17. mai

Ord og begreper

Eksempler:

Grunnlovsdag/nasjonaldag

Historie
Eidsvoll, Eidsvollbygningen, nasjonaldag, flagg, Danmark, Sverige, grunnlov, union, folkestyre, demokrati, frihet, statue, krans, flaggdag

Barnetog/folketog
feiring, heise, flagg, flaggstang, flaggheising, flaggborg, duskebærer, tale, marsjere, fane, russ, russetog, russebil, russekort, folkefest, rekke, tog, gamlehjem, sykehjem, eldresenter, kongefamilien, kongen, balkongen, ballong, kiosk, slott, konge, dronning, familie, hurra, hurrarop, skole, barnehage, sang, fløyte

Musikk
nasjonalsang, korps, dirigent, marsj, marsjere, takt, instrument, trombone, stortromme, klarinett, tuba, valthorn, althorn, fløyte, uniform, kor, orkester, opptre, nasjonalsang, konsert, salutt, fanfare, buekorps, sang, flaggborg, parade

Klær
bunad, festdrakt, bunadsko, skjorte, sølje, kofte, dress, kjole, skjørt, pensko, rosett, slips, sløyfe, knapp

Mat og drikke
spekemat, potetsalat, rømmegrøt, kake, kakestykke, bløtkake, pavlova, kransekake, vaffel, pølse, is, brus, kaffe, frokost, is, softis, sukkerspinn, grillmat, jordbær

Pynt
bjørk, bjørkeris, blomst, flagg, blomster, bukett

Ativiteter
sekkeløp, natursti, 60-meter, stylter, ertepose, blikkboks, potetløp, hesteskokasting, tivoli, premie, karusell, lek, konkurranse

Ordliste

Tankekart, aktiver forkunnskaper

Start med å se musikkvideoen “Til Dovre faller” for å komme inn i temaet dere skal jobbe med. Løft frem elevenes forkunnskaper ved å lage et felles tankekart. Hva vet dere om 17. mai?

Tankekart er fint å bruke for å aktivere forkunnskaper i starten av temaet dere jobber med, men det kan også brukes underveis for å se hvor mye elevene har fått med seg av det dere har gjennomgått.

For læreren gir tankekartet verdifull innsikt i elevenes forståelse og nivå. For elevene kan det bidra til å strukturere stoffet, organisere informasjon og se sammenhenger. Arbeidet med tankekart kan gjennomføres individuelt, sammen med en læringspartner, i små grupper eller i fellesskap i klassen – gjerne som en kombinasjon av disse arbeidsmåtene. Selve tankekartet kan bestå av bare ord, eller av en kombinasjon av ord og tegninger for å gjøre innholdet mer visuelt og oversiktlig.

Begrepslæring; innhold, form og bruk

17. mai er Norge sin nasjonaldag, også kalt grunnlovsdag. Hva betyr begrepene nasjonaldag og grunnlovsdag?

Nasjonaldag og grunnlovsdag er synonyme ord. Nasjonaldag bruker vi ofte i dagligtalen, men grunnlovsdag er mer formelt, og mer presist.

Disse to arbeidsarkene går direkte på begrepslæring, hvor elevene får jobbe med ordets innhold, form og bruk.

Ved å jobbe systematisk med begrepet skal elevene forstå det så godt at de kan bruke det i egne setninger også. Om noen skulle trenge mer plass, er det bare å bruke baksiden av arket.

Velg selv hvilket av begrepene du ønsker at elevene skal få gå i dybden på. Ta gjerne med det synonyme ordet når dere skriver om ordets betydning.

Til Dovre faller

NRK SUPER: Lær dansen til “Dovre faller” steg for steg!

Nivådelte lesetekster med spørsmål, 3 nivå

Nasjonaldagen blir til – bakgrunnen for feiringen

Barnetoget

Bunaden

Russ

Hvorfor feirer vi 17. mai?

Linker

• Nrk Supernytt: Hvorfor feirer nordmenn 17. mai? Supernytt forklarer
• Salaby: Norges grunnlov (video) og hvorfor feirer vi? (les og lær)
• Det norske kongehusets barnesider: 1814: Grunnlov og union med Sverige
• Eidsvoll: 1814 og grunnloven
• Mossekonvensjonen
• Omvisning på Eidsvoll med Eline

Fargelegg tegninger fra 1814

På Mossekonvensjonen sin side finner du flere fargeleggingsark, blant annet denne tegningen av Eidsvollbygningen, fargelagt av en elev på 1. trinn.

Youtube: God i norsk – 17mai

Lese- og skriveoppgaver

La oss skrive! silhuetter / skriftforming / staving

Arbeidsark 1-2

Arbeidsark 3-4

Fra ord til bilde, leseforståelse

Letekryss, lydering/lesing

To 17.mai-kryssord med fasit, ordforråd/staving

Kryssord 1 (løsningsord: grunnlovsdag)

Kryssord 2 (løsningsord: barnetog)

Finn rimord!, fonologisk bevissthet

Kommentar: På den siste oppgaven på det andre arbeidsarket skal elevene finne rimord til ordet Slottet. Siden dette er et ord som har o for å-lyd og endelsen -et, kan dette by på utfordringer. Denne oppgaven er en god anledning til å lære elevene at det er lyden som teller for å finne ut om ord rimer, ikke hvordan ordet skrives. Forklaringen er at to ord rimer når de har lik lyd fra den siste trykksterke vokalen og ut resten av ordet.

Rimord til Slottet kan være rotte, kottet, måtte, Lotte, potte, osv.

Skriveoppgave: Dette vet jeg om 17. mai

Skriverammer, ulike versjoner

Skal dere arbeide med skrive tekster om temaet, finner du ulike skriverammer som du kan laste ned inne på temasiden

NORSK – Skriverammer.

Skriveoppgaver kan være:

– Hva gjorde du på 17.mai?
– Du er rektor på skolen vår. Skriv en tale som du skal lese for barn, foreldre og foresatte på skolen sin 17.mai-feiring.

Skrivesenterets oppgaver

På siden til Skrivesenteret finner du skriveoppgaver til 1., 5. og 8. trinn. Hvorfor feirer vi 17. mai? Skriveoppgavene er knyttet opp mot kompetansemålene og viser hvordan hele skolen, fra 1. til 10. trinn, kan jobbe rundt samme tema.
Her er direktelinker til oppleggene laget for 1. og 5. trinn:

SKRIVESENTERET: Figurdikt (1. trinn)

SKRIVESENTERET: Å lage brosjyre (5. trinn)

Regneoppgaver

Tallrekker 0-20, telling/mønster og sammenhenger

Tallrekker 0-100, telling/mønster og sammenhenger

Uteskole: ulike aktiviteter

Hentediktat, 25 ord – staving/rettskriving/memorering

Mål:

• Å kunne skrive ordene riktig.

Utstyr

• Nummererte oppgavekort (kan gjerne være laminerte, spesielt ute)
• Svarark, blyant og viskelær til hvert læringspar
• Noe man kan bruke til å henge opp oppgavekortene (teip, lærertyggis, tråd, osv)

Forberedelser

• Kopier opp svarark, gjerne et ark til hvert læringspar
• Skriv ut og laminer oppgavekortene
• Få elevene til å hjelpe til med å henge opp oppgavekortene på lure plasser innenfor et definert område (f.eks. klasserommet/gymsalen/skolegården/bålplassen, osv). Det kan gjerne være på steder som krever at elevene må lete litt. Noen ganger kan det være lurt å henge opp to løyper, en lett og en vanskeligere, for slik å nivådifferensiere.
• Husk at jo lenger avstanden er til oppgavekortene, jo vanskeligere vil det være å huske ordet/setningene. I tillegg vil det også kreve mer fysisk aktivitet. Slik kan du også bruke avstanden til å nivådifferensiere.

Regler

• Hvert læringspar har en base, altså et sted de har svararket sitt, blyant og viskelær.
• Aktiviteten starter ved at læreren gir klarsignal til at en elev fra hvert læringspar løper til et oppgavekort, leser ordet, for så å løpe tilbake til læringspartneren sin. Da staver eleven ordet for læringspartneren, som er den som skriver ordet.
• Elevene bytter på å løpe frem for å lese og huske ordet, og være den som skriver ordet.
• Dersom elevene glemmer hvordan ordet skrives, er det lov å løpe tilbake igjen for å lese ordet en gang til.
• Avslutt aktiviteten med en felles oppsummering. Her kan læringsparene bytte svarark og rette hverandres.

Alternativ

• Du kan velge å ha kort eller lang avstand til postene. Jo lengre avstand, jo vanskeligere blir det for elevene å huske. Husk at du også kan nivådifferensiere innad i gruppa ved å la noen elever sitte et sted der de har større avstand til oppgavekortene enn de andre.
• Ute kan postene henges opp med teip, lærertyggis eller tråd. Inne gjelder det samme, men de kan også legges ut over for eksempel gulvet i garderoben.
• La elevene bruke den tiden de trenger eller gi en tidsramme. Da må alle stoppe uansett hvor langt de har kommet etter en viss tid.
• Du kan velge å lage en løype eller to løyper for å nivådifferensiere. Den ene løypen kan være bildekortene med ordet under slik kortene er. Den andre løypen kan være bare bildene (klipp bort boksen med ordet under bildet). Det krever mer å skrive ordet uten skrivestøtte.

TIPS:
Etter å ha gjennomført hentediktaten kan kortene brukes som utgangspunkt for skriving. Dersom dere har fokus på å skrive setninger kan kortene ligge utover på bordet på en stasjon. Elevene velger et og et kort, og i skriveboka skriver elevene en setning der de bruker ordet på bildekortet. For å nivådifferensiere til elevene som kan skrive setninger og bør få arbeide med å skrive tekster, kan disse elevene velge seg noen kort som de skal bruke i en enkel fortelling. 

Underveis i arbeidet med temaet 17.mai kan også disse kortene brukes til «lapp i hatt»/alias: Ta alle kortene i en hatt og la en elev få komme frem for å trekke et kort. Eleven forteller så om ordet til resten av elevene i klassen, men uten å bruke selve ordet. Den som klarer å gjette riktig ord er den neste som får komme frem og trekke.

Hentediktaten finner du HER I NETTBUTIKKEN!

Natursti: leseforståelse, aktiviteter, tverrfaglig tilnærming

Denne naturstien er tilpasset elever på 2.–3. trinn.

Opplegget har en tverrfaglig tilnærming til temaet 17. mai, og inneholder oppgaver fra fagene norsk, matematikk, samfunnsfag, kroppsøving og musikk.

Siden 17. mai handler om fellesskap, glede og feiring, gjenspeiles dette også i oppgavene. Flere av postene inneholder praktiske aktiviteter der elevene må samarbeide:

• På post 5 skal elevene stille seg på rekke og marsjere i takt til neste post
• På post 7 skal gruppa gjennomføre potetløp rundt en bøtte
• På post 12 skal elevene forme Norge ved hjelp av naturmaterialer
• På post 15 skal elevene synge «Ja, vi elsker dette landet» mens de står «som kongen på balkongen» (se bildet i oppgaven)

Disse aktivitetene er ikke bare morsomme, men gir også elevene trening i leseforståelse og samarbeid. På svararket er det merket «Godkjent av» på tre av disse postene. Her signerer læreren når oppgaven er gjennomført.

I tillegg til de praktiske aktivitetene inneholder naturstien også faglige oppgaver. I matematikkoppgavene skal elevene blant annet telle ballonger de har blåst opp, regne ut hvor mye penger gruppa har brukt i kiosken, og finne ut hvor mange russekort gruppa har samlet. De skal også løse subtraksjonsoppgaver for å finne ordet «barnetog», samt kjenne igjen rektangelformen – blant annet ved å finne gjenstander i omgivelsene som har denne formen. Flere av oppgavene er åpne og inviterer til refleksjon.

Innen norskfaget gir naturstien god trening i leseforståelse. For å kunne løse oppgavene må elevene lese og forstå instruksjonene. I tillegg jobber de med å lage setninger, stave riktig og finne «hvilket ord skal ut?», som stimulerer refleksjon, argumentasjon og logisk tenkning.

Fra samfunnsfag møter elevene oppgaver der de skal forklare hvorfor vi feirer 17. mai. Oppgaver knyttet til musikkfaget inkluderer å finne ut hvem som har skrevet nasjonalsangen «Ja, vi elsker», nevne korpsinstrumenter og øve på å marsjere i takt. Fra kroppsøving er blant annet potetløp inkludert – en aktivitet mange forbinder med 17. mai. Det kan også være fint å avslutte med et felles potetløp etter naturstien, siden elevene da allerede har fått øvd i mindre grupper.

Postene er også utformet som et godt utgangspunkt for videre læring, refleksjon og samtale i klasserommet i etterkant av gjennomføringen.

Fasit til læreren følger med. I tillegg er det lagt ved to tomme poster som gir deg mulighet til å lage egne oppgaver og tilpasse opplegget etter behov.

God fornøyelse!

Naturstien finner du HER I NETTBUTIKKEN!

50-leken, samarbeid/leseforståelse/regning

Du trenger

• Laminerte oppgaver som er nummerert med tallene 1–30, 1–40 eller 1–50.
• Fasit
• En terning til hver gruppe (gjerne store om dere har!)

Regler

Plasser postene rundt omkring i skolegården. La gjerne elevene være med på å sette dem ut.

Del elevene inn i grupper på 2–3 elever. På lærerens klarsignal løper én elev fra hver gruppe frem for å kaste terningen. Antall prikker på terningen bestemmer hvilken post gruppa skal finne. Får de for eksempel 4, løper gruppa for å finne post nummer 4.

Når gruppa mener de har riktig svar, løper de tilbake til læreren. Hvis svaret er riktig, får de kaste terningen på nytt. Dersom terningen neste gang viser 5, skal de finne post nummer 4 + 5, altså post 9. Hvis svaret er feil, kan man legge inn en “straff”, for eksempel 10 spensthopp.

Første gruppe til å nå 50 (eller et annet avtalt mål) vinner.

En mer detaljert forklaring av reglene til 50-leken finner du på temasiden 50-leken under Klassemiljø på hovedmenyen.

50 oppgaver

Du kan enkelt tilpasse opplegget etter ønsket nivå. For 30-leken bruker du de 30 første oppgavene, eventuelt kan du benytte de to siste arkene til å lage egne oppgaver. For 40-leken bruker du de 40 første oppgavene, og for 50-leken tar du i bruk hele oppgavesettet.

Oppgavene er utformet med en progresjon i vanskegrad, der nivået øker etter oppgave 30. De er delt inn i fem ulike kategorier: feiring, mat og drikke, musikk, kongefamilien og historie. Bakerst i oppgavesettet finner du to ekstra ark som gir deg mulighet til å lage egne oppgaver, slik at du kan tilpasse innholdet til din elevgruppe.

PS: Opplegget er laget med tanke på at forberedelsene skal være så enkle som mulig. Hvert A4-ark klippes både loddrett og vannrett langs de svarte strekene. Ved å bruke hele arket sparer du tid og arbeid.

Spill og aktiviteter

LOOP: 17 mai – Jeg har, hvem har?

I «Jeg har, hvem har?» er det 25 kort med spørsmål og svar. Denne loopen får du i tre ulike vanskegrader.

Nivå 1 er aktiviteten slik vi kjenner den: Hvert kort inneholder et svar og et spørsmål, begge med bildestøtte.

Nivå 2 er litt mer krevende. På dette nivået inneholder kortene kun bildet og «Jeg har …»/«Eg har …», i tillegg til spørsmålet med bilde. Eleven må altså finne ut hvilket ord eller begrep bildet viser til, og i tillegg sette inn riktig artikkel (om det er et substantiv).

Nivå 3 er enda mer krevende. På dette nivået bør elevene ha god kjennskap til ordene og begrepene dere jobber med. Kortene inneholder bilder, svar og spørsmål, men alle ordene/begrepene de skal lære er tatt bort. Her må elevene bruke bildene og ordforrådet de har opparbeidet seg. På kortet kan de lese «Jeg har …»/«Eg har …» og «Hvem har …?»/«Kven har …?», og resten må de fylle ut selv.

Slik gjør du:

Skriv ut og laminer kortene. Velg selv hvilket/hvilke nivå du ønsker å bruke. Du kan gjennomføre aktiviteten flere ganger i løpet av perioden dere jobber med temaet, og gjøre den mer krevende for hver gang.

Gjennomføring av aktiviteten:

Start med å dele ut ett kort til hver elev i gruppa. Hvis dere er færre enn 25 elever, deler du først ut ett kort til hver elev, og fordeler deretter de resterende kortene. Læreren kan også delta dersom det er ønskelig.

Eleven som har kortet der det står «START» med store bokstaver, begynner. Eleven leser det som står på kortet: «Jeg har en nasjonaldag. Hvem har en grunnlov?»

Nå må alle elevene studere kortet sitt nøye. Eleven som har kortet med bildet av grunnloven, er neste som leser: «Jeg har en grunnlov. Hvem har Eidsvoll?»

Slik fortsetter det. På det siste kortet står det ikke «START», men «MÅL»: «Gratulerer, dere har klart det!»

Etter én runde samler læreren inn kortene og deler dem ut på nytt. Aktiviteten kan gjennomføres flere ganger på rad, og også flere ganger i løpet av perioden dere jobber med temaet.

Produktet får du på bokmål og nynorsk.

Naturstien finner du HER I NETTBUTIKKEN!

17.mai – bingo, 2 versjoner

Slik spiller du:

1. Lag en felles ordliste
Start med en felles idémyldring: Hvilke ord forbinder dere med 17. mai?
La elevene komme med forslag, og skriv ei liste over ordene opp på tavla.

2. Fyll ut bingobrettet
Elevene velger 9 ord fra lista (eller 16 i den utvidede versjonen) og skriver dem inn i rutene i valgfri rekkefølge. Hvert ord kan kun brukes én gang.

Siden noen elever blir raskere ferdige enn andre, kan det være lurt å ha klart noe ventearbeid, for eksempel en tegneoppgave eller andre enkle aktiviteter.

3. Spill bingo!
Når spillet starter, velger læreren ett ord fra lista og forklarer det uten å si selve ordet – slik som i Alias.

Elevene skal selv finne ut hvilket ord det er, og krysser det ut på brettet sitt dersom de har det. Læreren noterer ordene som blir brukt, slik at det er lett å holde oversikt. Læreren skriver ned ordet på et ark for seg selv, for slik å ha oversikten. Deretter velger læreren et nytt ord fra lista.

4. Kår en vinner (eller flere)
Vinneren er den som først får:

• 3 på rad (vannrett, loddrett eller diagonalt) i 9-rutersvarianten
• 4 på rad i 16-rutersvarianten

Du kan velge å kåre én vinner, eller flere (for eksempel 1., 2. og 3. plass). Det er også mulig å spille videre til noen får fullt brett.

Dette er en morsom og læringsrik måte å spille bingo på, der elevene jobber aktivt med ord og begreper.

Spillet kan også enkelt tilpasses andre fag, som matematikk eller naturfag.

Alias, lapp i panna og lapp i hatt, ord og begreper

Ord- og bildekortene i hentediktaten 17.mai kan være fine å bruke til begge disse to aktivitetene;

Alias: 
La én og én elev komme frem og forklare et ord uten å bruke selve ordet. De andre elevene i klassen skal gjette hvilket ord det er. Aktiviteten kan også gjennomføres både i ful klasse og i mindre grupper.

Lapp i panna: 
Én elev kommer frem og får en ordlapp festet på panna (teip fungerer fint). De andre elevene rekker opp hånda og gir hint om ordet, uten å si selve ordet. Når eleven har gjettet riktig, er det neste sin tur.

Lapp i hatt:
Legg lappene med ord i en hatt (opp ned). Én elev trekker en lapp om gangen og skal forklare ordet uten å si selve ordet. De andre elevene skal gjette hvilket ord det er.

Kategorisering av ord, aktivitet med lapper

Denne aktiviteten ble først prøvd ut med temaet jul, og fungerte så godt at den også er laget i en 17. mai-versjon.

Slik gjør du:

• Del elevene inn i grupper på 3–4. Hver gruppe får en blyant og ett svarark (skrevet ut i A3-format).
• Legg lappene med 17. mai-ord (helst laminerte) utover på en benk midt i klasserommet, eller et annet egnet sted. Lappene bør ligge med teksten opp.
• På signal fra læreren løper én elev fra hver gruppe frem, henter en lapp og tar den med tilbake til gruppa. Eleven leser ordet høyt, og gruppa diskuterer hvilken kategori ordet passer i. Det er også mulig å plassere et ord i flere kategorier.
• Når ordet er plassert, går en ny elev fra gruppa frem, legger lappen tilbake og henter en ny.

Etter en stund (for eksempel 10–15 minutter) stopper læreren aktiviteten. Gruppene samles, og det gjennomføres en felles oppsummering. Hver gruppe presenterer ordene de har plassert innen én kategori, for eksempel:

• Gruppe 1: historie
• Gruppe 2: barnetog
• Gruppe 3: klær
• Gruppe 4: mat og drikke

Etter hver presentasjon kan læreren invitere til innspill fra resten av klassen: Har noen flere ord å legge til? Har noen sortert ordene på en annen måte?

Ved at lappene ligger med teksten opp, kan elevene til en viss grad velge ord ut fra eget nivå. Aktiviteten kan også enkelt tilpasses ved å velge ut hvilke ord som skal brukes. Du trenger ikke ta med alle ordene fra PDF-filen – dette er ment som et utgangspunkt. Du kan både fjerne ord som er for enkle eller for vanskelige, og legge til egne ved hjelp av de tomme lappene bakerst i dokumentet.

I etterkant kan lappene brukes videre i andre aktiviteter, som for eksempel Alias, Lapp i panna eller som utgangspunkt for skriveoppgaver der elevene lager setninger med ordene.

17. MAI – SANGER

Sang: “Ja, vi elsker dette landet“

Oppgave: Klipp og lim

Youtube: Ja, vi elsker dette landet

Sang: “Vi ere en nasjon vi med “

Forming

Lag ditt eget russekort

Fargelegg og klipp ut det norske flagget, 2 størrelser

Dekorer vinduer og vegger med det norske flagget! Foto: Anne Marte N. Sandnes

Vindusdekorasjon med flagg av hender

Flagg av kongler

Maiblom i kartong

Nærmere beskrivelse av oppgaven og mal til blomsten finner du her:
(Foto: Synnøve Heggelid)

Troll

Flagg på pinner og 17.maibok

Male på gråstein

Hjerte i rødt, hvitt og blått

Dette er en formingsaktivitet som er enkel å gjennomføre, og som ikke krever de store forberedelsene.

Slik gjør du:
– klipp ut et papphjerte
– bruk trippel tråd (rød, hvit, blå)
– knytt fast trådene på papphjertet
– snurr trådene rundt til det er jevnt
– fest trådene med en knute

Bøker

«17. mai» er en bok i Faktaløve-serien skrevet av Pia Grimstad.

Faktaløve-bøkene er laget for barn som er nysgjerrige og vil lære mer. De er skrevet i et enkelt og lett forståelig språk, og inneholder mange illustrasjoner, bildetekster og faktabokser som gjør det lettere å forstå innholdet.

Boka passer godt for de yngste leserne.

“Karsten og Petra hilser på kongen” er skrevet av Tor Åge Bringsverd.

Karsten og Petra tar toget til Oslo, sammen med morfar. I løpet av noen dager blir Karsten og Petra og Løveungen og Frøken Kanin kjent med byen. De får se bygninger som Slottet og Stortinget. De tar ferge ut til Bygdøy, ser på Sinnataggen i Frognerparken og opplever 17. mai på Karl Johan.

Passer for 1. klasse.

“Tidsfikserne og grunnloven” er skrevet av Frode Eie Larsen og er en del av serien Tidsfikserne.

Om de ikke får ryddet opp i rotet til tidstyven, endres historien…

17. mai 1814 ble Norges Grunnlov undertegnet på Eidsvoll, men nå prøver Tidstyven å ødelegge alt sammen. Tidsfikserne Sigurd og Anne reiser tilbake i tid for å ordne opp, men klarer de å finne ut av ting, før det er for sent? Norges fremtid som en selvstendig nasjon står på spill!

Boka passer til aldersgruppen 9 år og oppover.

Andre aktuelle temasider

• KLASSEMILJØ: Leker ute
• KLASSEMILJØ: Leker inne
• NORSK: Skriverammer
• NATURFAG: Fugler
• NATURFAG: Vårblomster
• NATURFAG: Insekter og småkryp
• NATURFAG: Årstider og måneder
• NATURFAG: Sommer
• NATURFAG: Gårdsdyr
• NATURFAG: Skogsdyr