frem til hvilket ord jeg viser til.

Legg merke til at bingobrettene er laget med store, doble bokstaver og påsketegninger. Tanken er at de elevene som blir fort ferdig med å skrive inn ordene på spillbrettet sitt skal ha noe å gjøre mens de venter på de andre.
Fargelegging er en populær venteaktivitet.
God påske!

Påskebingo – 9 ruter

Påskebingo – 16 ruter

Mer påskestoff finner du på https://undervisningsmetoder.com/hoytider/paske.

Følg www.undervisningsmetoder.com og bli varslet på e-post hver gang det kommer nye innlegg. (Se oppe til høyre).

Posted in KRLE, Norsk | Tagged , , , , , , | Leave a comment

Bb og Dd – staveoppgaver og leseoppgaver

Med ønske om en RIKTIG GOD UKE til dere alle sammen deler jeg stave- og leseoppgavene til bokstavene Bb og Dd også.

Disse to bokstavene er formlike, og har attpåtil lik bokstavlyd. Dette gjør at bokstavene kan være lett å forveksle. I klassen min var det flere elever som syntes det var vanskelig å huske skriveretningen til liten b og d. Derfor satte vi oss i samling for å finne ut hvordan vi kunne hjelpe hverandre slik at alle elevene i klassen skulle klare å huske det. Elevene lot seg raskt engasjere. De kom med flere forslag, men det var ett forslag som alle ble enige om skulle være klasse 1C sitt Bb- og Dd-triks: MAGITRIKSET!

Magitrikset:
Skriv først en stor B, deretter tryller du bort (les: i virkeligheten visker bort) den øverste buen. Da får du en liten b. Hvis du skal skrive liten d, skriver du den bare motsatt vei. Etter hvert trenger du ikke viskelær, for da kan du gjøre trikset i hodet og skrive bokstaven riktig.
(Elev i første klasse på Lakkegata skole)

…Og jeg må bare ta av meg hatten! Jeg som har brukt huskeregler som:
Liten b bærer og d drar – og for ikke å snakke om at man kan bruke nevene (bad) til å forme bokstavene! Disse huskereglene ble etter hvert glemt. Etter en uke med trylling og magitriks i samlingsstunden satt jammen skriveretningen til liten b og liten d hos alle sammen.

Under finner du staveoppgaver og leseoppgaver til Bb og Dd.

Bb og Dd – staveoppgaver

Bb og Dd – leseoppgaver

Følg www.undervisningsmetoder.com og bli varslet på e-post hver gang det kommer nye innlegg. (Se oppe til høyre).

Posted in Norsk | Tagged , , , , , , , | Leave a comment

Ii og Yy (forts) – Jeg kan lese nøye

Til dere som har jobbet med staveopplegget jeg delte i forrige blogginnlegg – her har dere leseoppgaver som passer til. I disse oppgavene skal elevene øve på å lese nøye, i rolig tempo og bruke lesefinger. Det er viktig at elevene bruker lesestemme, og ikke leser inni seg. Å lese med stemme gjør det lettere å lese nøye. Gjør elevene oppmerksom på lesetempo. Det er mange som leser raskt, som om det er om å gjøre å bli fortest ferdig.

Jeg har brukt oppgavene på lærerstyrt stasjon, slik at jeg fikk rettet og gitt tilbakemelding med en gang. På stasjonen hadde jeg liggende et elevskjema, slik at jeg enkelt kunne markere hvilke elever som fortsatt måtte jobbe mer med Ii og Yy.

Det er viktig å være nøye, både når vi skriver og når vi leser. “Å lese nøye”-oppgavene er derfor en fin fortsettelse på opplegget med staveoppgavene.

God fornøyelse!

Hilsen Anne Marte

Ii og Yy – staveoppgaver

Ii og Yy – leseoppgaver

Alle disse oppgavene vil bli samlet og lagt ut på siden som heter skriveopplæring under overskriften: “Å stave ord”.

Følg www.undervisningsmetoder.com og bli varslet på e-post hver gang det kommer nye innlegg. (Se oppe til høyre).

Posted in Uncategorized | Leave a comment