Uteskoleaktiviteter, dagens tall, spill og mye annet nytt til undervisningen din

Rødfargen brer seg i kinna, hjertet dunker, det bobler i magen og jeg kjenner en glød i hele kroppen. Herlighet, så gøy det er å undervise i matematikk – og så utrolig heldig jeg er som får være lærer! I dag skal jeg dele en ny temaside, og denne gangen skal det handle om matematikk, nærmere bestemt mengde-og tallforståelse.

Den nye siden jeg publiserer i dag er resultatet av nesten et års arbeid. Dette skoleåret er det ikke til å stikke under en stol at jeg har brukt mye tid på å jobbe med matematikk-faget. Det har vært en fantastisk og lærerik reise, og jeg har lært utrolig mye. Jeg har latt meg inspirere av forskeren Lawrence Stenhouse som understreket viktigheten av at læreren skulle være en forsker i sitt eget klasserom, men også av den kjente matematikkguruen Dr. Yeap Ban Har fra Singapore. På et kurs jeg var på husker jeg Ban Har fortalte at de ikke trengte å sette av uker til repetisjon, fordi de hele tiden bakte det de hadde lært inn i det nye stoffet elevene skulle lære.

I år har jeg virkelig vært en forsker i mitt eget klasserom! Jeg har gått helt bort fra læreboka, og bevegd meg inn i et vakkert landskap som jeg har betraktet med nye øyne. Og det som har gjort det hele ekstra morsomt er at jeg føler jeg har lykkes på en måte jeg aldri har gjort før. Da vi skulle ha kartleggingsprøver i regning trengte jeg ikke bruke timer på repetisjon. Likevel gikk det over all forventning – og elevene elsker faget! Under hele skoleåret forsket jeg på meg selv som matematikklærer, og lot meg inspirere til å prøve å bevisst gå inn for å legge til rette for en matematikkundervisning som baker inn det gamle i det nye.

Og her kommer det nærmest umulige: Hvordan skal jeg skrive og fortelle her om noe jeg nesten kunne skrevet en bok om?

Jeg må ta det igjen seinere, og heller skrive veldig kort nå. Den nye temasiden heter “Tall-og mengdeforståelse 0-100”. Her er uteskoleopplegg, spill, oppgaver og aktiviteter som jeg bruker til å jobbe for å utvikle tall-og mengdeforståelse. Det er noen ord og begreper som er så grunnleggende at dersom de jobbes med grundig, så er de en døråpner for å forstå mye mer matematikk enn akkurat det vi lærer om. Som matematikklærere underviser vi i mønstre og sammenhenger. Vi underviser i forståelse.

I så godt som hver eneste mattetime gjennom hele året setter jeg meg to mål: et mål som går på tall-og mengdeforståelse, og et mål som går på regnestrategier. I tillegg repeterer jeg telling, og viktige ord og begrep ved å bake det inn i de daglige rutinene. først når jeg ser at elevene forstår, lager jeg nye rutiner for å repetere det jeg ser de trenger i det videre arbeidet.

En liten frustrasjon underveis har vært at jeg føler tiden aldri strekker til for at jeg får nivådifferensiert undervisningen i den grad jeg burde. Noen elever burde for eksempel ideelt sett fortsette å jobbe i tallområdet 0-50, mens andre jobber i tallområdet 0-100. Derfor har jeg lagt opp til at undervisningen skal være lett å nivådifferensiere uten at det skal kreve mye tid til forberedelser for læreren. Aktivitetene er også lagt opp med tanke på at du enkelt skal kunne repetere et tema flere ganger gjennom hele året med forskjellige innfallsvinkler.

Og la meg presisere; denne siden er langt ifra ferdig! Den er foreløpig et resultat av veldig mange tanker, refleksjoner, ideer (til alle døgnets tider!) og mine personlige ønsker om hvilket læringsmateriell jeg skulle ønske jeg hadde da jeg startet. Jeg har enda mye materiale liggende som jeg ikke har rukket å ta med. Og arbeidsarkene til å plassere tall på tallinja i tallområdet 0-100, samt tallrekker i samme tallområde, er jeg fremdeles ikke ferdig med. Derimot har jeg en lang liste med ideer til hva som kan og bør være med. Alt i alt tenker jeg likevel at det nå ligger så mye innhold ute på siden, at mange vil kunne ha nytte av å bruke den.

Hvis du har ønsker eller tanker om hva du synes burde være med, så vil jeg gjerne høre fra deg (annem1984@gmail.com). Her er alle bidrag velkomne!

Alt nytt læringsmateriell ligger ute til gratis nedlastning både på bokmål og nynorsk.

Tips gjerne en kollega du tror kan ha nytte av det! <3

Legger ved bilder som viser noe av det som ligger ute. Direktelink finner du nederst i blogginnlegget.

Tallkort 0-100

Pultstriper, tom tallinje i flere utgaver

Pusleaktiviteter med hundrerruta

Dagens tall – med begrep, forklaring og eksempel!

Spill: Størst og minst verdi med tiere og enere

Nabotall

Tallord

Arbeidsark (0-50, flere utgaver)

Tallrekker 0-50 (flere kommer!)

Stigende rekkefølge, flere utgaver

Førstemann til 50/100

Bingo til regnestykker og begreper

Direktelink:

MATEMATIKK – Tall-og mengdeforståelse 0-100

Meg-red

Vil du støtte Undervisningsmetoder?

Gi et bidrag her eller på VIPPS 404 50 207. TUSEN ❤️-LIG TAKK!!!

NOK 45.00

Posted in Uncategorized | Tagged , , , , , , , , , , , | Leave a comment

Ny uteskoleaktivitet: SKRIVESTOPP!

Det er tidlig torsdags morgen, og jeg er på vei til jobb. Tankene mine svinser og svanser rundt diskusjonen vi nettopp hadde om lesestrategier, og plutselig kommer et ord opp i hodet mitt: TENKESTOPP! Vi stopper opp for å tenke.

Og i neste sekund: kanskje jeg kunne laget en aktivitet som kunne hete SKRIVESTOPP? Rett og slett en type aktivitet der vi stopper opp for å skrive? I samme øyeblikk, mens morgensola skinte og fuglene kvitret vakkert, så ble det klart for meg akkurat hvordan aktiviteten skulle være.

Jeg testet den ut på elevene mine samme dag, og det gikk over all forventning! Jeg tok utgangspunkt i alfabetet, fordi det var det vi skulle repetere den økta. Dermed ville vi få repetert bokstavlydene i samme slengen, og det ville være nyttig for mange.

Skrivestopp er en uteskoleaktivitet som kan brukes til mange tema, for eksempel enkel-og dobbelkonsonant, setninger, geometriske figurer, farger, stavelser, regnefortelling, telleøvelser, osv. I denne uteskoleaktiviteten må læreren på forhånd tenke ut hvilke skrivestopp som egner seg, og hvor mange skrivestopp man skal bruke.

Skrivestopp er en arbeidsmåte som består av tre deler:

DEL 1. OPPSTART

  • Fortell elevene om temaet dere skal jobbe med. Eks: Alfabetet. 
  • Syng en sang knyttet til temaet! Musikk er viktig i seg selv, og bidrar også til å skape god stemning i gruppa. Til temaet “alfabetet” brukte vi denne: 
    Youtube – Alfabetsangen. Det er ikke alltid det er lett å finne en passende sang, men prøv i den grad det er mulig.
  • Gjennomgå arbeidsarket. Da jeg brukte arbeidsarket “alfabetet” sa jeg at det er bare fint om de klarer å finne flere ord som begynner på samme bokstav. 
  • Del ut blyant, skrivebrett og arbeidsark til hvert læringspar.

DEL 2: UT PÅ TUR MED INNLAGTE SKRIVESTOPP

  • Gå sammen med læringspartner.
  • Når dere kommer frem til første skrivestopp, får elevene 2 minutter til å skrive ned alle ord de klarer på ting de kan se rundt seg. Læreren tar tiden. Bruk gjerne en mobil, slik at det kommer et høyt stoppsignal og alle kan høre når tiden er ute. Da er det ikke lov å skrive mer. Skap engasjement ved å si “klar, ferdig ……gå!” når de skal starte, og ved å heie på elevene underveis. Gå rundt til elevene og gi veiledning til de som måtte trenge det under skrivingen.
    Eksempler på skrivestopp kan være: et trikkestopp, ei gate, ei grøft, ved ei kirke, en lekeplass, en blomstereng, en butikk, en barnehage, en park, et marked, ved side av en bil, osv.
    I skrivestopp-økta med alfabetet hadde vi fem skrivestopp: 
    1) i en veikant 
    2) på en trikkeholdeplass 
    3) ved ei kirke
    4) i en park 
    5) på en lekeplass

DEL 3: OPPSUMMERING

  • Avslutt med en felles oppsummering når dere kommer frem til destinasjonsstedet. Det er viktig at elevene sitter sammen med læringspartneren sin. 
    Da vi hadde skrivestopp med utgangspunkt i alfabetet, gikk vi igjennom bokstav for bokstav, og elevene fikk fortelle hvilke ord de hadde funnet. Det var hver sin tur, og hvis de ikke hadde funnet ord på bokstaven kunne de få hjelp av en klassevenn (altså spørre de andre i klassen, som rakk opp hånda for å gi tips). Under gjennomgangen er det viktig at læreren kommenterer ordene. Gi knagger ordene henges på, f.eks: 
    – Det var jo et sammensatt ord! Hvilke ord er ordet satt sammen av?
    – Skrives (ordet) med eller uten dobbeltkonsonant?
    – Har ordet en diftong? Hvilken? 
    – Kan ordet ha flere betydninger? (homonym)
    Noen ganger kan det også være fint å spørre: “Hvor så dere det?”. Da kan elevene bruke preposisjoner for å svare, og det er god trening. F.eks: “Håndtaket så vi på døra”, eller “meitemarken fant vi under et blad”. 
  • Noen ganger kan det være fint å samle inn arkene for å gi elevene tilbakemelding. Hvis målet med skrivestoppen er å stave ordene riktig, kan læreren for eksempel samle inn arbeidsarkene slik at de kan rettes. På skolen dagen etter kan elevene få i oppdrag å skrive en linje i skriveboka si med ordene som ikke er stavet riktig. En ekstra oppgave kan være å bruke ordet i en setning. Deretter kan man ha en felles oppsummering hvor hvert læringspar får fortelle om et ord de har retten. Hva måtte de huske på for å skrive ordet? 
  • Syng sangen fra oppstarten av skrivestoppen flere ganger i uka, og snakk om det dere så og det dere lærte. Repetisjon er gull verdt!

Under “UTESKOLE” på hovedmenyen har det nå kommet en ny side som heter “NYE UTESKOLEAKTIVITETER”. Her ligger beskrivelsen ovenfor, sammen med to eksempler på arbeidsark som kan brukes til skrivestopp: et med utgangspunkt i alfabetet og skriving på ordnivå, og et arbeidsark med fokus på å skrive setninger.

Legger også ved en link til en ny side under “DIVERSE” på hovedmenyen som har fått navnet AVBREKK. Her samles aktiviteter som kan brukes til et kjærkomment avbrekk i undervisningen – aktiviteter som ikke er knyttet til fag eller tema. Jeg og kohorten min fikk tips fra gymlæreren om sangen: “Bring Sally up – bring Sally down”. Den bruker vi ofte. Ekstra morsomt er det når de voksne også er med. Videoen under er også et gymlærer-tips. Her skal elevene prøve å hode ut så lenge som mulig. Morsomme avbrekk med bevegelse er kjærkomne nå i disse rødt lys-tider, men også ellers!

Alt nytt læringsmateriell ligger ute til gratis nedlastning både på bokmål og nynorsk.

Tips gjerne en kollega du tror kan ha nytte av det! ❤️

Direktelinker:

UTESKOLE – Nye uteskoleaktiviteter

DIVERSE – Avbrekk

Meg-333

Vil du støtte Undervisningsmetoder?

Gi et bidrag her eller på VIPPS 404 50 207. TUSEN ❤️-LIG TAKK!!!

NOK 45.00

Posted in Uncategorized | Tagged , , , , | 2 Comments

Natursti: Årstiden VÅR!

Sikk-sakk-sikk-sakk! Det velkjente mønsteret er ikke til å ta feil av. Jeg kjenner pulsen øke. Der, like under greina jeg akkurat skulle til å ta opp fra bakken, åpenbarer det seg et prakteksemplar av en hoggorm. Grå med svarte mønstre, trolig en hannorm. Plutselig møtes øynene våre. Ormen snur seg, og åler seg under ei rot og videre gjennom lyngen. FOR EN OPPLEVELSE!

Denne gangen er temaet VÅR her på Undervisningsmetoder. Dere som følger Undervisningsmetoder på instagram har nok fått et inntrykk av min fascinasjon for dyr, insekter, planter – og naturen generelt. Etter å fått bilder av rådyr, harer, mus, fugler, rev og grevling på viltkameraet, og ikke minst møtt på årets første hoggorm, ble jeg så inspirert at jeg måtte lage en ny natursti. Jeg har tenkt så det knaker på hvordan jeg skulle gjøre den inspirerende for elevene, lage varierte og morsomme oppgaver, og samtidig få bakt inn mye av det viktigste elevene har lært av grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning.

I dette blogginnlegget deler jeg resultatet. Naturstien kan du laste ned fra temasiden “Årstider og måneder” under NATURFAG på hovedmenyen, eller ved å følge direktelink nederst i dette blogginnlegget.

Jeg har også lagt ved direktelink til “Naturstier” som ligger under UTESKOLE på hovedmenyen, der du finner en oversikt over alle naturstiene jeg har publisert. Siden temaet “vår” i høyeste grad er relatert til vårblomster, la jeg også ved en direktelink til temasiden “Vårblomster”.

Men først noen kommentarer:

Post 1 og 2: Se rundt dere. Bruk sansene! Finn et vårtegn du kan se, et vårtegn du kan høre, et vårtegn du kan føle.
De to første postene i naturstien er en intro til årstiden vår. I post 2 skal elevene finne ut hvilke måneder som hører til årstiden.

Post 3: Hvilket ord skal ut? (vokse, gro, visne, spire)
Denne oppgaven handler om synonymer, ord med lik eller nesten lik, betydning. Her har jeg også sneket inn antonymer i samme oppgave, altså ord med motsatt betydning. Ordet som skal ut er “visne”, fordi det er det eneste ordet som ikke betyr omtrent det samme som de andre tre. I den felles oppsummeringen i etterkant kan man spørre elevene om de har flere eksempler på antonymer.

Post 4: Hvilke vårblomster er dette? Rebus!
Her blir det spurt etter vårblomster, men her har jeg også tatt inn sammensatte ord og laget en rebus: løve + tann = løvetann og snø + klokke = snøklokke. Jeg kunne godt ha tatt med flere vårblomster i naturstien, men fordi vårblomster er et eget stort tema (med egen temaside!) som elevene har jobbet mye med, så valgte jeg å ha et litt annet fokus denne gangen.

Post 5: Hvor mange prikker har marihønene til sammen?
Her er temaet telling, nærmere bestemt tellestrategier. I gjennomgangen av oppgaven etter at naturstien er gjennomført, er det fint å spørre elevene hvordan de tenkte for å finne svaret. Her vil det være flere mulige løsninger.
Noen vil kanskje telle en og en, peketelle, andre vil trolig telle med to og to. Andre muligheter er å bruke doblinger. Eks: en marihøne har 2+2 = 4 prikker, de to marihønene som står ved siden av hverandre har dermed 4+4=8 prikker til sammen, og siden det er fire grupper med to marihøner kan vi fortsette å doble. Kanskje noen elever vil løse oppgaven ved å bruke multiplikasjon?

Post 6: Hvilket ord gjemmer seg her?
Her er svaret gåsunger. For å vise at ordet er et homonym, altså kan ha flere ulike betydninger, så har jeg brukt et bilde av gåsunger på seljetreet og et bilde av ungene til en gås. Bildene er valgt fordi de viser tydelig hvorfor gåsungene til seljetreet har fått navnet sitt – de ligner veldig på ungene til gåsa! I gjennomgangen av naturstien sammen med elevene i etterkant er det fint å høre om noen vet om flere eksempler på homonyme ord.
For å finne bokstavene i løsningsordet må elevene regne regnestykker med tiere. Spør elevene om de har et regnetriks som hjelper oss å finne svarene, f.eks. hundrervenner og tiere og enere.

Post 7: Syng en sang som handler om våren!
Forslag til sanger dere kan jobbe med til temaet “vår” finner du på temasiden “Måneder og årstider” under naturfag på hovedmenyen (ett følg direktelink nederst i dette blogginnlegget).

Post 8: Hvem er jeg?
Denne oppgaven går på leseforståelse. Jeg har laget en bildeserie under som kan være fin å bruke i gjennomgangen i etterkant for å visualisere for elevene hvordan frosken legger egg i geleklumper, til eggene blir til rumpetroll, som får armer og bein, før de til slutt blir til frosker.

Post 9-10-11: Adjektiv/verb/substantiv
For å repetere de tre ordklassene laget jeg en oppgave til hver ordklasse med utgangspunkt i ekornet, haren og skogen. Hvis du vil hjelpe elevene dine litt på vei kan du for eksempel skrive på et eller flere eksempler med tusj før du kopierer opp. Husk at du også eventuelt kan velge å gå igjennom oppgaven sammen med elevene i forkant av naturstien.

Post 12: Hvilket ord gjemmer seg her?
Denne oppgaven må under gjennomgangen ses i sammenheng med post 6. Alle regneoppgavene går på samme regnestrategi, men denne gangen er det ikke bare hele tiere. Denne gangen er det ikke addisjon, men subtraksjon. Spør elevene om de har et regnetriks som hjelper oss å finne svarene, f.eks. tiere og enere.
Løsningsordet er kjøttmeis, en av de vanligste fuglene vi kan se på fuglebrettet. I gjennomgangen kan man også trekke inn standfugler og trekkfugler. Kjøttmeis er en standfugl. Og ikke minst: Hvilke andre fugler kan elevene navnet på?

Post 13: Hvem er jeg?
Denne oppgaven går også på leseforståelse. Svaret er meitemark.

Post 14: Oda leser værmeldingen. Hvor mange grader blir det klokka 14:00?
Her må elevene kunne lese av en tabell. I gjennomgangen i etterkant er dette også en fin oppgave å bruke til å repetere de digitale klokkeslettene på klokka. Hvis du vil hjelpe elevene litt på vei kan du sjekke yr.no før dere går ut på tur, slik at dere i forkant har gått igjennom tabellen for dagens vær.

Oppgave 15: Hvem skal ut? (stålorm – buorm – hoggorm)
Her er det flere mulige løsninger, blant annet disse to:
Eks 1: Hoggorm skal ut fordi hoggormen er den eneste som er giftig.
Eks 2: Stålorm skal ut, fordi stålormen er den eneste som ikke er en slange. Vi har tre slangearter i Norge: hoggorm, buorm og slettsnok. Mange tror at stålorm også er en slange, men det er faktisk en øgle uten bein!

Alt ligger ute til gratis nedlastning både på bokmål og nynorsk.

Tips gjerne en kollega du tror kan ha nytte av det!

PS: Lakkegata skole i Oslo, skolen i mitt hjerte, trenger flere kontaktlærere! Hvis du er på jakt etter lærerjobb i Oslo eller kjenner noen, så løp og søk!! Anbefaler Lakkegata på det varmeste, og vil gjerne ha deg som kollega ❤️
Fristen går ut i dag, så send inn søknaden så fort du kan 🙂
Link finner du her: https://2180.webcruiter.no/Main2/Recruit/Public/4367819369?language=nb&link_source_id=0.

Direktelinker:

NATURFAG: Vårblomster

UTESKOLE: Naurstier

NATURFAG: Årstider og måneder

Vil du støtte Undervisningsmetoder?

Gi et bidrag her eller på VIPPS 404 50 207.

NOK 45.00

Posted in Naturstier, Uncategorized | Tagged , , | 9 Comments

Påskemoro til både før og etter påske!

Etter en fantastisk helg på hytta i sol og 10 deilige varmegrader, så er det en glede å kunne dele litt mer påskemoro her på Undervisningsmetoder. Dette er opplegg som fint kan gjennomføres både før og etter påskeferien. De er enkle å gjennomføre og krever lite forberedelser. Begge de to oppleggene er laget med utgangspunkt i elevenes interesser.

Kast og finn ut!

Vel tilbake på skolen igjen etter en uke med vinterferie og deretter en uke hjemme i karantene, la jeg merke til at kjennetegn på setninger hadde begynt å gå i glemmeboken. Samme deg snakket vi også tilfeldigvis om hva vi hadde tenkt å gjøre i påskeferien.

Vel hjemme igjen etter endt arbeidsdag satt jeg meg ned ved pcen, og plutselig datt det en tanke ned i hodet på meg: Hva med en ny versjon av “roll a sentence”-oppgavene, men bare at denne gangen skal elevene finne ut hva haren, kyllingen, snømannen, barna, læreren og rektor gjorde i påskeferien sin?

Dermed ble denne oppgaven til. Jeg hadde kriteriene for hva som kjennetegnet en setning fremme på tavla, og elevene kastet terning tre ganger og skrev setninger. Elevene fikk utdelt et skriveark med tegnerute (disse finner du på norsk – skrivemaler). For hver setning måtte elevene sjekke at de hadde husket stor bokstav, mellomrom og punktum. Etter at elevene hadde lest sin favoritt-setning høyt, tegnet de en tegning i tegneruta som viste betydningen av setningen.

PS: Mange flere oppgaver og øvelser for å lære å skrive setninger finner du på siden: norsk – setninger. Denne siden er ikke ferdig, men du finner mye der likevel. Og mye mer kommer!

Hentediktat med 18 gåter

Hver dag kommer en fra AKS inn i klasserommet for å henge opp dagens plan. Det tar bare noen sekunder før en elev rekker opp hånda og spør:

“Anne Marte, kan jeg få gå og se hva som er dagens gåte?”

Hver dag skriver AKS “dagens gåte” på planen. Og elevene ELSKER det! De leser av ren interesse, og diskuterer sammen, helt til de finner flere mulige løsninger.

En dag elevene diskuterte dagens gåte, lovte jeg at hvis de jobbet godt denne økta, så skulle de få en premieøkt der vi bare jobbet med gåter. Det bare glapp ut av meg helt spontant, uten å ha en plan for hvordan dette skulle gjennomføres. Og SELVFØLGELIG jobbet elevene godt – de jobbet bedre enn noen gang før! Dermed måtte de få premie, og det var allerede førstkommende fredag.

Hvordan skulle jeg gjøre det? Dette var fredag før vinterferien. Det måtte være morsomt og lystbetont, og helst med bevegelse, siden mange elever var slitne etter uka. I tillegg jobbet vi med læringspartner, så gjerne noe man kunne gjøre sammen to og to. Og allerede før tanken var ferdig tenkt, så jeg det klart for meg i hodet: Hentediktat!

Jeg skrev 18 gåter, to på hvert ark. Siden jeg ikke hadde så god tid til å forberede timen, skrev jeg gåtene slik at jeg enkelt kunne legge alle arkene med gåter i en bunke, for deretter å dele arkene på midten med papirkutteren inne på kopirommet. 1-2-3, så var det gjort! Jeg laget et svarark som jeg kopierte tosidig, et ark til hvert læringspar. Svararket inneholdt 18 nummererte linjer der læringsparene skulle fylle ut svarene på gåtene. I tillegg laget jeg et fasit-ark til læreren, som var meg selv.

Siden vi også lærte om penger, la jeg til et ekstra moment. Vi startet med at hvert læringspar fikk utdelt en ziplock-pose, og i den skulle de lage (tegne og klippe ut) 100 kroner. Kriteriet var at de skulle bruke minst en av alle myntene (en 1-kroning, en 5-kroning, en 10-kroning, en 20-kroning, og de resterende myntene fikk de velge selv. Men det skulle altså bli 100 kroner til sammen. PS: Dette trenger du ikke ta med om du ikke ønsker.

Da vi gjennomførte hentediktaten satt jeg fremst i klasserommet med fasiten. Dersom et læringspar trengte et hint for å finne svaret på en gåte, kunne de komme frem til meg, betale 10 kroner, for så å få hintet. Hvis de trengte et hint til, måtte de betale enda 10 kroner. Slik fikk vi også regning med – og det var gøy! Elevene liker å tegne og klippe, og penger er stas. I hvert læringspar var det en elev som gikk rundt med svararket og en blyant, mens den andre holdt ziplock-posen med pengene.

Elevene var superengasjerte! De vandret rundt i klasserommet og leste gåter så bare det. Ingen ville stoppe før de var ferdig med alle gåtene. Det gikk over all forventning – og vi hadde en kjempefin avslutning før ferien. Siden påskeferien er like om hjørnet, er det hyggelig med en morsom og lærerik aktivitet sammen med klassen. Vi hadde den inne i klasserommet, men vi kunne liksågodt hatt den ute.

Du finner det inne på temasiden PÅSKE som ligger oppe på menyen under “HØYTIDER OG MARKERINGER”.

Alt ligger ute til gratis nedlastning både på bokmål og nynorsk.

Tips gjerne en kollega du tror kan ha nytte av det!

Dette finner du:

Kast og finn ut

Hentediktat med 18 gåter

Et tosidig svarark til hvert læringspar.
Tilsammen 18 gåter. To gåter på hver side slik at du enkelt kan klippe opp arkene på midten med en papirkutter.
Fasitark til læreren, som kan gi hint underveis.

Direktelink

Høytider og markeringer: Påske

Vil du støtte arbeidet med Undervisningsmetoder?

Det er mange utgifter knyttet til dette prosjektet, og disse må jeg prøve å få dekket. Du kan gi et bidrag her eller via VIPPS 40 45 02 07. SUPERDUPER-1000 TAKK til alle som bidrar! <3

NOK 35.00

Posted in Uncategorized | Tagged , , , , | Leave a comment

PÅSKE: Mange morsomme oppgaver og aktiviteter!

Det er vår i luften, og bare to uker igjen til påskeferie. Derfor er dagens tema påske. I dette blogginnlegget vil jeg dele en hel rekke oppgaver og aktiviteter jeg har laget som jeg håper kan være nyttig for mange lærerkollegaer der ute. Men først:

Dere som følger Undervisningsmetoder på Instagram har kanskje fått med dere at det har vært mye som har skjedd i det siste. Etter vinterferien ble flere elever i klassen min smittet av korona, og dagen da vi ble satt i karantene glemmer jeg aldri. Da bare halve klassen møtte opp om morgenen, skjønte jeg at noe var i gjære. Etter hvert kom det meldinger om elever som var blitt syke. Jeg varslet ledelsen, som igjen varslet smittevernteamet. Med en gang jeg skjønte alvoret satte jeg pultene en og en, med minst to meter mellom hver pult. Da det ble friminutt holdt jeg elevene igjen inne. Etter at friminuttet for de andre var ferdig, var planen å ta med elevene ut og vente på beskjed fra smittevernteamet. Og de var helt klare: Dere må hjem og i karantene.

Det ble sendt ut beskjed til elevenes foresatte med oppfordring om å komme for å hente elevene hjem snarest mulig. Assisenter fra AKS kom med “walkie-talkie” og skulle hjelpe til med å sende elevene ut en og en etter hvert som foreldrene kom for å hente. De voksne fikk utdelt munnbind. En av elevene spurte: “Hvorfor får dere munnbind og ikke vi?”. Godt poeng. Jeg avslo tilbudet om å bruke munnbind selv, i solidaritet med elevene.

Da jeg kom hjem kjente jeg meg helt utslått. Jeg var ikke forberedt på den psykiske belastingen det er å være lærer og plutselig innse at det er koronasmitte i ditt eget klasserom. Den belastningen det er å fra et øyeblikk til et annet gå fra “gult nivå” til blod-“rødt nivå”, og føle på ansvaret du har for at ikke flere av elevene blir smittet, med alt det kan medføre. Den belastningen det er å vite at du selv er utsatt for smitte, og at det kan føre til at du blir veldig syk. Den dagen korona-smitten kom i klasserommet vårt, ble pandemien plutselig mye nærmere. Det ble alvor.

Allerede utpå ettermiddagen kjente jeg at jeg ble sår i halsen. Jeg begynte å hoste. Om natten våknet jeg av at jeg ikke fikk sove. Halsen var sår, og det ble tyngre og tyngre å puste. Jeg begynte å bli urolig: Hadde jeg også fått korona? Jeg sovnet til slutt, og våknet av at nesa rant. Hjemmeundervisningen gikk fint, men for hver time som gikk ble jeg stadig verre.

Til tross for dårlig allmenntilstand gikk jeg for å ta korona-testen. Inne på legekontoret slo det meg hvordan de var kledd: De hadde smittevernklær fra topp til tå. Og det var kanskje ikke så rart, med tanke på at det kunne komme mennesker som var smittet av korona inn i lokalet. Men i samme øyeblikk kom jeg til å tenke på mitt “lokale” – klasserommet. Jeg så meg selv stå der, også da jeg visste at det var smitte i rommet jeg befant meg i, og det uten munnbind, i helt vanlige klær, med Antibac og håndvask som eneste våpen.

Vel hjemme ble jeg stadig verre. Jeg la meg, og plutselig ringte telefonen. Kjæresten min hadde vært i en ulykke, og var i ambulansen på vei til Ullevål sykehus for å bli operert. Om jeg ikke var i sjokk etter gårsdagens hendelser, var jeg det iallfall nå. Var dette virkelig?

Det ble en lang natt. Jeg ble stadig dårligere, pusten ble stadig tyngre. Var det slik det var å ha korona? Hvor dårlig kom jeg til å bli? Jeg snufset, hostet og harket, helt til sola lyste inn noen kjærkomne varme solstråler gjennom vindusruta. Det var dag.

For å gjøre en lang historie kort: Jeg hadde ikke korona. Jeg hadde noe som kalles “forkjølelse”. Jeg hadde nesten glemt at det var mulig å få, så mye som vi hører om korona nå om dagen.

Så hvorfor skriver jeg dette? Jo, jeg vil fortelle hvordan det oppleves å være lærer under pandemien. De siste ukene har jeg hatt opptil 40 elever på en dag. Jeg vet at det er mange lærere som har enda flere elever enn meg. Med så små barn er det umulig å holde en meter avstand inne i klasserommet. Antibac og håndvask er bra, men vi kommer så tett innpå hverandre i løpet av en dag, at jeg føler meg ikke sikker på at det hjelper. Elevene som ble syke kjente seg litt tett i nesa, hadde litt hodepine eller litt vondt i magen. Men alle som jobber med små barn vet at dette langt fra er unormalt. Det betyr at elevene kan komme på skolen og være syke uten at vi er klar over det.

Jeg er glad for at det er “rødt nivå” når vi kommer tilbake på skolen i morgen. Lærer Egil Goksøyr Åsen skrev et debattinnlegg i Aftenposten med tittelen: “Gult nivå på skolen: Jeg er konstant bekymret på jobb”. Jeg tror mange lærere kjenner seg igjen i det han skriver. Tiltakene på “gult nivå” er ikke tilstrekkelige. Barnehagepersonell og lærere står i frontlinjen under denne pandemien, og jeg savner tiltak som gjør at vi kan føle oss trygge på jobb – også på “gult nivå”.

May be a closeup of Anne Marte N. Sandnes

Kjære lærerkollega! Jeg håper du holder deg frisk. Jeg håper du ikke tar deg stresse av at elevene skal presentere godt på kartleggingsprøver, men at du tenker at nå er vi i en pandemi, og vi må prøve å senke kravene til hva vi skal prestere. Vi er også midt i en fagfornyelse, og har mye å sette oss inn i. Jeg håper du fokuserer på alt du klarer å oppnå, og gir deg selv en velfortjent klapp på skuldra. Takk for den innsatsen du gjør – hver eneste dag!

Her kommer litt påskemoro! Alt om påsken finner du inne på temasiden PÅSKE som ligger oppe på menyen under “HØYTIDER OG MARKERINGER”.

Alt ligger ute til gratis nedlastning både på bokmål og nynorsk.

Tips gjerne en kollega du tror kan ha nytte av det!

Dette er noe av det du finner:

Ordliste

Fra ord til bilde

Letekryss (2 nivå)

Letekryss (2 nivå)

Påskekryssord (2 nivå)

Påskedomino / memory

Hvilket bilde skal ut?

Påskebingo (2 nivå)

La oss skrive

Finn rimord

Tallrekker – Oppgavesett 1

Tallrekker – Oppgavesett 2

Påskegym

Direktelink:

Høytider og markeringer:påske

Vil du støtte arbeidet med Undervisningsmetoder?

Det er mange utgifter knyttet til dette prosjektet, og disse må jeg prøve å få dekket. Du kan gi et bidrag her eller via VIPPS 40 45 02 07. SUPERDUPER-1000 TAKK til alle som bidrar! <3

NOK 35.00

Posted in Uncategorized | Tagged , , , , , , , , , , | 2 Comments

Lesebingo

Tiden flyr – og nå er det snart tid for vinterferie! For å motivere elevene til å lese hjemme, laget jeg en lesebingo. Den ble knallstilig! Til og med jeg fikk lyst til å lese på do (–> se bildebevis!).

Oppdragene på lesebingoen har jeg valgt av flere grunner:

– Elevene lærer nå å lese med innlevelse. Derfor tok jeg med oppdragene å lese med musestemme, i tillegg til å lese med stemmen til et troll. Dette er to helt ulike måter å lese på, og fine innfallsvinkler til å øve på å lese med innlevelse på en litt morsom måte.

– Elevene lærer også at når vi møter et punktum i en tekst, betyr det at vi må ta en pause. Jeg observerer for tiden at mange begynner å få god flyt i lesingen sin, og ønsker å lese fort, kanskje litt for å vise seg frem. Derfor tok jeg med et oppdrag der elevene skal rope “KYKKELIKY!” hver gang de møter et punktum. Jg håper dette kan bidra til at de blir mer oppmerksomme når de møter punktum i en tekst.

– Elevene har ulike interesser. Vi vet at elevene leser med når de får lese om noe de finner interessant. Derfor falt det meg inn at kart kunne være fint å få med kart, matoppskrifter (det er jo også hyggelig å lage noe sammen med familien i ferien), og tegneserier.

Under faget NORSK på menyen har det nå kommet en ny side som har fått navnet lesebingo. Direktelink finner du nederst i innlegget.

Lesebingoen ligger ute til gratis nedlastning både på bokmål og nynorsk.

Tips gjerne en kollega du tror kan ha nytte av det!

Jeg måtte nesten teste lesebingoen på meg selv før jeg ga den ut til elevene. Å lese på do var en ny opplevelse, som bød på uvante muligheter! Hva med å lese med beina i et varmt og deilig vannbad, med tekoppen trygt plassert på vasken? Foto: Lars Marthin Tofteberg Holer

Direktelink:

Norsk lesebingo

Vil du støtte arbeidet med Undervisningsmetoder?

Det er mange utgifter knyttet til dette prosjektet, og disse må jeg prøve å få dekket. Du kan gi et bidrag her eller via VIPPS 40 45 02 07. SUPERDUPER-1000 TAKK til alle som bidrar! <3

NOK 35.00

Posted in Uncategorized | Tagged | Leave a comment

Natursti: Enkel og dobbel konsonant

Jeg elsker å spisse kebab og pizza!”
“Jeg liker å lesse bøker!”
“Jeg så en tiger på gata.”

Tenk at en bokstav fra eller til kan gi setningen en helt ny betydning!

Selv om skrivefeil kan få oss til å trekke på smilebåndet, så lønner det seg å lære reglene for rettskriving. Enkel og dobbel konsonant er dagens tema, og i dette blogginnlegget deler jeg en natursti. Den kan brukes ute i skogen, i skolegården, i parken, eller kanskje inne på klasserommet hvis det er kaldt ute.

Enkel og dobbel konsonant har vært å finne inne på norsksiden som heter Skriveopplæring. Men fordi denne siden har fått så mye innhold at den er mer eller mindre sprekkeferdig, må noen tema få egne temasider – deriblant den nye temasiden, enkel og dobbel konsonant”. Her vil det komme mye mer spennende innhold etter hvert!

Naturstien “Enkel og dobbel konsonant” består av 15 oppgaver, i tillegg til to svarark.

Her er noen kommentarer:

Post 1: Hvor mange bokstaver er det i alfabetet? Hvor mange vokaler er det i alfabetet? Hvor mange konsonanter er det i alfabetet?
Her er bokstavene i alfabetet med som læringsstøtte, slik at alle skal kunne mestre oppgaven. Konsonantene er markert med blå farge og vokalene er røde. Slik kan elevene som ikke vet svaret telle seg frem til løsningen på oppgaven.

Post 2: Hvilke ord rimer?
På denne oppgaven har jeg tatt utgangspunkt i to minimale parr: bake/bakke og hake/hakke. Hvorfor rimer bake på hake og bakke på hakke? Denne oppgaven er fin å se på når dere går igjennom naturstien felles i etterkant.

Post 3: Se godt rundt dere. Finn minst to ord med dobbeltkonsonant
Her må elevene se i naturen rundt seg, for så å lytte ut hvilke ord som har dobbeltkonsonant.

Post 4: Hvilket ord gjemmer seg her?
I denne oppgaven er løsningsordet “sandkasse”. Dette ordet valgte jeg fordi det er et eksempel på at det finnes unntak fra regelen som sier at kort vokal gir dobbel konsonant. Disse unntakene er det ikke meningen at elevene skal kunne (i 2. klasse), men de skal være klar over det.
La elevene få fortelle hvordan de tenkte for å finne svaret på regneoppgavene. Oppgavene er laget for å øve på regnetrikset “å fylle opp tieren”, men de kan selvfølgelig løses på flere andre måter også.

Post 5: Hvilket ord skal ut?
Kopp-kropp-sopp-rop: Her er tanken at ordet “rop” skal ut, fordi det er det eneste som har lang vokal, altså ikke dobbel konsonant. Ordene i denne oppgaven valgte jeg for å benytte anledningen til å minne på noe som jeg ser elevene gjør feil når de skriver egne tekster: Elevene har oppdaget at vi flere ganger skriver “o”, men uttaler “å”. Når de først har gjort denne “oppdagelsen” overgeneraliserer de, og skriver for eksempel “for” istedenfor “får”. Under gjennomgangen er denne oppgaven et flott utgangspunkt til å vise at kort vokallyd gir å-lyd for bokstaven o.

Post 6: Leseforståelse
Svaret er edderkopp. Et morsomt eksempel å trekke frem: Ikke bare er den et spennende dyr, men den har også dobbeltkonsonant i seg! I tillegg er det alltids noen som ha godt av å repetere forskjellen på d og p.

Post 7: Hvilket ord skal ut?
Her er det ord med lang vokallyd, med unntak av ordet “sykkel”, som har kort vokallyd og dermed dobbeltkonsonant. Andre løsninger med en god begrunnelse må også bli godtatt.

Post 8 og 10: Hva skjuler seg i skattekista? Gul eller gull? Hva lever ute i naturen? Biler eller biller?
Her har jeg tatt utgangspunkt i minimale parr. Tenk hvis selveste Kaptein Sabeltann hadde ropt: “Skip O´Hoi! Vi har funnet gul!” Da tipper jeg det hadde vært mange sjørøvere som hadde blir ordentlig skuffet.

Post 9: Hvilken farge på bildet har dobbeltkonsonant?
Her må elevene lytte seg frem, og forhåpentligvis finner de at svaret må være grønn.

Post 11 og 14: Finn minst to ord som rimer på ball. Finn minst to ord som mer på katt.
Disse to oppgavene er laget for å bevisstgjøre elevene på rim og rytme i språket vårt. Hva er felles for ordene som rimer på ball? Hva er felles for ordene som rimer på katt?

Post 12: Hvilket ord har Tor stavet feil?
Her må elevene studere handlelista til Tor, og lytte seg frem til hvilket ord som er skrevet galt.

Post 13: Hvilket ord gjemmer seg her?
Siden det er så mange elever som får innkallelse til tannlegen om dagen, måtte ordet får være med i naturstien! Her er det også fint å nevne at for å finne ut om et sammensatt ord skal ha enkel eller dobbel konstant, må vi finne ordene det består av, for så å lytte ut vokallyden i hvert enkelt ord.

Post 15: Alfabetsangen
Musikk må vi ha – også på en natursti! Det finnes flere ulike alfabetsanger, så her får elevene velge en alfabetsang som de skal fremføre til læreren sin.

Naturstien ligger ute til gratis nedlastning både på bokmål og nynorsk.

Tips gjerne en kollega du tror kan ha nytte av det!

Direktelinker:

NORSK: Enkel og dobbel konsonant

UTESKOLE: Naturstier

Anne-Marte_RED

Vil du støtte arbeidet med Undervisningsmetoder?

Det er mange utgifter knyttet til dette prosjektet, og disse må jeg prøve å få dekket. Du kan gi et bidrag her eller via VIPPS 40 45 02 07. SUPERDUPER-1000 TAKK til alle som bidrar! <3

NOK 35.00

Posted in Norsk, Uncategorized | Tagged , , , , , | Leave a comment

TEMA TID, forts: Kalender og klokka – morsomme oppgaver og aktiviteter

Jeg har fått et nytt FAVORITT (!)-tema å undervise i. For “hutte-tei” og “tjokkkedori-sei” så mye morsomt vi har gjort, og så mye elevene har lært på denne korte tida! I dette blogginnlegget deler jeg flere morsomme aktiviteter vi har gjort, i håp om at det kan være til nytte og inspirasjon for flere.

Temaet vi har jobbet med i denne toukersperioden er tid. I naturfag har vi jobbet med dag, måned, år og årstider. I matematikk har vi lært om klokka, både den analoge og den digitale. I løpet av temaperioden fikk alle elevene lage sin egen klokke og sin egen kalender. Skal tro elevene var stolte da de fikk ta med seg øveklokka og kalenderen sin hjem nå til helga!

Mye fra dette temaet har jeg allerede delt i forrige blogginnlegg, men her kommer noen smakebiter til fra det vi gjorde:

Kalender for 2021

Vi startet temaet med å lage et felles tankekart: Hva tenker vi når vi hører ordet “TID”? Mange ord og begreper knyttet til tid kom opp på tavla. Elevene fikk utdelt kalender for 2021 som de skulle få jobb med hver dag så lenge temaet varte. Kalenderen er laget med store ruter, slik at det skal være god plass til å skrive og notere. For at elevene skulle bli kjent med kalenderen fikk de oppgaver som de skulle finne svaret på sammen med læringspartner, som f.eks:

Hvilken måned har færrest dager?
Hvor mange uker er det i et år?
Hvilken dag er 17.mai?
Hvilken måned kommer før juli?
Hvilken måned kommer etter mars?

Deretter fikk elevene begynne å fargelegge fremsiden. Hver dag vi jobbet med kalenderen var det et nytt fokus, f.eks:

Lære om ordenstall og måneder
Lære om rekkefølgen på månedene
Lære begrepene “før” og “etter” for å beskrive tid
Lære om måneder og årstider
Lære ord og begreper knyttet til hver årstid

Lage et bilde til musikk (“De fire årstidene” av Vivaldi)
Lære bursdagsdatoen sin
Lære å bruke knokene for å finne ut hvor mange dager det er i hver måned

Lære om helligdager og ferier

Rekkefølgen på månedene (NN, BM, ENG)

Jeg hadde nesten helt glemt fra da jeg selv var liten hvor vanskelig det er å lære rekkefølgen på månedene. Selv om månedene og tid er noe vi snakker om i oppstarten hver skoledag, var dette noe som tok tid å lære. Derfor laget jeg en aktivitet som vi gjentok hver dag; – min egen lille vri av “Still opp i riktig rekkefølge”.

Ideen kom da jeg satt og tenkte på hva jeg kunne gjøre for at elevene skulle lære både rekkefølgen på månedene, og hvilke måneder som hørte til hvilken årstid. Jeg laget 12 store lapper med navn på månedene. Hver lapp merket jeg med hvilken årstid måneden hører til øverst, og disse fargekodet jeg.

Vintermånedene desember, januar og februar merket jeg med “VINTER” og BLÅ farge.
Vårmånedene mars, april og mai merket jeg med “VÅR” og GRØNN farge.
Sommermånedene juni, juli og august merket jeg med SOMMER” og GUL farge.
Høstmånedene september, oktober og november merket jeg med HØST og ORANSJE farge.

Slik gjorde vi:

Alle elevene satt seg ned med lukkede øyne. Jeg delte ut lappene med årstid på, og da jeg var ferdig fikk alle sammen åpne øynene sine igjen. For at alle elevene skulle bli aktivisert, fikk de elevene som var uten lapp være “tipsere” eller “hjelper”.
Hjelperne satte seg på en rad forrest. Siden vi lærte om klokka i matematikk fikk en av hjelpene stå fremme med stoppeklokka på smartboarden og ta tida. De andre hjelpene skulle gi råd til klassevennene sine som skulle stille seg i riktig rekkefølge. Hvis noen var usikre på hvor de skulle stille seg, kunne de gå bort til en hjelper for å få tips.

Når alle hadde stilt seg opp på rekke, fikk hjelperne lese opp månedene, måned for måned. De to første hjelperne fikk lese opp vintermånedene, de to neste hjelpene leste opp vårmånedene, de to neste leste sommermånedene og deretter høstmånedene.

“Er det godkjent, eller er det noen som må bytte plass?”, spurte jeg. Hjelperne måtte be noen bytte plass før det ble godkjent. Vi skrev ned tida vi brukte på tavla. Første gangen var dette vanskelig, og vi gjennomførte aktiviteten to ganger. Siste dag tok vi ny rekord! Alle “månedene” fant riktig plass i rekka raskt, og ingen trengte hjelp fra de snille hjelperne våre! Her må jeg også nevne at neste dag fikk hjelpene fra i går rekke opp hånda, slik at de var blant de første til å få lapp. Slik ble det hver sin tur.

Eter at vi hadde lært om bursdagsdato, tok vi med dette i denne aktiviteten. Vi startet som vanlig med at elevene stilte seg opp slik at månedene var i riktig rekkefølge. Etter at det var godkjent av hjelperne, skulle alle elevene stille seg opp bak den måneden de har bursdag. Jeg stod like ved med bursdagsoversikten for klassen, slik at de elevene som var usikre kunne komme til meg for å få hjelp til å huske. Vi fant ut hvilken måned det var færrest bursdagsbarn, og hvilken måned det var flest bursdagsbarn.

I starten var dette vanskelig, men etter at elevene hadde lært seg bursdagsmåneden kunne jeg gå lenger. Oppdraget ble da å stille seg bak riktig måned, og kunne fortelle bursdagsdatoen sin i den felles oppsummeringen. Den sistedagen i temaperioden var utfordringen å stille seg bak riktig måned etter hvilken dato i måneden de hadde bursdag.

Denne aktiviteten gjorde vi både inne og på uteskole.

Lær bursdagsdatoen din, aktivitet

Siden det for mange var vanskelig å huske bursdagsdatoen sin i starten, fikk de gjøre en øvelse for å lære seg bursdagsdatoen sin utenat. Alle elevene fikk utdelt hvert sitt ark med overskriften “Bursdagsoversikt”, og et skrivebrett.

Oppdraget var å vandre rundt i klasserommet og spørre klassevennene sine: “Når har du bursdag?”. Klassevennene svarer med full setning: “Jeg har bursdag 23. mars”, for så å stille spørsmålet tilbake: “Når har du bursdag?”. Da jeg så at elevene begynte å bli ferdige, stoppet jeg tiden.

Deretter var det felles oppsummering i samling. Alle elevene tok med seg bursdagsoversikten sin. Jeg spurte: “Hvilke bursdagsbarn har vi i januar?”, og elevene fikk rekke opp hånda og svare. Slik gikk vi gjennom året måned for måned. Hvilken måned er det flest bursdagsbarn? Hvilken måned er det færrest bursdagsbarn? Hvem er den neste eleven i klassen som har bursdag?

Til slutt fant vi ut hvor mange elever i klassen som har bursdag om våren, om vinteren, om sommeren og om høsten. Denne aktiviteten kan gjørs både inne og ute. Kanskje kan det henge en bursdagsoversikt på veggen i klasserommet? Eller på døra inn til klasserommet, slik at elevene kan lese på den når de ønsker?

Etter aktiviteten fikk elevene delt ut en side fra skolekatalogen med bilde av alle elevene i klassen. Elevene fikk i oppdrag å klippe ut bildene og lime de inn i kalenderen sin på måneden (eventuelt datoen) eleven hadde bursdag. Dette var gøy!

Kategorisering av ord, aktivitet

Ideen til denne aktiviteten fikk jeg da vi jobbet med temaet “jul” i desember. Den var så vellykket at jeg måtte prøve den igjen. Slik gjorde vi:

Elevene ble delt opp i grupper på 3-4 elever. Hver gruppe fikk et A3-ark med årstidene på. På en benk som jeg plasserte midt i klasserommet la jeg mange laminerte lapper. Hver lapp hadde et ord på seg som hadde med årstidene å gjøre (se under).

På signal fra meg gikk en elev fra hver gruppe frem til benken og hentet en lapp med et ord tilbake til gruppa si. Eleven skulle lese ordet høyt, og deretter diskuterte elevene på gruppa i hvilken kategori ordet hørte hjemme. Dersom de ønsket kunne de velge å plassere et ord i flere ulike kategorier. Etter at de hadde plassert ordet, fikk en annen elev på gruppa gå frem til benken, legge lappen på plass, for så å ta med en ny lapp tilbake.

Etter ca. 10 minutter stoppet jeg aktiviteten, og hver gruppe fikk ta med seg svararket sitt frem i samling. I samlingen hadde vi oppsummering der jeg ba hver av gruppene om å lese ordene de hadde plassert i en av årstidene. Første gruppa fikk lese vinterord, andre gruppa vårord, tredje gruppa sommerord og fjerde gruppa høstord. Etter hver presentasjon spurte jeg om det var noen som hadde flere ord å tilføye, eller eventuelt om det var noen som hadde valgt å plassere ordene annerledes. Slik fikk vi også ryddet opp i tydelige misforståelser, som f.eks. at “trekkfugler” ikke hører til vinteren – hvorfor det, egentlig? Vi kom også inn på homonymer: Hvorfor var det en gruppe som valgte å plassere ordet “smelter” på årstiden sommer, mens en annen gruppe plasserte ordet på vår? Og hva betydde egentlig ordet “parasoll”? Vi fikk mange spennende diskusjoner!

Lappene med ord hadde jeg laminert. Dagen etter brukte vi lappene til å lage setninger. Slik fikk elevene også bruke ordet i en kontekst. På slutten av temaperioden brukte vi lappene til alias: En elev fikk komme frem og fortelle om ordet, uten å bruke selve ordet, og resten av klassen fikk gjette hvilket ord elevene beskrev. Jeg må også nevne at det var veldig fristende å bruke svararkene til å skrive en faktatekst til årstidene der elevene fikk bruke ordene de hadde funnet. For eksempel skriv en tekst om din favoritt-årstid, eller lignende.

20 unike øveklokker med markerte minutter

I matematikk laget vi øreklokkene som jeg delte i forrige blogginnlegg. Øveklokkene brukte vi hver dag, både til muntlige og skriftlige oppgaver. Da vi lærte den digitale klokka gjennomgikk vi timene fra 12:00 om formiddagen til 24:00 om kvelden, og disse klokkeslettene fikk elevene skrive på øreklokka si ved siden av tallene på klokkeskiva. Jeg har valgt å ikke ta med det digitale klokkeslettet på selve øreklokka, fordi jeg tenker det beste er om elevene får skrive det på selv. Det handler om å få “eierskap” til klokka si. Jeg laget et sett til med øveklokker som har markerte minutter. Disse rakk jeg rett og slett ikke bli ferdig med til forrige blogginnlegg. Dermed kan du velge om du ønsker å bruke den forenklede versjonen eller denne versjonen.

Øveoppgaver, digital klokke

I forrige blogginnlegg delte jeg arbeidsark som jeg laget til den digitale og den analoge klokka, for å lære hele og halve timer. Det er to serier: en som heter “Les og forstå” og en som heter “Hva er klokka?”. I dag deler jeg de resterende oppgavene som handler om den digitale klokka. Dermed er disse to seriene komplett.

På temasiden “Klokka” la jeg også inn en fellesaktivitet jeg fant på som vi har brukt for å prøve å lære de digitale klokkeslettene utenat.

Arbeidsark: Digital klokke – hele timer

Arbeidsark: Digital klokke – halve timer

Arbeidsark: Digital klokke – hele og halve timer

Håper dette vil være nyttig for MANGE flotte lærerkollegaer rundt omkring i landet. 

Alt læringsmateriellet ligger ute til gratis nedlastning både på bokmål og nynorsk.

Tips gjerne en kollega du tror kan ha nytte av det!

Direktelinker:

NATURFAG: Årstider og måneder

MATEMATIKK: Klokka

ENGELSK: Time

Legger også ved en direktelink til “Samefolkets dag” siden denne er aktuell nå:

HØYTIDER OG MARKERINGER: Samefolkets dag

Vil du støtte arbeidet med Undervisningsmetoder?

Det er mange utgifter knyttet til dette prosjektet, og disse må jeg prøve å få dekket. Du kan gi et bidrag her eller via VIPPS 40 45 02 07. SUPERDUPER-1000 TAKK til alle som bidrar! <3

NOK 35.00

Posted in Uncategorized | Tagged , , , , , , , , | Leave a comment

1,3 MILLIONER TAKK!!! 20 unike øveklokker, dominoer/memoryer og klokkeoppgaver

Hei på deg – og godt nyttår!

Nå er den første skoleuka i det nye året allerede unnagjort. Det var veldig koselig å se elevene og kollegaene mine igjen, og selvfølgelig er det innmari kjekt å fortsette med Undervisningsmetoder. 2020 var på mange måter et krevende og tøft år, men heldigvis var det også mye positivt som skjedde.

I løpet av 2020 var det mer enn 1 300 000 visninger her på Undervisningsmetoder. Det er helt utrolig! Så FANTASTISK hyggelig og gøy at det er så mange som engasjerer seg i og brenner for god undervisning – og ikke minst; hvordan vi kan undervise på en morsom og spennende måte!

TUSEN TAKK for alle hyggelige meldinger jeg har fått. Jeg blir oppriktig glad, og noen ganger også rørt.

I 2021 skal jeg gjøre alt jeg kan for å fortsette å dele – helt gratis! I fjor hadde jeg utgifter på 50 000 kroner knyttet til dette prosjektet, så økonomi er og blir en utfordring. Jeg skulle selvfølgelig brukt mye mer tid på å jobbe med økonomien, men det er undervisning jeg brenner for – så tiden går med til å lage læringsmateriell. Jeg er født positiv, og satser på at det kommer til å ordne seg på en eller annen måte.

I dette blogginnlegget er det klokka som er tema. Klokka er et veldig morsomt og engasjerende tema å jobbe med – og det er så mye gøy å gjøre! Derfor har jeg laget en splitter ny temaside under faget matematikk som heter “Klokka”.

I juleferien laget jeg 20 unike øveklokker. Etter utallige runder med redigering og finpussing, så ble de kjempefine! Alle øveklokkene er i forskjellige farger og har to sett med visere, slik at dere kan velge selv.

I tillegg har jeg også laget en serie med arbeidsark til temaet. “Les og forstå” og “Fyll inn riktig klokkeslett” gir elevene god trening. Her vil det komme flere arbeidsark etter hvert, både for analog og digital klokke.

For at elevene skulle lære seg hele timer, laget jeg en domino ved å ta utgangspunkt i diktet “Klokka”. For at de også skulle få øve på både hele og halve timer, laget jeg en domino med Big Ben, der elevene skal vise hvordan viserne står på klokketårnet. Begge disse dominoene kan enkelt klippes opp rute for rute, slik at det kan spilles som memory dersom man ønsker det.

Håper dette vil være nyttig for MANGE flotte lærerkollegaer rundt omkring i landet.

Alt læringsmateriellet ligger ute til gratis nedlastning både på bokmål og nynorsk.

Tips gjerne en kollega du tror kan ha nytte av det!

20 unike øveklokker

Les og forstå

Arbeidsark: Hele timer

Arbeidsark: Halve timer

Arbeidsark: Hele og halve timer

Tegn inn riktig klokkeslett – arbeidsark

Arbeidsark: Analog klokke – hele timer

Arbeidsark: Analog klokke – halve timer

Arbeidsark: Analog klokke – hele og halve timer

Domino, hel: Diktet “Klokka”

Domino, hel og halv: Big Ben

Tegn inn riktig klokkeslett – arbeidsark

Arbeidsark: Digital klokke – hele timer

Arbeidsark: Digital klokke – halve timer

Arbeidsark: Digital klokke – hele og halve timer

Direktelink til læringsmateriellet

Matematikk: Klokka

Vil du støtte arbeidet med Undervisningsmetoder?

Det er mange utgifter knyttet til dette prosjektet, og disse må jeg prøve å få dekket. TUSEN TAKK til alle som bidrar! Jeg kan garantere at hver eneste krone vil komme til nytte.

NOK 35.00

Posted in Uncategorized | Tagged , , , , | Leave a comment

EN LITEN JULEHILSEN

Hei, hå, nå er det jul igjen!

Hvor har tiden blitt av? Nå er det allerede nærmere et halvt år siden skolestart i august. Det er rart å tenke tilbake – på dager og måneder fulle av opplevelser og mange gode minner. Hele den spesielle situasjonen vi har vært i har satt et tydelig preg på skolehverdagen, men heldigvis har vi klart å gjøre det beste ut av det. Selv om både elevene og jeg skulle ønske at alt var som normalt, så har vi tonnevis av gode opplevelser sammen!

Nå kjenner jeg at det skal bli godt å senke skuldrene. Foran oss venter nesten to deilige uker med ferie og fri. Så godt! Og så velfortjent! Herlighet så stolt jeg er av av alt det gode arbeidet vi har gjort, til tross for alle utfordringer vi har møtt på veien. Disse fridagene fortjener vi, og de skal nytes.

TUSEN TAKK til alle dere som er med på det eventyret Undervisningsmetoder er! Takk for alle fine kommentarer, hyggelige hilsener og et herlig engasjement for undervisning – og ikke minst for elevene våre! Vi er så heldige som har verdens beste jobb, og når vi deler og heier på hverandre, så når vi langt. Jeg må også si tusen takk til dere som gir en økonomisk støtte, for det er ikke til å legge skjul på at dette er et prosjekt som koster.

Så er det noen som jeg må rette en spesiell takk til. Tusen hjertelig takk til pappa, Atle, som alltid stiller villig opp som korrekturleser når noe skal oversettes fra bokmål til nynorsk. Det har vært og er en veldig god hjelp. Takket være deg har jeg kunnet publisere alt læringsmateriell både på bokmål og nynorsk, og det vet jeg det er mange som er glad for!

Jeg må også takke mine fantastiske kollegaer på Lakkegata som jeg er så heldig å få jobbe på team sammen med. Heidi, Torunn og Kjartan; Jeg setter så utrolig stor pris på dere!

Og sist, men ikke minst; Tusen takk til elevene på Lakkegata skole. Dere inspirerer meg hver eneste dag, og gjør at jeg med hånda på hjertet kan si at jeg har verdens beste jobb. Inspirasjonen fra dere gjør at det titt og stadig popper opp gode ideer, som jeg er så heldig å kunne dele videre. Dere har fått en stor plass i hjertet mitt.

Riktig God Jul til alle sammen!

Jeg GLEDER meg til å dele mye mer med dere i året som kommer!!!

Anne-Marte_RED

Vil du støtte arbeidet med Undervisningsmetoder?

Det er mange utgifter knyttet til dette prosjektet, og disse må jeg prøve å få dekket. TUSEN TAKK til alle som bidrar! Jeg kan garantere at hver eneste krone vil komme til nytte.

NOK 35.00

Posted in Uncategorized | 2 Comments