Begrepslæring

“Læring er kunnskapstilegnelse der begreper står sentralt.”

Magne Nyborg


Førstehåndserfaringer – sansebasert læring

Elever lærer ord og begreper på flere måter.

Den grunnleggende måten handler om læring gjennom direkte erfaring med gjenstander og opplevelser, førstehåndserfaringer. Derfor er det viktig at elevene får møte ord og begreper for eksempel ved bruk av rollespill, miming, lek, uteskole, praktiske aktiviteter, ekskursjoner og turer som øker elevens forståelse og legger til rette for å se ting i en sammenheng.

Elever lærer også ord gjennom forklaring og beskrivelse med ord, annenhåndserfaringer. Dette kan være systematisk arbeid med ord og begreper.

Det jeg hører – det glemmer jeg.
Det jeg ser – det husker jeg.
Men det jeg gjør – det forstår jeg!

Kinesisk ordtak


Hent frem elevenes forkunnskaper

Det elevene allerede kan, er viktig basis for ny forståelse. Ny kunnskap smelter sammen med det elevene vet om innholdet fra før. Å aktivere og utnytte elevenes forkunnskaper forutsetter målrettet planlegging av læringsforløpet. Det innebærer å knytte forbindelser til elevenes mentale kart og kognitive skjema (Kamil Øzerk 2011). Dette betyr i praksis at læreren gjennom samtaler og spørsmål hjelper elevene til å se sammenhenger og forbindelseslinjer mellom det de allerede har av kunnskaper og erfaringer, og temaets sentrale lærestoff, begreper og ideer.

Hvis eleven har svake forkunnskaper om et emne, vil det resultere i manglende eller sviktende forståelse. Det er langt mer krevende å skape et indre bilde av en hendelse man selv ikke har opplevd, eller et fenomen man ikke kjenner, enn å hente opp bilder fra egne erfaringer og kjente fenomener.


Tankekart

Tankekart er en metode som går ut på å skrive et ord eller et begrep i midten av et ark, og deretter skrive ord som dukker opp rundt på arket. Hensikten er at ideene skal fremstilles ikke-lineært, og se ut som de er i et landskap. Slik vil man få aktivisert begge hjernehalvdelene. På engelsk kalles denne metoden for “mind-maps”. Ifølge Wikipedia ble denne teknikken utviklet på 1970-tallet av den britiske forfatteren Tony Buzan.

Hvordan bruke tankekart effektivt?
1. Sett ordet eller begrepet du ønsker å jobbe med i midten.
2. Ha arket på langs.
3. Det lønner seg å bruke aktive ord fremfor å skrive setninger.
4. Bruk tegninger for å gjøre tankekartet mer visuelt.
5. Bruk farger for å kode hvilke ord som er viktige, hvilke ord som er mindre viktige , osv. Farger kan også brukes for å få det til å se pent og ryddig ut.
6. Bruk trykte bokstaver! Dette fordi hjernen leser trykte bokstaver lettere enn løkkeskrift, men også fordi tankekartet kan få et ryddigere preg, slik at det blir lettere å ta det frem igjen ved en seinere anledning.tanketre_red

På papir:
Tanketre – mal til A3 (Anne Werner)
Tanketre – eksempel

Digitalt:
https://www.text2mindmap.com/
Text 2 Mindmap er et gratis program som du kan bruke til å lage tankekart online med.
Tankekartet kan lagres, sendes på mail og printes ut. Passer godt til å bruke i undervisningssammenheng.

 


Friformkart

Dette er en variant av tankekartet der innholdet i en tekst omformes til bilder og/eller tekster. Elevene velger altså selv om de vil skrive eller tegne, eller kombinere skriving og tegning.

Friformkart er et godt utgangspunkt for både muntlige og skriftlige presentasjoner.


Padlet

På Padlet.com kan elevene samarbeide om å lage tankevegger.

Elevene skriver opp ordene de ikke forstår, slik at andre gå inn og skrive svarene sine. Flere elever kan enkelt gå inn og skrive sine ord, tanker og ideer samtidig som andre. Padlet kan enkelt integreres i f.eks. Its Learning.


Snakkebilder

Bilder kan også benyttes til systematisk begrepsopplæring og samtaleutvikling hos barn. Finn fram fotoapparatet, eller eventuelt last ned bilder fra google som passer til temaet dere jobber med. Det kan være lurt å laminere bildene. Legg bildene i en pose eller lignende og la eleven trekke og fortelle om bildet.

Det er viktig at den voksne fremstår som en god språkmodell og bidrar til at barnet blir inspirert og opplever mestring når aktiviteten gjennomføres. Både begrepsinnlæring, begrepsforståelse og tankeevnen trenes opp under slike samtaler.

Bilder er spesielt godt egnet i undervisningen av minoritetsspråklige elever. Når bildet er  utgangspunktet for samtalen om begrepet, kan elevenes forståelse forankres i både en språklig og en visuell representasjon av fenomenet (les mer her).


Lag en utstilling

La elevene i klassen få ta med seg ting hjemmefra som har med begrepet/ordet dere jobber med å gjøre. Dersom dere jobber med begrepssystemet “rund form” kan elevene få ta med seg ting som har rund form. Den siste dagen dere jobber med temaet kan dere lage utstilling. Det kan være lurt å informere foreldrene slik at de kan følge opp hjemme.

Ta gjerne et bilde av utstillingen som kan henge i klasserommet i tiden etterpå.


Boksskjema

Lag et arbeidsark (i Word) der du setter inn bokser med stikkord som forteller hva elevene skal skrive om. Dette kan være en god måte å oppsummere og/eller strukturere kunnskapen på, men kan også brukes som utgangspunkt for fagtekst.


Alias

Lag en begrepsliste. Det kan være en fordel å laminere den før du klipper begrepskortene fra hverandre. Alias kan spilles på flere måter:

I full klasse:
Del klassen i to lag. Når spillet starter, kommer en elev fra et av lagene frem. Eleven trekker en lapp og forklarer ordet til laget sitt – uten å bruke selve begrepet. De andre på laget gjetter hvilket begrep eleven forklarer, og for hvert ord laget gjetter får laget et poeng. Lag en oversikt på tavla. Tidsrammen kan dere velge selv (timeglass / et minutt, nedtelling på smartboard, osv). Når tiden er ute er det neste lag sin tur.
Hvem får flest poeng?

I grupper:
Alias kan være fint spille også i mindre grupper, gjerne grupper med 4-5 elever. Legg begrepskortene i en bunke midt på bordet. Gruppelederen begynner å trekke et begrepskort som han/hun forklarer til de andre på gruppa. Den som svarer riktig er nestemann som får trekke et begrepskort. Den som klarer å gjette begrepet får kortet. Hvem får flest kort?


Lapp i hatt

Skriv begrepene dere jobber med på lapper. Legg lappene i en hatt. Lapp i hatt kan spilles på flere måter:

Versjon 1: Elevene kommer frem etter tur, trekker en lapp og forklarer det begrepet de har trukket (som Alias).

Versjon 2: Forklaringen på hva begrepet betyr ligger i hatten. Elevene skal finne ut hvilket begrep forklaringen sikter til.


Finn din venn

Lag en begrepsliste over begrepene dere skal lære, med forklaringer til. Det er viktig at ordet skrives på en lapp for seg selv, og forklaringen på en annen lapp. Det kan være en fordel å laminere den før du klipper kortene fra hverandre.

Del ut en lapp til hver elev. La elevene gå rundt i klasserommet for å finne sin “venn”; den eleven med en lapp som passer til ens egen. Etter hvert som de finner vennen sin går de til læreren som sjekker at det er riktig, før de setter seg i en ring. Det er viktig at elevene setter seg sammen med vennen sin.

Når alle har funnet sin venn, avslutter dere aktiviteten med en felles oppsummering der alle leser opp det som står på kortene.


Quiz og bytt

Lag en begrepsliste. Det kan være en fordel å laminere den før du klipper kortene fra hverandre.

Alle elevene får utdelt et kort hver. Deretter går de rundt i klasserommet og finner en medelev som de forklarer ordet sitt til – uten å bruke selvet ordet. Når begge elevene har gjettet riktig, bytter de kort og går videre (Hauge 2017).


Begrepsliste:
læringspartner / full klasse

Skriv en liste med viktige begreper dere jobber med. Begrepslista kan dere også skrive på tavla samtidig som dere gjennomgår en tekst.

  1. Jobb med læringspartner: Hvilket ord tenker jeg på?
    Elevene velger ord fra begrepslista på tavla. En starter med å velge et ord for så å forklare ordet; den andre gjetter. Deretter bytter de.
  2. I full klasse:
    Etter at elevene har jobbet med læringspartner, velger læreren en elev som får komme frem, velge et ord fra begrepslista på tavla og forklare ordet for de andre elevene i klassen. Den som først gjetter hvilket ord/begrep eleven sikter til, får komme frem og forklare neste ord.
    Det kan bli ekstra stort engasjement dersom en elev får i oppgave å ta tiden.

Andre lignende måter å bruke begrepslister på kan f.eks. være:
– La elevene forklare begrepene til hverandre.
– Lag en begrepsliste uten ordforklaringer. Elevene finner ordenes betydning sammen med læringspartner.
– Lag en liste med ordforklaringer. Elevene skal finne ut hvilke ord som blir forklart.


Kahoot

Kahoot er et gratisverktøy på internett hvor du kan lage dine egne quizer. Kahoot kan brukes i alle fag, uansett årstrinn, fordi det der du som bestemmer både spørsmålene, svaralternativene og antall spørsmål som skal være med.

I bloggen Bondekone kan du lese hvordan du går fram steg for steg.


Bingo

Skriv ei liste med nye begreper og ord på tavla. La elevene velge enten 9 (til bingobrett med 3 x 3 ruter) eller 16 begreper (til bingobrett med 3 x 3 ruter) som de fyller inn i rutene sine. Læreren forklarer hva begrepene betyr og elevene krysser av på bingobrettet sitt dersom de har det aktuelle ordet/begrepet.

Vinneren er den eleven som først klarer å krysse ut en vannrett / loddrett / diagonal rekke og roper «bingo!».


Memory

Lag din egen memory til temaet dere jobber med! Memory kan være:

1. Begrepskort med tilhørende bilder

2. Begrepskort med tilhørende forklaringer


Kryssord – arbeid med synonymer

En annen morsom måte å jobbe med begrepslæring er kryssord.

På http://puzzlemaker.discoveryeducation.com/ kan du enkelt lage kryssord selv.
På hver linje skriver du begrepet, trykker på mellomromstasten, deretter skriver du forklaringen. Kopier kryssordet og lim det inn i word.


Begrepsbok

La elevene få lage en bok med oversikt over begrepene de har lært! Denne aktiviteten passer fint for å oppsummere et tema.

Begrepsbøker kan lages på mange måter – her er det bare å bruke fantasien!

Eks:
Lag en liten bok der hver side har et bilde/en tegning på fremsiden og begrepet med forklaring på baksiden.


Tenkeskriving

Tenkeskriving kan brukes til mye. I forhold til begrepslæring kan tenkeskriving for eksempel brukes til å få frem forkunnskaper/skrive seg inn i et tema eller til å oppsummere et tema. Selv om teksten som regel er ganske kort, vil den likevel gi et inntrykk av hva eleven kan.

Reglene for tenkeskriving er:

  • skriv ned alle tanker
  • umulig å gjøre feil
  • hold blyanten i bevegelse
  • skriv i 3-5 minutter (tiden tilpasses)
  • del med læringspartner
  • del med klassen

Tegn

Lag en tegning der alle (eller evt. flest mulig) begrepene dere har jobbet med skal være med.


Læringsstøtte til vegg

Kan begrepene visualiseres? Lag læringsstøtte til vegg sammen med elevene der begrepene kobles til bilder. Heng læringsstøtten godt synlig i klasserommet.


Post-it

På Classtools.net er et fint redskap til å jobbe med begrepsopplæring. La elevene laste ned bilder som passer til temaet fra internett. Elevene kan også ta egne bilder. På dette nettstedet kan man bruke post it-lapper til å forklare begrepenes innhold.


Ordsky

Wordle er et gratis og veldig enkelt program du kan lage ordskyer med. Du kan skrive inn tekst, lime inn tekst og hente tekst fra en nettside. Du kan for eksempel jobbe med forslag til en ordsky og endre layout, farger og skrifttype. Du har også muligheten til å skrive ut, lage pdf, lagre i galleri og sette bilder inn på en nettside.

Wordl kan telle opp ordene, lage en visuell framstilling og gjøre hyppig brukte ord store.

http://www.wordle.net/create

Du kan også lage ordskyer på https://tagul.com/ .


Ipad:Kidspiration Maps

Les om appen på https://itunes.apple.com og på http://www.inspiration.com/.

Ipad: Explain everything

Ipad blir brukt stadig mer i undervisningen. Med appen “Explain everything” kan elevene enkelt ta bilder av ting de jobber med og sette på merkelapper.

 


Systematisk begrepslæring

Analysebegreper

Walter Frøyen har videreutviklet Magne Nyborg sin modell for begrepsundervisning. Frøyen bruker betegnelsen analysebegreper, en samlebetegnelse for begrepssystemer som er så grunnleggende at de stort sett må læres via sansebaserte erfaringer med ting og hendelser i samfunnet. Frøyen opererer med 21 analysebegreper:
form, farge, mønster, stilling, funksjon, antall, størrelse, plass, retning, lyd, stoff, overflate, temperatur, smak, lukt, vekt, forandring, tid, verdi, bevegelse, måleenheter.

I begynneropplæringen vil det være naturlig å lære elevene analysebegrepene farge, mønster, antall, plass, form, stilling, størrelse, retning og lyd gjennom en systematisk innæring. De andre analysebegrepene trenger ikke en like grundig gjennomgang. De kan elevene lære gjennom sanseerfaringer i undervisningssituasjoner der det er naturlig å ta dem opp.

Les mer om analysebegreper under fanen “systematisk begrepsopplæring” (øverst på siden) – “analysebegreper”, eller ved å følge linken direkte her.

Språkverkstedet

“Språkverkstedet” er en pedagogisk, forskningsbasert metode å jobbe med systematisk begrepslæring på. I videoforelesningen er fokus på begrepenes innhold, form og bruk.

Her kan du bestille eller laste ned (gratis) veilederen:
“En veileder om begrepslæring – en strukturert undervisningsmodell for barn og unge med språkvansker”
Veilederen er utgitt av Bredtvet kompetansesenter (nå Statped).

Advertisements

2 Responses to Begrepslæring

  1. emma says:

    Ååå så mye bra her!Jeg liker forslagene fordi de er basert på aktiviteter og det er jo kjempe morsomt!!Jeg likte det mes bingo,at læreren sier ikke ordet men forklarer hva det betyr.Dette skal jeg bruke i engelsk 😀 Takk.

    Emma louise “ressurser til grunnskolen”

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.