Undervisningsmetoder har bikket 10 millioner visninger! Tusen takk til alle trofaste, engasjerte følgere i hele landet. Undervisningsmetoder hadde ikke vært det samme uten dere.
Her har det skjedd mye siden sist. Jeg har forlatt hovedstaden og kjøpt hus i Askim, en liten, koselig by i Østfold med mange trivelige mennesker. Nå er jeg godt i gang med å lage til det som skal bli Undervisningsmetoder sitt nye kontor. Det skal males, kjøpes inn kontormøbler og lages oppbevaringsplass til alt av utstyr og materiell. Dette kommer til å by på mange nye muligheter fremover!
I dagens blogginnlegg deler jeg to nye temasider. Temasiden «Sommer» finner du under NATURFAG oppe på hovedmenyen. Denne temasiden skulle vært publisert tidligere, men ble dessverre forsinket på grunn av flyttingen. Her finner du mye fint og variert læringsmateriell som ligger klart til neste år. Uteskole-bingoen «La oss utforske trær!» som du kan se på fremsidebildet til denne saken er noe av det du kan finne på temasiden om årstiden sommer.
Den andre nye temasiden – «Fortelling», finner du under faget NORSK oppe på hovedmenyen. Denne temasiden bygger på et undervisningsopplegg jeg laget om fortelling som sjanger til en gruppe elever på 3. trinn. Gruppene ble satt sammen av elever fra alle klassene på trinnet. Felles for denne elevgruppen var at elevene var faglig sterke og trengte ekstra utfordringer, både skriftlig og muntlig, for å utvikle seg videre.
Målene for arbeidet med fortelling som tema var at elevene skulle lære seg hva som kjennetegner sjangeren fortelling, få lese fortellinger selv og bli lest fortellinger for, i tillegg til at de skulle lære seg å planlegge og skrive sin egen fortelling. I dette blogginnlegget skal jeg ikke gjengi undervisningsopplegget i sin helhet, for det ligger ute på temasiden. Men jeg skal fortelle litt om tankene bak.
Jeg husker at jeg brukte mye tid på å tenke: Hvordan kunne jeg på best mulig måte gi elevene utfordringer de ville mestre, og som også ville gi motivasjon til å lære mer?
Jeg tenkte tilbake på da jeg tok journalistutdanning i Volda. Under skriveverkstedet la jeg merke til at alle syntes det var kult å skrive – SKRIVING VAR KULT! Alle i gruppa var engasjerte, alle fulgte med og lot seg inspirere av hverandre! Kanskje ikke så rart, siden alle i klassen utdannet seg til å bli journalist av yrke. Selv om det på ingen måte var tilfellet med den elevgruppen jeg skulle undervise, bestemte jeg meg for at denne stemningen – det at skriving var KULT (!) og at alle skulle føle seg inkludert – det ville jeg ta med meg.
For å introdusere elevene for hva som kjennetegner en fortelling, valgte jeg å ta utgangspunkt i «Malin», en fortelling som ligger ute på Kaleido sine nettsider. «Malin» er en fortelling som har en tydelig og enkel tredelt struktur med begynnelse, midtdel og avslutning. Muligheten til å markere for å vise de ulike delene av teksten var også et stort pluss.
For å visualisere den tredelte strukturen laget jeg et arbeidsark hvor den tydelig kom frem, slik at elevene kunne fylle inn og tegne til. Å gjøre det så visuelt bidro også til at det ble lettere for elevene å fortelle muntlig til resten av klassen om hva de fant ut, under oppsummeringen på slutten av økta.
Det at elevene skulle få høre og lese flere fortellinger var også en viktig del av undervisningsopplegget. Disse tekstene hentet jeg fra læreboka i norsk, i tillegg til boka «Kua som falt ned fra himmelen – forunderlige fortellinger fra virkeligheten», skrevet av Vera Michaelsen.
Boka til Michaelsen består av en hel samling med ulike fortellinger. Her er det tydelig at forfatteren har brukt fantasien sin, for titlene på fortellingene er så «forunderlige» at det var vanskelig for elevene å velge en fortelling vi skulle lese, de gangene de fikk velge selv. Slikt ble det engasjement av!
Under planleggingen av undervisningen var det enda et moment som jeg tok meg god tid til å tenke igjennom. Av tidligere erfaring visste jeg at det for flere elever kunne være vanskelig å komme på gode ideer til hva fortellingen skulle handle om. Det var som om denne mangelen på ideer nærmest ble et hinder i skriveprosessen. Jeg ville vekke fantasien deres slik at elevene kunne bruke fantasien i skrivingen, men hvordan?
Jeg laget oppdrag som bestod av åpne, muntlige oppgaver hvor vi kunne jobbe med fantasien, knyttet til temaet fortelling. Siden fortelling er både en skriftlig og en muntlig sjanger, skulle et muntlig fortelleroppdrag være et fast innslag i hver økt. I starten var det oppgaver relatert til deres egen hverdag, som denne:
OPPDRAG: Fortell om en gang du ble skikkelig redd!
Hvis du ikke kommer på en selvopplevd historie, kan du gjerne bruke fantasien og dikte!
-Think:
Lukk øynene og tenk tilbake! Hvor var du? Hvem var du sammen med? Når skjedde det? Hva var det som gjorde at du ble redd?
-Pair:
Fortell fortellingen til en læringspartner!
-Share:
La de som ønsker få dele fortellingen sin med klassen. Eleven som forteller spør deretter de andre elevene om de tror fortellingen er sann eller fiktiv.
Legg merke til at jeg ga elevene valget mellom å lage en sann eller en fiktiv fortelling. Det var fordi elevene skulle få eksempler på at fortellinger kan være både sanne og usanne, fiktive. Valg-alternativene bidro også til at elevene lyttet ekstra godt til fortellingene, og at elevene som selv skulle fortelle måtte tenke ekstra nøye på hvordan fortellingen skulle formidles for at publikummet skulle bli «lurt». Slik steg engasjementet. Gjett om det ble mange spennende, morsomme og skumle fortellinger!
Fra å lage muntlige fortellinger koblet til elevenes hverdag, tok vi et steg videre. Forteller-oppgaven under er hentet fra økt 4, en økt der elevene skal jobbe med å planlegge stedet fortellingen foregår på. Her er det også fokus på hvordan vi kan bruke sansene når vi skriver.
Læreren sier (med innlevelse):
«Lukk øynene! Nå skal vi på en reise ut av klasserommet, og langt, langt bort. Plutselig lander vi i jungelen.
Dere! Vi er midt i jungelen! Oi, oi, oi, her var det mye rart. Bruk sansene og se rundt dere.
Hva ser dere? Kan dere se dyr, fugler, insekter – eller kanskje noen farlige slanger?
(Læreren peker rundt i klasserommet/jungelen med hendene).
Hva hører dere? Kan dere lage lydene dere hører? (Elevene lager ulike lyder).
Hva føler dere? Kjenner dere varmen fra sola?
Hva lukter dere? (Læreren lager luktelyder ved å lukte demonstrativt med nesa)
Ikke glem stedet dere har vært på, for nå skal vi reise tilbake til klasserommet igjen!
Og nå dere åpner øynene, er jeg veldig spent på å høre!
Pass på, nå lander vi – hold dere fast! 5-4-3-2-1!»
Læreren spør:
-Hva så dere?
-Hvilke lyder hørte dere?
-Hva følte dere?
-Hva luktet dere?
-Hvilke adjektiv vil dere bruke for å beskrive stedet?
La de elevene som vil få lov til å fortelle. Her er det bare å bruke fantasien!
Akkurat som i undervisningsopplegget «DIRIGENTEN – en litt annerledes form for stasjonsundervisning» (publisert 14.04.2024) brukte jeg også Stjernemelding som positiv forsterkning. Det funker så bra! Under oppstarten forteller jeg gruppa at en av elevene skal få med seg stjernemelding hjem. Allerede kan jeg merke at spenningen stiger. «I dag skal den gå til en elev som … « og her legger jeg inn et kriterie som passer til noe jeg vil at elevene skal få ut av økta. I dette tilfellet kunne det for eksempel være god arbeidsinnsats, være en god lytter, bruke fantasien, være muntlig aktiv under felles gjennomgang, osv. På slutten av økta har vi en høytidelig utdeling der jeg leser opp teksten, deler ut diplomet, gratulerer vedkommende, i tillegg til at alle sammen klapper. Det at elevene merker at læreren er på deres lag, heier dem opp og frem og er tydelig stolt når de gjør noe bra, bidrar også til å skape den gode stemningen i gruppa. Stjernemelding-malen finner du på temasiden Høytider og markeringer – Skolestart (du må scrolle litt nedover).
I tillegg til stjernemeldingen valgte jeg også å bruke musikk – dans og sang – for å skape godt samhold i gruppa. Etter utdeling av dagens sjernemelding ble hver økt avsluttet med at jeg satte på musikkvideoen «Uptown Funk» med Mark Ronson og Bruno Mars. Det var elevene selv som på eget initiativ foreslo at dette skulle være «vår» sang. Alle, læreren inkludert, reiste jeg seg opp, kom frem til smartboarden, klappet takten, danset og sang! FOR EN STEMNING! FOR EN GLEDE! Det var nesten som om taket i klasserommet løftet seg! Jeg husker enda da en etter en elev måtte gå for å finne sitt eget klasserom. Vi tok «high five!» og jeg sa: «Så bra jobba! Jeg GLEDER MEG til å se dere i morgen!». Hver celle i hele kroppen min kunne bekrefte at det gjorde jeg. Jeg var svett etter dansingen, men likevel kunne jeg kjenne hvordan hele meg lyste opp, energisk og opprømt, av både dansingen og ikke minst det å se hvordan elevene skrev på fortellingene sine. Alle skrev lenger enn de noen gang hadde gjort før! Skriving er kult, ingen tvil om det!
I dette blogginnlegget har jeg bare skrevet litt om tankene bak. Undervisningsopplegget i sin helhet finner du ute på temasiden «Fortelling». Du trenger ikke følge opplegget slavisk, men la deg inspirere og finne ideer og oppgaver du kan bruke i din egen undervisning. De fleste oppgavene er åpne, noe som gjør at de fint kan passe til både yngre og eldre elever.
Og helt til slutt: Tror du «Kua som falt ned fra himmelen» av Vera Michaelsen er en sann fortelling? Hvorfor, eller hvorfor ikke? Og hvorfor tror du forfatteren valgte å bruke undertittelen «Forunderlige fortellinger fra virkeligheten?»
Ønsker deg en forunderlig fin uke!
