Høst - UNDERVISNINGSMETODER

Høst er overgangen fra sommer til vinter.

Ord og begreper

Eksempler

Farger: oransje, gul, rød, brun, grønn

Vær og natur: vind, storm, kuling, nedbør, regn, ruskevær, overskyet, tåke, rim, dugg, løv/blad

Klær: støvler, regnjakke, regnbukse, regntøy, paraply, lue, refleks

Innhøsting fra naturen: potet, korn, eple, pære, plomme, nøtt, sopp (kantarell, traktkantarell, fåresopp, piggsopp, matriske, fluesopp, osv)

Bær: blåbær, tyttebær, rognebær

Fugler: trekkfugler/standfugler

Dyr: nedbryter, dvale, vintersøvn

Trær: bartrær vs. løvtrær

Aktiviteter: bål, telt

Ordliste

Forslag til bruk:

1) Læringsstøtte til vegg:
Heng den opp godt synlig i klasserommet gjennom perioden dere jobber med temaet på. Slik kan elevene finne ord de lurer på på egen hånd.
2) Skriv setninger med ordene:
Her kan elevene også klippe ut et bilde, lime bildet i boka si, for så å skrive en setning med ordet ved siden av.
3) Skriv en fortelling der du bruker ordene:
Sett kryss på over rutene du har brukt.

bm_ordliste_host Last ned

nn_ordliste_haust Last ned

Tankekart, aktiver forkunnskaper

Løft frem elevenes forkunnskaper ved å lage et felles tankekart. Hva vet dere om årstiden sommer?

Tankekart er fint å bruke for å aktivere forkunnskaper i starten av temaet dere jobber med, men det kan også brukes underveis for å se hvor mye elevene har fått med seg av det dere har gjennomgått.

For læreren gir tankekartet verdifull innsikt i elevenes forståelse og nivå. For elevene kan det bidra til å strukturere stoffet, organisere informasjon og se sammenhenger. Arbeidet med tankekart kan gjennomføres individuelt, sammen med en læringspartner, i små grupper eller i fellesskap i klassen – gjerne som en kombinasjon av disse arbeidsmåtene. Selve tankekartet kan bestå av bare ord, eller av en kombinasjon av ord og tegninger for å gjøre innholdet mer visuelt og oversiktlig.

Samtaleplakater: De fire årstidene

Plakatene “De fire årstidene” er fine å ha synlige på tavla eller veggen når man jobber med temaet årstider og måneder. De gir elevene god støtte i læringen og gjør det lettere å snakke om hva som skjer i de ulike årstidene.

Plakatene kan brukes som utgangspunkt for samtaler, felles refleksjon og ulike aktiviteter i klasserommet. De tydelige fargene og illustrasjonene gjør den både lærerik og engasjerende for elevene.

Ønsker du plakatene på engelsk, kan du laste de ned på temasiden ENGELSK – Seasons.

bm_plakater_de fire aarstidene Last ned

nn_plakatar_dei fire aarstidene Last ned

Sett stemningen!

Bruk denne videoen for å sette stemningen når elevene kommer inn til timen, i bakgrunnen når elevene jobber, eller når det måtte passe!

Spørsmål å undre seg over

Hvorfor skifter bladene farge om høsten?
Hvor blir det av alle bladene som faller ned?
Hvorfor faller bladene av trærne – men ikke av alle?
Hvordan vet trærne at det er blitt høst?
Hvorfor er noen høstblader røde, andre gule og andre brune?
Hvordan vet fuglene når de skal fly sørover?
Hvorfor trekker noen fugler til varmere strøk, mens andre blir?
Hvor reiser trekkfuglene, og hvordan finner de veien?
Hvordan forbereder pinnsvin, ekorn og bjørn seg til vinteren?
Hvorfor samler ekorn nøtter – og husker det alltid hvor de har gjemt dem?
Hva gjør dyra i skogen om høsten?
Hvorfor visner bladene og plantene om høsten?
Hvordan kan blad og planter bli til jord?
Hvorfor blir dagene kortere om høsten?
Hvorfor blir det kaldere om høsten?
Hva synes du er det fineste med høsten – og hvorfor?

Begrepslæring: innhold, form og bruk

Hva betyr ordet og begrepet årstid?

Dette arbeidsarket går direkte på begrepslæring: ordets innhold, form og bruk.

Gjennom å jobbe systematisk med begrepet skal elevene forstå det så godt at de kan bruke det i egne setninger.

Om noen skulle trenge mer plass, er det bare å bruke baksiden av arket også.

bm_tankekart_aarstid Last ned

nn_tankekart_aarstid Last ned

Uteskole: ulike aktiviteter

Sansetur

Gå på tur ute i naturen for å se om dere finner kjennetegn på årstiden høst i naturen rundt dere.
Bruk sansene aktivt:

Hva ser dere?
Ligg på bakken. Lukk øynene. Hva hører dere?
Hva lukter dere?
Kjenn på det dere finner. Hva føler dere?
Er det noe i naturen som kan spises? Hva smaker dere?

Skriv om turen og hva hvilke kjennetegn dere fant når dere kommer tilbake til skolen.

Hentediktat, 24 ord – staving/rettskriving/memorering

Mål:

Å kunne skrive ordene riktig.

Utstyr

Nummererte oppgavekort (kan gjerne være laminerte, spesielt ute)
Svarark, blyant og viskelær til hvert læringspar
Noe man kan bruke til å henge opp oppgavekortene (teip, lærertyggis, tråd, osv)

Forberedelser

Kopier opp svarark, gjerne et ark til hvert læringspar
Skriv ut og laminer oppgavekortene
Få elevene til å hjelpe til med å henge opp oppgavekortene på lure plasser innenfor et definert område (f.eks. klasserommet/gymsalen/skolegården/bålplassen, osv). Det kan gjerne være på steder som krever at elevene må lete litt. Noen ganger kan det være lurt å henge opp to løyper, en lett og en vanskeligere, for slik å nivådifferensiere.
Husk at jo lenger avstanden er til oppgavekortene, jo vanskeligere vil det være å huske ordet/setningene. I tillegg vil det også kreve mer fysisk aktivitet. Slik kan du også bruke avstanden til å nivådifferensiere.

Regler

Hvert læringspar har en base, altså et sted de har svararket sitt, blyant og viskelær.
Aktiviteten starter ved at læreren gir klarsignal til at en elev fra hvert læringspar løper til et oppgavekort, leser ordet, for så å løpe tilbake til læringspartneren sin. Da staver eleven ordet for læringspartneren, som er den som skriver ordet.
Elevene bytter på å løpe frem for å lese og huske ordet, og være den som skriver ordet.
Dersom elevene glemmer hvordan ordet skrives, er det lov å løpe tilbake igjen for å lese ordet en gang til.
Avslutt aktiviteten med en felles oppsummering. Her kan læringsparene bytte svarark og rette hverandres.

Alternativ

Du kan velge å ha kort eller lang avstand til postene. Jo lengre avstand, jo vanskeligere blir det for elevene å huske. Husk at du også kan nivådifferensiere innad i gruppa ved å la noen elever sitte et sted der de har større avstand til oppgavekortene enn de andre.
Ute kan postene henges opp med teip, lærertyggis eller tråd. Inne gjelder det samme, men de kan også legges ut over for eksempel gulvet i garderoben.
La elevene bruke den tiden de trenger eller gi en tidsramme. Da må alle stoppe uansett hvor langt de har kommet etter en viss tid.
Du kan velge å lage en løype eller to løyper for å nivådifferensiere. Den ene løypen kan være bildekortene med ordet under slik kortene er. Den andre løypen kan være bare bildene (klipp bort boksen med ordet under bildet). Det krever mer å skrive ordet uten skrivestøtte.

TIPS:
Etter å ha gjennomført hentediktaten kan kortene brukes som utgangspunkt for skriving. Dersom dere har fokus på å skrive setninger kan kortene ligge utover på bordet på en stasjon. Elevene velger et og et kort, og i skriveboka skriver elevene en setning der de bruker ordet på bildekortet. For å nivådifferensiere til elevene som kan skrive setninger og bør få arbeide med å skrive tekster, kan disse elevene velge seg noen kort som de skal bruke i en enkel fortelling.

Underveis i arbeidet med temaet sommer kan også disse kortene brukes til «lapp i hatt»/alias: Ta alle kortene i en hatt og la en elev få komme frem for å trekke et kort. Eleven forteller så om ordet til resten av elevene i klassen, men uten å bruke selve ordet. Den som klarer å gjette riktig ord er den neste som får komme frem og trekke.

Hentediktaten finner du HER I NETTBUTIKKEN!

Natursti: leseforståelse, tverrfaglig tilnærming

Denne naturstien passer for 2.-3. klasse.

Postene har en tverrfaglig tilnærming til temaet «Årstiden høst». Naturstien ineholder oppgaver hentet fra fagene naturfag, norsk, matematikk og musikk. Naturstien inneholder også mange fargerike fotografier som skal vekke fascinasjon, nysgjerrighet og interesse.

Postene i naturstien består blant annet av reflekssjonsoppgaver («hvem/hva skal ut?»), lesegåter, regneoppgaver («hvilket ord gjemmer seg her?»), sang, med mer. Naturstien legger vekt på viktige ord og begreper knyttet til temaet.

Postene er også laget med tanke på at de skal være et godt utgangspunkt for læring, refleksjon og diskusjon i klasserommet under en felles gjennomgang i etterkant av naturstien. Flere av oppgavene er åpne, med rom for samtale og diskusjon.

Fasit til læreren følger med. Det er også lagt ved to ekstra tomme poster, slik at du har muligheten til å lage oppgaver selv.

Du får produktet på bokmål og nynorsk.

Denne naturstien ligger ute HER i nettbutikken!

Høst-bingo

bm_bingo_høst Last ned

nn_bingo_høst Last ned

Høstfarger – Sorter naturmaterialer etter farge

Skriv ut plansjen med fargene, klipp bort det hvite rundt og laminer! Om du ønsker en større plansje, kan du godt forstørre til A3-format når du skriver ut.

La elevene jobbe i læringspar, eventuelt i små grupper på 3-4. Hvert par/gruppe får utdelt en laminert plansje med høstfargene. Snakk om høstfargene på norsk, deretter på engelsk og gjerne på flere språk om du har elever fra andre land i klassen din.

Hvert læringspar/hver gruppe skal deretter finne seg en arbeidsplass ute i naturen på et avgrenset område, for så å gå eller løpe rundt på jakt etter noe de ser som har en av de aktuelle fargene på seg. Det de finner, legger de på arket – naturligvis på riktig farge.

Det kan være en fordel om læreren tar bilder av arbeidet deres underveis. Disse bildene kan være utgangspunkt for en felles samtale i etterkant av uteskolen. Still også spørsmål til elevene underveis om hvor mange ting de har funnet til hver farge. Dette er god øving i å telle! Kanskje kan elevene også telle på flere språk?

bm og nn_uteskole_sortering Last ned

Utforsk trær i nærområdet

Ta med elevene ut og studer trær! Hvor mange ulike trær klarer dere å finne? Sett ring rundt navnet på de trærne dere finner.

Denne utforsker-oppgaven kan utføres om våren, sommeren og høsten, avhengig av hvor i landet man bor.

bm_la oss utforske trær Last ned

nn_lat oss utforske tre Last ned

Vær og temperatur

Hva skjer med temperaturen om høsten?

Mål temperaturen for eksempel hver mandag i de tre vårmånedene.
Dersom dere har en fast dag i uka som er viet til uteskole, så kan det å la elevene få måle temperaturen være et fast innslag over en periode.

Noter temperaturen. Fremstill temperaturene i et linjediagram. Gjør det gjerne i fellesskap. Hva skjer med temperaturen om høsten?

Følg et tre gjennom fire årstider!

Selv har jeg tradisjonelt sett valgt et løvtre, siden det forandrer seg gjennom alle årstidene. Men kanskje kan det være interessant å velge et løvtre og et bartre, bare for å la elevene få oppdage at i motsetning til løvtrærne, så forandrer ikke bartrærne seg gjennom de fire årstidene. Bartrærne har fremdeles nålene sine, uansett årstid. Slik vil forhåpentligvis også elevene lære seg navn på de vanligste bartrærne våre, som furu og gran.

Studer treet sammen. Hva er navnet på treet? Hvordan ser bladene ut? Hvordan kan vi kjenne igjen dette treet blant alle trærne ute i naturen? Kan dere finne insekt som lever under barken? Hvordan er røttene? Grav i jorda og finn ut! Kanskje er det fugler i treet også? Og i såfall, hvilke? Her er det mye spennende å utforske!

Ta gjerne bilder av treet og elevene som jobber med utforsking. Som etterarbeid kan elevene få tegne og beskrive treet i arbeidsboka.

Uteskole: Utforsk sopper på sopptur!

På denne plansjen finner du bilder og beskrivelser av fem ulike spiselige sopper. Hver sopp er fotografert både ovenfra og fra undersiden, slik at elevene lettere kan sammenligne bildene med soppene de finner ute i naturen. Disse soppene er fine å starte med for nybegynnere, fordi de ikke har giftige dobbeltgjengere.

Bruk sansene når dere utforsker sopp:

Hvordan ser soppen ut?
Hvilken farge har den?
Hvor vokser den?

FØL

Hvordan kjennes soppen ut?
Er den glatt, tørr, myk eller fast?

LUKT

Hvordan lukter soppen?
Har den en sterk eller svak lukt?

Ønsker du å lære mer om de ulike soppene, finner du en mer detaljert oversikt på temasiden Sopp, som ligger under Naturfag på hovedmenyen. Der finner du informasjon om hver enkelt sopp, beskrivelser av aktuelle forvekslingsarter og videoer med enkle forklaringer.

Jeg anbefaler å ta med en soppbok på tur, samt en mobiltelefon med appen Artsorakel. Da kan dere ta bilder av sopper dere ikke kjenner og få hjelp til å finne ut hva de heter.

For best mulig utbytte anbefaler jeg å skrive ut plansjen i A3-format og laminere den. Da blir bildene større, tydeligere og enklere å bruke ute i felt.

Og til slutt: Skal dere finne mye sopp, lønner det seg ofte å gå litt utenfor stiene og utforske områder der færre ferdes. Kanskje finner dere skogens gull?

Lykke til på sopptur!

bm_5-spiselige-sopper Last ned

nn_5-etelege-soppar Last ned

Kastanjenøttjakten – telling og gruppering av mengder

La elevene arbeide i små grupper. Hver gruppe får i oppdrag å samle så mange kastanjenøtter som mulig.

Del ut glass til gruppene. Hvert glass skal inneholde 10 kastanjenøtter. Hvor mange kastanjenøtter klarer dere å finne? Hvordan kan dere telle dem på en smart måte?

Hvis gruppene finner mer enn 100 kastanjenøtter, kan du utfordre dem til å tenke over hvordan glassene bør organiseres for å gjøre tellingen enklere. Hvordan kan dere gruppere glassene slik at det blir lett å telle og holde oversikt over hvor mange kastanjenøtter dere har samlet?

Mens elevene arbeider, går læreren rundt og ber gruppene telle hvor mange kastanjenøtter de har funnet. La elevene selv få utforske og oppdage gode tellestrategier. Hvorfor er det lurt å gruppere kastanjenøttene i tiere? Hvordan hjelper dette oss med å holde oversikt opp til 100? Og hvorfor kan det være nyttig å sette glassene opp i rekker med 10 og 10 når vi kommer over 100?

Før aktiviteten avsluttes, tar læreren bilde av hver gruppes arbeid. Tilbake i klasserommet vises bildene på smartboardet. La elevene studere ett bilde om gangen og gjette hvor mange kastanjenøtter gruppa har samlet.

Still gjerne spørsmål som:

Hvordan kom du fram til svaret?
Hvordan telte du?
Så du etter tiere, hundrere eller andre mønstre?
Finnes det flere måter å komme fram til svaret på?

Slik får elevene øve på å forklare og begrunne egne strategier, samtidig som de utvikler forståelse for gruppering, telling og plassverdisystemet.

Lær å halvere på uteskole!

Ønsker du å gjøre arbeidet med halvering mer praktisk, aktivt og engasjerende? Da anbefaler jeg dette uteskoleopplegget!

Les blogginnlegget fra 21. september 2020 for en nærmere beskrivelse av hvordan aktiviteten gjennomføres. Dette er et undervisningsopplegg jeg har hatt svært gode erfaringer med gjennom flere år, og som elevene pleier å synes er både morsomt og lærerikt.

Tallkortene som brukes i aktiviteten, kan du laste ned på siden Matematikk: Tallkort og tallplakater.

Temasiden “Dobling/halvering” finner du her.

Arbeidsarkene til opplegget kan du laste ned her:

BM_Vi-finner-halvparten_Arbeidsark_PDF Last ned

NN_Vi-finn-halvparten_Arbeidsark_PDF Last ned

50-leken “Ut i naturen!”

«Ut i naturen» er et oppgavesett med fasit som er laget til 50-leken. Her får elevene lære om livet i naturen. Oppgavesettet har jeg derfor delt inn i de 5 kategoriene insekter og småkryp, blomster, dyr i skogen, fugler og trær.

Husk at 50-leken kan også lekes som 30-leken og 40-leken. Om du vil ha 30-leken bruker du kun de 30 første oppgavene, eventuelt de to siste arkene som du kan bruke til å lage selv. Om du vil ha 40-leken bruker du de 40 første oppgavene, og om du vil ha 50-leken bruker du alle oppgavene. Jeg har laget oppgavesettet slik at vanskegraden øker etter oppgave 30.

Oppgavesett

Fasit, 2 sider (til læreren)