Bildefortelling og oppdagende skriving

I dette blogginnlegget vil jeg dele noe av det jeg synes er blant det absolutt gøyeste vi gjør på skolen for tiden: å lage bildefortellinger. Nederst i innlegget kan du laste ned malen og prøve det ut selv.

Skoleåret 2018/2019 deltok jeg på kursrekken “Begynneropplæring 1. trinn – lede, lese, skrive, regne” på Meet Ullevaal. Det var spesielt en metode jeg ble inspirert av: oppdagende skriving – med bildefortelling som utgangspunkt.

I videosnutten “Opdagende skrivning” fikk vi se hvordan barnehagebarna på Søholmskolen i Jystrup fant veien inn i skriftspråkets verden.

Barna oppdaget skriftens lydprinsipp ved å eksperimentere med egen skriving før de formelt hadde lært seg alle bokstavlydene (fonemene). De utviklet seg i sitt eget tempo, og skulle ikke tenke på om det de skrev var riktig. Ved å arbeide funksjonelt med sammenhengen mellom lyd og bokstav skrev barna seg inn i lesingen.

Fremgangsmåte

OPPLEVELSE

Barna skriver ut fra en felles opplevelse. Det kan være en tur i skogen, en halloweenfest, et museumsbesøk, høytlesning, en konsert, en klassesammenkomst etter skoletid, osv. Tanken er at alle skal ha noe å skrive om.

SAMTALE

Hva opplevde dere? Snakk sammen, og sett ord på hva dere gjorde. Vis om mulig bilder fra opplevelsen.

MODELLERING

Den voksne viser hvordan man kan tegne og skrive. Tegn bildefortelling-malen på tavla, og la elevene få komme med forslag.

TEGN OG SKRIV

Lag en bildefortelling i flere deler, og bygg opp fortellingen kronologisk.
I videoen fra Søholm-prosjektet brukte de fire ruter. Vi erfarte at det ble litt for mange ruter å fylle, noe som gjorde at flere elever ikke rakk å bli ferdige. Derfor laget vi en mal bestående av tre ruter, noe som også ga oss muligheten til å jobbe med å lage fortellinger med en tredelt struktur: begynnelse, midtdel/hoveddel, avslutning.

Skrivestøtte:
Del ut en alfabetremse til hver enkelt elev som de kan ha liggende på pulten som støtte under arbeidet.
Post-it – lapper er fine å bruke dersom elevene trenger skrivehjelp.

Malen til bildefortellinger finner du nederst i innlegget.

VEILEDNING (OVERSETTELSE)

I veiledningsfasen i oppdagende skriving blir “barneskrift” oversatt til “voksenskrift”. I Søholmsprosjektet forklarte lærerne at de ikke hadde lært seg barneskift da de gikk på skolen. Derfor fikk barna i oppdrag å oversette teksten til de voksne, slik at læreren fikk skrive ned teksten med sin voksenskrift. Når barna får veiledning viser læreren vei inn i skriftspråket gjennom å utforske språkets lydprinsipp.

OFFENTLIGGJØRING

Ved å “offentliggjøre” de ferdige bildefortellingene får elevene anerkjennelse for arbeidet sitt. I klassen kan man lese fortellingene høyt. I Søholm-prosjektet ble bildefortellingene hengt opp ute i garderoben, slik at de var godt synlige for foreldre og besøkende. En annen mulighet er å kopiere opp alle bildefortellingene til en klassebok som alle får med seg hjem.


Skriveutviklingens fem stadier

Oppdagende skriving er en metode som krever at vi har gode kunnskaper om skriveutvikling. Når barna begynner på skolen har de ulike erfaringer med bokstaver (Myran, Iris Hansson : Bedre skole/“Oppdagende skriving – en vei inn i lesingen”). Vår utfordring ligger i at vi skal møte elevene der de er i sin skriveutvikling, og at hver enkelt elev skal få råd og veiledning ut fra det stadiet de er på.

1. TIDLIG SKRIVING

De tidlige skriverne omfatter en vid gruppe elever, og spenner seg fra barn som er på skriblestadiet til barn som kan skrive enkelte høyfrekvente ord som ordbilder. Felles for denne gruppen skrivere er at de ikke har kunnskap om at ord kan deles opp i enkeltlyder.

  • Skribling
    Det varierer når barn begynner med dette. Noen barn kan begynne å skrible allerede fra toårsalderen, mens andre kan starte flere år seinere. Barnet etterligner den skriften han/hun observerer rundt seg. Skribling kan være figurer som skal etterligne bokstaver eller bølgeformede linjer.
  • Bokstavskribling
    Eleven begynner å vise interesse for hvordan bokstavene ser ut. Han/hun er opptatt av bokstavene i navnet sitt og i navnet til personer som står vedkommende nært. Det er ikke uvanlig at bokstavene speilvendes, og skriveretningen er det ikke så nøye med. For bokstavskriblerne er det ingen selvfølge at det er sammenheng mellom lyd og bokstav.
  • Logografisk skriving
    “Logo” betyr “bilde”. Eleven kan skrive enkelte ordbilder som han/hun har lært utenat, man har fremdeles ikke sikker bokstavkunnskap.

Veiledning av elever på stadie 1:
Når vi veileder de tidlige skriverne er ikke fokuset på rett eller galt. Elevene trenger positive tilbakemeldinger på det de har produsert, slik at de blir motivert til å utvikle seg videre.
Når vi jobber med å lage bildefortellinger er målet at de tidlige skriverne skal kunne bruke tegning og skrift til å kommunisere, og oppleve skriveglede. Derfor gjør det ingenting at teksten ikke er lesbar. Be eleven oversette barneskriften til voksenskrift, og skriv det eleven sier under elevteksten. Det er et poeng at vi sier bokstavlydene tydelig etter hvert som vi skriver, slik at eleven kan lytte etter lydene og se bokstaven som lyden hører til.

Dette var en av bildefortellingene som ble skrevet første gang jeg introduserte bildefortellinger og barneskrift/hemmelig skrift for elevene. Eleven syntes bokstavene var vanskelige å forme, og helgarderte seg med å skrive barneskrift som jeg deretter oversatte til voksenskrift. Legg merke til at selv om eleven har brukt barneskrift, så har eleven likevel skrevet bokstaver på bilde nr. 2. Eleven fikk fine tilbakemeldinger på bildefortellingen sin, og ble oppmuntret til å bruke de bokstavene eleven hadde lært seg neste gang.

2. SEMIFONOGRAFISK SKRIVING

De semifonografiske skriverne har oppdaget lydprinsippet i skriften, og kan koble lyd og bokstav. Elevene får kjennskap til stadig flere bokstaver. Denne gruppen skrivere eksperimenterer og utforsker forholdet mellom fonem (lyd) og grafem (bokstav), og skriver ordene slik de høres ut. Derfor er det elevene i denne fasen som vil ha størst utbytte av å jobbe med oppdagende skriving.

Vær obs på at tekster skrevet av semifonografiske skrivere noen ganger kan bestå av nesten bare konsonanter. Ordet jente skrives JNT, hår skrives HR, pen skrives PN og kåpe skrives KP. Dette skyldes at skrivere på dette stadiet ofte bruker bokstavnavn når de skal lytte ut lydene i ordene de skriver. For å unngå dette er det viktig at vi lærere og elevens foresatte hele tiden er konsekvente på å bruke bokstavlyden og ikke bokstavnavnet.

Veiledning av elever på stadie 2:
Heller ikke når vi veileder de semifonografiske skriverne er fokuset på rett eller galt. På dette stadiet i skriveutviklingen bør fokus være på lyd-bokstav-forbindelsen, slik at både lesingen og skrivingen blir mest mulig funksjonell. Målet er at elevene på dette stadiet utvikler fonologisk bevissthet. De semifonografiske skriverne har kommet så langt at de kan veiledes til å bruke mellomrom for å skille ord. Det å forme bokstaver krever fortsatt mye energi, så oppmuntring og positive tilbakemeldinger er fremdeles viktig. Ikke glem å vie tegningene oppmerksomhet, selv om bokstaver og ord får en stadig større plass i bildefortellingen.

Dette er en av bildefortellingene som ble skrevet etter at vi hadde vært på uteskole på Badedammen på Grorud i regi av FRIGO. Eleven syntes turopplevelsen var så gøy at det ble en lang og fin tekst. Legg merke til bildeteksten til det andre bildet: “DET VAR GØI SIKLI GØI”. Eleven har skrevet ordene lydrett, og fikk veiledning på lærerstyrt stasjon om hvordan hun fremover kunne bruke mellomrom for å skille ordene i teksten. Jeg måtte også spørre hva eleven tenkte med tanke på valg av bakgrunnsfarge i rute 1 (blå) og rute 2 (grønn).
Denne eleven storkoste seg også på kanotur. Tilbake på skolen dagen etter oste skrivegleden lang vei – eleven hadde mye på hjertet: Vi padlet kano og vi likte det fordi jeg hadde gjort det før. Vi grillet. Jeg delte. Jeg syntes at det var kjempegøy. Da vi skulle dra ville jeg ikke dra. Jeg ville padle mer.
Det var tydelig at eleven hadde forstått lydprinsippet i skrift og lært seg mange bokstaver. Også denne eleven fikk veiledning på lærerstyrt stasjon om hvordan eleven fremover kunne bruke mellomrom for å skille ordene i teksten. En fin bildefortelling laget av en førsteklasseelev etter snaue 7 uker på skolen.
Denne bildefortellingen er skrevet av en elev som måtte holde seg hjemme fra skolen og derfor ikke fikk være med på uteskole. Likevel ble det en flott bildefortelling fra hvordan dagen hadde vært.
Legg merke til at eleven har oppdaget at man kan bruke tenkebobler og snakkebobler i skriftlig kommunikasjon. Eleven har også lært seg å skrive det høyfrekvente ordet “jeg” ortografisk.

3. FONOGRAFISK SKRIVING

De fonografiske skriverne har stort sett lært seg alle lydene. De er fremdeles “språkforskere” som tester ut det de har lært. Elevene på dette stadiet kan skrive mange lydrette, høyfrekvente ord ortografisk, og har begynt å oppdage at ikke alle ord skrives som de uttales. De fonografiske skriverne bruker mellomrom for å skille mellom ordene, noe som bidrar til at teksten blir leselig. Til og med bøyningsendelser begynner å komme på plass på dette stadiet i skriveutviklingen.

Veiledning av elever på stadie 3:
Heller ikke når vi veileder de fonografiske skriverne bør fokuset være på rett eller galt. Vi kan derimot gi små tips underveis, men hvilke og hvor mange tips vi bør gi vil variere fra elev til elev.
Elevene i denne fasen trenger mengdetrening. De trenger å skrive i alle fag, og prøve å skrive i ulike sjangere. For at elevene skal oppleve skriveglede er det viktig at skrivingen er meningsfull. En forutsetning er at det er et tydelig formål med skrivingen. Tekstene elevene skriver bør deles med andre. Målet på dette stadiet er at elevene utvikler seg til å bli bedre lesere og skrivere. Elevene må lære å skrive høyfrekvente ord, og etter hvert også lydrette ord, ortografisk.

4. OVERGANGSSKRIVING

Overgangsskriverne har kommet så langt inn i skriftspråkets verden at de mer eller mindre klarer å følge rettskrivingsreglene. Elevene når vanligvis ikke dette stadiet før i 3.-4. klasse. I dette stadiet har elevene lært seg mange ord som ikke er lydrette, og dette kan føre til at de gjør at de feilstaver ord de før kunne. De høyfrekvente ordene er derimot automatisert. Det varierer veldig hvor lenge en elev kan befinne seg på dette stadiet.

Veiledning av elever på stadie 4:
Elever på dette stadiet trenger tilbakemeldinger som gjør de til bedre skrivere. Veiledningen bør være i forhold til elevens nivå, og hva som er formålet med skrivingen.

5. ORTOGRAFISK SKRIVING

Ordet “ortografi” betyr “rettskrivning”. Å lære seg å skrive riktig er en langvarig prosess som fortsetter langt inn i voksen alder. De fleste tar seg vel en gang i blant i å sjekke opp et ord i en ordbok eller lignende.

Veiledning av elever på stadie 5:
Elever på dette stadiet trenger tilbakemeldinger med tanke på ortografi, og tekstens form og innhold.


Introduksjon av barneskrift

Boka “Lille Lykke”, skrevet av spesialpedagog Heidi Osa Syversen, er en nydelig fortelling om barneskrift. Denne boka egner seg fint til å introdusere barneskrift for elevene.

Boka handler om Lille Lykke som vil lære seg å skrive.

Det er så mye hun kan bruke skrivingen til!
Hun vil skrive brev til vennene sine.
Hun vil skrive handlelister.
Hun vil skrive navnet sitt på alle kunstverkene hun lager.

Bestefaren til Lille Lykke forteller at alle barn har en barneskrift.
“Barneskrift er en hemmelig skrift som bare du kan lese”, sier bestefaren.
Lille Lykke begynner å skrive, og med barneskriften kan hun skrive hva hun vil.

Lille Lykke blir introdusert for barneskrift av bestefar i boka “Lille Lykke skriver”.

Last ned malen på bildefortellinger her:

BOKMÅL

NYNORSK

Undervisningsmetoder.com – for raus og fri delingskultur i skolen

Advertisements

About Anne Marte N. Sandnes

Bor i Oslo
This entry was posted in Norsk, Uncategorized and tagged , , , , , , , , , , , , , . Bookmark the permalink.

3 Responses to Bildefortelling og oppdagende skriving

  1. Ingrid says:

    Hei! Tusen takk for en flott og inspirerende bloggpost 😊 et spm: ser at du og elevene bruker kun store bokstaver når dere skriver. Regner med at dette er et bevisst valg fra din side. Lurte på om du kunne si litt om hvorfor du velger store og ikke små bokstaver? Dette er noe vi diskuterer på mitt team, så gøy å høre hva andre tenker 😊

    • Hei Ingrid!

      Så hyggelig å høre 🙂

      Og godt spørsmål – det er et stadig tilbakevendende tema hos oss også.

      Jeg tenker at målet i starten av første klasse er at elevene skal bruke bokstavene til å skrive, og oppleve skriveglede. For de aller fleste er det utfordrende å forme bokstaver på dette stadiet i skriveutviklingen; de bruker så mye energi. Jo større bevegelser, jo bedre går det – og jo mindre bevegelser, jo mer utfordrende kan det være.

      Når elevene begynner på skolen innebærer dette en stor overgang fra barnehagen. Fra barnehagen er det de store bokstavene de kjenner best. Derfor tenker jeg at det er helt greit at de bruker de store bokstavene i starten, iallefall til høstferien. Jeg vil at de skal føle mestring, også tenker jeg at formingen av bokstavene sammen med alt det andre er nok for de fleste skolestarterne.

      Når elevene starter etter høstferien synes jeg ofte det virker som om de har fått “roet” seg. Det er som om det er godt å være tilbake igjen, og nå begynner de å bli vant til det nye. Fra og med etter høstferien (uke 40) bruker jeg bare de små bokstavene i undervisningen. Elever som strever med å forme bokstavene får fortsatt velge, mens elever som jeg ser mestrer å skrive de store bokstavene, blir oppfordret til å begynne å skrive de små.

      Alle elevene får leselekse i Salto fra skolestart, og i leseleksa møter elevene de små bokstavene. Siden det for de fleste er lettere å lese de små bokstavene enn å skrive/forme de små bokstavene, synes jeg det er helt greit å begynne med de store for de som ønsker. Også tenker jeg at selv om elevene skriver de store bokstavene i starten, så betyr det jo ikke at vi ikke også jobber med de små bokstavene. Det viktigste for meg er at de lærer lydprinsippet i skriften; at de lærer bokstav/lyd-forbindelsen.

      Dette ble et langt svar, Ingrid! Men det betyr vel bare at spørsmålet ditt var godt 🙂 Jeg har ingen fasitsvar, bare en del tanker.

      Mvh
      Anne Marte

  2. ingrid lerstad says:

    Å så hyggelig du tok deg tid til å svare så grundig. Tusen, tusen takk 🙂

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.