Ord-og begrepslæring

Ord og begrep

Et ord har en formside (ord) og en innholdsside (begrep). Vi kan si at ordet er den muntlige eller skriftlige formen, mens begrepet er det innholdet ordet refererer til.

En elev som lærer seg et andrespråk har ofte veldig mange begreper på plass. Å lære seg ord på et nytt språk kan da innebære da å sette nye ord på allerede eksisterende begreper.

Andre ganger kan det være at elevene har behov for å utvikle begreper sammen med ordene.

Det er viktig at læreren har klart for seg om det kun er ordet eller om det også er begrepet eleven har behov for å lære.

Ta utgangspunkt i elevenes forkunnskaper.

Førstehåndserfaringer – sansebasert læring

Elever lærer ord og begreper på flere måter.

Den grunnleggende måten handler om læring gjennom direkte erfaring med gjenstander og opplevelser, førstehåndserfaringer. Derfor er det viktig at elevene får møte ord og begreper for eksempel ved bruk av rollespill, miming, lek, uteskole, praktiske aktiviteter, ekskursjoner og turer som øker elevens forståelse og legger til rette for å se ting i en sammenheng.

Elever lærer også ord gjennom forklaring og beskrivelse med ord, annenhåndserfaringer. Dette kan være systematisk arbeid med ord og begreper.

Det jeg hører – det glemmer jeg.
Det jeg ser – det husker jeg.
Men det jeg gjør – det forstår jeg!

Kinesisk ordtak

Tenkeskriving

Tenkeskriving kan brukes til mye. I forhold til begrepslæring kan tenkeskriving for eksempel brukes til å få frem forkunnskaper/skrive seg inn i et tema eller til å oppsummere et tema. Selv om teksten som regel er ganske kort, vil den likevel gi et inntrykk av hva eleven kan.

Reglene for tenkeskriving er:

  • skriv ned alle tanker
  • umulig å gjøre feil
  • hold blyanten i bevegelse
  • skriv i 3-5 minutter (tiden tilpasses)
  • del med læringspartner
  • del med klassen

Tankekart

Tankekart er en metode som går ut på å skrive et ord eller et begrep i midten av et ark, og deretter skrive ord som dukker opp rundt på arket. Hensikten er at ideene skal fremstilles ikke-lineært, og se ut som de er i et landskap. Slik vil man få aktivisert begge hjernehalvdelene. På engelsk kalles denne metoden for «mind-maps». Ifølge Wikipedia ble denne teknikken utviklet på 1970-tallet av den britiske forfatteren Tony Buzan.

Hvordan bruke tankekart effektivt?
1. Sett ordet eller begrepet du ønsker å jobbe med i midten.
2. Ha arket på langs.
3. Det lønner seg å bruke aktive ord fremfor å skrive setninger.
4. Bruk tegninger for å gjøre tankekartet mer visuelt.
5. Bruk farger for å kode hvilke ord som er viktige, hvilke ord som er mindre viktige , osv. Farger kan også brukes for å få det til å se pent og ryddig ut.
6. Bruk trykte bokstaver! Dette fordi hjernen leser trykte bokstaver lettere enn løkkeskrift, men også fordi tankekartet kan få et ryddigere preg, slik at det blir lettere å ta det frem igjen ved en seinere anledning.

Digitalt:
https://www.text2mindmap.com/
Text 2 Mindmap er et gratis program som du kan bruke til å lage tankekart online med.
Tankekartet kan lagres, sendes på mail og printes ut. Passer godt til å bruke i undervisningssammenheng.

På papir:
Tanketre – mal til A3 (Anne Werner)
Tanketre – eksempel

Friformkart

Dette er en variant av tankekartet der innholdet i en tekst omformes til bilder og/eller tekster. Elevene velger altså selv om de vil skrive eller tegne, eller kombinere skriving og tegning.

Friformkart er et godt utgangspunkt for både muntlige og skriftlige presentasjoner.

Padlet

På Padlet.com kan elevene samarbeide om å lage tankevegger.

Elevene skriver opp ordene de ikke forstår, slik at andre gå inn og skrive svarene sine. Flere elever kan enkelt gå inn og skrive sine ord, tanker og ideer samtidig som andre. Padlet kan enkelt integreres i f.eks. Its Learning.

Flashcards

Flashcards kan brukes på ulike måter. Man kan blant annet øve ordforråd, lage en definisjon, skrive en fortelling, spille memory eller domino.

Snakkebilder

Bilder kan også benyttes til systematisk begrepsopplæring og samtaleutvikling hos barn. Finn fram fotoapparatet, eller eventuelt last ned bilder fra google som passer til temaet dere jobber med. Det kan være lurt å laminere bildene. Legg bildene i en pose eller lignende og la eleven trekke og fortelle om bildet.

Det er viktig at den voksne fremstår som en god språkmodell og bidrar til at barnet blir inspirert og opplever mestring når aktiviteten gjennomføres. Både begrepsinnlæring, begrepsforståelse og tankeevnen trenes opp under slike samtaler.

Bilder er spesielt godt egnet i undervisningen av minoritetsspråklige elever. Når bildet er  utgangspunktet for samtalen om begrepet, kan elevenes forståelse forankres i både en språklig og en visuell representasjon av fenomenet (les mer her).

Boksskjema

Lag et arbeidsark (i Word) der du setter inn bokser med stikkord som forteller hva elevene skal skrive om. Dette kan være en god måte å oppsummere og/eller strukturere kunnskapen på, men kan også brukes som utgangspunkt for fagtekst.

Kims lek

Denne aktiviteten trener hukommelsen, men den øver også ord og begreper på en morsom måte. Aktiviteten gjennomføres i liten gruppe eller eventuelt i samling med full klasse.

Finn flere ulike ting. Det kan være vilkårlig valgte ting, eller ting innenfor en og samme kategori (for eksempel ting vi har i klasserommet). Jo flere ting, jo vanskeligere blir leken. Merk at du kan også velge å bruke bilder eller ord.

Legg alle tingene utover bordet. La elevene se på tingene i ca et halvt minutt. Om det er elever som skal lære seg norsk kan det være lurt å peke på tingene, for så å si ordene felles. Deretter dekkes alle tingene til med et håndkle, en jakke eller lignende.

Versjon 1 : Husk flest mulig ting!

Nå er det om å gjøre å klare å huske flest mulig ting. Legg frem tingene etter hvert som de blir nevnt. her kan man også velge å ta inn skriving, ved å la hver enkelt elev få skrive en egen liste over tingene de husker. Oppsummer felles ved å ta frem en og en av tingene som elevene husker.

Versjon 2: Hvilke ting mangler?

Ta bort en eller to ting mens tingene er tildekket. Når elevene får se igjen, må de prøve å finne ut hvilken/hvilke ting som mangler.

Alias

Lag en begrepsliste. Det kan være en fordel å laminere den før du klipper begrepskortene fra hverandre. Kortet kan også vise bildet av ordet. Alias kan spilles på flere måter:

Versjon 1: I full klasse

Del klassen i to lag. Når spillet starter, kommer en elev fra et av lagene frem. Eleven trekker en lapp og forklarer ordet til laget sitt – uten å bruke selve begrepet. De andre på laget gjetter hvilket begrep eleven forklarer, og for hvert ord laget gjetter får laget et poeng. Lag en oversikt på tavla. Tidsrammen kan dere velge selv (timeglass / et minutt, nedtelling på smartboard, osv). Når tiden er ute er det neste lag sin tur.
Hvem får flest poeng?

Versjon 2: I grupper

Alias kan være fint spille også i mindre grupper, gjerne grupper med 4-5 elever. Legg begrepskortene i en bunke midt på bordet. Gruppelederen begynner å trekke et begrepskort som han/hun forklarer til de andre på gruppa. Den som svarer riktig er nestemann som får trekke et begrepskort. Den som klarer å gjette begrepet får kortet. Hvem får flest kort?

Versjon 3: Kampen mot klokka

Elevene arbeider i grupper på fire. En elev fra gruppa får et ord fra læreren. Her er det fint å bruke ord som er hentet fra et tema man jobber med. Eleven går tilbake til sin gruppe og forsøker å forklare ordet uten å si det. Den som har gjettet riktig, går til læreren og får neste ord. Den gruppa som først er ferdig med alle ordene har vunnet.

Lapp i hatt, ord på tavla, lapp i panna

Lapp i hatt

Skriv ordene/begrepene dere jobber med på lapper. Legg alle lappene i en hatt. La en elev få komme frem og trekke en lapp. De andre elevene i klassen skal gjette seg frem til ordet ved å stille eleven spørsmål om ordet, men uten å bruke selve ordet (som i alias). Den som først gjetter ordet, er nestemann til å komme frem og trekke en ny lapp.

En annen versjon av lapp i hatt er at forklaringen på hva ordet/begrepet betyr ligger i hatten. Elevens oppgave er dermed å finne ordet.

Ord på tavla

La en elev stå med ryggen mot tavla. Bak ryggen skriver læreren et ord som eleven har lært. Eleven gjetter seg frem til ordet på tavla ved å stille spørsmål om ordet, men uten å bruke selve ordet (som i alias). De andre elevene i klassen rekker opp hånda og svarer på spørsmålene.

Lapp i panna/kortskalle

En elev kommer frem. Læreren klistrer en lapp i panna på eleven. på lappen står det et ord/begrep som eleven skal prøve å gjette. Eleven gjetter seg frem til ordet på tavla ved å stille spørsmål om ordet, men uten å bruke selve ordet (som i alias). De andre elevene i klassen rekker opp hånda og svarer på spørsmålene.

Finn din venn

Lag en begrepsliste over begrepene dere skal lære, med forklaringer til. Det er viktig at ordet skrives på en lapp for seg selv, og forklaringen på en annen lapp. Det kan være en fordel å laminere den før du klipper kortene fra hverandre.

Del ut en lapp til hver elev. La elevene gå rundt i klasserommet for å finne sin «venn»; den eleven med en lapp som passer til ens egen. Etter hvert som de finner vennen sin går de til læreren som sjekker at det er riktig, før de setter seg i en ring. Det er viktig at elevene setter seg sammen med vennen sin.

Når alle har funnet sin venn, avslutter dere aktiviteten med en felles oppsummering der alle leser opp det som står på kortene.

Spør, spør, bytt

Oppstart

La elevene sitte i en ring (eller sitte i samling). Elevene blir bedt om å holde ut hendene og lukke øynene, slik at læreren kan gå rundt og dele ut et kort til hver. På kortene kan det enten være et ord/begrep (evt med bilde) eller et spørsmål. På klarsignal fra læreren får alle elevene åpne øynene og lese kortet sitt.

Hoveddel

På signal fra læreren vandrer elevene rundt i klasserommet. Hver gang de treffer på en annen stopper de, hilser med å ta «high five», og deretter stiller de spørsmål og svarer etter tur. Når begge har stilt spørsmål og svart på den andres spørsmål, bytter de spørsmålskort og vandrer videre.

Avslutning

På signal fra læreren stopper elevene og alle tar med seg spørsmålskortet/ordkortet sitt tilbake til der dere startet. Avslutt med en oppsummering. Et alternativ er å la de elevene som ønsker få lese spørsmålet/forklare ordet sitt, der de som vil kan rekke opp hånda og svare. Et annet alternativ er å ta runden og la alle få lese sitt spørsmål og la de som vil rekke opp hånda og svare. I denne felles oppsummeringen er det viktig at læreren «retter» og kommenterer underveis. 

Merk at denne aktiviteten kan gjøres inne, men også på et avgrenset område på uteskole.

Kahoot

Kahoot er et gratisverktøy på internett hvor du kan lage dine egne quizer. Kahoot kan brukes i alle fag, uansett årstrinn, fordi det der du som bestemmer både spørsmålene, svaralternativene og antall spørsmål som skal være med.

I bloggen Bondekone kan du lese hvordan du går fram steg for steg.

Bingo

Skriv ei liste med nye begreper og ord på tavla. La elevene velge enten 9 (til bingobrett med 3 x 3 ruter) eller 16 begreper (til bingobrett med 3 x 3 ruter) som de fyller inn i rutene sine. Læreren forklarer hva begrepene betyr og elevene krysser av på bingobrettet sitt dersom de har det aktuelle ordet/begrepet.

Vinneren er den eleven som først klarer å krysse ut en vannrett / loddrett / diagonal rekke og roper «bingo!».

Memory

Lag din egen memory til temaet dere jobber med! Memory kan være:

1. Begrepskort med tilhørende bilder

2. Begrepskort med tilhørende forklaringer

Sant eller usant med fluesmekker

Del elevene opp i to lag. Hvert lag stiller seg opp på ei rekke. Den som står fremst på rekka får ei fluesmekke i hånda.

Et stykke foran, for eksempel på tavla, er det en plakat med sant og en plakat med usant, som er klistret opp på veggen.

Læreren forklarer et ord. For eksempel: «En kalkulator er noe vi kan bruke til å regne med». Det kan også være gøy å lage påstander om elevene der man tar i bruk de aktuelle begrepene. Da velkomstklassen lærte om hår/kroppen, kunne jeg si: «Ardian har krøllete hår». Et annet eksempel er da velkomstklassen lærte om klær. Da kunne jeg si: «Muhammed har på seg en hettegenser«.

De som står fremst på rekka løper frem til tavla og slår på sant eller usant-plakaten. Før opp poengene underveis på tavla.

Kryssord – arbeid med synonymer

En annen morsom måte å jobbe med begrepslæring er kryssord.

På http://puzzlemaker.discoveryeducation.com/ kan du enkelt lage kryssord selv.
På hver linje skriver du begrepet, trykker på mellomromstasten, deretter skriver du forklaringen. Kopier kryssordet og lim det inn i word.

Begrepsbok i Book Creator

La elevene få lage en bok med oversikt over begrepene de har lært! Denne aktiviteten passer fint for å oppsummere et tema.

Begrepsbøker kan lages på mange måter – her er det bare å bruke fantasien!

Eks:
Lag en liten bok der hver side har et bilde/en tegning på fremsiden og begrepet med forklaring på baksiden.

Tegn

Lag en tegning der alle (eller evt. flest mulig) begrepene dere har jobbet med skal være med.

Læringsstøtte til vegg

Kan begrepene visualiseres? Lag læringsstøtte til vegg sammen med elevene der begrepene kobles til bilder. Heng læringsstøtten godt synlig i klasserommet.

Post-it

På Classtools.net er et fint redskap til å jobbe med begrepsopplæring. La elevene laste ned bilder som passer til temaet fra internett. Elevene kan også ta egne bilder. På dette nettstedet kan man bruke post it-lapper til å forklare begrepenes innhold.

Ordsky

Wordle er et gratis og veldig enkelt program du kan lage ordskyer med. Du kan skrive inn tekst, lime inn tekst og hente tekst fra en nettside. Du kan for eksempel jobbe med forslag til en ordsky og endre layout, farger og skrifttype. Du har også muligheten til å skrive ut, lage pdf, lagre i galleri og sette bilder inn på en nettside.

Wordl kan telle opp ordene, lage en visuell framstilling og gjøre hyppig brukte ord store.

http://www.wordle.net/create

Du kan også lage ordskyer på https://tagul.com/ .

Ipad: Kidspiration Maps

Les om appen på https://itunes.apple.com og på http://www.inspiration.com/.

Ipad: Explain everything

Ipad blir brukt stadig mer i undervisningen. Med appen «Explain everything» kan elevene enkelt ta bilder av ting de jobber med og sette på merkelapper.

Lag en utstilling

La elevene i klassen få ta med seg ting hjemmefra som har med begrepet/ordet dere jobber med å gjøre. Dersom dere jobber med begrepssystemet «rund form» kan elevene få ta med seg ting som har rund form. Den siste dagen dere jobber med temaet kan dere lage utstilling. Det kan være lurt å informere foreldrene slik at de kan følge opp hjemme.

Ta gjerne et bilde av utstillingen som kan henge i klasserommet i tiden etterpå.

Det er stengt for kommentarer.

%d bloggere liker dette: