Setninger

Ord og begreper

Eksempler: stor, liten/små, bokstav, ord, setning, først, sist, mellomrom, punktum, mening, kort, lang

Oppheng til vegg

Foto: Anne Marte N. Sandnes/Undervisningsmetoder

Anbefaler å forstørre til A3 slik at huskereglene blir godt synlige på tavla eller på veggen. Start med de tre første huskereglene når du introduserer elevene for hva som kjennetegner setninger (gjerne 1. klasse/starten av 2. klasse), deretter kan du legge til det fjerde kjennetegnet med at en setning skal gi mening.

Husk:

Blyanten:

Plakat til pult / stasjon

Plakaten er laget av Kristine Solheim.

Intro

Diskuter

Hva er en bokstav?
Hva er et ord? (Og hva er ikke et ord?)
Hva er en setning? (Og hva er ikke en setning?)
Hvilke kjennetegn har setninger? Skriv ei liste på tavla. Skriv en eller to setninger under som eksempler.

Aktivitet: Still opp i riktig rekkefølge!

Denne enkle aktiviteten er super å bruke til å introdusere setninger! Den passer godt å ha i samling. La fire elever få komme frem og stille seg ved siden av hverandre på ei rekke. Hver elev får utdelt et A4-ark med et ord på. Elevene holder plakaten opp foran seg, slik at den blir godt synlig for alle. Jeg bruker å starte med at alle leser ordene sammen: «Slange ser jeg en».
I hvilken rekkefølge må elevene stille seg for at setningen skal bli riktig?

De andre elevene i klassen få rekke opp hånda og komme med forslag. Et viktig poeng er at forslagene må begrunnes. «»Jeg» må først, fordi ordet starter med stor bokstav», og deretter flytter personen med ordet seg forrest på rekka. Vi leser rekka med ord på nytt: «Jeg slange ser en». Hvilket ord skal vi flytte på nå? Slik fortsetter vi frem til setningen er riktig, og alle de fire elevene står i riktig rekkefølge.

Deretter er det moro å ta frem fem nye elever (litt vanskeligere denne gangen). Men nå er det en setning som består av fem ord. bruk samme fremgangsmåte. Denne aktiviteten bruker jeg i oppstarten i flere økter etter at elevene er introdusert for setninger. En annen variant er å gi oppgaven gruppevis, slik at hver gruppe får hver sin setning. Oppsummer felles der gruppene får fortelle hvordan de tenkte.

Oppgave: Les, tegn, klipp og lim!

Setning: Jeg ser en slange

Setning: Jeg slo meg på armen

Setning: Musa er under stolen

Oppgave: Rotta har rota

Noen elever kan ha stor håndskrift, og synes fremdeles det er vanskelig å skrive smått. Disse kan få muligheten til å skrive setningene i skriveboka si, om de ønsker det. «Rotta har rota» er laget etter en idé fra Kristine Solheim.

Setninger med 3 ord

Setninger med 4 ord

Setninger med 5 ord

Muntlige øvelser

Fortell om deg selv

En fin start for de yngste er å fortelle en ting om seg selv. La elevene få lage setninger om seg selv sammen med læringspartner først. Deretter får alle velge en setning hver som de forteller til klassen. Det kan være lurt å oppfordre elevene til å si noe annet enn det som allerede har vært sagt.

Hva har du gjort i helga?

Start en ny uke med at alle elevene får lage en setning der de forteller hva de har gjort i helga. Stopp opp underveis og kommenter setningene med utgangspunkt i kjennetegn på setninger.

Hva har vi gjort på skolen i dag?

En fin avslutning på dagen er å la alle elevene fortelle en setning om hva de har gjort på skolen i dag.

Ukebrev

En fin oppsummering av uka er å la alle elevene fortelle en setning hver om hva de har gjort på skolen i uka som gikk. Læreren skriver setningene på smartboard etter hvert som elevene sier dem, og deretter sender læreren ukebrevet hjem til alle foresatte, gjerne med et par bilder på slutten. Dette kan også være en ekstra leselekse. Det er også moro å samle opp disse ukebrevene i en perm, slik at elevene kan ta de frem og lese for å mimre tilbake. 

Øv med 48 bildekort

Her er bildekort med setninger hvor ordene i setningene er stokket om. Eleven sitt oppdrag er å skrive setningene slik at de blir riktige. Kopier opp og laminer så mange kort du trenger.

Forslag til bruk

Stasjonsundervisning: Legg bildekortene utover bordet. La elevene velge seg kort, og skrive setningene riktig i skriveboka si.

Løp og hent-aktivitet med læringspartner (kan gjøres både ute og inne): Legg bildekortene fremme med tavla, eller for eksempel inni en rockering (ute). En elev fra hvert læringspar løper frem, henter et kort, for deretter å samarbeide med læringspartneren om å skrive setningen riktig i skrivebøkene sine. Deretter løper den andre tilbake med kortet og henter et nytt. Læreren stopper aktiviteten etter en viss tid, f.eks. 5 minutter. Avslutt aktiviteten med en felles oppsummering der noen av parene får lese setningene sine, eller eventuelt at alle parene leser en setning hver.

Hentediktat (kan gjøres både ute og inne): Velg 12 av bildekortene. Nummerer kortene ved å skrive et tall på fremsiden mellom 1 og 12 med tusj. Fordelen med denne måten å gjøre det på er at du kan tilpasse nivået til akkurat din elevgruppe.

Heng bildekortene på veggene i klasserommet festet med lærertyggis, eller heng de opp på et gjerde eller lignende om dere er ute. Elevene jobber sammen i læringspar. Hvert par trenger et svarark (se under).

Her kan man bruke to varianter med ulik vanskegrad:
1) Læringsparene går rundt med svararket sitt, og skriver setningene riktig ned på arket etter hvert.
2) Læringsparene har hver sin stasjon der de har svararket sitt. Men de går rundt uten svararket. Dette betyr at de må gjøre setningen slik at den blir riktig, huske den til de kommer tilbake til svararket, for så å skrive setningen slik de husker den.

Vi øver på mellomrom

Modellering

Denne måten å jobbe med setninger på er en idé av Ellen Fjellstad Arnesen. Etter at elevene hadde lært bokstavlyd og bokstavnavn, hadde de fremdeles fokus på forming av bokstavene da de ble introdusert for setninger. Ellen fant en glimrende måte å kombinere dette med teamarbeid på. Slik gjorde hun:

Her er et eksempel som viser modellering på detaljnivå. Her brukes programmet SMART Notebook. Linjene får du på ved å velge «bakgrunn», for deretter å scrolle deg ned til varianter av linjert side. Foto: Ellen Fjellstad Arnesen.

«Jeg startet med å gjennomgå for eksempel himmelretninger i temaet vi jobbet med. Deretter valgte jeg 3-4 setninger fra teksten. Jeg modellskrev på Smartboarden, og elevene skrev samtidig i sine bøker. Jeg kommenterte alt jeg gjorde når jeg skrev, på detaljnivå. Jeg oppdaget at noen slet med å følge med og vite hvor vi var i teksten. Jeg begynte derfor å bruke farger, en farge på hver setning. Da gikk det mye bedre, og nå klarte de fleste å henge med. Ble de ferdig, kunne de tegne til det vi hadde lært. Enkelt, men effektivt!»

Denne arbeidsmåten innførte hun i alle fag hvor elevene kunne skrive. Elevene skrev i skrivebøkene sine, slik at de kunne bla tilbake i boka for å se på hver enkelt elev sin skriveutvikling.

Lag tullete setninger

Legg lappene med GRØNN SKRIFT (HVEM?) i en boks, lappene med LILLA SKRIFT (HVA?) i en boks og lappene med RØD SKRIFT (HVOR?) i en tredje boks.

La elevene trekke en lapp fra hver boks og sette sammen en setning. Skriv setningene i skriveboka, eller skriv setningene inn på arket. La elevene velge en av setningene sine som de skal tegne hva betyr. Morsomme setninger betyr gjerne også at det blir morsomme tegninger!

PS: Det er ikke sikkert du trenger å bruke alle lappene. Jeg laget mange slik at du kan velge hvilke du vil ha selv, i forhold til for eksempel hvilke ord som passer til din elevgruppe. Ordene varierer i vanskegrad, og slik kan du gjøre det lettere eller vanskelig bare ved at det der du som velger ordene selv

Uteskole: Skrivestopp!

Denne uteskoleaktiviteten passer til tider på året der temperaturen er så god at det er lett å skrive for hånd uten å fryse for mye.

Ta med klassen ut på tur! Ta tre stopp underveis der dere stopper opp for å skrive setninger. Hva ser dere? Skriv sammen to og to. Ta en rask felles oppsummering der læringsparene får lese setningene sine høyt før dere går videre til neste skrivestopp. La gjerne elevene få bytte på å være den som skriver setningen, og den som sjekker om setningen skrives riktig. Når dere kommer frem til destinasjonen får elevene leke, og lever inn arbeidsarket sitt til læreren.

Vil du lese mer om «Skrivestopp» som metode, finner du den på siden Nye uteskoleaktiviteter.

Forslag til etterarbeid etter uteskolen

Ta utgangspunkt i svararkene som elevene har levert inn. Velg noen setninger der du ser at de har glemt en eller flere av huskereglene. Skriv setningene på et ark, med feilene. Dagen etter får læringsparene utdelt hvert sitt ark med setningene på, og oppdraget deres er å finne ut hvorfor setningene ikke er riktig. La elevene skrive setningene riktig i skriveboka si, eventuelt kan du vise setningene på smartboard og ta en muntlig gjennomgang.

Bildefortelling

Lag bildefortellinger der elevene får øve på å skrive enkle setninger! Ved å bruke denne skriverammen får elevene skrive en setning til hvert bilde, som de deretter skal illustrere ved å lage tegninger til.

Utgangspunktet kan være en tur dere har vært på sammen, eller bare generelt en felles opplevelse.

Bildefortellinger er blant annet supert å bruke til høytlesning. Les en bok sammen og snakk om boka. Hva skjedde i starten av historien? Hva skjedde videre? Hvordan ble historien avsluttet? La elevene få jobbe med å lage bildefortelling ved å bruke skriverammen ovenfor. Skriverammen kan du laste ned her:

Norsk – skriverammer

Skriveoppgave: Hvem er jeg?

Fortell om deg selv uten å bruke ditt eget navn!

Denne oppgaven er ikke bare morsom, men også et godt utgangspunkt for elevene til å øve seg på å skrive enkle setninger.

Bruk plakaten med «de fantastiske fire» (øverst på siden) til støtte underveis i skrivingen. Når alle er ferdige leser læreren opp tekstene, og alle får gjette hvem i klassen det er som har skrevet teksten. Heng gjerne tekstene opp på veggen etterpå slik at elevene kan lese plakatene på egen hånd og gjette på hvem som har skrevet teksten. Jeg bruker også å gå igjennom tekstene med elevene en til en på lærerstyrt stasjon og gi de muntlig tilbakemelding. Med utgangspunkt i teksten blir vi enige om hva eleven trenger å jobbe med videre.

Andre aktiviteter

Myldrebilder

Skriv setninger til myldrebilder. På internett finnes det mange myldrebilder du kan bruke. Se for eksempel her: https://www.google.no

Høytlesning

Les høyt felles i samling. Snakk om boka.
Dersom du har stasjonsunderlvisning kan elevene få skrive setninger om boka på lærerstyrt stasjon. Ha gjerne boka fremme på stasjonen, slik at elevene kan bruke forsiden med tittel og bilde til å finne på egne setninger.
Dersom du har den tradisjonelle klasseromsundervisningen kan elevene få utdelt arbeidsarket «Min bildefortelling» (ligger ute på siden skrivemaler). Elevene skriver minst en setning fra starten av boka, en fra midtdelen av boka og en fra slutten av boka, for så å tegne til.
La de elevene som ønsker få lese opp setningene sine under oppsummeringen på slutten av økta.

Lag oppgaver til hverandre

Skriv setninger felles. Det kan gjerne være setninger der dere forteller om temaet dere jobber med. Elevene kommer med forslag, og læreren skriver på smartboard. Eleven som sier en setning må også fortelle hva læreren må passe på underveis i skrivingen (stor bokstav, mellomrom, punktum).
Deretter ser dere på setningene en gang til for å legge inn feil med vilje! Feilene skal være knyttet til kjennetegn på setninger. La elevene få komme med forslag. La noen av setningene starte med liten bokstav, la andre mangle punktum, og noen kan mangle mellomrom. Kanskje vil dere legge inn flere typer feil i samme setning.
Når dere er ferdige sender læreren dokumentet med oppgavene til lærerne i de andre klassene på trinnet. Klarer de å skrive setningene riktig? Læreren kan velge å printe ut arket og kopiere det opp som et oppgaveark, eller vise dokumentet på smartboard, for så å løse oppgavene sammen.

Lapp i hatt

Legg lapper med ord i en hatt fremme ved tavla. Gå frem og trekk en lapp. Ta med lappen tilbake til pulten og skriv ei setning der du bruker ordet. Sett strek under ordet du trakk. Legg lappen tilbake i hatten etter at du har trukket ny lapp. 

Alias

Bruk Alias for barn. La elevene få trekke et kort etter tur. Hvis eleven klarer å lage en setning om det bildet viser, får eleven kortet. Hvem får flest poeng?

Fluesmekke

Del elevene opp i to lag. Skriv JA og NEI med store bokstaver på tavla. Si en setning (f.eks: Jeg heter Ola) eller en «ikke-setning» (f.eks Jon kjøpte en). De to fremste elevene skal konkurrere om å springe frem til tavla og være førstemann til å slå på riktig svar. Er det en setning eller ikke? La en elev føre poengene fremme på tavla med tellestreker. Det laget som vinner er laget med flest poeng til sammen.

Leker

Hangman

Bruk setninger istedenfor ord. Dersom noen foreslår en bokstav som ikke er med, skriv både stor og liten bokstav på tavla. Når noen gjetter den første bokstaven, så spørr om den skal være stor eller liten. Om de klarer å gjette hele setningen, spørr hvilket tegn som skal være på slutten av setningen.

Hviskeleken

Sitt i en ring. Leken starter ved at en elev finner på en setning, som han eller hun hvisker videre til sidemannen. Sidemannen må lytte nøye, for så å hviske setningen videre. Man må si akkurat det man hører, selv om setningen høres rar og feil ut. Når hviskingen har gått helt rundt, får sistemann si setningen høyt.
Når vi bruker hviskeleken når vi lærer om setninger, kan jeg starte. Jeg lager en setning som består av for eksempel fire ord. Etter at sistemann har sagt setningen høyt, skriver vi den sammen på tavla. Vi studerer setningen nøye og ser etter kjennetegn.

Lag en historie!

Sitt eller stå i en ring. En elev starter med å si det første ordet i setningen, deretter sier sidemannen neste ord, og slik fortsetter det. Setningene skal bygge på hverandre, slik at det blir en sammenhengende historie. Læreren kan eventuelt skrive ordene / setningene på smartboarden underveis. Etterpå kan elevene skrive setningene i boka si og øve på å lese setningene.

%d bloggere liker dette: