Viktige ord

Fortelling
Sann/fiktiv
Karakter / hovedkarakter
Problem / konflikt
Høydepunkt / vendepunkt
Løsning
Tittel/overskrift
Skjønnlitteratur
Forfatter

Hva er en fortelling?

En fortelling er en kort eller lang historie om noe som har skjedd.

Fortellinger kan være fantasi eller noe som har skjedd i virkeligheten.

En fortelling er ofte bygd opp av en innledning, hoveddel og avslutning.

Målet med en fortelling kan være å underholde, fantasere og påvirke.

Kjennetegn

Begynnelse
I starten av fortellingen får vi vite om:
karakter(er) – hvem fortellingen handler om,
sted (hvor skjer det)
og når det skjer (tidlig om morgenen, en sen høstkveld).

Hoveddel
I hoveddelen får vi vite hva som skjer.

Etter hvert oppstår det et problem.
Kanskje er hovedpersonen på do og oppdager at dodøra er låst?
Kanskje blir hovedpersonen plaget av noen slemme gutter?
Kanskje får ikke hovedpersonen sove om kvelden fordi hen tror det er et spøkelse under senga?

I hoveddelen blir det mer og mer spennende.

Høydepunktet, eller vendepunktet, er når spenningen når toppen.

Deretter får vi en løsning på problemet.

Avslutning
På slutten av fortellingen får vi vite hvordan historien ender. Bir det en trist slutt eller kanskje en lykkelig slutt? Avslutningen sksl være kort.

Overskrift / Tittel
Tittelen på fortellingen skal gjøre at leseren får lyst til å lese fortellingen. Skap interesse!

Undervisningsopplegg om fortellinger,
8 økter

Dette undervisningsopplegget tar utgangspunkt i at fortellinger er en skriftlig og en muntlig sjanger. Elevene får øving i å fortelle selv. De får også gjøre oppdrag og høre modelltekster som gjør at de får god øvelse i å bruke fantasien og være kreative.

Dette undervisningsopplegget starter med at elevene får lære om hva som kjennetegner en fortelling. I løpet av økta leser vi en fortelling sammen. Elevene utforsker fortellingen ved å lete etter kjennetegn i teksten.

Deretter starter arbeidet med å planlegge en fortelling. Her har jeg brukt videosnuttene laget av Skrivesenteret. Elevene lærer hvordan de kan skape en hovedkarakter. Her har jeg også valgt å trekke inn ordklassen adjektiv for at elevene skal lære å beskrive hovedkarakterens utseende og egenskaper.

Når elevene deretter skal skape stedet hvor handlingen skal foregå, lærer elevene å bruke sansene når de skriver. Slik blir fortellingen mer levende for den som hører på, og teksten blir lengre.

Økt 5 har fokus på hvordan vi kan skape spenning i en fortelling. Vi snakker om konflikt/problem, løsning og tittel/overskrift.

I økt 6 begynner vi å skrive fortellingen. Elevene lærer her om den tredelte fortellerstrukturen med innledning, hoveddel og avslutning, og hva hver del bør inneholde. Elevene begynner å skrive på førsteutkastet av fortellingen sin.

I økt 7 har vi igjen fokus på å skrive ut setninger for å fortelle mer detaljert. Dette er for å bevisstgjøre elevene på hvordan de skal tenke underveis i skriveprosessen. Vi gjør en felles skriveøvelse sammen før elevene får jobbe videre med å skrive sin egen fortelling.

For å få oppmerksomhet: SNIPP – SNAPP!

Vår egen sang!

ØKT 1:
Intro – undervisningsopplegg

MÅL:
Kunne fortelle noe om hva som kjennetegner en fortelling.

DEL 1: Intro

Start med å sitte i sirkel på gulvet. Snakk om at vi skal lære om fortellinger.
– Hva er en fortelling?
– Snakk om at fortellinger kan være både muntlige og skriftlige.
– De kan være sanne og fiktive.
– Hvor lenge har fortellinger eksistert? Fortellinger har eksistert så lenge det har fantes mennesker!

Gi et muntlig fortelling-oppdrag: Fortell om en gang du ble skikkelig redd!
Hvis du ikke kommer på en selvopplevd historie, kan du gjerne bruke fantasien og dikte!
-Think:
Lukk øynene og tenk tilbake! Hvor var du? Hvem var du sammen med? Når skjedde det? Hva var det som gjorde at du ble redd?
-Pair:
Fortell fortellingen til en læringspartner!
-Share:
La de som ønsker få dele fortellingen sin med klassen! Eleven som forteller spør deretter de andre elevene om de tror fortellingen er sann eller fiktiv.

Vi flytter oss til benkene i samling og ser på smartboardet.

DEL 2: Vi utforsker en fortelling

DEL 3: Skriv og tegn!

Oppgave: Utforsk fortellingen om Malin!
Skriv om hva vi fikk vite i hver av de tre ulike delene av fortellingen.
Lag en tegning som viser til innholdet i hver del.

Oppsummering: Hva har vi lært om fortellinger i dag? Hva visste vi fra før? Hva var nytt?

Del ut diplomet for dagens stjerneelev!

ØKT 2:
Vi planlegger vår egen fortelling

MÅL:
Kunne fortelle hva vi mener med hovedkarakter.
Kunne bruke fantasien til å skape sin egen hovedkarakter.

DEL 1: Repetisjon og muntlig fortelleroppdrag

Start med å sitte i sirkel på gulvet.
Hva kjennetegner en fortelling? Hva husker dere fra sist?

Gi et muntlig fortelling-oppdrag: Fortell om en gang du ble skikkelig glad!
Hvis du ikke kommer på en selvopplevd historie, kan du gjerne bruke fantasien og dikte!
-Think:
Lukk øynene og tenk tilbake! Hvor var du? Hvem var du sammen med? Når skjedde det? Hva var det som gjorde at du ble glad?
-Pair:
Fortell fortellingen til en læringspartner!
-Share:
La de som ønsker få dele fortellingen sin med klassen! Eleven som forteller spør deretter de andre elevene om de tror fortellingen er sann eller fiktiv.

Vi flytter oss til benkene i samling.

DEL 2: Les dagens fortelling

Les dagens fortelling (sett på peisen som knitrer på youtube i bakgrunnen):
«Dusjing i gymmen (fra Fabel grunnbok 3A s. 94-97).
Diskuter:
Hva fikk vi vite i innledingen? Hva fikk vi vite i hoveddelen? Hva fikk vi vite i avslutningen?

DEL 3: Planlegg hovedkarakteren i din fortelling!

Snakk om hovedkarakter(er) sammen:
Hva betyr hovedkarakter/hovedperson?
Hvor mange hovedkarakterer bør være med i en fortelling?
Hvem/hva kan hovedkarakteren være? Snakk om at en hovedkarakter kan være et menneske, et dyr, en fugl, en blomst, et romvesen, osv.
Hvilke egenskaper kan hovedpersonen ha?
Hvilke karakterer skal være med i fortellingen din?

Se på videoen: Bit-for-bit-fortelling: Hovedkarakter.

Oppdrag:
Lag hovedkarakteren i fortellingen din! Velg om du vil tegne, klippe ut av papir, osv.
Lim tegningen inn i skriveboka.
Overskrift: Hovedkarakter

Ekstra: Gjør ferdig oppgaven fra forrige time.

Del ut diplomet for dagens stjerneelev!

ØKT 3:
Vi planlegger vår egen fortelling

MÅL:
Kunne fortelle noe om hva som kjennetegner ordklassen adjektiv.
Kunne bruke adjektiv til å beskrive utseende og egenskaper.

DEL 1: Repetisjon og intro adjektiv

Samling:
Vi repeterer: Hva kjennetegner en fortelling? Hva husker dere fra sist?

Fortell, vis og inspirer: Læreren viser tegningene av hovedkarakterene fra forrige time. Eleven som har tegnet tegningen får fortelle om hovedkarakteren sin til resten av klassen. Inspirer hverandre!

Lær om ordklassen adjektiv!
– Bruk plakaten du finner her som læringsstøtte.
– La en elev få komme frem.
Læreren skriver «ADJEKTIV» som overskrift på whiteboardet. Under overskriften lager læreren to kolonner: «Utseende» og «Egenskaper».
La elevene komme med forslag til hvilke adjektiv som beskriver utseende (læreren påser naturligvis at det er hyggelige ord) og egenskaper. Eleven som står fremme får bestemme hvem som skal få svare. Læreren skriver ordene på tavla underveis.
(PS: Denne oversikten kan godt stå fremme som læringsstøtte når elevene gjør den følgende oppgaven!)

Del 2: Bruk adjektiv for å beskrive hovedkarakteren

Oppgave:
1) Lim inn tegningen av hovedkarakteren din i skriveboka.

2) Skriv en tekst der du bruker adjektiv for å beskrive hvordan hovedkarakteren i fortellingen din ser ut og hvilke egenskaper hen har.

Del ut diplomet for dagens stjerneelev!

ØKT 4:
Vi planlegger vår egen fortelling

MÅL:
Kunne bruke fantasien til å skape stedet hvor handlingen i fortellingen skal foregå.
Kunne beskrive stedet ved å bruke sansene og ved å bruke adjektiv.

DEL 1: Les dagens fortelling

Samling:
Les en kort fortelling. Diskuter for eksempel:
Hva synes dere om fortellingen?
Hvilke adjektiv beskriver hovedpersonen? (utseende? egenskaper?)
Hva fikk vi vite i innledningen, hoveddelen og i avslutningen?

DEL 2: Vi velger stedet der fortellingen skal foregå

Intro: Når vi skal planlegge å skrive en fortelling må vi velge et sted hvor handlingen skal foregå. Hvilke steder kan det være? (La elevene komme med eksempler!)

En elev foreslår i jungelen.

Læreren:
«Lukk øynene! Nå skal vi på en reise ut av klasserommet, og langt, langt bort. Plutselig lander vi i jungelen.
Dere! Vi er midt i jungelen! Oi, oi, oi, her var det mye rart. Bruk sansene og se rundt dere.
Hva ser dere? Kan dere se dyr, fugler, insekter – eller kanskje noen farlige slanger?
Hva hører dere? Kan dere lage lydene dere hører? (elevene lager ulike lyder).
Hva føler dere? Kjenner dere varmen fra sola?
Hva lukter dere?
Ikke glem stedet dere har vært på, for nå skal vi reise tilbake til klasserommet igjen!
Og nå dere åpner øynene, er jeg veldig spent på å høre!
Pass på, nå lander vi – hold dere fast! 5-4-3-2-10!»

Læreren spør:
-Hva så dere?
-Hvilke lyder hørte dere?
-Hva følte dere?
-Hva luktet dere?
-Hvilke adjektiv vil dere bruke for å beskrive stedet?
La de elevene som vil få lov til å fortelle. Her er det bare å bruke fantasien!

Snakk sammen… om hva vi må tenke på når vi velger sted for handlingen:
Bruk sansene! Hva ser du? Hva lukter du? Hva føler du?
Hvilke adjektiv beskriver stedet?

Se på videoen: Bit-for-bit-fortelling: Sted.

Oppgave:

1. Lag en tegning av stedet handlingen i fortellingen skal foregå på.
2. Skriv en tekst der du beskriver stedet.
   Bruk sansene dine: Hva ser du? Hva lukter du? Hva føler du?

Del ut diplomet for dagens stjerneelev!

ØKT 5:
Vi planlegger vår egen fortelling

MÅL:
Kunne fortelle noe om hvordan vi kan skape spenning i en fortelling.
Kunne fortelle noe om hva som er lurt å tenke på når vi skal finne en tittel.

DEL 1: Les dagens fortelling!

Samling:
Les en fortelling. Diskuter for eksempel:
Hva synes dere om fortellingen?
Var fortellingen sann eller fiktiv?
Hvilke adjektiv beskriver hovedpersonen? (Utseende? Egenskaper?)
Hva fikk vi vite om stedet?
Hva fikk vi vite i innledningen, hoveddelen og i avslutningen?

DEL 2: Konflikt og løsning

Diskuter: Hvordan kan vi skape spenning i en fortelling?

Ikke-eksempel: Gi et eksempel på hvordan man ikke skal gjøre det – f.eks:
«Jeg gikk til skolen.
Jeg så en blomst i veikanten.
Etter en halvtime var jeg fremme».
Er dette en fortelling? Hvorfor er ikke denne fortellingen spennende?

Diskuter: Hvilke eksempler kan vi finne på konflikter eller problemer som kan oppstå i en fortelling?

Se på videoen: Bit-for-bit-fortelling: Konflikt og løsning

Oppgave:

1. Lag en tegning av problemet eller konflikten i fortellingen din.
2. Skriv en kort tekst der du forteller hva problemet eller konflikten er, og hva løsningen er.

DEL 3: Tittel/overskrift

Les titlene på fortellingene i Vera Michaelsen sin bok: «Kua som rømte og andre fortellinger fra virkeligheten».
Hvilke overskrifter liker dere best?
Hva var det som gjorde at den/de overskriftene ga dere lyst til å lese fortellingen?

Se på videoen: Bit-for-bit-fortelling: Tittel.
Hvilken tittel/overskrift vil du bruke på din forteling?

Oppgave:

1. Bestem en arbeidstittel til fortellingen din.
   Del ut planleggingsskjemaet laget av skrivesenteret. Skriv tittelen i planlegginsskjemaet.
2. Fyll ut de andre feltene i planleggingsskjemaet.

Del ut diplomet for dagens stjerneelev!

ØKT 6:
Vi skriver vår egen fortelling

MÅL:
Kunne skrive en fortelling med innledning, hoveddel og avslutning.

Vi starter med en kort repetisjon:
Hvordan skaper vi spenning i en fortelling?

Oppvarming:
Les fortellingen «Den forunderlige historien om da England ble invadert av ufoer» s. 60-62 i boka «Forunderlige fortellinger fra vrkeligheten» av Vera Michaelsen.
Snakk om den tredelte strukturen i fortellingen.
Hva kjennetegner en innledning? Hva fikk vi vite i innledningen i fortellingen vi nettopp hørte?
Hva kjennetegner en hoveddel? Hva fikk vi vite i hoveddelen i fortellingen vi nettopp hørte?
Hva kjennetegner en avslutning? Hva fikk vi vite i avslutningen i fortellingen vi nettopp hørte?
Hvordan har forfatteren klart å skape spenning i fortellingen?

Oppdrag:
Lag et førsteutkast av fortellingen din! Nå skal dere være forfattere!
Førsteutkastet skal leveres inn til læreren, som gir deg tilbakemelding og eventuelt tips til hvordan du kan forbedre den. Kanskje må du skrive førsteutkastet flere ganger?

Ekstra: Gjør ferdig oppgavene vi har hatt tidligere!

Del ut diplomet for dagens stjerneelev!

ØKT 7:
Vi skriver vår egen fortelling

MÅL:
Kunne skrive en fortelling med innledning, hoveddel og avslutning.
Kunne skrive ut setninger for å skrive en lengre tekst.

Oppvarming:
Les fortellingen «X« s. 60-62 i boka «Forunderlige fortellinger fra vrkeligheten» av Vera Michaelsen.

Skriveøvelse felles:
Skriv ut setningene! Hvordan kan dere bruke sansene når dere skriver for å gjøre teksten mer spennende?

En dag gikk jeg en tur i skogen.
Plutselig så jeg noe rart.
Jeg kommer aldri til å glemme den turen.

Oppdrag:
Skriv videre på førsteutkastet av fortellingen din!

Del ut diplomet for dagens stjerneelev!

ØKT 8:
Vi er forfattere og skriver bok

MÅL:
Kunne skrive en fortelling med innledning, hoveddel og avslutning.
Kunne skrive setninger med stor bokstav, mellomrom og punktum.

Oppvarming:
Les fortellingen «Den forunderlige historien om da kua som falt ned fra himmelen s. 60-62 i boka «Forunderlige fortellinger fra vrkeligheten» av Vera Michaelsen.

Lag en felles plan:
Hva skal dere gjøre med fortellingene?
Samle fortellingene og lage en felles bok som læreren kopierer og alle får med seg hjem?
Gi boka i gave til rektor? Kanskje til selveste kongen?
Hva med å besøke andre klasser, fortelle om hva dere har jobbet med og lese en eller to fortellinger for å inspirere?

Oppdrag:
Skriv videre på førsteutkastet av fortellingen din!
De som er ferdige og har fått godkjent av læreren kan begynne å føre inn.
Gå aller først igennom teksten din og sjekk: har du husket stor bokstav, mellomrom og punktum?
Velg selv om du vil starte med å tegne eller skrive. Det er viktig at du skriver og tegner så fint du kan!
Læreren går rundt og gir veiledning og tilbakemeldinger underveis.

Del ut diplomet for dagens stjerneelev!

ØKT 9:
Vi er forfattere og skriver bok

MÅL:
Kunne skrive en fortelling med innledning, hoveddel og avslutning.
Kunne skrive setninger med stor bokstav, mellomrom og punktum.

Oppvarming:
Les fortellingen «Den forunderlige historien om da kua som falt ned fra himmelen s. 60-62 i boka «Forunderlige fortellinger fra vrkeligheten» av Vera Michaelsen.

Vi inspirerer hverandre!
La noen av elevene få lese teksten sin høyt for resten av elevene. Deretter får eleven to roser og et godt råd til tilbakemelding. Hva var bra med fortellingen? Hva kan bli bedre med fortellingen?

Oppdrag:

Del ut diplomet for dagens stjerneelev!

Hvordan skrive fortellinger?

Fortellinger bør jobbes med både muntlig og skriftlig.

Spesielt på småskolen bør en jobbe med vekt på muntlighet. Snakk om hvor kort en fortelling kan være. Dette kan være til hjelp for de elevene som strever med skrivingen.
Gi eksempler på at en fortelling kan bestå av bare tre setninger:

«En sliten mann kom hjem fra jobb. Han oppdaget at nøklene var borte. Etter å ha lett lenge fant ham dem i baklomma.»

Skriv små fortellinger sammen med elevene. Elevene kan også lage fortellinger individuelt og jobbe muntlig i grupper.

La elevene skrive postit-lapper med person, sted og problem. Det kan være lurt å føye til adjektiv som beskriver personen. Disse lappene legges i kopper (se bildet). Trekk lapper, les og fantaser.

Under kan du lese fortellingen som Linnda Bull laget sammen med elevene sine. Denne fortellingen skrev de med utgangspunkt i lappene på bildet:

Gogo blir våt

Gogo gorilla har havnet på en øy. 
Egentlig skulle han ta båt til dyreparken, men kassa hans falt ut av båten.
Nå har han seilt i land på en øde øy. Og han er sulten.

Plutselig blir han klissvåt. Det er hvitt og lukter ferskt. 
Han lurer på om det regner. Nei.
Han lurer på om et fly har mistet noe i hodet hans. Nei. 
Han lurer på om det er en melkesprutende vulkan i nærheten. Nei. 
Han ser seg om etter sprutende kokosnøtter. Ingen å se.

Så speider han ut på havet. 
Der ser han at spruten står rett opp av vannet.
Men det er ikke bare vann der. Det er en hval.
Det spruter melk fra hvalen!
Gogo gorilla åpner munnen og drikker så mye melk han bare vil.
Nå er han ikke sulten lenger.