BUTIKK OG PENGER – uteskole, prislapper, salgsplakat, handleliste, kvittering, klypekort, bildekort, problemløsning, arbeidsark og mye mer!

Det er april, våren er her for fullt – og endelig kan jeg virkelig kjenne på at jeg begynner å bli bedre. Tenk, etter et halvt år med hverdagen snudd på hodet! Før jeg begynner å fortelle om dagens tema, må jeg starte med å takke noen helt fantastiske ansatte på «Poliklinikk for rehabilitering etter hodeskade» på Ullevål sykehus.

TUSEN TAKK til nevrologen som utredet meg! Du gikk gjennom alle spørsmålene i utredningen og leste de høyt for meg, siden jeg ikke kunne lese selv. Du var klinkende klar på at fra nå av var det kun rehabilitering som gjaldt, jobben min måtte jeg bare glemme. Rehabiliteringen ville bli omfattende og krevende for meg. Du kunne love meg at jeg ville bli bedre, men ikke at jeg ville bli helt frisk. For ca 15% av de med kraftig hjernerystelse blir skadene permanente og kan vare i mange år. Du sa at jeg kunne begynne så smått å komme tilbake i 10% stilling etter påske, for deretter å trappe forsiktig opp. Du sa at frem til påske måtte jeg sykemeldes 100%. Etter å ha kjempet for å klare å følge opp kravene fra NAV og utallige toukers-sykemeldinger helt siden da uhellet skjedde ute i skolegården i fjor høst, skulle jeg fra nå av endelig få bruke alle krefter på å bli bedre. Jeg gråt av lettelse!

TUSEN TAKK til nevropsykologen! Du ga meg mange gode råd for hvordan jeg skulle takle hverdagen med hukommelsesvansker og kognitiv svikt. Den nye hverdagen der jeg stod foran kjøleskapet om morgenen og ikke ante hva jeg skulle gjøre for å lage frokost. Den nye hverdagen der mattelæreren i meg ikke lenger kunne gangetabellen, selv om jeg prøvde å repetere den hver eneste dag. Den nye hverdagen der jeg hadde mistet kontakt med hele mitt sosiale nettverk, og hadde store problemer med å holde i gang en samtale, fordi jeg ikke hadde ordene. Den nye hverdagen der jeg måtte lære meg å leve med store smerter og ubehag. Krystallsyken, låsning i nakken, utmattelse, hodepine, svimmelhet, kvalme. Du fortalte meg at for de som har kraftig hjernerystelse, er det ikke uvanlig å få PTSD. Og PTSD var trolig grunnen til de sterke muskelsmertene mine, anspentheten og følelsene knytta til stedet der uhellet med fotballen skjedde. Du henviste meg videre til Lovisenberg sykehus for traumebehandling. Jeg er så takknemlig for at det finnes så mye god hjelp å få!

TUSEN TAKK til ergoterapeuten! Du hjalp meg å sette opp en dagsplan med progresjon i. En plan for å få kroppen i gang og livet tilbake etter et halvt år med sykdom. Du sa «Ikke glem at du er ressurssterk! Det er nå du må ta frem alle ressursene som bor i deg!». WOW! Det var sterkt å høre! Jeg, som hadde kognitiv svikt, mista kontakten med alt og alle, var sykemeldt fra jobben jeg elsket fordi jeg var langtidssykemeldt – jeg var ressurssterk! Det hadde jeg helt glemt. Jeg hadde glemt hvem jeg var, og hva som bodde i meg. (Dette viktige budskapet håper jeg når deg som leser dette. Det hjalp meg til å klare å ta livet tilbake, rett og slett, og kan være lurt å tenke på når livet butter imot.)

TUSEN TAKK til manuellterapeuten! Du lærte meg avspenningsøvelser, og hvordan man kan bruke pusten. Du fortalte at kroppen min var i fight, flight, freeze-modus, og at jeg ikke var sterk nok til å begynne med styrketrening enda. Ikke overraskende, for utmattelsen kunne være så sterk at det til tider var tungt å løfte kaffekoppen. Du lærte meg så mye nyttig kunnskap, og noe vil jeg dele videre her på Undervisningsmetoder. Tenk om man hadde lært disse verktøyene allerede som barn!

TUSEN TAKK til optometristen! Du har lært meg hvor viktig det er å få synskorrigering. Hjernen vår er fantastisk og kan korrigere mye selv, men ved en hodeskade har hjernen mer enn nok med å reparere selve skaden, og dermed har ikke hjernen overskudd til å korrigere lenger. Slik kan man oppleve å få dårligere syn etter en hodeskade. Men på den andre siden kan skader på synet også ha oppstått som en følge av hodeskaden. Du gjorde at jeg som var så lyssky, ble mye bedre. Og øvelsene for øynene var, og er fremdeles, gull verdt! Det er også noe jeg vil dele videre her ved en seinere anledning.

TUSEN TAKK til sosionomen! Jeg kan ikke beskrive frustrasjonen over all informasjonen som kom fra NAV, skriftlig og digitalt; jeg som i flere måneder ikke kunne lese, og iallfall ikke på skjerm. Med kognitiv svikt klarte jeg uansett ikke få med meg innholdet, selv om det ble lest opp for meg. En dag mottok jeg et skriv om «Vurdering av stans i sykepengene». Jeg ble satt ut, for dette hadde ikke veilederen min i NAV nevnt med et ord. Derfor tvang meg til å prøve å lese de punktene om hva jeg måtte gjøre og skaffe av dokumentasjon for at NAV skulle fortsette å utbetale sykepenger. Det gikk selvfølgelig ikke. Hodet kortslutta, og slik fikk jeg enda et tilbakefall med migrenelignende hodepine, sterk utmattelse og enda sterkere kognitiv svikt enn før. Etter dette ble jeg liggende i mange dager, uten å ha fått med meg et eneste punkt i brevet fra NAV. Min nærmeste leder på jobb kontaktet NAV på mine vegne, men heller ikke hun fikk vite hva de krevde, for de hadde taushetsplikt. Deretter ringte jeg legen, som heller ikke skjønte hva NAV ønsket.

Så mange helseutfordringer på en gang, og plutselig stod jeg i fare for å miste lønna mi i tillegg. Lønna som jeg var helt avhengig av. Og faren viste seg å bli til virkelighet. For deretter kom brevet om at NAV hadde stanset utbetalingen av sykepenger. Tilbake igjen på sykehuset knakk jeg helt sammen, visste ikke hva jeg skulle gjøre. Fra og med denne dagen tok sosionomen seg av all kommunikasjon med NAV på mine vegne. Kopierte dokumenter, sendte inn dokumentasjon, skrev klage som skulle sendes per post, you name it! Det var først da jeg fikk en egen person som kunne ta seg av NAV at jeg fant energien til å bli bedre.

Nå, etter påske, skulle jeg egentlig ha begynt så smått å jobbe igjen. Men istedenfor må jeg bruke all energi på å kjempe mot et NAV-system som istedenfor å hjelpe i en vanskelig situasjon, bare gjør det verre. Jeg er helt i sjokk over måten man blir behandlet på.

NAV vil nemlig at jeg skal begynne å jobbe igjen, tilbake på stedet jeg er traumatisert fra, men som den eneste ansatte uten å få lønn. For sykepengene mine har NAV kutta. Utrolignok skyldes avslaget en feil som de selv har gjort. NAV ba om medisinsk begrunnelse for hvorfor jeg ikke kunne jobbe. Legen skrev derfor til NAV at dersom de trengte mer informasjon, var det bare å ta kontakt. Men istedenfor å gjøre det, kutta de bare sykepengene mine tvert. Alle anstrengelsene mine med påfølgende tilbakefall var dermed helt forgjeves. Å få behandlet klagen vil ta 26 uker – ET HALVT ÅR!!! Jeg har ikke fått lønn siden februar, og lurer på hvordan i all verden jeg skal få penger til å betale regningene mine. Hvordan skal jeg få dekt alle helseutgiftene? Hva med alle utgiftene til Undervisningsmetoder? Jeg trodde ikke dette kunne skje. NAV sin løsning er ikke at de skal ta kontakt med legen og gjøre om på vedtaket, det er at jeg skal gå på sosialhjelp! Og hvis jeg synes dette er så vanskelig, ja, så må jeg selv sørge for å skaffe meg nødvendig helsehjelp.

Jeg må rette en gedigen takk til Utdanningsforbundet som bistår med advokat. Jeg veksler mellom å være dypt fortvila og å tenke at dette er ikke mulig, det er bare et mareritt, det må – – ordne seg. Dette skal ikke kunne skje i NORGE 2022! For det gjør så vondt, så vondt, å få slike økonomiske problemer tredd nedover hodet fra det offentlige – som om det ikke var nok med alle utfordringene et halvt år med kraftig hjernerystelse innebærer. Det var ikke lett å skulle komme tilbake igjen til jobb fra før, og med de økonomiske problemene og kampen mot NAV i tillegg, kjennes det nesten umulig! Overskuddet jeg skulle bruke til å komme tilbake til jobb, må jeg istedenfor bruke på å skaffe dokumentasjon til advokaten. Og selvfølgelig har dette ført til at jeg har blitt verre av PTSD`n og fått nok et tilbakefall av hjernerystelsen. Dette er bare helt surrealistisk!

Siste dag i påskeferien sammen med Kolbjørn, min «bestefar» og gode venn. Gleden over å skulle begynne å jobbe igjen skulle dessverre vise seg å bli kortvarig.

Jeg merker at det gjør vondt å skrive om alt dette vonde, men jeg gjør det likevel. For yrkesskader er noe som ikke snakkes om. Når det først skjer deg, så føles det veldig brutalt. Fra å være på jobb med elever og kollegaer rundt deg med mye som skjer, er du overlatt mer eller mindre til deg selv. Det går dager, det går uker, det går måneder. Da er det tøft å ikke være forberedt. Vi lærere er kanskje gode på å dele det som er bra, men det som er vanskelig i lærerhverdagen oppleves nok for de aller fleste som desto vanskeligere å dele. Vi vil ikke belaste andre med det. Siden Undervisningsmetoder først og fremst retter seg mot lærere har jeg likevel valgt å være åpen om dette, slik at det forhåpentligvis kan bli lettere for andre å dele, også ting som kan være vanskelig. Det handler også om at det er viktig at vi vet hva som kan møte oss når ulykka er ute.

Selv om denne reisen har vært noe av det tøffeste jeg har opplevd, så har jeg også fått en hel del positivt ut av den. Jeg har blitt fulgt opp av helt fantastiske mennesker som oser av omtanke, godhet og nestekjærlighet. Jeg har lært utrolig mye om livsmestring, om betydningen av et godt kosthold, søvn og trening. Jeg har fått et nytt felt jeg brenner for: psykisk helse! Jeg har lært om hvor viktig det er å ta vare på seg selv. Jeg lovte meg selv at hvis jeg ble bedre av denne hjernerystelsen, så skulle jeg begynne å tro på mirakler. Nå gjør jeg det. Jeg har en ny innstilling til livet der jeg tror at selv når alt ser mørkt ut, så finnes det håp. Noen ganger må du kanskje jobbe hardt for å komme dit, men så er sjansen tilstede for at du likevel kan komme godt ut av det i den andre enden.

ALT dette positive kommer til å forme veien videre her på Undervisningsmetoder, og jeg gleder meg til det! 🥰

Dagens tema for blogginnlegget er lekende matematikkundervisning – BUTIKK OG PENGER. Dette er en helt ny temaside, og inneholder mye undervisningsmateriell som skal gjøre det lett for deg å ha en lekende matematikkundervisning i arbeidet med temaet, både inne og på uteskole. Det skal også være «lekende lett» for læreren å nivådifferensiere. Dette materiellet er noe jeg har brukt lang tid på å tenke ut, enda lengre tid på å lage (flere år!). Men nå har jeg skrevet altfor langt allerede, så jeg tror jeg bare må si vær så god, gå inn på den splitter nye temasiden og forsyn deg!

Alt læringsmateriell ligger ute til gratis nedlastning både på bokmål og nynorsk.

Tips gjerne en kollega du tror kan få bruk for det! ❤️

Matematikk – Butikk og penger

Denne siden finner du også under «Matematikk» oppe på hovedmenyen.

Legg igjen en kommentar

%d bloggere liker dette: