De første ukene: Fokus på relasjoner, lek og fellesskap
De første ukene av skoleåret legger grunnlaget for resten av året. Før faglig læring kan blomstre, trenger elevene å oppleve trygghet, tilhørighet og gode relasjoner. Derfor bør skolestarten handle om mer enn rutiner, kartlegging og faglige mål.
Ved å prioritere lek, samarbeid og fellesskapsbyggende aktiviteter får elevene mulighet til å bli kjent med hverandre, utvikle vennskap og finne sin plass i gruppa. Tiden som investeres i relasjonsarbeid i starten av skoleåret, er ofte noe av den viktigste investeringen vi kan gjøre for å skape et trygt og godt læringsmiljø resten av året.
Sett uteskole på timeplanen
De første ukene fram mot høstferien kan det være lurt å legge opp til minst én uteskoledag i uka. Uteskole gir elevene et avbrekk fra klasserommet, samtidig som det skaper gode muligheter for å bygge relasjoner – både mellom lærer og elev, mellom elever og på tvers av klasser. Frilek er også svært verdifullt i denne perioden, fordi den gir elevene anledning til å bli kjent med hverandre gjennom naturlige og positive samspill.
Det kan også være nyttig å sette av en fast økt ute hver uke for hele trinnet, med fokus på relasjonsbygging på tvers av klassene. En mulighet er at hver voksen har ansvar for en lek eller aktivitet, mens elevene deles inn i grupper som blander elever fra alle klassene. Etter fellesaktivitetene kan økta avsluttes med frilek, der elevene oppfordres til å leke sammen med noen de ikke kjenner så godt fra før.
Både uteskoledagen og den felles trinnøkta bidrar til å skape trygghet, tilhørighet og et godt sosialt miljø. Samtidig kan slike opplegg være tidsbesparende for lærerteamet i en travel skolestart, fordi de krever mindre detaljert fagplanlegging enn ordinær undervisning. Tiden som frigjøres, kan i stedet brukes på andre viktige oppgaver knyttet til oppstarten av skoleåret.
Bli kjent-leker, spill og akiviteter
I starten av skoleåret kan bli kjent-leker være et verdifullt verktøy for å skape trygghet og fellesskap i elevgruppa. Gjennom lek og samarbeidsaktiviteter får elevene mulighet til å lære navn, oppdage felles interesser og bli bedre kjent med hverandre på en naturlig og positiv måte. Slike aktiviteter kan bidra til å senke terskelen for å ta kontakt med nye klassekamerater og legge grunnlaget for gode relasjoner. Når elevene opplever tilhørighet og trygghet i gruppa, skapes det også et bedre utgangspunkt for læring og trivsel resten av skoleåret.
Temasiden KLASSEMILJØ – Bli kjent-leker, spill og aktiviteter finner du HER!
Lek – organisert lek og frilek
Lek bør ha en sentral plass i skolestarten. Gjennom både organisert lek og frilek får elevene mulighet til å bli kjent med hverandre, bygge relasjoner og oppleve mestring og tilhørighet. Organiserte leker og ulike samarbeidsleker kan bidra til at alle blir inkludert og deltar i fellesskapet.
Frileken gir samtidig elevene frihet til å utforske, være kreative og utvikle vennskap på egne premisser. En god balanse mellom organisert lek og frilek kan være med på å skape et trygt og positivt læringsmiljø fra første skoledag.
Temasiden KLASSEMILJØ – Leker ute finner du HER!
Temasiden KLASSEMILJØ – Leker inne finner du HER!
Språkleker
For de yngste elevene kan språkleker være verdifulle gjennom hele skoleåret, men kanskje særlig i starten. I boka Språkleker av Jørgen Frost og Annette Lønnegaard brukes lek som metode for å utvikle barnas språklige bevissthet. Målet er at elevene skal bli oppmerksomme på at språket både har et innhold (mening) og en form (lyder, ord og språklige detaljer).
Læreren kan velge å følge opplegget som et systematisk program over tid, eller plukke ut enkeltaktiviteter som passer elevgruppen. Språklekene retter oppmerksomheten mot blant annet lytting, rim, setninger og ord, stavelser, framlyder og fonemer.
For at elevene skal få størst mulig utbytte av aktivitetene, anbefales det å sette av omtrent 20 minutter hver dag til språklekene.
Gjennom årene har jeg prøvd mange av aktivitetene med ulike elevgrupper, og én lek har alltid vært en favoritt: «Hunden og kjøttbeinet». Denne språkleken passer perfekt i samlingsstunden og engasjerer elever år etter år.
Et eksempel på språklek:
Hunden og kjøttbeinet
Velg én elev som skal være hunden. Hunden sitter i midten av ringen med et «kjøttbein» ved siden av seg. Kjøttbeinet kan for eksempel være et nøkkelknippe eller en annen gjenstand som lager litt lyd når den flyttes.
Hunden må ikke se hva som skjer, og sitter derfor med hodet bøyd ned mot gulvet og hendene foran øynene.
De andre elevene i ringen er landsbyen. Alle «sovner» ved å lukke øynene. Læreren går deretter stille rundt og prikker én elev forsiktig på skulderen. Denne eleven er tyven. Tyven skal snike seg fram, ta kjøttbeinet så lydløst som mulig og deretter gå tilbake til plassen sin.
Når tyven har satt seg, «våkner» landsbyen. Alle elevene roper i kor:
– Hund, hund, det er noen som har tatt kjøttbeinet ditt!
Da løfter hunden hodet og skal forsøke å gjette hvem som har stjålet kjøttbeinet. Dersom hunden gjetter riktig, blir tyven den nye hunden. Hvis hunden gjetter feil, kan den få ett eller flere nye forsøk, avhengig av hvordan læreren ønsker å gjennomføre leken.
Spill gjerne flere runder, slik at mange elever får prøve seg både som hund og tyv.
Vennegrupper
Vennegrupper kan være et fint tiltak for å styrke klassemiljøet – både blant elevene og i foreldregruppen. Siden vennegruppene foregår utenom skoletid og arrangeres av foreldrene, bør initiativet komme fra foreldregruppen.
Nedenfor finner du en redigerbar foreldreinfo, i tillegg til to ulike versjoner av gruppeoversikter. Det eneste du trenger å gjøre, er å gå gjennom den redigerbare teksten sammen med en foreldrerepresentant og dele elevene inn i grupper.
Tenk godt gjennom gruppesammensetningen. Hvilke elever kan ha godt av å være på samme gruppe? Så langt det lar seg gjøre, bør det være både jenter og gutter i hver gruppe.
Filen nedenfor som viser oversikt over vennegruppene, inneholder to versjoner: Den ene versjonen er til deg som velger å dele opp klassen i fire vennegrupper, den andre til deg som velger å dele inn klassen i fem vennegrupper. Velg selv hvilken du ønsker å bruke.
Felles regler og rutiner
Bruk tid på å reflektere over hvilke rutiner og regler som skal prege klassen og trinnet det kommende skoleåret. Hvilke rutiner fungerte godt i fjor? Hvilke kan forbedres? Finnes det rutiner som med fordel kan være felles for hele trinnet? Jo mer samkjørte de voksne er, desto lettere blir det for elevene å vite hva som forventes av dem i ulike situasjoner.
I skolen opererer vi ofte med regler på flere nivåer. Noen regler gjelder for den enkelte klasse, for eksempel «Vi inkluderer alle i leken». Andre regler gjelder for hele trinnet, som felles signaler og beskjeder. Et eksempel kan være: «1–2–3, nå kommer en beskjed», som betyr at alle skal stoppe opp, rette oppmerksomheten mot den voksne og være klare til å lytte. I tillegg kommer skolens felles regler, som for eksempel å gå rolig i gangene.
Et godt tidspunkt for å etablere og øve på rutiner er de første ukene av skoleåret. Rutiner som innarbeides tidlig, blir ofte en naturlig del av hverdagen resten av året.
Eksempel:
Forrige skoleår byttet vi plasser i klasserommet annenhver uke, og samlingsplasser annenhver uke i periodene mellom. Dette ble en hyggelig start på uka og noe mange elever så fram til. Samtidig fikk elevene erfaring med å samarbeide med ulike klassekamerater. Ved å trekke ispinner med navn gikk plassbyttene raskt og effektivt, og etter hvert var rutinen så godt innarbeidet at den kunne gjennomføres uten at det tok særlig tid. Erfaringene var så gode at vi har valgt å videreføre denne rutinen også i år.
Hvilke rutiner og regler ønsker du og teamet ditt å prioritere dette skoleåret?
Plassering i klasserommet – legg til rette for et elevaktivt klasserom!
Et annet spørsmål mange lærere stiller seg, er om man skal ha kateter eller ikke. Etter å ha prøvd meg uten i et par år, oppdaget jeg at jeg savnet det. Ikke nødvendigvis det tradisjonelle kateteret, men et arbeidsbord der jeg kunne samle ark, undervisningsmateriell og andre ting jeg trengte å ha lett tilgjengelig. Og en kontorstol klarer jeg meg heller ikke helt uten. Det betyr ikke at jeg sitter mye, men av og til er det godt å kunne sette seg ned.
Når vi hadde samlingsstund, flyttet jeg enkelt kontorstolen fram foran tavla og samlet elevene rundt meg. På den måten satt vi tett sammen når nytt stoff skulle introduseres. Jeg opplevde at denne nærheten gjorde det lettere å skape engasjement og oppmerksomhet hos elevene. Særlig elever som av ulike grunner strevde med fokus og konsentrasjon, hadde lettere for å følge fellesundervisningen. Når elevene skulle arbeide videre, samarbeidet de med læringspartneren sin ved gruppene, før vi samlet oss igjen foran tavla til oppsummering.
Det aller beste med denne organiseringen var likevel hvordan den bidro til å skape et elevaktivt klasserom. Den åpne gulvflaten gjorde det enkelt å legge inn korte avbrekk med dans, lek og ulike læringsaktiviteter. Bevegelse og fysisk aktivitet ble dermed en naturlig og integrert del av skolehverdagen. Når terskelen for å ta i bruk slike aktiviteter blir lavere, blir de også brukt oftere.
Dagsplan og kalenderkort
Bildene ovenfor viser et lite utvalg av kortene som følger med i de nedlastbare filene. Legg merke til at kort som «Friminutt», «Mat» og «Spising» har gul bakgrunnsfarge. Dette gjør det lettere for elevene å skille disse øktene fra resten av skoledagen.
Kortene kan enkelt festes på tavla med magnettape på baksiden (eller lærertyggis, selvfølgelig!). Etter hvert som dere fullfører aktivitetene gjennom dagen, kan kortene tas ned én etter én. På den måten får elevene god oversikt over dagen og hva som gjenstår.
Ved en ren tilfeldighet oppdaget jeg at kortene passer perfekt i fargeblyantbokser! Det har vist seg å være en svært praktisk måte å oppbevare dem på. Jeg legger fagkortene på venstre side av boksen, mens kort jeg bruker ekstra ofte ligger på høyre side. Resten oppbevarer jeg i en bunke i midten, slik at de er enkle å finne fram når jeg trenger dem.
REDIGERBAR VERSJON:
Hvis du ønsker å lage flere dagsplankort, kan du laste ned denne:
Vimpler: Velkommen tilbake!
Det er alltid noe helt spesielt ved å pynte og klargjøre klasserommet før elevene kommer tilbake etter sommerferien. Et nytt skoleår står for døren, og forventningene bygger seg opp!
I denne filen kan du laste ned vimpler med teksten «VELKOMMEN TILBAKE». For dere som bruker nynorsk, er det bare å ta bort én M-bokstav. Du kan selvfølgelig også velge å bruke bare «VELKOMMEN!» dersom du foretrekker det.
Velg den varianten som passer best for deg og klassen din!
Navnelapper til garderobe og bøker
Temaet for navnelappene er dyr og småkryp – noe som ofte vekker både nysgjerrighet og engasjement hos elevene. Tanken er at navnelappene ikke bare skal være praktiske, men også fungere som en naturlig igangsetter for samtaler mellom elevene. Temaet passer dessuten ekstra godt i en periode der mange klasser har fokus på uteskole og utforsking av naturen.
Husk at du kan forstørre eller forminske navnelappene når du kopierer dem, slik at du får akkurat den størrelsen som passer best til ditt bruk.
Tallplakater, 1-20
Gjør tallene synlige i klasserommet med disse fargerike tallplakatene fra 1–20!
Plakatene er laget for å støtte elevenes tallforståelse og kan brukes både som læringsstøtte i undervisningen. Hver plakat viser tallsymbolet, tallordet, og mengden tallet representerer, i form av tellestreker, terninger og konkreter.
Tallplakatene passer spesielt godt på småskoletrinnet og kan brukes i forbindelse med arbeid med tallrekka, telling, mengdeforståelse, tallgjenkjenning og enkel regning. Heng dem opp på veggen, over tavla, i samlingskroken eller andre steder der elevene enkelt kan se dem.
Modeller for elevene hvordan de kan bruke tallplakatene aktivt som læringsstøtte i undervisningen. La elevene finne tall, telle frem og tilbake, øve på nabotall, partall og oddetall eller bruke plakatene som støtte når de løser oppgaver.
Produktet inneholder:
- Tallplakater fra 1–20
- Fargerikt og oversiktlig design
- Egnet for småskoletrinnet
- Kan brukes som både dekorasjon og læringsstøtte i klasserommet
- Bokmål og nynorsk
Tallplakatene finner du HER i nettbutikken!
Lyttestilling
Denne flotte plakaten er laget av Ida Heen Aaland og viser på en enkel og tydelig måte hva som kjennetegner en god lytter. Du kan laste den ned her.
Plakaten er et fantastisk hjelpemiddel for lærere som arbeider med de yngste elevene og ønsker å øve inn gode lyttevaner og lyttestilling. I min egen klasse hadde jeg plakaten hengende godt synlig ved tavla der vi satt samlet, og den ble brukt aktivt hver eneste dag.
Ved en tilfeldighet fikk gutten på plakaten navnet Mahmoud. Han var nemlig verdens beste lytter! Etter hvert ønsket alle elevene å sitte akkurat som Mahmoud. Han ble så populær at foreldrene hjemme fikk høre historier om ham også.
Jeg kommer aldri til å glemme Mahmoud – eller hvor enkelt det ble å lære elevene å sitte i lyttestilling ved å bruke denne plakaten aktivt i hverdagen. Den var til stor hjelp og gjorde forventningene tydelige for alle.
Stasjonsundervisning, gruppeoversikt
For dere som bruker stasjonsundervisning, har jeg laget gruppeoversikter med temaene romfigurer, småkryp og skogsdyr.
Hver gruppeoversikt finnes i to varianter. Slik at du kan velge mellom fire eller fem grupper, avhengig av hvor mange grupper som det passer å dele elevgruppen din inn i.
Romfigurer, 2 versjoner
Småkryp, 2 versjoner
Skogsdyr, 2 versjoner
Ordenselever, oversikt
Her er en oversikt over ordenselever uke for uke gjennom hele skoleåret. Først i perioden frem til jul, deretter perioden fra jul og frem til sommeren. Fyll inn navnene på hvem som skal være ordenselever, og heng plakaten godt synlig i klasserommet.
Ordenselever frem til jul
Ordenselever uke 46-52
Ordenselever fra jul til sommerferien
Stjernemelding
Bygg gode lærer–elev-relasjoner ved å legge merke til og anerkjenne gode valg og positive handlinger!
Disse stjernemeldingene er laget for å være lett tilgjengelige i klasserommet. Ha gjerne en bunke liggende klar, slik at du raskt kan gi en elev en velfortjent oppmuntring når anledningen byr seg.
Gi en stjernemelding til en elev som har vist omsorg, gjort en ekstra innsats eller tatt et godt valg. Meldingen fungerer som positiv forsterkning og bidrar til å løfte frem ønsket atferd.
Nederst på høyre side kan du lime inn et bilde av eleven dersom du ønsker det. For de yngste elevene kan det også være ekstra motiverende å få velge et klistremerke som kan festes på stjernemeldingen.
BliMe 2026, fredag 18. sept
BlimE-dansen med instruksjonsvideoene til denne slippes i august.
BlimE-dagen 2026 går av stabelen fredag 18. september
Turvenner
Ut på tur – aldri sur! Det er alltid en fordel å ha en tydelig oversikt over hvilke elever som er turvenner. Heng gjerne oversikten opp på et synlig sted i klasserommet, slik at både elever og voksne enkelt kan se den.
Det kan også være lurt å samle nyttig informasjon i en egen uteskoleperm. Her kan oversikten over turvenner få sin naturlige plass sammen med andre viktige dokumenter og rutiner. En slik perm er til stor hjelp for eventuelle vikarer, samtidig som den er praktisk å ha tilgjengelig når dere er på tur. På den måten er nødvendig informasjon alltid lett å finne når dere trenger den.
Min gjøreliste
Noen ganger er det rett og slett mye som skal gjøres! Da er det godt å ha en oversiktlig gjøreliste å støtte seg på.
Denne lista er laget med to kolonner. I den ene kolonnen kan du skrive opp oppgaver som må prioriteres og gjennomføres først, mens den andre kolonnen kan brukes til oppgaver som ikke haster like mye. På den måten blir det enklere å få oversikt over arbeidsoppgavene og rekkefølgen de bør gjøres i.
Når en oppgave er fullført, kan du krysse den av i den grønne ruta ved siden av. Det gir både oversikt og en god følelse av framgang gjennom dagen!
Bruk den akkurat slik som passer deg best!
Retninger: høyre og venstre
For dere som jobber med de yngste elevene, kan dette opphenget være nyttig!
Begrepene høyre og venstre er grunnleggende i lese- og skriveopplæringen, og mange elever trenger god tid og mange repetisjoner for å bli trygge på dem.
Jeg har laminert høyre- og venstrelapper, klippet dem ut og hengt dem opp på ulike steder i klasserommet, for eksempel:
- Øverst på døra inn til klasserommet – både på innsiden og utsiden.
- Øverst på tavla – både på den tradisjonelle tavla og på whiteboarden.
Når lappene er godt synlige i rommet, blir de en naturlig del av elevenes læringsmiljø. De fungerer som lett tilgjengelig læringsstøtte, slik at elevene selv kan finne ut hvilken retning som er høyre, og hvilken som er venstre. Dette bidrar til økt selvstendighet og gir mange naturlige muligheter for repetisjon i løpet av skoledagen.
Finn en klassevenn som… 2 nivå
Dette er en klassisk, morsom og populær aktivitet å gjennomføre etter sommerferien!
Del ut et ark og en blyant til hver elev. Når læreren gir signal, går elevene rundt i klasserommet og finner en medelev å snakke med. Når to elever møtes, stopper de opp, og den ene stiller et spørsmål fra lista, for eksempel: «Har du badet i sjøen i sommer?» Hvis svaret er ja, skriver eleven navnet til den andre ved siden av utsagnet.
Deretter bytter elevene på å stille spørsmål før de går videre og finner en ny samtalepartner. Oppfordre elevene til å skrive ulike navn på arket, slik at de blir kjent med flest mulig klassekamerater.
Læreren kan enten sette en tidsramme for aktiviteten eller avslutte den når de fleste har fylt ut store deler av arket.
Avslutt med en felles oppsummering i klassen. La elevene fortelle hvilke navn de har skrevet ved de ulike punktene, og gi dem mulighet til å dele morsomme eller interessante ting de har fått vite om hverandre.
Nivå 1
Nivå 2
Hvem er jeg?
Denne skriveoppgaven er perfekt å bruke ved oppstarten av et nytt skoleår!
Undervisningsopplegget til denne enkle, men morsomme skriveoppgaven, kan du lese i sin helhet i blogginnlegget: “Hvem er jeg? Ferdige skrivemaler på 1-2-3” (09.02.2020).
Dersom elevene er nye for hverandre, kan oppgaven gjennomføres etter at de har fått litt tid til å bli kjent. Da kan hver elev tegne og skrive en «Hvem er jeg?»-tekst om seg selv, før de andre i klassen får prøve å gjette hvem teksten handler om når den leses opp. Dette skaper engasjement og gir elevene mulighet til å bli bedre kjent med hverandre på en morsom måte.
Også i klasser der elevene har gått sammen tidligere, passer oppgaven godt ved skolestart. I løpet av sommerferien kan mye ha endret seg. Kanskje har noen flyttet, fått nye interesser eller begynt med en ny fritidsaktivitet. Når en elev for eksempel skriver: «Jeg bor i Tøyengata», mens resten av klassen husker at eleven bodde et helt annet sted før sommeren, kan det skape både overraskelse og gode samtaler.
Oppgaven egner seg også godt som skriveøvelse. Du kan for eksempel be elevene ha ekstra fokus på bruk av stor bokstav, mellomrom og punktum når de skriver.
Når tekstene er ferdige, blir de flotte å henge opp på veggen i klasserommet. På den måten får dere en både personlig og dekorativ utstilling som elevene kan lese og utforske gjennom de første skoleukene. Heng tekstene på en høyde slik at elevene kan gå bort for å lese.
Skriverammer til «Hvem er jeg?» kan du laste ned på siden Norsk – skriverammer.
Skriv et brev til læreren din der du presenterer deg selv
En annen fin oppgave ved skolestart er å la elevene skrive en tekst om seg selv. Dette gir læreren en verdifull mulighet til å bli bedre kjent med hver enkelt elev, samtidig som elevene får vist fram både interesser, erfaringer og skriveferdigheter.
Det kan være lurt å la elevene være med på å bestemme hva teksten skal handle om. For eksempel kan dere sammen bli enige om tittelen «Et brev til læreren min». Elevene kan skrive om familien sin, interessene sine, vennene sine, hva de liker og ikke liker, og noe de ønsker å lære mer om. Skriv gjerne stikkord på tavla som støtte underveis.
Ta varmt imot brevene når de er ferdige! Kanskje er det noen elever som har lyst til å lese brevet sitt høyt for klassen? Brevene gir ofte et godt innblikk i hvem elevene er, og kan samtidig gi læreren nyttig informasjon om elevenes skriveutvikling og behov for videre oppfølging.
Skriverammer som passer til denne oppgaven, finner du på temasiden Norsk – skriverammer.
Tegneserier, 10 ulike versjoner
Tegneserier kan brukes til flere anledninger. Noen eksempler:
- Lag en tegneserie som handler om vennskap (tema: venner og uvenner).
- Slik fikk jeg en ny venn.
- Lag en tegneserie som viser en vanlig dag i livet ditt.
- En historie om å hjelpe hverandre.
- Lag en tegneserie som gjenforteller handlingen i en bok dere har lest.
- Stopp midt i en historie og la elevene få lage en tegneserie som viser hvordan historien ender.
- Hva skjer videre? Elevene får første rute og velger resten av historien selv.
Temasiden NORSK – Skriverammer finner du HER!
Naturstien “Årstiden sommer“
Denne naturstien passer for 2.-3. klasse.
Postene har en tverrfaglig tilnærming til temaet «Årstiden sommer». Naturstien inneholder oppgaver hentet fra fagene naturfag, norsk, matematikk og musikk. Naturstien inneholder også mange fargerike fotografier som skal vekke fascinasjon, nysgjerrighet og interesse.
Postene i naturstien består blant annet av reflekssjonsoppgaver («hvem/hva skal ut?»), lesegåter, regneoppgaver («hvilket ord gjemmer seg her?»), sang, med mer. Naturstien legger vekt på viktige ord og begreper knyttet til temaet.
Postene er også laget med tanke på at de skal være et godt utgangspunkt for læring, refleksjon og diskusjon i klasserommet under en felles gjennomgang i etterkant av naturstien. Flere av oppgavene er åpne, med rom for samtale og diskusjon.
Fasit til læreren følger med. Det er også lagt ved to ekstra tomme poster, slik at du har muligheten til å lage oppgaver selv.
Du får produktet på bokmål og nynorsk.
Denne naturstien ligger ute HER i nettbutikken!
Natursti høst
September er den første høstmåneden. Da er denne naturstien fin å ha på uteskole!
Denne naturstien passer for 2.-3. klasse.
Postene har en tverrfaglig tilnærming til temaet «Årstiden høst». Naturstien ineholder oppgaver hentet fra fagene naturfag, norsk, matematikk og musikk. Naturstien inneholder også mange fargerike fotografier som skal vekke fascinasjon, nysgjerrighet og interesse.
Postene i naturstien består blant annet av reflekssjonsoppgaver («hvem/hva skal ut?»), lesegåter, regneoppgaver («hvilket ord gjemmer seg her?»), sang, med mer. Naturstien legger vekt på viktige ord og begreper knyttet til temaet.
Postene er også laget med tanke på at de skal være et godt utgangspunkt for læring, refleksjon og diskusjon i klasserommet under en felles gjennomgang i etterkant av naturstien. Flere av oppgavene er åpne, med rom for samtale og diskusjon.
Fasit til læreren følger med. Det er også lagt ved to ekstra tomme poster, slik at du har muligheten til å lage oppgaver selv.
Du får produktet på bokmål og nynorsk.
Denne naturstien ligger ute HER i nettbutikken!
Bli kjent-aktivitet:
Spør, spør, bytt! 26 spørsmål
Spør – spør – bytt er en muntlig aktivitet der elevene får øve på å lese spørsmål, svare med hele setninger og lytte til hverandre. Samtidig er de i bevegelse, noe som bidrar til høy aktivitet og engasjement. Aktiviteten passer perfekt som en bli kjent-øvelse ved skolestart, men kan også brukes senere i skoleåret som et morsomt avbrekk eller en repetisjon av muntlige ferdigheter.
Her får du 26 ferdige spørsmål, i tillegg til 2 tomme kort som du kan fylle ut selv. Velg ut like mange spørsmål som du har elever i klassen, og tilpass gjerne utvalget til elevgruppen din.
Skriv ut filen og klipp opp kortene med en papirkutter. Du trenger verken å laminere arkene eller spørsmålskortene – aktiviteten er laget for å være enkel å forberede og rask å ta i bruk.
Oppstart
La elevene sitte i en ring eller samlet i samlingsstund. Be dem holde hendene fram og lukke øynene mens du går rundt og deler ut ett spørsmålskort til hver elev. Når alle har fått et kort, gir du signal om at de kan åpne øynene og lese spørsmålet sitt.
Hoveddel
På signal fra læreren vandrer elevene rundt i rommet. Når de møter en annen elev, stopper de opp, hilser med en «high five» og stiller spørsmålene sine til hverandre. Begge skal både stille sitt spørsmål og svare på den andres spørsmål. Når begge har fått stilt og besvart spørsmålene, bytter de kort og fortsetter videre til neste medelev.
Avslutning
På signal fra læreren stopper elevene opp og tar med seg spørsmålskortet tilbake til samlingsplassen. Avslutt aktiviteten med en felles oppsummering.
Du kan for eksempel la elever som ønsker det lese opp spørsmålet sitt, slik at andre kan rekke opp hånda og svare. Et annet alternativ er å gå en runde der alle leser opp spørsmålet sitt, mens medelevene får mulighet til å svare.
Under oppsummeringen er det viktig at læreren modellerer gode svar, gir støtte ved behov og hjelper elevene med å formulere seg i hele setninger.
Tips: Aktiviteten fungerer godt både innendørs og på et avgrenset område ute i forbindelse med uteskole.
Andre aktuelle temasider
KLASSEMILJØ: Bli kjent – leker, spill og aktiviteter
KLASSEMILJØ: Leker ute
KLASSEMILJØ: Leker inne
KLASSEMILJØ: Hvordan skape et godt klassemiljø?
