En diftong er to vokaler som kommer etter hverandre i samme stavelse.
To ting som er verdt å merke seg er:
- Diftonger kjennetegnes av at de uttales i samme stavelse. I ordet “stein” er ei en diftong, men ikke i ordet “protein”.
- Bokstavene i diftongene kan ofte få en annen uttale enn den egentlige bokstavlyden sin. For eksempel får bokstaven e i “ei” æ-lyd.
Eksempler på ord med diftong:
AI: hai, kai, pai, vaie, mai, mais, thai, svaie, haike, masai, Thailand, Shanghai, Nikolai
EI: hei, nei, stein, bein, heis, peis, sei, seil, seile, feil, feier, feire, reir, geit, rein, sleip, skeiv, treig, sveise, speil, steike, steikepanne, fleipe, gjeipe, greiner, greier, bleie, bleik, Sveits, pleie, reim, peil, meis, teit, veie, seig, feit, beis, keiser, leire, neie, rein, reise, kleint, skeivt, greit, reinsdyr, barbeint, meitemark hvitveis, blåveis, leilighet, Svein, Heidi, Eirik, sykepleier, seigmann, murstein
AU: au, mjau, sau, saus, tau, taus, gaupe, staur, haug, maur, flau, dinosaur, staut, graut, knaus, raute, pause, astronaut, applaus, maur, flau, mjau, raus, Australia, Audun, Aud, august, fortau
ØY: øy, øye, støy, høy, tøy, gøy, røyk, fløyte, bøye, tøye, Tøyen, skøyte, sprøyte, sløyfe, søyle, fornøyd, fortøye, løype, sprøyte, skøyte, søyle, røyskatt, køye, eføy, støy, syltetøy, skittentøy, sukkertøy, høyre, papegøye, køyeseng, Øyvind, Øystein, bøyle
OI: joik, troika, koie, asteroide, paranoid, statoil, boikott, noia, paranoia
Plakat, læringsstøtte til vegg
Denne plakaten er laget for å henge synlig på tavla mens dere arbeider med temaet. Den fungerer som læringsstøtte og gir elevene støtte underveis i arbeidet.
Vi anbefaler å skrive ut plakaten i A3-format for best mulig oversikt og lesbarhet.
Tankekart, aktiver forkunnskaper
Løft frem elevenes forkunnskaper ved å lage et felles tankekart. Hvilke ord har diftong i seg?
Tankekart er fint å bruke for å aktivere forkunnskaper i starten av temaet dere jobber med, men i arbeidet med diftonger er det mest aktuelt å bruke underveis for å se hvor mye elevene har fått med seg av det dere har gjennomgått.
For læreren gir tankekartet verdifull innsikt i elevenes forståelse og nivå. For elevene kan det bidra til å strukturere stoffet, organisere informasjon og se sammenhenger. Arbeidet med tankekart kan gjennomføres individuelt, sammen med en læringspartner, i små grupper eller i fellesskap i klassen – gjerne som en kombinasjon av disse arbeidsmåtene. Selve tankekartet kan bestå av bare ord, eller av en kombinasjon av ord og tegninger for å gjøre innholdet mer visuelt og oversiktlig.
I arbeidet med diftonger kan dere lage et felles tankekart for å se hvor mange ord alle elevene i gruppa finner felles, men det kan også brukes to og to sammen med læringspartner. En tredje mulighet er å bruke tankekart i oppstarten av timen: la elevene jobbe hver for seg (de som ønsker kan jobbe sammen med læringspartner) og se hvor mange ord de klarer å finne. Deretter kan dere starte timen felles ved å oppsummere ordene som elevene fant. Slik kan elevene komme i gang med arbeidet i det samme de entrer klasserommet. her er det mange muligheter!
Sang: Salamis elefant
Lese- og skriveoppgaver
Ordjakt på flere ulike måter
Jakt etter ord med diftonger i leseboka, aviser, blader og bøker!
Denne oppgaven kan fint tilpasses temaet dere jobber med. Lærer dere om dinosaurer, gå på dobbeltkonsonant-jakt i bøker som handler om dinosaurer. Jobber dere med temaet “dyra på gården”, velg tekster fra temaet.
Leselister, øv på å lese ord med ai-ei-au-øy
Her finner du ordlister til hver av diftongene (med unntak av diftongen oi). I tillegg til å øve på lesing av ordene, kan listene brukes på flere ulike måter:
- til avskrift
- som utgangspunkt for å skrive setninger
(for eksempel: Velg minst fem ord og skriv egne setninger der du bruker ordene.) - som utgangspunkt for å skrive en fortelling
(for eksempel: Skriv en fortelling der du bruker så mange av ordene som mulig. Sett ring rundt ordene du har brukt.)
La oss skrive! silhuetter / skriftforming / staving
Arbeidsark 1-2
Arbeidsark 3-4
Fra ord til bilde, leseforståelse
Letekryss, lydering/lesing
Kryssord, ordforråd/staving
Fasit: stein, hauk, trailer, dinosaur, syltetøy, gaupe, reinsdyr.
Løsningsordet blir dermed Thailand.
Ordjakt, øv på å gjenkjenne ord med diftonger
La elevene gå på jakt etter ord med diftonger i lesebøker, aviser, tegneserier, blader og andre bøker. Hvor mange ord med diftonger klarer de å finne?
I dette heftet finner du ett arbeidsark for hver diftong. Når elevene finner et ord med diftong, skal de først identifisere hvilken diftong ordet inneholder. Deretter skal de finne ut hvor i ordet diftongen står: først, i midten eller på slutten av ordet.
Aktiviteten passer godt som stasjonsarbeid, men kan også gjennomføres i hel klasse. Den kan brukes som hovedaktivitet i en undervisningsøkt eller som et kortere innslag, for eksempel i 15 minutter over flere økter.
Det kan også være fint å variere materialet elevene leter i. Kanskje kan de gå på ordjakt i bøker i én økt, og fortsette i tegneserier og blader i neste? Tilpass gjerne aktiviteten til det som passer best for deg og dine elever.
Avslutt med en felles gjennomgang der elevene får lese fra listene sine. Samtal gjerne om:
- Hvilken diftong var lettest å finne ord til?
- Hvilken diftong var vanskeligst å finne ord til?
- Kom alle frem til det samme? Hva kan eventuelt grunnen(e) være?
Uteskole: ulike aktiviteter
Hentediktat, 24 ord – staving/rettskriving/memorering
Mål:
- Å kunne skrive ordene riktig.
Utstyr
- Nummererte oppgavekort (kan gjerne være laminerte, spesielt ute)
- Svarark, blyant og viskelær til hvert læringspar
- Noe man kan bruke til å henge opp oppgavekortene (teip, lærertyggis, tråd, osv)
Forberedelser
- Kopier opp svarark, gjerne et ark til hvert læringspar
- Skriv ut og laminer oppgavekortene
- Få elevene til å hjelpe til med å henge opp oppgavekortene på lure plasser innenfor et definert område (f.eks. klasserommet/gymsalen/skolegården/bålplassen, osv). Det kan gjerne være på steder som krever at elevene må lete litt. Noen ganger kan det være lurt å henge opp to løyper, en lett og en vanskeligere, for slik å nivådifferensiere.
- Husk at jo lenger avstanden er til oppgavekortene, jo vanskeligere vil det være å huske ordet. I tillegg vil det også kreve mer fysisk aktivitet. Slik kan du også bruke avstanden til å nivådifferensiere.
Regler
- Hvert læringspar har en base, altså et sted de har svararket sitt, blyant og viskelær.
- Aktiviteten starter ved at læreren gir klarsignal til at en elev fra hvert læringspar løper til et oppgavekort, leser ordet, for så å løpe tilbake til læringspartneren sin. Da staver eleven ordet for læringspartneren, som er den som skriver ordet.
- Elevene bytter på å løpe frem for å lese og huske ordet, og være den som skriver ordet.
- Dersom elevene glemmer hvordan ordet skrives, er det lov å løpe tilbake igjen for å lese ordet en gang til.
- Avslutt aktiviteten med en felles oppsummering. Her kan læringsparene bytte svarark og rette hverandres.
Alternativ
- Du kan velge å ha kort eller lang avstand til postene. Jo lengre avstand, jo vanskeligere blir det for elevene å huske. Husk at du også kan nivådifferensiere innad i gruppa ved å la noen elever sitte et sted der de har større avstand til oppgavekortene enn de andre.
- Ute kan postene henges opp med teip, lærertyggis eller tråd. Inne gjelder det samme, men de kan også legges ut over for eksempel gulvet i garderoben.
- La elevene bruke den tiden de trenger eller gi en tidsramme. Da må alle stoppe uansett hvor langt de har kommet etter en viss tid.
- Du kan velge å lage en løype eller to løyper for å nivådifferensiere. Den ene løypen kan være bildekortene med ordet under slik kortene er. Den andre løypen kan være bare bildene (klipp bort boksen med ordet under bildet). Det krever mer å skrive ordet uten skrivestøtte.
TIPS:
Etter å ha gjennomført hentediktaten kan kortene brukes som utgangspunkt for skriving. Dersom dere har fokus på å skrive setninger kan kortene ligge utover på bordet på en stasjon. Elevene velger et og et kort, og i skriveboka skriver elevene en setning der de bruker ordet på bildekortet. For å nivådifferensiere til elevene som kan skrive setninger og bør få arbeide med å skrive tekster, kan disse elevene velge seg noen kort som de skal bruke i en enkel fortelling.
Underveis i arbeidet med diftongerkan også disse kortene brukes til «lapp i hatt»/alias: Ta alle kortene i en hatt og la en elev få komme frem for å trekke et kort. Eleven forteller så om ordet til resten av elevene i klassen, men uten å bruke selve ordet. Den som klarer å gjette riktig ord er den neste som får komme frem og trekke.
Hentediktaten finner du HER i nettbutikken!
Spill og aktiviteter
Ordpuslespill: Ord med diftong, 3 spill – leseforståelse
Lær ord med diftonger på en lekende, engasjerende og morsom måte!
I denne pakken får du tre ulike ordpuslespill med tilhørende spillbrett. Puslespillene har ulik vanskelighetsgrad:
- 16 brikker
- 24 brikker
- 32 brikker – for elever som ønsker en ekstra utfordring
Slik spiller dere:
Eleven starter med å finne brikken merket START. Deretter leser eleven ordene og ser på bildene for å finne brikken som passer videre i puslespillet.
Puslespillene passer godt til samarbeid to og to, der elevene kan bytte på å finne neste brikke.
Fargene på kantlinjene viser hvilke brikker og spillbrett som hører sammen. Dette gjør det enklere å holde orden på spillene og unngå at brikkene blandes. Vi anbefaler å oppbevare hvert spill i egne små ziplock-poser.
Ordpuslespillene gir god trening i:
- avkoding
- leseforståelse
- samarbeid og muntlig språk
Tips: Husk å forstørre til A3-format når du skriver ut for best mulig størrelse på brikkene.
Ordpuslespillene finner du HER i nettbutikken!
66 sorteringskort, lytt ut riktig diftong
Sorter bildekortene under riktig diftong. For å finne riktig plassering må elevene lytte etter hvilken diftong de hører i ordet.
Oppgaven gir også god øving i ordforråd og begreper. Noen bilder er enkle å kjenne igjen, mens andre kan kreve at elevene tenker seg om og samarbeider med læringspartneren sin for å finne riktig ord. Hintet er at alle ordene inneholder en diftong – men hvilken?
Ordene er: sløyfe, dinosaur, hai, reir, sprøyte, tau, mais, fløyte, pai, sau, lei, treig, øy, vaie, maur, skøyte, Thailand, haike, høy, feier, steiner, reinsdyr (rein), hauk, vei, seilbåt, gaupe, saus, øye, bein, verktøy, røyk, syltetøy, mjau, bøye, hoppetau, geit, haug, kai, Australia, trailer, august, peis, reise, mai, feil, astronaut, trøye, speil, heis, hei, køyeseng, teip, leike, meiteark, feire, flau, høyre, papegøye, tøye, sykepleier, Sveits og røyskatt.
(På nynorsk er noen få ord tatt bort fordi de skrives uten diftong.)
Læringsmateriellet inneholder også diftongene både med små og store bokstaver. Velg den varianten som passer best for dine elever.
Dette er en morsom og lærerik aktivitet som passer godt som stasjonsarbeid, ekstraoppgave eller som et avbrekk for elever som trenger en pause fra skrivearbeid.
Disse sorteringskortene finner du HER i nettbutikken!
Snurrespill, med blyant og binders
Hold en blyant over bindersen og snurr den rundt. Oppdraget kan tilpasses det elevene trenger å øve på. For eksempel:
- Si ordet som bindersen peker på. Hvor i ordet hører du diftongen – i begynnelsen, midt i ordet eller på slutten?
- Lag en muntlig setning med ordet som bindersen peker på.
- Skriv en setning med ordet som bindersen peker på.
Aktiviteten passer godt som stasjonsarbeid der elevene samarbeider med en læringspartner.
Domino, leseforståelse
Viklekort, 7 spill – leseforståelse
Skriv ut kortene. Dersom du ønsker det, kan du tegne inn fasiten på baksiden slik at elevene kan kontrollere arbeidet sitt selv. Dette er imidlertid ikke nødvendig. Laminer kortene, og lag et hull øverst med hullemaskin slik at du kan feste tråden.
Viklekort passer godt som stasjonsaktivitet eller ekstraarbeid. De kan også brukes som et avbrekk for elever som synes skrivearbeid er krevende. For disse elevene kan slike aktiviteter gi en motiverende og mestringsfull pause fra de skriftlige oppgavene.
Viklekortene ligger ute her i nettbutikken!
40 klypekort til diftongene ai, ei, au, øy
Hvilken diftong mangler? Med disse klypekortene får elevene øve seg på å lese ord og finne riktig diftong. For eksempel: Dinosair, dinosaur, dinoseir eller dinosøyr – hvilken skrivemåte er riktig?
Denne aktiviteten passer godt som stasjonsarbeid. Legg klypekortene utover pultene, og la elevene velge et kort og feste klypen på riktig svar. Deretter kan elevene:
- lage en muntlig setning med ordet sammen med læringspartneren sin
- skrive en setning med ordet i skriveboka si i samarbeid med læringspartner
- skrive ordet i arbeidsboka, slik at de etter hvert lager en ordliste over ordene de har arbeidet med på klypekortene
Aktiviteten gir både lesetrening, øving i diftonger og arbeid med ordforråd og setningsbygging.
Samarbeidslæring: skriv og bytt
Del klassen i 5 grupper. Hver gruppe får utdelt et ark med en diftong skrevet tydelig på. Ved signal fra læreren skriver alle gruppene så mange ord de klarer å finne på. Etter ca. 2 min stopper læreren tiden. Da må gruppa levere plakaten sin videre til neste gruppe. Gruppa leser deretter ordene som forrige gruppe har skrevet, og deretter fyller de på med flere ord. Fortsett slik til alle gruppene har jobbet med alle plakatene.
Lek: Lavaleken!
Temaet vi jobbet med var diftonger, og jeg hadde en gruppe på 13 elever. Disse elevene var for tiden veldig fascinert av lava. På eget initiativ laget de fantasifulle leker ute i friminuttet der nettopp lava var et viktig element.
Hvorfor ikke lage en lavalek og ta den med som en del av undervisningen?, tenkte jeg.
Lavaleken er en lek jeg fant på som skulle vise seg å bli en stor suksess! Den skapte både engasjement, læring og mye latter.
Slik lekte vi lavaleken
Alle elevene satt i en halvsirkel på benkene i samlingsstunden. Jeg satt på en stol i midten og ledet leken. Gulvet var selvfølgelig lava!
Jeg startet med å gi elevene i oppdrag å lukke øynene, gjerne med hendene foran ansiktet. I løpet av ett minutt skulle de komme på et ord som inneholdt en diftong. Ordet måtte inneholde for eksempel EI, AI, AU eller ØY. Jeg uttalte diftongene sakte og tydelig, fordi det også var viktig at elevene fikk repetert og husket dem godt.
Elevene ble oppfordret til å finne lure ord – ord de trodde ingen andre kom til å si.
«5–4–3–2–1–0!», sa jeg mens jeg telte ned med fingrene.
Da var tenketiden over, og første runde kunne begynne.
Eleven til venstre for meg startet med å si ordet sitt høyt og tydelig. Deretter fortsatte vi rundt i sirkelen. Deretter var det eleven ved siden av sin tur. Hver elev måtte finne et nytt ord som ikke allerede var blitt sagt. Hvis en elev sa et ord som noen andre hadde brukt tidligere, måtte eleven hoppe ned fra benken og ned i lavaen.
Hvis noen brukte for lang tid på å svare, telte jeg sakte ned: «3–2–1–0!». Hadde eleven ikke svart innen null, måtte hen også ned i lavaen. Det samme gjaldt dersom ordet ikke inneholdt en diftong.
Første runde var ferdig da alle elevene hadde sagt ett ord hver. Før vi startet neste runde, hadde vi en ny tenkepause – denne gangen litt lengre. Nå begynte det nemlig å bli vanskeligere å finne nye ord. Elevene tenkte stille for seg selv helt til jeg telte ned fra fem til null.
For hver runde ble det vanskeligere å finne nye ord, og samtidig steg engasjementet i gruppa.
Tenkepausene skapte læring
Tenkepausene var en viktig del av leken. Når elevene fikk tid til å tenke selv, bidro det til mye læring. Også elevene som hadde havnet i lavaen måtte fortsette å være aktive og prøve å finne nye ord.
Når en elev brukte litt tid på å komme på et nytt ord, kunne jeg spørre: «Er det flere ord med diftong som vi ikke har sagt ennå?» Og elevene nede i lavaen svarte ivrig: «JAAAA!»
Noen ganger brukte vi også fantasien som en del av leken. Jeg kunne rope ned til elevene i lavaen med hendene rundt munnen: «Hvordan har dere det der nede i lavaen?»
Da svarte en elev: «Det er vaaaarmt! Det er over 8000 grader!»
En annen fortsatte: «Vi holder på å smelte og bli til en sandwich!»
Disse små innslagene gjorde leken ekstra morsom og ga rom for kreativitet og fantasi.
Lavastilling
Før hver nye runde måtte alle elevene sitte i «lavastilling». Lavastilling var egentlig det samme som vanlig lyttestilling, men siden vi lekte lavaleken, syntes elevene det var mye morsommere.
«Alle elever i 3A – innta lavastilling nå!», sa jeg.
Når alle satt klare i lavastilling, startet neste runde.
Den store finalen
Til slutt var det bare to elever igjen – en gutt og en jente. Siden klassen hadde omtrent like mange gutter som jenter, delte vi oss inn i to lag.
Alle jentene som var ute av leken samlet seg rundt jenta som fortsatt sto igjen, og guttene samlet seg rundt gutten. Lagene fikk omtrent tre minutter tenketid. Nå var det viktig at alle bidro aktivt med forslag til nye ord.
Etter nedtellingen: «5–4–3–2–1–0!» var det klart for den store finalen.
«Alle elever i 3A – innta lavastilling nå!»
Nå var det kun de to finalistene som skulle si ord med diftong annenhver gang. Ordene måtte selvfølgelig være nye og ikke allerede sagt tidligere i leken. Denne gangen kunne finalistene få hjelp av lagkameratene sine, men de måtte hviske slik at det andre laget ikke hørte forslagene.
En felles seier
Til slutt sto vi igjen med en vinner. Klassen klappet og ropte: «GRATULERER!»
Men så ble vi enige om at egentlig hadde alle vunnet. Sammen hadde elevene klart å finne langt over 100 ord med diftong.
WOW!
Da elevene senere jobbet videre i grupper med å ferdigstille diftong-plakatene sine, hadde de plutselig mange nye ord de kunne bruke.
Til slutt spurte elevene:
«Anne Marte, kan vi ikke leke den en gang til?»
Og det skal vi! Neste gang kan leken brukes til andre temaer enn diftonger. Lavaleken passer nemlig godt til for eksempel:
- ordgrupper (substantiv, verb og adjektiv)
- ord med dobbeltkonsonant
- ord som begynner på en bestemt bokstav
- ord med et bestemt antall stavelser
- repetisjon og oppsummering av ulike temaer
- osv.
Andre aktuelle temasider
- Norsk: Enkel og dobbel konsonant
- Norsk: Høyfrekvente ord
- Norsk: Skriveopplæring
- Norsk: Skriverammer
- Norsk: Setninger
- Norsk: Rimord
- Norsk: Sammensatte ord
- Norsk: Synonymer og antonymer
