Klokka

KLOKKA:

Når man jobber med klokka er det viktig å oppfordre alle elevene til å bruke klokke hver dag. Stopp opp underveis i skoledagen og se på klokka. Hva gjør dere til hvilke klokkeslett? Det er en fordel å få med foreldrene på laget. Be foreldrene om å gi barna oppgaver knyttet til klokka hjemme.

Det er lurt at læreren hele tiden har sin klokke hengende på tavla, slik at det er lett å stille spørsmål om klokka flere ganger hver dag. I tillegg til veggklokka bruker jeg også å ha en øveklokke (i A3-format) på whiteboarden.

Ellers er et godt klokke-tips å skrive opp klokkeslett på dagsplanen!
Lærer dere om den analoge klokka, kan man henge klokker ved siden av. Lærer man om den digitale klokka, kan man skrive det digitale klokkeslettet ved siden av dagsplanen.

Elevenes klokkekunnskaper er som regel veldig variable. Derfor er det en fordel å lage læringspar der elever som strever kan få jobbe sammen med elever som ikke sier nei til å forklare.

Om klokkeoppgavene:
Alle klokkeoppgavene her på siden er laget slik at det skal være enkelt å nivådifferensiere. Både i «Les og forstå»- og i «Tegn inn riktig klokkeslett»-serien kan du la noen elever få gjøre arbeidsarkene til hele timer, halve timer, og deretter blandeoppgaver med hele og halve. Elevene som trenger mer utfordring kan få kun arbeidsarkene med blandingsoppgaver, og i tillegg en ekstra oppgave på baksiden.

Oppgavene er også laget slik at du kan velge om du ønsker å undervise i den analoge og i den digitale klokka hver for seg, eller om du velger å undervise i begge klokkene samtidig. Isåfall kan du velge å kombinere oppgavene tosidig, og ta arbeidsark for hele timer på den analoge klokka på en side, og på baksiden kopiere arbeidsark for hele timer på den digitale klokka, osv.

Merk at alle oppgavene er laget slik at elevene skal kunne bruke øveklokka til å finne svarene! La elevene bruke øveklokkene sine aktivt i alle timer.

Ord og begreper

Eksempler: tid, måle, digital/analog, sekunder, minutter, timer, kvarter, viser, langviser/kortviser, minuttviser/timeviser, hel/halv, fort, sakte, morgen/kveld/natt, døgn, sirkel/runding, morgen, formiddag, ettermiddag, midnatt, presis/tidlig/sent, cirka/omtrent/akkurat/snart, klokkeslett

Hva vet dere om klokka fra før? Aktiver forkunnskaper, og la elevene fortelle og forklare for hverandre.

Det er mange ord og begreper som skal læres når man lærer klokka! For å få bedre oversikt kan det derfor være lurt å lage en egen begrepsvegg i klasserommet. Bruk den underveis i arbeidet – skriv og tegn.

Foto: Anne Marte N. Sandnes

På lærerstyrt stasjon fikk elevene utforske den store klokka vi har på veggen i klasserommet. De fikk oppgaver som: «Fortell hva dere vet om klokka. Dere kan bruke tre av sansene deres: se, føle, lytte». En elev var sekretær og skrev opp det de fant ut på et ark. Dette arket fikk gruppa ta med seg da de skulle presentere funnene sine for resten av klassen i samling, i oppsummeringen av økta etter at stasjonene var ferdig.

Elevene fortalte om timeviseren som er kort, og minuttviseren som er lang. De lyttet til sekundviseren, og observerte at sekundviseren gikk raskt, minuttviseren sakte og at timeviseren ikke bevegde på seg i det hele tatt i løpet av den tiden de var på stasjonen. Hvorfor? Elevene telte at det var fem minutter mellom hvert tall på klokkeskiva, og fant dermed ut at det var 60 minutter/streker i en time: noen telte en og en, andre 5-10-15…osv, og et par elever foreslo at «Vi kan jo bare bruke 5-gangen! 5×12». En gruppe telte 30 minutter/streker i en halv time, og fant ut at vi kunne finne ut hvor mange minutter det var i en time ved å doble 30. En halvtime var jo «halve klokka»!

Da elevene snudde klokka oppdaget de at på baksiden var det et batteri og en boks med mye elektronikk. Der var fant de også en skive som man kunne skru klokka med. For at timeviseren skulle bevege seg til neste tall, måtte de ta minuttviseren en hel runde rundt! Hvorfor var det slik?

Da gruppene la frem funnene sine for klassen, skrev vi stikkord fra hva de hadde funnet ut på en stor felles plakat som vi hengte opp i klasserommet. Overskriften var: «Dette vet vi om klokka».

Ved å utforske klokka fikk vi løftet frem mange ord og begreper knyttet til klokka som vi skulle lære om. Elevene fikk aktivere forkunnskapene sine og lære hverandre. Elevene viste en helt ny interesse for klokka i klasserommet vårt. Vi tok klokka ned fra veggen og hang den opp på whiteboarden, slik at vi kunne klokka aktivt hver dag.

Hvor lenge varer et sekund? Et minutt? En halv time? En time? Hver dag vi jobber med klokka får elevene minst et oppdrag knyttet til forståelsen av tid på klokka. For eksempel:

Hvor mange hopp tror du at du rekker å hoppe på 1 minutt? Diskuter med læringspartneren din. La noen av elevene få fortelle hva de tror til klassen. Deretter starter dere stoppeklokka for å finne det ut.
Så følger vi opp:
Klarte du flere/færre hopp en du trodde, hvorfor?
Gikk 1 minutt fortere/saktere enn du trodde?, osv.

Andre eksempler:

Hvor mange tall tror du at du rekker å skrive på 1 minutt?
Hvor mange ord tror du at du rekker å skrive på 1 minutt?
Hvor mange ganger slår hjertet ditt i løpet av 1 minutt?
Si «stopp» når du tror det har gått en halv time!

Stoppeklokke finner du her:

www.timeanddate.no

Øveklokker, 2 utgaver

I dette settet er det 20 unike øveklokker. Hver klokke har to sett med visere: et sett der «timeviser» og «minuttviser» står skrevet på, og et sett uten. Si til elevene hvilke visere du ønsker at de skal bruke. Hvis noen skulle klippe feil er det fint å ha en ekstra viser på lur.

Du trenger:
lim
saks
splittbinders til å feste viserne
strikkepinne til å lage hull på klokka og viserne

To gode tips: 1) Start med å lime en papp på baksiden av arket, slik at klokka blir stivere og lettere å håndtere. 2) Det er lurt å tenke på at viserne lett skal kunne snurre rundt, og derfor ikke ta for hardt i når du fester splittbindersen på baksiden. Ikke fest den for stramt!

I dette settet er det 20 unike øveklokker med markerte minutter.

Hver klokke har to sett med visere: et sett der «timeviser» og «minuttviser» står skrevet på, og et sett uten. Si til elevene hvilke visere du ønsker at de skal bruke. Hvis noen skulle klippe feil er det fint å ha en ekstra viser på lur.

Du trenger:
lim
saks
splittbinders til å feste viserne
strikkepinne til å lage hull på klokka og viserne

To gode tips:

1) Start med å lime en papp på baksiden av arket, slik at klokka blir stivere og lettere å håndtere.

2) Det er lurt å tenke på at viserne lett skal kunne snurre rundt, og derfor ikke ta for hardt i når du fester splittbindersen på baksiden. Ikke fest den for stramt!

Disse øveklokkene ligger HER ute i nettbutikken!

ANALOG

En hel time er 60 minutter. En halv time er 30 minutter.

Analog klokke

– Timeviseren viser hvilken time det er.

Minuttviseren viser hvor mange minutter det har gått over en hel time. Når minuttviseren peker på tolv, viser klokka alltid en hel time.

1. MK_X – Klokka (3:8):
https://tv.nrksuper.no/serie/mk-x/msus49000314/sesong-2/episode-3

1. MK_X – Klokka (8:8):
https://nrksuper.no/serie/mk-x/msus49000814/sesong-2/episode-8

Foto: Anne Marte N. Sandnes

La elevene jobbe sammen med læringspartner, enten på plassen i klasserommet eller i samling. Øv hele og halve timer på klokka ved å knytte klokkeslettene til elevenes daglige aktiviteter og gjøremål. Ta gjerne utgangspunkt i en gutt eller ei jente på samme alder som elevene. Eks:

“Ali står opp klokka sju om morgenen. Gjør slik at klokka viser tidspunktet Ali står opp.”

Etter hvert som elevene er ferdig, løfter de klokka opp i været slik at læreren kan se om det er riktig, og eventuelt korrigere. Fortell videre om dagen til Ali. Kanskje går han på skolen klokka åtte om morgenen, klokka fire om ettermiddagen skal han kanskje i bursdag, klokka seks ser han kanskje på barne-tv, før han blir så trøtt utover kvelden at han legger seg klokka ni. Her kan du også knytte fortellingen til andre tema dere jobber med. Er temaet «vinter» kan det være at Ali kle på seg varme klær, lager snømann ute i snøen, må inn fordi det begynner å hagle, osv. Slik kan man enkelt hente inn ord og begreper fra temaet og bruke de i denne aktiviteten.

Lær de hele timene på klokka ved å lese diktet «Klokka» og finne klokkeslett som passer! Kanskje kan dere lage egne «Klokka»-dikt etterpå?

Om du ønsker memory istedenfor domino kan du klippe opp kortene hver for seg.

Lær hele og halve timer på klokka ved å spille domino! Her skal elevene vise hvordan klokka på klokketårnet Big Ben vil se ut på gitte tidspunkt. Begynn med start, les oppgaven og finn kortet med riktig klokkeslett, som legges ved siden av. Dominoen kan legges som en lang rekke eller under hverandre.

Om du ønsker memory istedenfor domino kan du klippe opp kortene hver for seg.

I musikktimen prøvde vi oss på å lage klokkedans! Vi snakket om hva klokka består av: en timeviser, en minuttviser, en sekundviser og tallene fra 1-12. Vi så på videoen «Dans for barn, klokka» med Studio Nille, og så hvordan barna laget klokkedans. Deretter stilte vi oss opp på tre rekker i klasserommet vårt, og laget vår egen. Men hvordan kunne vi vite hvor vi skulle plassere beina for å finne riktig tall på klokka? For å finne svaret på dette begynte vi å snakke om hvordan tallene er plassert i forhold til hverandre. Vi tegnet opp en stor klokkeskive på tavla, og delte den på midten. Elevene oppdaget dermed at øverst var 12, og rett under var 6. Altså kunne vi tenke halvparten! Og ved å dele klokka andre veien, oppdaget elevene at 9 og 3 stod på hver sin side, og dermed var det bare å fylle inn de andre tallene imellom! Så lurt!

Vi laget vår egen klokkedans, og elevene valgte dansetrinnene: 2-10-3-8-12-6-9. Vi bygde den opp på samme måte som i videoen: En elev valgte et tall, alle gjorde bevegelsen med beina: 2. Deretter valgte neste elev et tall: 10, og dermed gjorde vi bevegelsene mens vi sa tallene: «2-10». Og slik fortsatte vi. Vi klarte å lage sju dansesteg, og huske rekkefølgen! Og en elev laget en klokkedans med partall: «2-4-6-8-10-12», en annen elev laget en klokkedans med oddetall: «1-3-5-7-9-11», og i tillegg laget alle sin egen klokkedans sammen med læringspartner. Tilslutt fikk elevene i oppdrag å tegne sin egen klokke på et tegneark og bruke det de hadde lært om hvor tallene skal plasseres i forhold til hverandre. Det var gøy!

Vi laget flere klokkedanser i løpet av uka. Supert avbrekk i timene!

DIGITAL

Eksempel på introduksjon av den digitale klokka:

FELLES GJENNOMGANG

Fest lærer-øveklokka (i A3-format) til whiteboarden med lærertyggis. Ta utgangspunkt i klokka 12.00 og gå igjennom de digitale klokkeslettene fra 12.00-24.00. Et døgn er en dag og en natt, og har til sammen 24 timer. Siden klokka bruker 12 timer på å gå rundt en gang, rekker den to runder i løpet av et døgn. Det betyr at klokka er det samme to ganger i døgnet. For at vi skal forstå når på døgnet vi mener, har vi delt døgnet inn i morgen, formiddag, ettermiddag, kveld og natt. Klokka fire kan være kl. 04:00 om natta eller kl. 16:00 om ettermiddagen. Jeg bruker å fortelle kort om de digitale klokkeslettene om natta, men uten å legge større vekt på det. I starten er det viktigst at elevene forstår den digitale klokka om dagen. Det kan være mer enn nok å fordøye for de fleste.

ØVEKLOKKA OG OPPGAVER

Etter felles gjennomgang hentet elevene øveklokkene sine og en blyant, slik at de kunne skrive på de digitale klokkeslettene på sin egen klokke ved siden av hvert tall på klokkeskiva. De som ville fikk sitte på gulvet foran whiteboarden og skrive av. Etter hvert som de var ferdige tok de med seg oppgaveark og gir til plassen sin. Øveklokka brukte de til å løse oppgavene.

Fra og med denne introtimen skriver vi digitale klokkeslett på dagsplanen vår.

PS! På  www.visnos.com finner du en interaktiv analog og digital øveklokke som er fin å bruke til undervisning i digital klokke.

Før jeg starter med denne aktiviteten har jeg tegnet opp klokka med digitale klokkeslett på tavla. Hva vet dere nå om den digitale klokka? Elevene forteller i tur og orden. De forteller at den digitale klokka ikke har visere, men to tall, og hvordan vi kan tenke for å huske de digitale klokkeslettene. De forteller om noen lure husketriks, for eksempel at det blir lettere å huske klokkeslettene hvis vi har lært oss at kl. 12 på den analoge klokka er kl. 12.00 på den digitale, og at kl. 6 på den analoge klokka er kl. 18.00 på den digitale. Da har vi to tall som vi kan ta utgangspunkt i for å lettere huske de andre digitale klokkeslettene. Dette er en fin oppvarming!

Deretter ber jeg alle elevene lukke øynene. Nå skal vi se om de husker de digitale klokkeslettene uten å se! For å gjøre dette tar jeg utgangspunkt i regnefortellinger. For eksempel:

«Vi skal ut og ake klokka ett i dag. Hva er den digitale klokka da?»

Elevene rekker opp hånda, og jeg lar en elev svare: «Den digitale klokka er 13:00». «Er dere andre enige?», spør jeg. (Hvis noen er uenig, får de korrigere svaret.) Til eleven som svarte på spørsmålet sier jeg: «Neste regnefortelling skal være om deg, Pia.» Ved å la neste regnefortelling handle om eleven som rekker opp hånda og svarer, blir det stas å få svare på oppgavene. Dermed er det flere elever som lar seg engasjere. Så fortsetter jeg:

«Pia er hjemme med mor. Hun leker med bamsen sin. Plutselig roper mamma: Pia, vi har helt glemt av tannlegetimen! Du har time hos tannlegen klokka fem.
Hva er den digitale klokka da?»

…Og slik fortsetter vi! Denne aktiviteten passer godt i samling og som et avbrekk ellers i timen. Det er to varianter: enten sier læreren det analoge klokkeslettet i regnefortellingen, og elevene svarer med det digitale klokkeslettet – eller omvendt. Gjør gjerne begge deler. Hvis elevene er usikker, kan de få åpne øynene og finne svaret på tavla.

LINKER

Analog og digital øveklokke på nett

Tid og klokke – analog og digital

Tid og klokke

Oppgaver TID – kapittel 7

Stoppeklokke online med rundetid og alarm

Klokka – verdensuret