Forsøpling av havet

Havet og kysten tilføres store mengder menneskeskapt avfall. Hvert år havner over 8 millioner tonn plastsøppel i verdenshavene. Gjenstander av plast, gummi og andre lite nedbrytbare materialer kan bli værende i miljøet i hundrevis av år og skade dyr og mennesker.

Marin forsøpling er et enormt problem for livet i havet. Forsøplingen fører til at rundt 1 million sjøfugl, 100 000 marine pattedyr og et ukjent antall dyr og fisk blir skadet eller drept av marint avfall hvert år. Vi vet ikke med sikkerhet hvor mye søppel som befinner seg i norske havområder, men det hersker ingen tvil om at marin forsøpling er et omfattende miljøproblem i Norge.

Hvor kommer søppelet fra?

Marin forsøpling omfatter både avfall i strandsonen og havet. Det kan være alt fra plastflasker, sigarettsneiper og Q-tips, til isopor, tau og fiskegarn.

Hvor blir avfallet av?

Avfallet vi ser i strandsonen er bare en liten del av den totale mengden.
Ca. ligger i strandsonen. Omtrent synker til bunns og blir liggende på havbunnen.

Deler av avfallet i havet kan bli ført med strømmene ned til dype kløfter på havbunnen hvor det samles opp og blir liggende i hundrevis av år. I dypet hvor det er mørkt, kaldt og lite oksygen går nedbrytningsprosessen enda saktere enn i havoverflaten. Vi vet lite om hvilken påvirkning dette har på dyrelivet og økosystemene på havbunnen.

Konsekvenser

Forsøpling av havet får store konsekvenser. Marin forsøpling reduserer opplevelsesverdien av kysten og er negativt for friluftsliv og turisme. Fiskere plages med skader på fiskeredskap og avfall i garnene. Skip får skader, og mindre båter kan i verste fall havarere ved kollisjoner med avfall i sjøen eller tau som setter seg fast i båtpropeller.

Et stort antall fugler, fisk og dyr dør hvert år som en følge av skader fra marint avfall.
Både fugler, fisk og dyr kan få i seg avfallet fordi de tror det er mat. Slikt avfall har ingen næringsverdi, og kan føre til kvelning, fordøyelsesproblemer, falsk metthetsfølelse, indre skader og føre til forgiftning.

Fiskeredskaper som garn og tau kan forsvinne på sjøen ved et uhell. Fisk kan bli fanget i garn i mer enn sju år etter at garnene har gått tapt. Dette fenomenet kalles ”ghost fishing” eller ”spøkelsesfiske”. Redskapene kan også skade andre dyr som fugler, seler og delfiner ved at de vikler seg inn og blir sittende fast, i søken etter mat.

Heller ikke på land slipper dyrene unna. På Svalbard omkommer reinsdyr etter å ha satt seg fast i rester av trål, nøter og garn som er skylt opp på stranda.

Farlig plast

Det meste av søppelmengden i havet består av plast. Plast har lang nedbrytningstid og kan bli værende i naturen svært lenge. Engangsbleien kan bli værende i naturen i 400-500 år.

Plast kan inneholde farlige stoffer. Dyr som får i seg plast med slike farlige stoffer, kan ta opp miljøgiftene i kroppen. Andre dyr som spiser dyret, vil også få stoffene i seg, slik at miljøgiftene spres videre i næringskjedene.

Hva kan du gjøre?

  • Ikke kast avfall ute i naturen, på gaten eller i toalettet. Sigarettsneiper som stumpes på gaten, får en tur gjennom avløpet, og kan smette gjennom renseanleggene og ende opp på havet.
  • Ikke kast avfall ned i toalettet. Bomullspinner er dessverre et vanlig funn på strender i Norge.
  • Dersom det blir storm og uvær kan mange gjenstander blåse bort, eller skylles ut på havet og ende opp som marin forsøpling. Derfor vil det være lurt å sikre løse gjenstander på forhånd.
  • Kjøp miljøvennlige produkter som er merket med svanemerket.
  • Bli med på ryddedager eller arranger en selv! I 2015 deltok nesten 20 000 personer i ”Holde Norge Rents Strandryddekampanje”. Da ble 855 strender ryddet. Alle som ønsker kan melde seg på, eller rydde på egen hånd.

Videoer

Lenker