Ord og begreper
Eksempler:
setning
ord
stor bokstav
liten bokstav
mellomrom
mening
punktum
spørsmålstegn
utropstegn
først, sist
Ordklasser
substantiv
verb
adjektiv
pronomen
preposisjon
konjunksjon
Spørsmål å undre seg over
- Hva er egentlig en setning?
- Hvor kort kan en setning være? Hvor lang kan en setning være?
- Hvorfor begynner setninger med stor bokstav?
- Hvorfor bruker vi punktum?
- Kan en setning bestå av bare ett ord?
- Hva skjer hvis vi glemmer mellomrom?
- Hvordan vet vi hvor en setning slutter?
- Kan en setning være et spørsmål?
- Kan en setning være et utrop?
- Hvorfor må en setning gi mening?
- Hvordan ville det vært å lese en bok uten setninger?
- Hvilke ord må være med for at noe skal bli en setning?
- Hvordan lager vi gode setninger?
- Hva er forskjellen på ord og setninger?
- Hvorfor er det viktig å lære å skrive setninger?
- Hvordan ville språket vært uten setninger?
Oppheng til vegg:
Huskeregler for setninger
Print ut og laminer huskereglene og blyanten. Jeg anbefaler å forstørre dem til A3-format, slik at de blir godt synlige på tavla eller veggen i klasserommet.
Når elevene skal lære hva som kjennetegner en setning, kan det være lurt å starte med de tre første huskereglene. Dette passer spesielt godt i 1. klasse og i starten av 2. klasse. Når elevene mestrer disse, kan du introdusere det fjerde kjennetegnet: at en setning skal gi mening.
Heng opp huskereglene på en godt synlig plass i klasserommet, og bruk dem aktivt i undervisningen. Slik får elevene en læringsstøtte som de kan bruke hver gang de leser eller skriver setninger – uansett fag.
Plakat til pult / stasjon
Plakaten er laget av Kristine Solheim.
Intro
Diskuter
Hva er en bokstav?
Hva er et ord? (Og hva er ikke et ord?)
Hva er en setning? (Og hva er ikke en setning?)
Hvilke kjennetegn har setninger? Skriv ei liste på tavla. Skriv en eller to setninger under som eksempler.
Aktivitet: Still opp i riktig rekkefølge!
Denne enkle og engasjerende aktiviteten er perfekt når elevene skal bli kjent med hvordan setninger bygges opp. Aktiviteten passer godt i samlingsstund og krever lite forberedelse.
La fire elever komme fram og stille seg på rekke. Hver elev får et A4-ark med ett ord skrevet på. Elevene holder arkene foran seg slik at ordene er godt synlige for resten av klassen.
Start med å lese ordene høyt sammen. For eksempel kan ordene danne rekka: «Slange ser jeg en».
Spør deretter klassen: Hvordan må elevene stille seg for at dette skal bli en riktig setning?
De andre elevene rekker opp hånda og kommer med forslag. Et viktig poeng er at de også må forklare hvorfor de mener et bestemt ord skal flyttes.
For eksempel kan en elev si: «Jeg må stå først, fordi ordet begynner med stor bokstav.» Deretter flytter eleven med ordet Jeg seg fremst i rekka. Klassen leser den nye rekka høyt: «Jeg slange ser en.»
Spør så på nytt: Hvilket ord bør flyttes nå? Hvorfor?
Slik fortsetter dere til setningen er korrekt og alle elevene står i riktig rekkefølge.
Når elevene mestrer aktiviteten med fire ord, kan du øke vanskelighetsgraden ved å bruke fem eller flere ord. Ta fram nye elever og la dem samarbeide om å bygge en lengre setning.
En annen variant er å dele klassen inn i grupper. Hver gruppe får sin egen setning med ord i tilfeldig rekkefølge. Når gruppene er ferdige, samles klassen til en felles oppsummering der gruppene får forklare hvordan de tenkte for å finne riktig ordrekkefølge.
Aktiviteten gir elevene erfaring med ordstilling, stor bokstav og hvordan ord samarbeider for å skape mening i en setning.
Bokmål:
Les, tegn, klipp og lim!
Setning: Jeg ser en slange.
Setning: Jeg slo meg på armen.
Setning: Musa er under stolen.
Setning: Jeg er høyere enn Mia.
Setning: Jenta og gutten er gode venner.
Flere arbeidsark i denne serien
Setning: Gutten står bak et tre.
Setning: Amir spiser bare sunn mat.
Setning: De har like mange kroner.
Oppgave: Rotta har rota
Noen elever kan ha stor håndskrift, og synes fremdeles det er vanskelig å skrive smått. Disse kan få muligheten til å skrive setningene i skriveboka si, om de ønsker det. “Rotta har rota” er laget etter en idé fra Kristine Solheim.
Setninger med 3 ord
Setninger med 4 ord
Setninger med 5 ord
Muntlige øvelser
Fortell om deg selv
En fin måte å starte arbeidet med setninger på er å la elevene fortelle noe om seg selv.
La først elevene snakke sammen med læringspartneren sin og lage enkle setninger om seg selv. Deretter velger hver elev én setning som de ønsker å dele med resten av klassen.
Når elevene presenterer setningene sine, kan det være lurt å oppfordre dem til å fortelle noe som ikke allerede har blitt sagt. Slik blir det lettere å holde på oppmerksomheten, samtidig som elevene får høre mange ulike setninger og lærer mer om hverandre.
Aktiviteten gir elevene trening i både muntlig språk, setningsbygging og det å snakke foran en gruppe.
Hva har du gjort i helga?
Start uka med en enkel og motiverende skriveaktivitet der elevene får fortelle om noe de har gjort i helga.
Gi elevene tid til å tenke seg om før de lager en setning om en opplevelse, aktivitet eller noe de har vært med på. La gjerne elevene dele ideene sine med en læringspartner før de skriver.
Underveis i arbeidet kan læreren stoppe opp og trekke fram gode eksempler fra elevenes setninger. Snakk sammen om kjennetegn på setninger. Starter setningen med stor bokstav? Er det mellomrom mellom ordene? Hvilket tegn står på slutten av setningen?
Avslutt gjerne aktiviteten med at noen av elevene får lese setningene sine høyt for klassen. Slik får elevene både øve på setningsskriving og bli bedre kjent med hverandre gjennom å dele små glimt fra helga si.
Hva har vi gjort på skolen i dag?
En fin måte å avslutte skoledagen på er å la elevene fortelle om noe de har gjort på skolen denne dagen.
La hver elev lage en setning om en aktivitet, en opplevelse eller noe nytt de har lært. Elevene kan først dele setningen sin med en læringspartner før noen får fortelle til hele klassen.
Bruk gjerne elevsetningene som utgangspunkt for en kort samtale om kjennetegn på setninger. Starter setningen med stor bokstav? Har den mellomrom mellom ordene? Hvilket tegn står på slutten?
Aktiviteten gir elevene mulighet til å oppsummere dagen, samtidig som de får øve på muntlig språk, setningsbygging og det å lytte til andre.
Ukebrev
En fin måte å oppsummere uka på er å lage ukebrevet sammen med elevene.
La hver elev fortelle én setning om noe de har gjort, lært eller opplevd på skolen i løpet av uka. Mens elevene forteller, skriver læreren setningene på smartboarden. Sammen skaper dere et ukebrev som viser hva klassen har arbeidet med.
Når ukebrevet er ferdig, kan læreren sende det hjem til foresatte, gjerne sammen med noen bilder fra ukas aktiviteter. På den måten får hjemmet et innblikk i skolehverdagen, samtidig som elevene får oppleve at det de skriver har en mottaker.
Ukebrevet kan også brukes som leselekse. Siden innholdet er skrevet av elevene selv og handler om deres egne opplevelser, oppleves teksten ofte som både motiverende og meningsfull å lese.
Ta gjerne vare på ukebrevene ved å samle dem i en perm. Da kan elevene bla tilbake i løpet av året, lese tidligere ukebrev og mimre om det de har gjort og lært sammen.
Øv på å skrive setninger med bildekort
Disse 48 oppgavekortene inneholder setninger der ordene er stokket om. Elevenes oppdrag er å sette ordene i riktig rekkefølge og skrive setningene slik at de blir korrekte.
Kopier opp og laminer så mange kort som du trenger. Kortene kan brukes på flere ulike måter:
Forslag til bruk
Stasjonsundervisning
Legg bildekortene utover bordet. La elevene velge et kort om gangen og skrive setningen riktig i skriveboka si.
Løp og hent med læringspartner (kan gjennomføres både ute og inne.)
Legg bildekortene fremme ved tavla eller for eksempel i en rockering dersom dere er ute. Én elev fra hvert læringspar løper fram og henter et kort. Deretter samarbeider paret om å skrive setningen riktig i skrivebøkene sine.
Når de er ferdige, leverer eleven kortet tilbake, og den andre eleven henter et nytt kort. Fortsett slik til læreren stopper aktiviteten, for eksempel etter fem minutter.
Avslutt med en felles oppsummering der noen av læringsparene får lese opp setningene sine. Alternativt kan alle parene lese én setning hver.
Hentediktat (kan gjennomføres både ute og inne.)
Velg ut 12 bildekort og nummerer dem fra 1 til 12 ved å skrive tallene på fremsiden med tusj. På denne måten kan du enkelt tilpasse oppgaven til elevgruppen din ved å velge kort med passende vanskegrad.
Fest bildekortene rundt omkring i klasserommet med lærertyggis, eller heng dem opp på et gjerde, trær eller lignende dersom dere er ute. Elevene arbeider sammen i læringspar, og hvert par får utdelt et svarark.
Du kan velge mellom to varianter med ulik vanskelighetsgrad:
Variant 1 – med svararket
Læringsparene går rundt med svararket sitt og skriver setningene riktig etter hvert som de finner kortene.
Variant 2 – uten svararket
Læringsparene har en fast stasjon der svararket ligger. De går rundt og leser kortene uten å ta svararket med seg. Før de går tilbake, må de samarbeide om å sette ordene i riktig rekkefølge og huske setningen. Når de kommer tilbake til stasjonen, skriver de setningen slik de husker den.
Denne varianten gir ekstra trening i både hukommelse, samarbeid og setningsbygging.
Bildekortene finner du HER i nettbutikken!
Vi øver på mellomrom
Modellering av setninger
Denne måten å jobbe med setninger på er en idé av Ellen Fjellstad Arnesen. Etter at elevene hadde lært bokstavlyd og bokstavnavn, hadde de fremdeles fokus på forming av bokstavene da de ble introdusert for setninger. Ellen fant en glimrende måte å kombinere dette med temaarbeid på. Slik gjorde hun:
“Jeg startet med å gjennomgå for eksempel himmelretninger i temaet vi jobbet med. Deretter valgte jeg 3-4 setninger fra teksten. Jeg modellskrev på Smartboarden, og elevene skrev samtidig i sine bøker. Jeg kommenterte alt jeg gjorde når jeg skrev, på detaljnivå. Jeg oppdaget at noen slet med å følge med og vite hvor vi var i teksten. Jeg begynte derfor å bruke farger, en farge på hver setning. Da gikk det mye bedre, og nå klarte de fleste å henge med. Ble de ferdig, kunne de tegne til det vi hadde lært. Enkelt, men effektivt!”
Ellen brukte programmet SMART Notebook. Linjene får du på ved å velge “bakgrunn”, for deretter å scrolle deg ned til varianter av linjert side.
Denne arbeidsmåten innførte hun i alle fag hvor elevene kunne skrive. Elevene skrev i skrivebøkene sine, slik at de kunne bla tilbake i boka for å se på hver enkelt elev sin skriveutvikling. Foto: Ellen Fjellstad Arnesen
Setningslek: Lag setninger med lapper!
Legg lappene med grønn skrift (Hvem?) i én boks, lappene med lilla skrift (Hva gjør?) i en annen boks og lappene med rød skrift (Hvor?) i en tredje boks.
La elevene trekke én lapp fra hver boks og bruke ordene til å sette sammen en setning. Setningene kan skrives i skriveboka eller direkte på arbeidsarket.
Når elevene har skrevet flere setninger, velger de én av dem som de skal illustrere med en tegning. Jo morsommere og mer fantasifull setningen er, desto morsommere blir ofte tegningen!
Tips: Du trenger ikke å bruke alle lappene. Det er laget mange alternativer slik at du selv kan velge hvilke ord som passer best til elevgruppen din. Ordene varierer i vanskegrad, noe som gjør det enkelt å tilpasse aktiviteten. Ved å velge enklere eller mer utfordrende ord kan du differensiere oppgaven uten å endre selve arbeidsmåten.
Uteskoleaktivitet: Skrivestopp!
Denne uteskoleaktiviteten passer best på tider av året når temperaturen er så behagelig at elevene kan skrive for hånd uten å fryse.
Ta med klassen på tur og legg inn tre skrivestopp underveis. På hvert stopp skal elevene arbeide sammen i læringspar og skrive en eller flere setninger om det de observerer rundt seg. Hva ser de? Hva hører de? Hva skjer i naturen?
Etter hvert skrivestopp samles klassen til en kort oppsummering. La læringsparene få lese setningene sine høyt før dere går videre til neste stopp. Oppmuntre gjerne elevene til å bytte på rollene underveis, slik at den ene skriver mens den andre hjelper til med å kontrollere at setningen har stor bokstav, mellomrom og riktig tegnsetting.
Når dere kommer fram til destinasjonen, kan elevene få tid til lek og utforsking. Arbeidsarkene leveres inn til læreren før hjemreise eller når dere er tilbake på skolen.
Ønsker du å lese mer om metoden «Skrivestopp», finner du den på temasiden NORSK – Skrivestopp.
Forslag til etterarbeid etter uteskolen
Ta utgangspunkt i svararkene elevene har levert inn. Velg ut noen setninger der du ser at en eller flere av huskereglene for setningsskriving ikke er fulgt. Skriv setningene ned på et eget ark, men behold feilene slik elevene skrev dem.
Dagen etter får læringsparene utdelt hvert sitt ark med setningene. Oppdraget deres er å samarbeide om å finne ut hva som er feil, og hvorfor setningene ikke er skrevet riktig. Mangler setningen stor bokstav? Har eleven glemt punktum? Mangler det mellomrom mellom ordene?
Når elevene har funnet feilene, skriver de setningene riktig i skriveboka si. Aktiviteten kan også gjennomføres som en felles gjennomgang ved at læreren viser setningene på smartboarden og lar elevene diskutere og rette dem sammen.
Ved å bruke elevenes egne tekster som utgangspunkt blir arbeidet både relevant og meningsfylt, samtidig som elevene får repetert kjennetegnene på en korrekt skrevet setning.
Skriverammer til enkle setninger, flere ulike versjoner
La elevene øve på å skrive enkle setninger ved å lage egne bildefortellinger. Ved hjelp av skriverammen skriver elevene én setning til hvert bilde. Deretter illustrerer de setningene sine ved å tegne til.
Bildefortellingene kan ta utgangspunkt i en tur dere har vært på sammen, et tema dere arbeider med, eller en annen felles opplevelse i klassen. Slik får elevene støtte til å komme i gang med skrivingen og knytte tekst til egne erfaringer.
Bildefortellinger passer også svært godt i forbindelse med høytlesning. Les en bok sammen og snakk om innholdet etterpå. Hva skjedde i starten av historien? Hva skjedde videre? Hvordan sluttet fortellingen?
La deretter elevene gjenfortelle handlingen ved å bruke skriverammen. De skriver en setning til hvert bilde og lager illustrasjoner som passer til teksten. Aktiviteten gir trening i både setningsskriving, leseforståelse og muntlig fortelling.
Et større utvalg skriverammer finner du på temasiden NORSK – Skriverammer.
Skriveaktivitet: Hvem er jeg?
Fortell om deg selv uten å bruke navnet ditt!
I denne oppgaven skal elevene skrive en tekst med ledetråder om seg selv. Målet er at de andre i klassen skal klare å gjette hvem som har skrevet teksten. Oppgaven er både morsom og motiverende, samtidig som den gir elevene god trening i å skrive setninger.
La elevene bruke plakaten med «De fantastiske fire» som støtte underveis i skrivingen. Plakaten kan hjelpe dem med å utvide setningene sine og få med flere detaljer.
Når alle er ferdige, samler læreren inn tekstene og leser dem høyt for klassen. Etter hver tekst får elevene gjette hvem forfatteren er. Dette skaper ofte stort engasjement og mange gode samtaler.
Etterpå kan tekstene henges opp i klasserommet. Da får elevene anledning til å lese dem på egen hånd og fortsette å gjette hvem som har skrevet hva.
Oppgaven kan også brukes som et godt vurderingsgrunnlag. På lærerstyrt stasjon kan læreren gå gjennom tekstene sammen med hver enkelt elev og gi muntlig tilbakemelding. Med utgangspunkt i teksten kan lærer og elev bli enige om hva eleven mestrer, og hvilke områder det kan være lurt å arbeide videre med.
Undervisningsopplegget til denne enkle, men morsomme skriveoppgaven, kan du lese i sin helhet i blogginnlegget: “Hvem er jeg? Ferdige skrivemaler på 1-2-3” (09.02.2020).
Skriverammer finner du på temasiden NORSK – “Skriverammer”.
Andre aktiviteter
Myldrebilder
La elevene skrive setninger med utgangspunkt i et myldrebilde. På internett finnes det mange myldrebilder som egner seg godt til denne aktiviteten. Se for eksempel her: https://www.google.no
Be elevene studere bildet nøye og finne personer, dyr, gjenstander eller hendelser de kan skrive om. De kan for eksempel skrive fortellende setninger, spørresetninger eller utropssetninger.
Aktiviteten kan tilpasses elevenes nivå. Noen elever kan skrive én enkel setning til bildet, mens andre kan skrive flere setninger eller lage en kort historie. Etterpå kan elevene lese setningene sine høyt for hverandre eller dele dem i små grupper.
Gjennom arbeidet får elevene øve på å formulere setninger, bruke stor bokstav og riktig tegnsetting, samtidig som de utvikler ordforråd og muntlige ferdigheter.
Høytlesning
Les en bok høyt for elevene i samlingsstund, og bruk litt tid på å snakke om innholdet etterpå. Hva handlet boka om? Hvem var med i fortellingen? Hva likte elevene best?
Dersom du bruker stasjonsundervisning, kan elevene få skrive egne setninger om boka på den lærerstyrte stasjonen. Legg gjerne boka fram på bordet, slik at elevene kan bruke forsiden, tittelen og illustrasjonene som inspirasjon når de lager setningene sine.
Ved tradisjonell klasseromsundervisning kan elevene arbeide med arbeidsarket «Min bildefortelling» (finnes under skrivemaler på nettsiden). Her skriver elevene minst én setning fra starten av boka, én setning fra midtdelen og én setning fra slutten. Deretter lager de tegninger som passer til setningene.
Avslutt økta med en felles oppsummering der de elevene som ønsker det, får lese opp setningene sine for resten av klassen.
Lag oppgaver til hverandre
Skriv setninger sammen i klassen. Setningene kan gjerne handle om temaet dere arbeider med. Elevene kommer med forslag, mens læreren skriver setningene på smartboarden.
Når en elev foreslår en setning, skal eleven også fortelle hva læreren må passe på underveis i skrivingen. Skal setningen starte med stor bokstav? Trenger vi mellomrom mellom ordene? Hvilket tegn skal stå på slutten av setningen?
Når alle setningene er skrevet riktig, går dere gjennom dem på nytt og legger inn feil med vilje. Feilene skal være knyttet til kjennetegn ved setninger. La elevene komme med forslag til hvilke feil som skal legges inn. Noen setninger kan starte med liten bokstav, andre kan mangle punktum, og noen kan mangle mellomrom mellom ordene. Dere kan også legge inn flere feil i samme setning.
Når oppgavene er ferdige, kan læreren sende dokumentet til de andre klassene på trinnet. Klarer de å finne feilene og skrive setningene riktig?
Læreren kan velge å skrive ut dokumentet som et oppgaveark eller vise det på smartboarden og løse oppgavene sammen med elevene.
Lapp i hatt
Legg lapper med ulike ord i en hatt eller en boks som står fremme ved tavla. Elevene går fram og trekker hver sin lapp. Deretter tar de lappen med tilbake til plassen sin og skriver en setning der ordet blir brukt.
Be elevene sette strek under ordet de har trukket, slik at det blir lett å se hvilket ord setningen er bygget rundt.
Når setningen er ferdig, legger eleven lappen tilbake i hatten og trekker en ny. Aktiviteten kan gjennomføres flere ganger, slik at elevene får øve på å skrive mange ulike setninger.
Tilpass gjerne ordene til temaet dere arbeider med, eller til de ordene elevene øver på akkurat nå.
Alias
Bruk Alias for barn som utgangspunkt for en morsom setningslek. Elevene trekker ett kort hver etter tur. I stedet for å forklare ordet på kortet, skal eleven lage en setning om det bildet viser.
For eksempel kan eleven trekke et kort med en hund og si: «Hunden løper fort.» eller «Jeg liker å gå tur med hunden min.»
Hvis eleven klarer å lage en riktig setning, får han eller hun beholde kortet. Deretter er det neste elev sin tur.
Når alle kortene er brukt, teller elevene hvor mange kort de har samlet. Den som har flest kort, vinner.
Aktiviteten gir elevene trening i å formulere setninger muntlig, samtidig som de øver på ordforråd og begrepsforståelse.
Fluesmekke
Del klassen inn i to lag. Skriv JA og NEI med store bokstaver på tavla, og plasser én fluesmekke ved hvert svaralternativ.
Les opp enten en setning eller en «ikke-setning». For eksempel kan du si: «Jeg heter Ola.» eller «Jon kjøpte en.»
De to fremste elevene på hvert lag konkurrerer om å være førstemann til å slå på riktig svar med fluesmekka. Er det en setning? Da skal eleven slå på JA. Er det ikke en setning? Da skal eleven slå på NEI.
Eleven som svarer riktig først, skaffer ett poeng til laget sitt. La gjerne en elev føre poeng på tavla ved hjelp av tellestreker.
Etter hver runde går de to elevene bakerst i rekka, mens de neste elevene gjør seg klare. Leken fortsetter til alle har fått delta, eller til dere har gått tom for oppgaver.
Laget med flest poeng til slutt, vinner.
For å øke vanskelighetsgraden kan du også bruke setninger som mangler stor bokstav, punktum eller mellomrom. Da må elevene vurdere om setningen oppfyller kjennetegnene på en korrekt skrevet setning.
Leker
Hangman
Spill Hangman med setninger i stedet for enkeltord. Dersom en elev foreslår en bokstav som ikke finnes i setningen, skriver du både den store og den lille bokstaven på tavla.
Når en elev gjetter den første bokstaven i setningen, spør du om bokstaven skal være stor eller liten. Hvis elevene klarer å gjette hele setningen, kan du avslutte med å spørre hvilket tegn som skal stå på slutten av setningen: punktum, spørsmålstegn eller utropstegn.
Hviskeleken
Elevene sitter i en ring. Leken starter ved at én elev finner på en setning og hvisker den til sidemannen. Sidemannen må lytte nøye og deretter hviske setningen videre. Det er viktig å gjenta akkurat det man hører, selv om setningen virker rar eller feil.
Når setningen har gått hele runden, sier den siste eleven setningen høyt. Ofte har setningen forandret seg underveis, noe som skaper mye latter og engasjement.
Når vi bruker hviskeleken for å lære om setninger, kan læreren starte med å lage en kort setning, for eksempel en setning som består av fire ord. Etter at den siste eleven har sagt setningen høyt, skriver vi setningen sammen på tavla. Deretter studerer vi den nøye og ser etter kjennetegn ved en setning. Har setningen stor bokstav først? Hvilket tegn står på slutten? Hvor mange ord består setningen av? Inneholder den et verb? Slik får elevene øve på sentrale begreper på en lekende og engasjerende måte
Lag en historie!
Elevene sitter eller står i en ring. Én elev starter med å si det første ordet i en setning. Deretter sier sidemannen neste ord, og slik fortsetter leken til setningen er ferdig.
Når den første setningen er fullført, lager elevene en ny setning som bygger videre på den forrige. Slik skaper klassen en sammenhengende historie i fellesskap.
Læreren kan skrive ordene eller setningene på tavla eller smartboarden underveis. Når historien er ferdig, kan elevene lese den sammen. Deretter kan de skrive setningene i boka si og øve på lesing, stor bokstav og riktig tegnsetting.
Andre aktuelle temasider
- Norsk: Enkel og dobbel konsonant
- Norsk: Høyfrekvente ord
- Norsk: Skriveopplæring
- Norsk: Skriverammer
- Norsk: Setninger
- Norsk: Rimord
- Norsk: Sammensatte ord
- Norsk: Synonymer, antonymer og homonymer
