Uteleker skaper aktive, engasjerte og samarbeidsvillige elever. De gir mulighet for lek, bevegelse og læring i et miljø med god plass og mange naturlige ressurser.
På denne siden finner du et variert utvalg uteleker som passer til uteskole, turdager, friminutt og undervisning utendørs. Aktivitetene kan brukes både for å styrke klassemiljøet og som en naturlig del av det faglige arbeidet.
Bjørnen sover
Alle elevene står i en ring og holder hverandre i hendene. Én elev er valgt ut til å være bjørnen og sitter i midten av ringen.
Bjørnen later som den sover i hiet sitt. Den kan sitte eller ligge med hodet bøyd frem, gjerne med et teppe over seg for å gjøre leken mer spennende.
Leken starter ved at elevene går rolig rundt i ringen mens de synger:

Bjørnen sover, bjørnen sover
i sitt lune hi.
Den er ikke farlig
bare man går varlig.
Men man kan jo,
men man kan jo,
aldri være trygg!
Når sangen er ferdig, “våkner” bjørnen plutselig og hopper opp. Da slipper elevene i ringen hendene og løper i alle retninger for å unngå å bli tatt.
Den som blir tatt av bjørnen, blir den nye bjørnen i neste runde, og leken fortsetter.
Blindebukk
Velg én elev som skal være blindebukk, og én elev som skal være hjelper. Hjelperen gjør leken tryggere ved å passe på at blindebukken beveger seg sikkert.
Blindebukken får bind for øynene og står sammen med hjelperen i midten av en sirkel. De andre elevene går rundt i sirkelen mens musikken spiller.
Når musikken stopper, stopper også sirkelen. Med hjelp fra hjelperen går blindebukken bort til en av elevene i ringen. Blindebukken skal deretter forsøke å kjenne igjen personen ved å kjenne forsiktig på hodet og håret. Dersom det er vanskelig, kan eleven også kjenne på skuldrene og armene.
Etter en kort stund starter musikken igjen, og blindebukken tar av seg bindet. Nå skal blindebukken gjette hvem han eller hun har kjent på.
Hvis blindebukken gjetter riktig, blir den gjenkjente eleven den nye blindebukken. Hvis ikke, kan den samme blindebukken prøve én runde til, eller læreren kan velge en ny.
Tips til læreren:
Minn elevene på å være varsomme når de kjenner på hverandre, og at alle må respektere dersom noen ikke ønsker å delta i denne leken. Det kan også være lurt å oppfordre elevene til å stå stille og ikke gi lyd fra seg når blindebukken skal gjette.
Blind sti
Del elevene inn i par. Den ene eleven får bind for øynene, mens den andre er ledsager. Ledsageren skal føre partneren trygt gjennom en avtalt løype ved hjelp av muntlige instruksjoner. Det kan for eksempel være å gå over en liten stokk, rundt et tre, mellom kjegler eller over ulikt underlag.
Ledsageren skal gi tydelige beskjeder om retning, fart og eventuelle hindringer, men har ikke lov til å dra eller dytte partneren. Den som har bind for øynene, må lytte nøye og stole på instruksjonene. Når løypa er gjennomført, bytter elevene roller.
Avslutt gjerne aktiviteten med en kort samtale om hvordan det føltes å stole på en annen, og hva som gjorde kommunikasjonen tydelig og trygg.
Tips: Tilpass løypa etter elevenes alder og området dere er i. Sørg for at underlaget er trygt, og unngå bratte bakker eller andre steder der elevene kan skade seg. For en ekstra utfordring kan elevene prøve å gjennomføre løypa med færre ord eller bare ved hjelp av avtalte signaler.
Boksen går
Sett en boks, en kjegle eller en annen gjenstand på et åpent område. Velg én elev som skal være leter, mens de andre elevene gjemmer seg innenfor et avtalt område.
Når alle har gjemt seg, begynner leteren å lete. Hvis leteren oppdager en elev, løper han eller hun tilbake til boksen, legger en hånd på den og roper navnet på eleven, for eksempel: «Boksen går for Emma!». Den oppdagede eleven kommer fram og venter ved boksen.
De som fortsatt er gjemt, kan forsøke å snike seg fram og sparke bort eller velte boksen uten å bli oppdaget. Dersom noen lykkes med dette, blir alle som allerede er funnet, fri og kan gjemme seg på nytt. Leteren må da sette boksen opp igjen og begynne letingen på nytt.
Leken avsluttes når leteren har funnet alle elevene uten at boksen blir sparket bort. Den første eleven som ble funnet, er leter i neste runde.
Tips: Tilpass størrelsen på lekeområdet etter elevenes alder. Et mindre område gjør leken enklere og raskere, mens et større område gir flere muligheter for å gjemme seg og krever mer taktisk tenkning.
Bro bro brille
To elever lager en bro ved å stå mot hverandre og holde hendene høyt samlet. Før leken starter, må hver av de velge noe de skal stå for. For eksempel kan temaet være dyr, mat, fritidsinteresse, lek, osv. Kanskje velger den ene pizza og den andre taco. Her kan læreren gjerne ta utgangspunkt i temaer dere har jobbet med.
Resten av elevene stiller seg i en rekke og holder armene på skuldrene til eleven som står foran på rekka.
Leken starter ved at elevene på rekka går under broen og i en ring mens de synger:
“Bro bro brille,
Klokka ringer elleve
Keiseren står på sitt høyeste slott,
Ser utover land,
Ser utover strand.
Fare fare krigsmann
Døden skal du lide!
Den som kommer aller sist
Skal i den sorte gryyyyyyyte!“
Når sangen er ferdig, blir en elev fanget under broen ved at de to elevene som lager broen senker armene og fanger eleven som er under. En av de som har fanget eleven hvisker: “Vil du ha pizza eller taco?”. Eleven svarer og stiller seg bak eleven(e) som har valgt det samme. SLik fortsetter leken til alle elevene er fanget.
Hvem som blir vinnerne avgjøres ved å ha en drakamp. De to elevene som laget broen står fortsatt mot hverandre og holder hender med en rekke bak seg.
Bygg det høyeste tårnet av naturmaterialer
Gruppene skal bygge det høyeste tårnet de klarer ved hjelp av naturmaterialer de finner i området, som pinner, kongler, steiner, mose og blader.
Tårnet skal stå av seg selv når gruppa er ferdig. Etterpå kan gruppene presentere løsningene sine og snakke om hvilke konstruksjoner som gjorde tårnene stabile.
Edderkoppnettet
Knyt et tau mellom to trær slik at det danner et «edderkoppnett» med åpninger i ulike størrelser.
Oppgaven er at hele gruppa skal komme seg gjennom nettet uten å berøre tauet. Hver åpning kan bare brukes én gang.
Elevene må planlegge, hjelpe hverandre og finne gode løsninger. Dersom noen berører tauet, kan gruppa starte på nytt eller få en liten tidsstraff.
Boksen med giftig avfall
Til denne leken trenger dere en brusboks. I denne brusboksen leker vi at det er giftig avfall.
La elevene stå i en sirkel. Elevene skal nå samarbeide om å sende brusboksen med giftig avfall rundt hele sirkelen – uten å bruke hendene!
Husk at inni boksen er det gift, så den må for all del ikke treffe gulvet!
Capture the Flag
Del området i to like store baner og gi hvert lag et flagg eller en annen gjenstand som skal beskyttes. Målet er å hente motstanderlagets flagg og ta det med tilbake til egen bane uten å bli tatt.
Spillere som blir tatt på motstanderens område, må til et «fengsel» og kan frigjøres av lagkamerater.
Finn 5 ting
Gi elevene et oppdrag, for eksempel å finne fem ting som er grønne, fem myke ting, fem ting som lukter godt eller fem forskjellige blader. Elevene kan arbeide alene, parvis eller i grupper.
Når oppdraget er løst, samles klassen og snakker om hva de fant og hvorfor de valgte akkurat disse tingene.
Fortellerstafett
Elevene sitter eller står i en sirkel. Den første starter en historie med én eller to setninger. Deretter fortsetter neste elev historien, og slik går turen rundt i sirkelen til historien er ferdig. Læreren kan gi et tema, for eksempel «En dag i skogen» eller «Den mystiske steinen».
Gjett naturlyden
Be elevene sette seg stille med lukkede øyne i ett til to minutter. Etterpå forteller de hvilke lyder de hørte, for eksempel fuglesang, vind, summing fra insekter eller rasling i trærne.
Aktiviteten kan også gjennomføres som en gjettelek der én elev lager en naturlyd som de andre skal kjenne igjen.
Haleleken
Alle elevene får en hale, for eksempel et skjerf eller et tøystykke, som festes bak i bukselinningen. Målet er å samle flest mulig haler ved å ta dem fra de andre, samtidig som du beskytter din egen.
Dersom en elev mister halen, kan han eller hun fortsette å samle haler, eller gå ut av leken – avhengig av hvilke regler dere velger.
Haien kommer
Marker to trygghetssoner med god avstand mellom dem. Én elev er hai og stiller seg midt mellom de to sonene. Resten av elevene er svømmere og står samlet på den ene siden.
Når haien roper: «Haien kommer!», skal alle svømmerne løpe til den andre trygghetssonen uten å bli tatt. De som blir tatt, blir også haier og hjelper til med å fange de andre i neste runde. For hver runde blir det flere haier og færre svømmere.
Leken fortsetter til bare én svømmer står igjen. Denne eleven blir hai i neste omgang, eller kåres til vinner av runden.
Tips: For å gjøre leken mer variert kan læreren bestemme ulike måter elevene skal bevege seg på mellom rundene, for eksempel ved å hinke, hoppe samlet, løpe sidelengs eller bevege seg baklengs. Dette gir ekstra utfordringer og variasjon.
Hauk og due
Marker to trygghetssoner med god avstand mellom dem. Velg én elev som er hauken. Resten av elevene er duer og stiller seg opp i den ene trygghetssonen.
Når hauken roper «Fly!», skal duene løpe over til den andre trygghetssonen uten å bli tatt. Haukens oppgave er å fange så mange duer som mulig før de kommer fram.
De duene som blir tatt, blir hauker i neste runde og hjelper til med å fange de gjenværende duene. Etter hver runde blir det derfor flere hauker og færre duer. Leken fortsetter til bare én due står igjen. Denne eleven blir hauk i neste omgang eller kåres til vinner av runden.
Tips: For å skape variasjon kan læreren bestemme ulike måter duene skal bevege seg på mellom trygghetssonene, for eksempel ved å hinke, hoppe samlet, løpe sidelengs eller bevege seg baklengs. Dette gjør leken mer utfordrende og morsom.
Hinderløype
Til denne aktiviteten kan du bruke det du har tilgjengelig av matter, benker, kasser, hekker og annet utstyr som kan være aktuelt.
Lag en hinderløype med utstyret. Del elevene inn i par. Hvert elev-par skal samarbeide om å komme seg igjennom løypa. Kravet er at de skal holde hverandre i hendene og ikke slippe taket. Dersom de glipper, må de starte på nytt.
Det kan være lurt å la elevene starte forskjellige steder i løypa for å unngå kø.
Hviskeleken
La elevene stå eller sitte i en sirkel. Læreren starter med å hviske en setning til eleven ved siden av seg. Setningen skal bare sies én gang.
Eleven hvisker det han eller hun oppfattet videre til neste person, og slik fortsetter det hele veien rundt sirkelen. Den siste eleven sier setningen høyt. Til slutt avslører læreren den opprinnelige setningen, og gruppa sammenligner de to versjonene. Det er ofte morsomt å se hvordan budskapet har forandret seg underveis.
Tips til læreren:
Velg korte, morsomme og ufarlige setninger som passer elevgruppa. Snakk gjerne med elevene på forhånd om at alle meldinger skal være hyggelige og respektfulle. Setninger som kan oppleves sårende, krenkende eller som rangerer elever, skal ikke brukes. Dersom slike ytringer oppstår, bør leken stoppes og brukes som utgangspunkt for en samtale om gode spilleregler og hvordan vi snakker til og om hverandre.
Kanonball
Del klassen inn i to lag og marker en bane med en midtlinje. Hvert lag holder seg på sin banehalvdel.
Spillet starter ved at en av lagene kaster ballen mot motstanderne. Målet er å treffe en motspiller under skuldrene. Blir en spiller truffet av ballen uten å gripe den, går spilleren ut eller til et avtalt område bak motstanderlaget.
Dersom en spiller griper ballen direkte før den treffer bakken, er det kasteren eller laget som mister ballen som må gi fra seg turen – eller den som grep ballen får en fordel, avhengig av hvilke regler dere velger. Avtal reglene før dere starter.
Spillet fortsetter til alle spillerne på ett lag er ute, eller til tiden er ute. Laget med flest spillere igjen vinner.
Tips
- Bruk alltid myke baller som er trygge å bli truffet av.
- Oppmuntre elevene til å samarbeide og spille hverandre gode, ikke bare kaste hardt.
- Marker tydelige baner og regler før dere starter.
- Tilpass størrelsen på banen etter elevgruppa.
Variasjoner
- Kongekanonball: Hvert lag velger en «konge». Dersom alle de andre spillerne er ute, kan kongen forsøke å redde laget ved å treffe motstanderne.
- Med flere baller: Spill med to eller tre baller samtidig for høyere aktivitet.
- Alle kommer inn igjen: Når en spiller på laget treffer en motstander, får én av lagkameratene som er ute komme inn igjen. Slik holder alle seg aktive gjennom hele leken.
- Ingen blir slått ut: I stedet for å gå ut, må den som blir truffet utføre en kort oppgave (for eksempel fem hopp eller tre spensthopp) før vedkommende er med igjen.
- Lagutfordring: Spill på tid, og se hvilket lag som klarer å få flest treff i løpet av en bestemt tidsperiode.
Tips: Mange elever synes det er demotiverende å bli sittende lenge ute av spillet. Varianter der spillerne raskt kommer inn igjen, gir ofte mer aktivitet, bedre inkludering og høyere intensitet gjennom hele leken.
Kari og Knut
La elevene stille seg opp i parr. En elev står forrest og roper:
«Kari og Knut, sistepar ut!»
Da løper de to elevene som står bakerst i rekka. De skal løpe på hver sin side, og målet er at de skal klare å stille seg forrest i rekka – uten å bli tatt av eleven som ropte. Dersom en blir tatt, skal den som blir tatt stille seg forrest i rekka sammen med eleven som var roper. Eleven som blir alene er den nye roperen.
Katt og mus
Alle elevene står i en ring og holder hverandre i hendene. Velg én elev som skal være katt, og én som skal være mus.
Leken går ut på at katten skal prøve å fange musa. Både katten og musa kan løpe både rundt ringen og inn og ut av den ved å smette under armene til de som står i ringen.
Elevene i ringen skal hjelpe musa ved å gjøre det lettere for den å slippe unna. De kan løfte armene for å slippe musa raskt gjennom, men gjøre det vanskeligere for katten ved å senke armene eller være tregere til å slippe den inn.
Når katten klarer å fange musa, velges det nye elever til å være katt og mus, og leken starter på nytt.
Kaste ball i mønster
Elevene står i en sirkel med ansiktene vendt mot hverandre. Læreren gir en ball til en av elevene, og denne eleven starter leken. Eleven kaster ballen til en ny elev i gruppa. Den eleven kaster ballen til en annen elev i gruppa – og slik fortsetter det til alle har fått ballen, og ballen er tilbake til eleven som startet.
Alle elevene skal kun ha ballen en gang. Det krever at elevene snakker sammen underveis for å finne ut hvordan de skal løse det. Alle må huske hvem de fikk ballen fra og hvem de kastet ballen til.
Gruppa øver inn mønsteret flere ganger, slik at de kan kaste ballen ganske så fort mellom deltakerne.
Neste steg innebærer at læreren kaster nok en ball inn til gruppen. Klarer de leken med to baller? Kanskje klarer de etter hvert leken også med tre baller?
Kjedesisten
Én elev starter som «den som har den». Når vedkommende tar en annen elev, holder de hverandre i hendene og fortsetter jakten sammen. Hver gang noen blir tatt, blir kjeden lengre.
Kjeden må henge sammen hele tiden. Når kjeden blir svært lang, kan den deles i to mindre kjeder dersom dere ønsker en mer aktiv lek. Leken avsluttes når alle er en del av en kjede.
Kims lek
Legg 6-8 ting på gulvet. La elevene få studere tingene nøye i ca 30 sekunder.
Legg deretter et teppe over. Husker elevene hvilke ting som var der?
Læreren tar så bort en ting mens elevene lukker øynene. Når læreren fjerner teppet og elevene får se igjen, skal elevene samarbeide om å finne tingen som mangler. Klarer de å bli enige om hvilken ting det er?
Gjenta leken. Denne gangen tar læreren bort to ting. Neste runde tar læreren bort tre ting, osv.
Kongen befaler / «Simon says …»
Én person er leder og gir ulike kommandoer til gruppa. Kommandoene skal bare følges når de starter med ordene: «Kongen befaler …»
Lederen kan for eksempel si: «Kongen befaler: Ta fem spensthopp.» Da skal alle gjøre fem spensthopp.
For å gjøre leken mer utfordrende kan lederen av og til vise en annen bevegelse enn den som blir sagt. For eksempel kan lederen si: «Kongen befaler: Hink på ett bein», samtidig som han eller hun setter seg ned på gulvet. Da gjelder det å lytte til det som blir sagt – ikke kopiere det som blir vist.
Lederen kan også gi en kommando uten å si «Kongen befaler» først, for eksempel: «Klapp i hendene!» Da skal ingen gjøre bevegelsen. De som likevel gjør det, får en liten «pause» ved å sette seg ned og telle til ti før de blir med igjen.
Leken fortsetter med nye kommandoer, og alle får raskt muligheten til å delta igjen. På den måten blir det mer aktivitet og mindre venting enn om elever blir slått ut for resten av leken.
Tips til læreren:
- Hold et høyt tempo. Da blir det ekstra utfordrende å følge riktig kommando.
- Varier bevegelsene med hopp, balanseøvelser, dans og enkle koordinasjonsoppgaver.
- Leken passer også godt i engelskundervisningen. Da brukes kommandoen «Simon says …», og alle instruksjoner gis på engelsk.
Konglebowling
Sett opp tomflasker, treklosser eller pinner som kjegler.
Elevene kaster kongler mot kjeglene og teller hvor mange de klarer å velte. Aktiviteten kan gjennomføres individuelt eller som lagkonkurranse, og avstanden til kjeglene kan justeres etter alder og ferdighetsnivå.
Kubb
Kubb spilles mellom to lag på en rektangulær bane. Hvert lag stiller opp fem kubber på sin egen kortlinje, mens den store kongen plasseres midt på banen.
Lagene bytter på å kaste trepinner mot motstanderlagets kubber. Når en kubb blir truffet, kastes den inn på motstanderens banehalvdel og settes opp igjen der som en feltkubb. I neste omgang må laget først velte alle feltkubbene før de kan forsøke å treffe kubbene på motstanderens kortlinje.
Når et lag har felt alle motstanderens kubber, kan de forsøke å velte kongen med ett kast. Laget som først velter kongen etter at alle de andre kubbene er felt, vinner spillet. Dersom et lag treffer kongen for tidlig, taper de umiddelbart.
Tips: Kubb passer godt både i kroppsøving, på aktivitetsdager og i uteskolen. For yngre elever kan banen gjøres mindre, avstanden mellom lagene kortere eller det kan brukes lettere kastestokker for å gjøre spillet enklere.
Lag en fortelling
Lag en fortelling sammen!
Om ønskelig kan dere starte med en liten idemyldring: Hva skal/kan fortellingen vår handle om? Det betyr ikke at dette skal være styrende for hvordan fortellingen deres skal bli, men det kan være inspirerende å tenke litt sammen.
Fortellingen lager dere ved at elevene sitter i en ring. En elev starter med å si for eksempel: «Det …», så fortsetter eleven ved siden av og sier «var …» – og slik fortsetter det.
Lag grupper
Denne øvelsen starter med at elevene stiller seg opp på en lang rekke med ansiktet vendt fremover mot læreren.
Læreren gir instrukser, for eksempel:
«Lag grupper med de som har samme farge på sokkene!»
… andre som har katt!
… andre som spiller fotball!
… andre som liker å male!
… de som har meg som lærer!
Hvis du ønsker å gi elevene litt ekstra utfordringer mot slutten av øvelsen, kan du innføre en regel om at det ikke er lov til å snakke, bare peke.
Larveløp
Del elevene inn i grupper på ca. 5 elever i hver gruppe.
Nå skal hver gruppe bli til en larve!
Hver gruppe setter seg i ei rekke på gulvet. Alle skal se fremover. Beina skal plaseres på skulderen til eleven som sitter foran i rekka. SItt slik at kneleddet hviler på skulderen til eleven foran.
Ved hjelp av armene løfter alle seg opp, og vipps – så er gruppen blitt til en larve!
Hvis du vil legge inn et konkurranseaspekt, kan du arrangere et larveløp! Hvem vinner? Men det kan også være en fin øvelse i seg selv at hver gruppe øver seg på å gå som en larve.
Lenke-sisten
En elev skal være den som «har`n». Resten av elevene er frie.
Den som «har`n» skal prøve å ta de som er fri. Når en som er fri blir tatt, skal den som harn holde hen i hånda. De løper så videre sammen for å prøve å ta flere.
Slik fortsetter de til de har blitt fire stykker. Da deler de seg i to (på midten av rekka), for så å løpe for å ta enda flere.
Fortsett slik til det bare er en elev som er fri igjen. Den er vinneren av leken.
Naturbingo
Gi hver elev eller gruppe et bingobrett med bilder eller navn på ulike ting de kan finne ute, for eksempel en kongle, et lønneblad, en fjær, en stein eller en blomst. Elevene går rundt i området og krysser av når de finner gjenstandene. Den første som får en rekke eller fyller hele brettet, roper «Bingo!». Aktiviteten kan tilpasses årstid, tema eller elevenes alder.
Naturbingoer finner du flere av inne på temasidene her på Undervisningsmetoder.
Naturkunst (Land art)
Elevene lager kunstverk av naturmaterialer de finner i området, for eksempel blader, steiner, kongler, kvister, blomster og mose. Kunstverket kan forestille et dyr, et mønster, et ansikt eller være et abstrakt bilde.
Oppfordre elevene til å bruke materialene slik de finner dem, uten å skade levende planter. Når alle er ferdige, kan gruppene gå rundt og se på hverandres kunstverk.
Naturyoga
Gjennomfør enkle yogaøvelser ute i naturen. La gjerne stillingene være inspirert av dyr og planter, som treet, sommerfuglen eller katten.
Kombiner øvelsene med rolige pusteteknikker og oppfordre elevene til å lytte til lydene rundt seg.
Pinnejakt
Gi elevene ulike oppdrag knyttet til pinner. De kan for eksempel finne den lengste pinnen, den korteste, den tykkeste, den tynneste, en pinne som ligner en bokstav eller en pinne med en spesiell form.
Etterpå kan pinnene sorteres, sammenlignes og brukes i videre aktiviteter eller kunstprosjekter.
Politi og røver
Velg noen elever som skal være politi, mens resten er røvere. Røverne får et lite forsprang til å gjemme seg eller spre seg rundt i lekeområdet før politiet starter jakten.
Når en politimann tar på en røver, blir røveren fanget og må gå til fengselet. Fengselet kan være et avgrenset område på lekeplassen eller i skogen.
Røverne som fortsatt er frie, kan befri de som sitter i fengsel ved å ta dem på hånden eller gi dem en high five, dersom læreren velger denne varianten. Etter frigjøringen løper begge tilbake i leken.
Leken avsluttes når alle røverne er fanget, eller når tiden er ute. Deretter kan elevene bytte roller, slik at flere får prøve å være politi.
Tips
- Avgrens lekeområdet tydelig før dere starter.
- Velg et fengsel som er lett synlig for alle.
- For yngre elever kan det være lurt å ha flere politifolk enn røvere.
- For eldre elever kan politiet samarbeide om å sperre rømningsveier og legge en strategi.
- Dersom gruppa er stor, kan dere dele klassen i to og gjennomføre to leker samtidig.
Variasjoner
- Ingen frigjøring: Når en røver er fanget, blir vedkommende sittende i fengselet til leken er over.
- Tre fanger vinner: Politiet vinner når de har fanget et bestemt antall røvere.
- Skattejakt: Røverne skal samtidig forsøke å hente en skatt eller en gjenstand uten å bli tatt.
- Lag mot lag: To lag bytter på å være politi og røvere. Ta tiden på hvor lang tid politiet bruker på å fange alle røverne. Laget med kortest tid vinner.
Potetløp
Potetløp er en stafettlek der balanse og konsentrasjon er like viktig som fart. Alle deltakerne stiller seg bak startstreken, hver med en spiseskje i hånden og en potet liggende oppå skjeen. Når startsignalet går, gjelder det å bevege seg så raskt som mulig mot målstreken – uten å miste poteten.
Utfordringen er å holde poteten i ro mens man løper. Hvis poteten faller ned underveis, må deltakeren stoppe, plukke den opp og legge den tilbake på skjeen før de kan fortsette. Det er ikke lov å holde fast poteten med hånden.
Den som først krysser målstreken med poteten fortsatt på skjeen, vinner løpet.
Regnbuejakten
Elevene får i oppgave å finne naturgjenstander i flest mulig av regnbuens farger. De kan for eksempel samle røde blader, gule blomster, grønne blader, brune kongler og grå steiner.
Etterpå kan funnene sorteres etter farge eller brukes til å lage et fargerikt kunstverk.
Revesisten
Velg én elev som er rev. De andre er høner eller høns. Når læreren gir startsignal, forsøker reven å ta de andre. Den som blir tatt, blir også rev og hjelper til med å fange resten. Leken fortsetter til alle er blitt rever.
Variant: Elevene kan også løpe mellom «hi» eller «hønsehus» som gir kortvarig fristed.
Ringspill
Sett opp en pinne eller flere mål som elevene skal kaste ringer rundt. Hvert mål kan gi ulik poengsum avhengig av vanskelighetsgrad. Aktiviteten kan organiseres som individuell konkurranse eller lagkonkurranse.
Rødt lys
Alle elevene stiller seg opp langs en vegg eller bak en startlinje. Én elev står et stykke unna, med ryggen vendt mot de andre. Denne eleven er “rødt lys”.
Når “rødt lys” begynner å telle (for eksempel sakte “1–2–3” eller raskt “1–10”), kan de andre elevene bevege seg fremover – enten ved å gå eller løpe – for å komme nærmere.
Når tellingen stopper, roper eleven: «Rødt lys!» og snur seg raskt. Da må alle fryse helt og stå helt stille. Hvis “rødt lys” ser noen bevege seg, må de gå tilbake til startlinjen.
Målet er å komme seg helt frem til “rødt lys” uten å bli tatt i bevegelse. Den som først når frem og klarer å si «rødt lys!», får bytte plass og være den nye “rødt lys” i neste runde.
Rygg mot rygg
Gå sammen to og to. Still dere opp rygg mot rygg, slik at dere holder hendene sammen.
Fra denne stillingen skal hvert elevpar sette seg ned, for deretter å reise seg opp – uten å slippe armene.
Når et par klarer det, skal de finne et annet par. Denne runden blir de altså fire elever, det vil si to mot to, rygg mot rygg. De samme reglene gjelder. Alle fire skal nå sette seg ned, for deretter å reise seg opp – uten å slippe armene.
Etter at de har klart det, finner de enda et par som blir med. Denne gangen blir de seks elever som skal samarbeide!
Avslutt med at alle elevene setter seg rygg mot rygg på en lang rekke. Klarer alle å gjøre det sammen?
Sanseløype
Lag en løype med ulike oppgaver der elevene bruker syn, hørsel, lukt, berøring og eventuelt smak (kun dersom det er trygt og læreren har kontroll på hva som brukes).
De kan for eksempel kjenne på bark med bind for øynene, lytte etter fuglesang, lukte på planter, kjenne forskjell på ulike naturmaterialer eller beskrive det de ser på et bestemt sted.
Aktiviteten kan gjennomføres individuelt, parvis eller i grupper og avsluttes med en felles samtale om hvilke sanser elevene brukte mest.
Send et klapp
Alle elevene stiller seg i en ring. Velg en elev som skal begynne å klappe. Eleven klapper en gang, deretter klapper eleven ved siden av en gang, og slik fortsetter det.
Når en plutselig velger å klappe to ganger, sendes klappet tilbake igjen. Dette gjør at leken også er en øvelse i konsentrasjon.
Skattejakt med naturgjenstander
Lag en liste med naturgjenstander eller ledetråder som elevene skal finne. Det kan være ting som en kongle, en fjær, et blad med tagger eller en stein med en spesiell form.
Elevene arbeider i grupper og krysser av etter hvert som de finner gjenstandene. Aktiviteten kan også organiseres som en skattejakt med kart eller poster.
Skip og hai
Marker to områder med god avstand mellom hverandre. Det ene området er skip, og det andre er land. Alle elevene starter på midten mellom de to områdene.
Læreren eller en elev er leder og roper ulike kommandoer. Når det ropes «Skip!», skal alle løpe til skipsområdet. Når det ropes «Land!», løper alle til landområdet.
Innimellom roper lederen «Hai!». Da kommer «haien» ut på jakt. Haien kan være læreren eller en elev som skal prøve å ta de andre før de rekker fram til skip eller land. De som blir tatt, kan enten bli nye haier eller utføre en liten oppgave før de får være med igjen – dette bestemmer læreren på forhånd.
Leken fortsetter til det bare er én elev igjen, eller til dere har spilt så lenge dere ønsker.
Tips
- Bytt på hvem som er hai, slik at flere får prøve rollen.
- Start med korte avstander mellom skip og land, og øk avstanden etter hvert.
- Pass på at underlaget er trygt og gir god plass til å løpe.
- Oppmuntre elevene til å følge med og reagere raskt på kommandoene.
Variasjoner
- Flere haier: Legg til én eller flere haier etter hvert som leken utvikler seg.
- Frys ved fangst: De som blir tatt, må stå stille til en medelev befrier dem.
- Lurekommandoer: Lederen kan bruke kommandoer som ligner, for eksempel «Skipper!», «Hailand!» eller «Skall!». Elevene skal bare bevege seg når de hører de riktige kommandoene.
- Temavariant: Bytt ut «skip» og «land» med andre motsetninger, for eksempel «skog» og «eng», «nord» og «sør» eller «rød» og «blå». Dette kan knyttes til temaer dere arbeider med i undervisningen.
Sekkeløp
Del elevene inn i lag og la dem stille seg opp bak startlinjen. Hver deltaker får en søppelsekk som de står inni, med sekken trukket godt opp rundt beina.
Når startsignalet går, hopper førstemann på laget frem til mållinjen og tilbake igjen. Når de er tilbake ved start, klapper de nestemann på skulderen for å sende dem av gårde.
Slik fortsetter det til alle på laget har gjennomført sin runde. Det laget som først får alle deltakerne frem til mållinjen og tilbake igjen, vinner konkurransen.
Skyggelek
La elevene utforske skyggene sine i solskinn. De kan lage morsomme figurer, samarbeide om å forme bokstaver eller dyr med kroppene sine, eller tegne rundt skyggene med kritt på asfalt.
Aktiviteten kan også brukes til å undersøke hvordan skyggene forandrer seg i løpet av dagen.
Signalet
La elevene stå i en sirkel med ansiktet vendt mot hverandre. Alle holder hverandre i hendene.
Send et pulssignal gjennom gruppen. Læreren velger en elev som starter. Denne eleven sender signalet ved å klemme sidemannens hånd.
Gjør det flere ganger. Ta tiden og utfordre elevene til å gjøre det fortere.
Skip og hai
Dette er en morsom samarbeidslek som minner om “rødt lys”.
Del elevene inn i par. Hvert par får en rockering som de legger på bakken og stiller seg inni. To elever velges som ledere og stiller seg et stykke unna, også de i hver sin rockering.
Når leken starter, roper lederne kommandoer:
- Når de roper «skip!», skal parene gå ut av rockeringen, løfte den sammen og bevege seg fremover.
- Når de roper «hai, 1–2–3!», må parene raskt legge rockeringen ned på bakken igjen og stille seg inni den.
Hvis et par ikke rekker å stå inni rockeringen før lederne har telt til tre, må de gå tilbake til startlinjen.
Målet er å samarbeide godt og komme seg først frem til lederne. Paret som kommer først, får være nye ledere i neste runde.
Skogbrann
Denne aktiviteten passer best ute i skogen, og minner om «Alle mine duer».
Alle elevene stiller seg ved siden av hverandre på en lang rekke. Bruk gjerne en trestamme e.l. som linje. Lag en linje også på motsatt side et stykke unna (ca. 30 meter), der elevene skal løpe over.
Læreren stiller seg i midten. Resten av elevene får velge om de vil være f.eks. ekorn, blekksprut, elg eller fisk, men ingen skal si hva de har valgt å være.
Læreren roper: «Alle som puster med gjeller, kom nå!». Da må i dette tilfellet alle fiskene løpe over til den andre siden, uten å bli tatt av læreren i midten. De som blir tatt, må stå sammen med læreren i midten og prøve å ta flest mulig i neste runde.
Deretter roper læreren: «Alle som er dyktige svømmere, kom nå!». Blekksprutene, elgene og fiskene løper over til motsatt side, og prøver å unngå å bli tatt. Og slik fortsetter det.
Dersom læreren roper: «Skogbrann!», må alle springe over til motsatt side, uansett hva de har valgt å være.
Denne leken er både gøy og lærerik, og kan brukes til flere tema. I matematikk kan elevene få utdelt hvert sitt tall:
– alle med partall
– alle som har et tall som er delelig med 3
– alle som har et tall som er større enn 16
– alle som har et tall som er mindre enn 17
– alle som har et tall som er tosifret
osv…
Slengtau
To elever slenger tauet. De andre elevene stiller seg i hoppe-kø. Elevene hopper en etter en og gjør bevegelsene til det regla sier. Alle kan si verset sammen med den som hopper.
Når man bommer, er det nestemann i rekka sin tur.
Bamse, Bamse – ta i bakken!
Bamse, Bamse – vend deg om!
Bamse, Bamse – så tilbake
samme veien som du kom.
Bamse, Bamse – gjør et hopp!
Bamse, Bamse – se nå opp!
Bamse, Bamse – skynd deg ut: en, to, tre!
Finnbeck og Fia på landeveien dro
Finnbeck hadde støvler og Fia hadde sko
Rett som det var måtte Fia på do
mens Finnbeck stod utenfor og skratta og lo. Hi – ha – ho!
Teddy bear, teddy bear, turn around.
Teddy bear, teddy bear, touch the ground.
Teddy bear, teddy bear, tie your shoe.
Teddy bear, teddy bear, that will do.
Teddy bear, teddy bear, go upstairs.
Teddy bear, teddy bear, say your prayers.
Teddy bear, teddy bear, turn off the light.
Teddy bear, teddy bear, say goodnight!
Slåball
Del klassen inn i to lag: et slaglag og et feltlag.
Slaglaget stiller seg ved hjemmebasen. Den første spilleren slår ballen ut på banen og løper en avtalt runde rundt basene før han eller hun kommer tilbake til hjemmebasen. Spilleren forsøker å komme seg rundt før feltlaget får kontroll på ballen.
Feltlaget skal hente ballen så raskt som mulig og sende den tilbake til et avtalt punkt, eller til en medspiller ved hjemmebasen. Når ballen er tilbake, må løperen stoppe på nærmeste base eller gå ut – dette avtales før spillet starter.
Når alle på slaglaget har hatt sin tur, bytter lagene roller.
Laget som har samlet flest poeng når begge lag har vært slaglag, vinner.
Tips
- Bruk en myk ball for å gjøre spillet tryggere.
- Tilpass størrelsen på banen etter elevenes alder og ferdighetsnivå.
- La alle få flere slag før dere avslutter spillet.
- Øv gjerne på kast og mottak før dere spiller.
Variasjoner
- Uten balltre: Kast ballen opp i lufta og slå den med hånden.
- Enkel slåball: Kun én base som elevene løper til og tilbake fra.
- Poengsystem: Gi ett poeng for hver base eleven passerer, eller ett poeng for en full runde.
- Samarbeidsvariant: Hele laget prøver å samle flest mulig poeng sammen, uten fokus på å kåre en vinner.
- Stasjonsvariant: Del klassen i mindre grupper og la flere kamper foregå samtidig på mindre baner. Dette gir mer aktivitet og mindre venting.
Slå på ringen
Alle elevene står i en ring og holder hverandre i hendene, gjerne mens de synger. Én elev løper rundt på utsiden av ringen.
Den som løper, velger en person i ringen og klapper (slår lett) vedkommende på ryggen. Da slipper de to som står ved siden av hverandre hendene, og det blir en åpning i ringen.
Eleven som ble klappet på, skal nå løpe motsatt vei rundt ringen av den som startet. Begge prøver å komme seg raskest mulig tilbake til åpningen i ringen.
Den som kommer først, får plassen i ringen. Den som kommer sist, må fortsette å løpe rundt på utsiden og velge en ny person.
Sangtekst:
Slå på ringen, slå på ringen, slå på hvem du vil.
Slå på ringen, slå på ringen, slå på hvem du vil.
Å slå, slå på ringen
Å slå, slå på ringen
Slå på kjæresten din
Småkrypsafari
Ta med klassen til et område der det er lett å finne småkryp, for eksempel i skogen, på enga, ved en steinmur eller i skolegården. Snakk først om hvordan vi behandler dyr med respekt, og at alle småkryp skal settes tilbake der de ble funnet.
La elevene lete under steiner, stokker, blader og i gresset. Når de finner et småkryp, kan de studere det med forstørrelsesglass eller legge det forsiktig i en insektboks i noen minutter. Oppmuntre elevene til å legge merke til detaljer som størrelse, farge, antall bein, vinger, følehorn og hvordan dyret beveger seg.
Etterpå kan elevene forsøke å finne ut hva småkrypet heter ved hjelp av artskort eller en enkel bestemmelsesnøkkel. Avslutt med å sette alle småkryp tilbake på stedet der de ble funnet.
Tips
- Gjennomfør aktiviteten på steder med variert vegetasjon for å øke sjansen for å finne mange ulike arter.
- Minn elevene på å løfte steiner og stokker forsiktig, og legge dem tilbake slik de lå.
- La elevene samarbeide to og to, slik at de kan hjelpe hverandre med å observere og bestemme artene.
- Tilpass vanskelighetsgraden etter alder. De yngste kan sortere etter egenskaper (for eksempel antall bein eller om dyret har vinger), mens de eldste kan arbeide med artsbestemmelse.
Still opp i riktig rekkefølge
“Still opp i riktig rekkefølge” er en aktivitet som kan brukes i flere sammenhenger. Den krever at elevene snakker sammen og samarbeider om å komme frem til det som vil være riktig rekkefølge i forhold til kriteriet de får oppgitt av læreren.
Her kommer et eksempel:
Læreren sier: “Still opp etter når på året dere har bursdag!”.
Når læreren gir klarsignal må elevene selv finne ut i hvilken rekkefølge de skal stå. Elevene mingler rundt på gulvet, snakker sammen, og må bli enige om hvor rekken skal starte og hvor den skal slutte. Her kan du som lærer tilpasse nivået til elevene dine. Hvis du vil gjøre aktiviteten enklere, kan dere bli enige om dette på forhånd. Hvis du vil gi elevene litt ekstra utfordring, så kan du la elevene få oppdage og finne ut av dette selv.
Når elevene er ferdige med å stille seg opp, går dere gjennom rekka sammen. Hvis dere vil prøve flere ganger, kan læreren si:
Still dere opp i alfabetisk rekkefølge”
“Still dere opp etter høyde”
Osv…
Du kan velge kommandoer der elevene får lov til å snakke sammen underveis, men også kommandoer der elevene ikke får lov til å snakke sammen.
Dette er en aktivitet som kan brukes som konkurranse dersom dere deler klassen i to eller flere lag. Hvem klarer å bli ferdig først?
Stiv heks
Velg én eller to elever som er «hekser». Når en heks tar på en annen elev, må eleven stå helt stille med beina fra hverandre. For å bli fri må en medelev krype mellom beina eller utføre en annen avtalt oppgave, for eksempel gi en high five eller snurre rundt eleven. Leken varer til alle er tatt, eller til læreren velger en ny heks.
Syresjøen
Marker et område som forestiller en «syresjø». Gruppen skal komme seg fra den ene siden til den andre ved hjelp av et begrenset antall plater, matter eller trestykker som fungerer som «steiner». Ingen har lov til å tråkke utenfor platene.
Elevene må samarbeide om å flytte platene og finne en strategi som gjør at alle kommer trygt over.
Ta på boksen
I denne samarbeidsøvelsen kan du selv velge gruppestørrelsen. Del klassen inn i mindre grupper ut fra det som passer best for dine elever. Husk at jo flere elever det er i hver gruppe, desto mer utfordrende blir oppgaven.
Del elevene inn i grupper på for eksempel 5–8 elever. Gi hver gruppe en boks. Første gang kan det være lurt å bruke en litt stor boks. Etter hvert kan du bytte til mindre bokser for å øke vanskelighetsgraden. Jo mindre boksen er, desto tettere må elevene samarbeide.
Start med en enkel utfordring, for eksempel:
«Nå skal gruppa samle seg rundt boksen. Målet er at alle skal ta på boksen samtidig, mens dere holder den oppe i lufta.»
Når elevene mestrer dette, kan du gjøre oppgavene mer krevende. Be gruppene holde boksen oppe ved hjelp av bare albuene, der minst én albue fra hver deltaker må være i kontakt med boksen. Deretter kan de prøve å holde boksen med knærne, tærne, håndleddene, lårene eller andre kroppsdeler.
For å variere aktiviteten kan du la gruppene transportere boksen over en bestemt strekning, samtidig som de følger en bestemt regel for hvilke kroppsdeler som kan brukes.
Ønsker du en ekstra utfordring, kan du kombinere flere krav. Elevene kan for eksempel bære et plastlokk ved hjelp av én finger hver, samtidig som de beveger seg framover på knærne.
Tante Knute
En elev går ut. Resten lager en ring og holder hverandre i hendene. Deretter lager de en knute ved at de går over, under og rundt hverandre, uten å slippe taket i hverandre.
Når de er klare roper de: “Knutemor! Kom og hjelp oss!”
Knutemor kommer inn og forsøker å løse knuten ved å be de gå over, under og rundt hverandre.
Når knuten er løsnet kan en annen være knutemor.
Alternativ variant
Som den første, men bare at alle i ringen starter med å strekke ut høyrehånden og tar tak i en annens høyrehånd, deretter strekker ut venstrehånden og tar tak i en annens venstrehånd. I denne varianten kan enten Knutemor prøve å løse floken alene, eller kan alle prøve å løse den sammen.
Tennisballen
Del elevene inn i grupper på 5-8 elever.
Øvelsen starter ved at en elev på hver gruppe skal holde en tennisball under haken. Tennisballen skal så forflyttes fra elev til elev uten å bruke hendene. Tennisballen forflyttes fra første til siste elev på rekka, og deretter tilbake igjen til første elev.
Du kan enten velge å bruke aktiviteten som en øvelse, eller å bruke den som en stafett der gruppene er hvert sitt lag.
Tohodet troll
I denne leken skal elevene jobbe sammen i par og late som de er et “tohodet troll”. Hvert par stiller seg tett sammen, med en arm rundt partneren sin, slik at de beveger seg som én figur.
To par (to troll) deltar om gangen. Det ene trollet får rollen som spørretroll og stiller spørsmål til det andre trollet. Spørsmålene kan gjerne være forberedt på forhånd av læreren.
Trollet som svarer, må snakke helt samtidig – som om de har én felles stemme. Begge må derfor prøve å tenke likt og improvisere, slik at de sier det samme til samme tid. Svarene bør være hele setninger, ikke bare ett ord, og det er lov å være kreativ og tulle.
Målet er å samarbeide så godt at det høres ut som trollet faktisk har én stemme.
Hvis gruppa er på tre personer, kan man lage et “trehodet troll” i stedet – her er det bare fantasien som setter grenser!
Trebeinsløp
Del elevene inn i par. Hvert par står ved siden av hverandre, og det ene beinet til hver elev (de to beina som står nærmest hverandre) bindes løst sammen med et bånd, skjerf eller tau.
Når læreren gir signal, skal parene bevege seg fra start til mål så raskt som mulig uten å falle. For å lykkes må de samarbeide om rytmen og bevege de sammenbundne beina samtidig. Oppmuntre gjerne elevene til å telle høyt eller finne en felles takt mens de går eller løper.
Aktiviteten kan gjennomføres som en stafett der lagene bytter par når de kommer i mål, eller som en enkeltkonkurranse der alle parene deltar samtidig.
Tips: Sørg for at båndet sitter godt, men ikke stramt. På ujevnt underlag kan det være lurt å la elevene gå i stedet for å løpe, slik at aktiviteten blir trygg og alle får oppleve mestring.
Vannkrig
Dette er en morsom og aktiv lek som passer best på varme dager.
Avtal på forhånd en dag hvor alle som ønsker kan ta med seg vannpistol på skolen. Det kan være lurt at skolen også har noen ekstra vannpistoler tilgjengelig, slik at alle som vil være med får delta.
Leken går enkelt ut på at elevene spruter vann på hverandre innenfor et avtalt område. Det kan være lurt å lage noen enkle regler på forhånd, for eksempel hvor man har lov til å være, og at man ikke spruter i ansiktet.
Vannkrig kan også brukes som en ekstra motiverende aktivitet, for eksempel som en premie etter godt arbeid. Den egner seg spesielt godt som siste økt på en dag med fint og varmt vær.
Vanntransport
Gruppene skal frakte vann fra én bøtte til en annen ved hjelp av kopper, svamper, skjeer eller andre enkle redskaper.
Målet er å overføre mest mulig vann innen en bestemt tidsfrist.
Aktiviteten kan gjøres vanskeligere ved å legge inn hindringer eller ved at elevene må samarbeide to og to om transporten.
Vrenge sirkelen
Elevene står i en ring og holder hverandre i hendene.
Læreren forteller så utfordringen:
Hvordan kan sirkelen vrenges, slik at alle vender utover – og uten å slippe taket i hendene?
Zip Zap
Elevene står i en sirkel med litt avstand mellom hverandre, slik at alle har god plass til å bevege seg.
Målet med leken er å sende signalene Zip, Zap og Boing til hverandre – så raskt som mulig.
- Zip: Spilleren later som hen kaster en frisbee til en av sidemennene (personen ved siden av seg). Turen går videre i sirkelen.
- Zap: Spilleren peker på en valgfri person i sirkelen (ikke bare sidemannen) ved å strekke armene frem, og sender turen direkte til den personen.
- Boing: Spilleren krysser armene foran brystet og sier “Boing!”. Dette brukes for å blokkere en Zap. Da sendes turen tilbake til den som prøvde å sende Zap.
Leken starter med at én elev sender en Zip eller Zap. Det gjelder å følge godt med og reagere raskt. Hvis noen nøler, gjør feil bevegelse eller sier feil ord, kan de få en liten konsekvens (for eksempel gå ut av runden eller gjøre en morsom oppgave).
Målet er å holde leken i gang i høyt tempo uten feil!
20 spørsmål
La elevene sitte i en ring. En elev kommer frem til læreren og velger et navn på en person som alle kjenner til.
De andre elevene rekker opp hånda for å stille JA/NEI-spørsmål for å finne ut hvilken person det er. La elevene i gruppa få diskutere sammen underveis. Læreren kan godt være den som setter tellestreker på tavla, slik at alle elevene får være med. Om du vil kan du legge inn som en regel at alle elevene skal få stille spørsmål. Dermed må de som har stilt spørsmål hjelpe de som ikke har fått stille spørsmål.
Deretter kan du gå videre ved å dele opp klassen i to grupper. Prinsippet er det samme: En elev i hver gruppe velger et navn som alle kjenner til. Det kan være lurt at læreren godkjenner, for å være sikker på at det er noe elevene kan klare. En elev på hver gruppe kan telle.
Vil du gå videre, kan du velge å dele opp hver av gruppen i to, slik at det til sammen blir fire grupper. Det vil naturligvis komme ann på hvor mange elever du har i klassen.
Andre aktuelle temasider
- Klassemiljø: Bli kjent – leker, spill og aktiviteter
- Klassemiljø: Leker inne
- Klassemiljø: Hvordan skape et godt klassemiljø?
