Har du tenkt på at akkurat som dyr, går også plantene i dvale om vinteren?
Vi sier at plantene går inn i en vinterhvile. Når plantene hviler, vokser de ikke. Det er fordi det å vokse krever mye energi. Når våren kommer og temperaturen stiger, må plantene derfor våkne før de kan vokse og bli grønne.
Noen planter trenger en lengre periode med høyere temperaturer for å vokse. Vårblomstene, blomstene som vokser om våren, kan derimot blomstre selv under forholdsvis kalde temperaturer.
Snøklokken, Galanthus nivalis, er en ordentlig tøffing! Den kan blomstre allerede i januar, selv om det er snø på bakken.
Hestehoven, Tussliago farfara, utvikler knoppene allerede høsten før. Slik kan planten vokse og blomstre så snart snøen er borte. Også blåveisen, Hepatica nobilis, utvikler bladene sine høsten før. Bladene til blåveisen bevarer grønnfargen gjennom hele vinteren.
Hvitveisen, Anemone nemorosa, vokser ofte på skogbunnen i bar- og løvskog. Ved hjelp av sollyset og vannet fra snøen som smelter, blomstrer hvitveisen før trærne får blader. Slik utnytter den sollyset. Takket være jordstengelen som hvitveisen vokser fra, kan vi se store tepper med hvitveis. Tenk hvordan dette må se ut under bakken! Er det ikke fantastisk? Det er mye å undre seg over.
Og når vi først undrer oss; hvorfor er flere av vårblomstene giftige?
Ute i naturen kan vårblomstene være fristende å spise for dyr som er sultne etter en lang vinter, med begrenset tilgang på næring. Ved å være giftige unngår blomstene å bli spist. Hestehoven er et eksempel på en vårblomst som ikke er giftig. Den tilpasser seg ved at de store bladene vokser ut først etter at blomsten har visnet. Da har naturen rukket å våkne til liv, og det er ikke like fristende å spise bladene lenger.
Ganske så fascinerende, eller hva?
Temasiden “Vårblomster” inneholder først og fremst mye læringsmateriell til uteskole: hentediktat, natursti og vårblomst-bingo! Faktatekstene kan selvfølgelig også tas med på uteskole og brukes på en lesestasjon. Sammenligningsoppgaven, hvor elevene skal finne forskjeller og likheter mellom to ulike vårblomster, anbefaler jeg også å gjøre ute.
Jeg skal ikke omtale alt læringsmateriellet på temasiden i dette blogginnlegget, for det skal du få utforske selv! Her er det mye nytt og fint læringsmateriell! Direktelink finner du nederst i blogginnlegget. Legger også ved direktelink til temasiden “Påske”. Der finner du mange oppgaver, både gamle og nye!
Jeg håper at disse temasidene vil inspirere og forhåpentligvis også være til god hjelp i undervisningen din. Lykke til og riktig god fornøyelse!
Direktelinker:
NATURFAG: Vårblomster
HØYTIDER OG MARKERINGER: Påske
