Samefolkets dag

Ord og begreper

Eksempler:

Samefolket: urfolk, flagg, same, minoritet
Sápmi (området som bebos av samer og som tradisjonelt har vært samisk bosetningsområde)

Historie: aktivist, politiker, metodistkirke, landsmøte, Trondheim, rettighet, fornorsking, assimilasjon, jordbruk, Sametinget
reinsdyr, reinsdyrkalv, reindrift (mest før i tiden), lasso,  lávvu, bål, snøscooter

Språk: samisk – i Norge har vi tre samiske språk: nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk.

Religion: naturreligion – sjamanisme, solsymbolet

Musikk: joik (den eldste og mest kjente musikkstilen), runebomme

Klær: folkedrakt/gákti, skaller/komager, belte/boagán, lue, sølv og smykke

Kultur: duoji, samiske eventyr, fortellertradisjon (eventyr, fortellinger, sagn, myter)

Mat: bidos, gáhkku

Natur: vidde, elv, fjell, rype, dyr, fugl, fisk, 8 årstider


NB! Vær obs på begreper som ofte blir brukt feil:

– Samekofte/samisk folkedrakt:
En kofte er egentlig en mønstret strikkejakke med knapper foran. Selv om “samekofte” blir mye brukt, er egentlig ikke det riktige begrepet å bruk her. Bruk heller “samisk folkedrakt”.
– Lavvo:
blir ofte forklart som et samisk telt. Lavvo er ikke et telt, så dette stemmer ikke.

Aktiver forkunnskaper

Undervisningsopplegg:

Ta utgangspunkt i myldrebildet på nettsiden Minstemme.no – Lær om samefolket.

1. Slå bildet opp stort på smartboardet. Snakk sammen: Hva vet dere om samene?
2. Bruk bildet til støtte og lag et felles tankekart på tavla.
3. Skriv ut bildet (du finner fil til utskrift nederst på siden) og la elevene fargelegge.

En ekstraoppgave til elever som blir ferdige kan være å skrive faktasetninger i skriveboka: “Jeg vet at ….”

Fornorskingspolitikk

På 1800-tallet var Norge en del av Danmark. Stadig flere ville at landet skulle bli selvstendig, og ha sin egen konge. I 1814 fikk Norge sin egen grunnlov.

I denne perioden mente norske politikere at det var viktig at Norge var så norsk som mulig. De ville at folk som bodde i Norge skulle snakke norsk og ha norsk kultur. 

Fra rundt 1850 begynte derfor norske politikere å utrydde andre språk
og kulturer enn den norske. Dette fikk store konsekvenser for samene. Samiske barn fikk ikke lenger snakke samisk på skolen. De måtte lære norsk. Mange glemte det samiske språket. 

Samene lærte at samisk språk og kultur var dårligere enn den norske. De begynte å skamme seg over å være samer.

I 1997 ba Kong Harald om unnskyldning for alt som ble gjort mot samene opp gjennom historien. I Norge er vi to folk: nordmenn og samer. 

Tekster med spørsmål, 3 nivå

Slik ble samenes nasjonaldag til

6. februar er samenes nasjonaldag, også kalt samefolkets dag. Den feires til minne om det første landsmøtet for samer som fant sted i Trondheim i 1917. Dette landsmøtet ble starten på et arbeid på tvers av landegrensene for å bedre samenes rettigheter.

Det var den samiske kvinnen Elsa Laula Renberg som tok initiativ til landsmøtet. Møtet fant sted i Metodistkirken i Trondheim og samlet ca. 150 deltagere.

Dette var første gang at samer fra Norge og Sverige var samlet for å snakke om rettighetene sine.

Her diskuterte de blant annet at samiske barn burde få rett til undervisning på samisk. De snakket om reindrift, stemmerett, og at det måtte bli slutt på diskriminering av samer.

Landsmøtet fikk stor betydning for samenes påvirkningskraft, og varte i tre dager fra 6. februar. Derfor ble 6. februar valgt til dagen som markerer samenes nasjonaldag.

Samenes nasjonaldag ble feiret for første gang i 1993. Den er felles for alle samer i Norge, Sverige, Finland og Russland. I Norge er samenes nasjonaldag en offisiell flaggdag.

Bilde 1: Samemøtet 1917 i Metodistkirken, Trondheim. Bak ved prekestolen sees fra venstre Ellen Lie, Elsa Laula Renberg og pastor Trygve Wahlström.
Foto: Hilfling-Rasmussen / NTNU UB, CC BY-SA 4.0

Bilde 2: Opphavsperson ikke oppgitt. Kilde: Wikimedia Commons, CC BY-SA 3.0.

Videoer som forteller om bakgrunnen for feiringen:

Youtube: Redd Barna – Hvorfor vi feirr samenes nasjonaldag

Youtube: Sametinget – Animasjonsfilm om samenes nasjonaldag

Salaby: Temaside om samefolkets dag 1.-4. trinn
Temaside om samefolkets dag 5.-7. trinn

Tekster med spørsmål, 3 nivå

Begrepslæring

Hva betyr ordet og begrepet “urfolk”?

Her er to arbeidsark som går direkte på begrepslæring, hvor elevene får jobbe med ordets innhold, form og bruk.

Samene er et urfolk i Norge, men de er også en minoritet.

Hva er et urfolk?

Hva betyr det å være en minoritet?

Gjennom å jobbe systematisk med begrepet skal elevene forstå det så godt at de kan bruke det i egne setninger. Om noen skulle trenge mer plass, er det bare å bruke baksiden av arket også.

Natursti – gratis!
(bm, nn, fasit + redigerbar versjon)

Denne naturstien er laget for at den kan brukes som en oppsummering etter å ha jobbet med temaet “Samefolkets dag”.

Naturstien består av 15 poster, svarark, samt en redigerbar versjon der du enkelt kan bytte ut poster med dine egne.

Postene er varierte og er godt egnet som utgangspunkt for felles samtale i klassen under gjennomgangen i etterkant av naturstien.

Det samiske flagget

Bakgrunn

På 1980-tallet var det en konkurranse i regi av Nordisk sameråd for å komme frem til et flagg som skulle være felles for alle samer.

Til denne konkurransen kom det inn 74 forslag. Det var forslaget til kunstneren Astrid Båhl fra Skibotn i Troms som gikk av med seieren.

Hun hadde latt seg inspirere av et dikt av Anders Fjellner. I diktet beskriver han samene som solens sønner og døtre. I 1986 ble flagget godkjent.

Det samiske flagget er rødt, blått, grønt og gult. Fargene kommer fra den samiske drakten. Hver farge har sin egen betydning:

Rød står for varme og kjærlighet.
Grønn står for natur.
Gul er solen.
Blå står for vann.

I tillegg symboliserer de fire fargene at samene lever i fire land: Norge, Sverige, Finland og Russland. Det samiske flagget er felles for alle samer, uansett hvilket land de bor i.

Også sirkelen i flagget har sin egen betydning. Den røde halvsirkelen viser til sola. Den blå halvsirkelen viser til månen. Sirkelen betyr samhold – samefolket holder sammen.

Oppgave: Fargelegg det samiske flagget

Tekster med spørsmål, 3 nivå

Andre aktiviteter knyttet til det samiske flagget

• Uteskole: Lag det samiske flagget ute med maling på snø.
• Silkepapir: Form det samiske flagget med silkeapir!

Aktuelle linker

• Tekst m/spørsmål om det samiske flagget: Salaby
• Store norske Leksikon: Samisk flagg
• Les om hva Astrid Båhl tenkte da hun tegnet utkastet sitt Trestammersmøte.

Samefolkets sang

Bakgrunn

Det samiske flagget ble godkjent i Åre i Sverige i 1986. På den samme samekonferansen ble også “Sámi soga lávlla“ / “Samefolkets sang“, skrevet av Isak Saba, valgt til nasjonalsang. Melodien er komponert av Arne Sørli.

Teksten beskriver den nordnorske naturen der samene tradisjonelt bor: vidda, havet, elvene, vinden og bølgene. Om vinteren med stjernehimmel, nordlys og gryntende rein, og sommeren med sol, blinkende vann, fugler og folk ute i elvebåtene sine.

Den siste delen av teksten handler om samisk historie, og all den undertrykking og urett som samene har blitt utsatt for. Betingelsen for å overleve som folk, er at språket bevares. Sangen avsluttes med en apell om å stå imot de som fortsatt vil undertrykke samene. Husk forfedrenes ord; Sameland for samene.

Vi kan si at Norge har to nasjonalsanger: “Ja, vi elsker” og “Samefolkets sang”.

Oppgave:

Undervisningsopplegg til “Samefolkets sang”:
– Syng “Samefolkets sang” til videoen ovenfor. Snakk om hva teksten betyr.
– Hvilke ord i teksten forteller om landskapet i Sápmi?
– Hvilke bokstaver er like på nordsamisk og norsk? Hvilke bokstaver er ulike?
– Hvorfor var det viktig for samene å ha sin egen nasjonalsang? Hvorfor kan vi si at vi har to nasjonalsanger i Norge?
– Les “Visst du at .. ” om Isak Saba.
– Klipp og lim teksten i riktig rekkefølge.

Aktuelle linker

• Tekst og noter på “Samefolkets sang”: Trestammersmøte. På Gaavnoes er teksten oversatt til sørsamisk. Alle de 5 versene oversatt til bokmål finner du på NRK Sápmi. Alle de fem versene oversatt til nynorsk finner du på Allkunne.
• Les historien bak “Samefolkets sang“: ifinnmark.no.

Samiske språk

Selv om samene har et eget språk og en egen kultur, har de ikke et eget land. Samene bor spredt over området som de selv kaller Sápmi, eller Sameland. Det er deler av Norge, Sverige, Finland og Russland. Det samiske språket følger altså ikke landegrensene.

Samisk tilhører den finsk-ugriske grenen av de uralske språkene. Det betyr at samisk er i slekt med finsk, estisk og ungarsk.

Det er 10 ulike samiske språk. I dag er alle samiske språk enten truet, alvorlig truet eller nesten utdødde. De mest brukte samiske språkene i dag er nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk.

Nordsamisk er det største samiske språket. Det snakkes hovedsakelig i Finmark og Troms. Omtrent 90 % av de samisktalende samene snakker nordsamisk.

Lulesamisk blir brukt i Nordland og deler av Sverige.

Sørsamisk blir brukt i Nordland, Trøndelag og Hedmark.

I Sápmi i dag er det ca. 70 000 samer. Omtrent halvparten av alle samene bor i Norge. Av disse kan ca. 30 % snakke et samisk språk. Omtrent 15 % bruker et samisk språk som skriftspråk.

Alle samer i Norge har rett til å lære samisk på skolen.

Tekster med spørsmål, 3 nivå

Læringsstøtte til vegg

Aktiviteter

• Print ut snakkeboblene ovenfor. Laminer og klipp ut snakkeboblene. Heng snakkeboblene opp på tavla med teip/lærertyggis.
  Se på “Lær samisk”-videoene omtalt i punktene nedenfor. Velg hvilke videoer elevene skal få se og hvilke snakkebobler du vil ta med. Denne aktiviteten kan du gjennomføre flere ganger i løpet av uka og for eksempel bruke den som et avbrekk. Om du ønsker kan du velge å utvide med flere spørsmål og svar etter hvert.
  Aktiviteten går ut på at på signal fra læreren, begynner elevene å vandre rundt i klasserommet. Hver elev finner en klassevenn som de stopper opp med, tar “high five!”, før de begynner å snakke sammen. Begge deltar i samtalen og bruker snakkeboblene fremme på tavla som støtte. Deretter går de videre til en annen klassevenn. Etter at læreren gir signal om at aktiviteten er ferdig, kanskje et læringspar vil fremføre samtalen sin for resten av elevgruppa?
• Lær nordsamisk på 1-2-3: Se denne youtube-videoen og lær hvordan man sier jeg heter, og hvordan man spør: “Hva heter du?”.
• Lær samisk på 1-2-3: Se denne youtube-videoen og lær å telle til 10 på nordsamisk!
  okta, guokte, golbma, njeallje, vihtta, guhtta, čieža, gávcci, ovcci, logi
• Lær samisk på 1-2-3: Se denne youtube-videoen og lær det samiske alfabetet!
• Diskuter: Hvorfor er det viktig at alle samiske barn har rett til å lære samisk på skolen?

Den samiske folkedrakten

Den samiske folkedrakten er et viktig symbol på samisk kultur og identitet. Den er felles for alle samer i hele Sápmi.

På nordsamisk heter den samiske folkedrakten gákti, på lulesamisk heter den gáppte og på sørsamisk gaeptie.

Den samiske folkedrakten har ofte skarpe farger: rød, blå, grønn og gul. Før i tiden ble den laget av skinn. I dag blir den laget av ull, skinn eller bomull.

I Sápmi finnes det mange ulike varianter. Fargene og mønstrene kan fortelle hvor en person kommer fra. Pynten på beltet røper om de er gift.

Vanlig tilbehør til den samiske folkedrakten er for eksempel
silkesjal, belter, kommager (skinnsko) og søljer.

I dag bruker mange plagget ved høytider, festivaler, på 17. mai og i dåp og bryllup. Noen bruker også gákti i hverdagen.

Tekster med spørsmål, 3 nivå

Se på gákti – google for å se bilder av flere gáktier.

Samiske eventyr og sagn

Samene har en rik fortellertradisjon.

Stállu, som er nordsamisk for troll, er en kjent figur i samiske eventyr og sagn. Stállu er et slags troll i menneskeskikkelse, bare enda større, sterkere og slemmere.

Her er noen eksempler på litteratur som kan brukes til lesestund med samiske sagn og eventyr:

NRK:

Stallu – hvem er dette trollet?
Stallu på frierferd
Øksa som aldri ruster

Salaby:

Hvorfor har kråka svarte fjær?
Hvorfor har bjørnen kort hale?

Nasjonalbiblioteket:

Eventyr og sagn om Stallúer
Jenta som blei til ei gulland

Nordlige folk:

Samlesiden om fortellinger, sagn og myter

Vimeo:

Spor i ord, opplesning av June Sommer Strask

Undervisningsopplegg

Ha fortellerstund med samiske fortellinger og sagn.

Det kan være i en lavvo, rundt bålet eller inne i klasserommet.

Les et eventyr om stállu.

Snakk om trollet, stállu. Hva vet dere om Stállu etter å ha lest eventyret (eller eventyrene)?
Hvordan ser han ut? Hvilke egenskaper har han?

La elevene tegne stállu, og lag en felles utstilling i klasserommet.

Kanskje har du også noen elever som er så skriveglade at de ønsker å skrive sitt eget eventyr eller sagn om stállu?

Tradisjonelt samisk håndverk

Duodji er samenes tradisjonelle håndverk. Duodji bærer preg av samenes kultur og hsitorie. Samene var opprinelig e jakt- og fangstfolk. De tok godt vare på naturen, og laget klær og ting de trengte selv. Siden de får i tiden gjerne bodde i gammer og telt, trengte de ikke så mange ting. Naturen kunne være hard. Derfor var det viktig at det de laget var av god kvalitet. Det sørget de for ved å utnytte materialene sine naturlige egenskaper best mulig.

Materialene hentet de fra naturen rundt seg. De brukte materialer som skinn, bein, pells, ull, tre, rotteger og never.

Noen produkter er særegne for samene. Eksempler på dette er storkniven, nahppi (melkekopp for rein), pulker, ski, båter, lassoring av horn, garn av rotteger og skinndrakter.

For mange samer i dag er duodji fremdeles en viktig del av hverdagen.

Aktiviteter

• Diskuter: Hva kan vi lære av tradisjonell samisk husflid og håndverk med tanke på bærekraftig utvikling?
• Tekst m/spørsmål om samisk håndverk: Salaby
• Lag en utstilling med duodji/duodje/duedtie-produkter!
  Lag en utstilling for trinnet eller en felles utstilling for hele skolen. Vis frem hva dere har laget. På Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen kan du laste ned et gratis hefte med praktiske eksempler på hvordan du kan jobbe med duodji i skolen. Søker du på duodji på google, vil du også få frem mange bilder av duodji.

Tekster med spørsmål, 3 nivå

Joik – samisk folkemusikk

Joik er samenes tradisjonelle folkemusikk. Det er en form for sang som samene bruker for å fortelle om noe eller beskrive noe.

Det er ganske vanlig at en same har sin egen joik. Den beskriver hvordan personen er. Derfor er det viktig at joiken lages av noen som kjenner personen godt, kanskje noen i familien. Når joiken blir fremført, sier man ikke at man joiker om personen, men at man joiker personen.

En same vil ikke være opphavsmann til sin egen joik. Dette er fordi joiken tilhører personen den er tilegnet. Derfor er skaperne av personjoiken som regel anonyme.

En joik kan bestå av korte tekster, eller ingen tekst i det hele tatt. Ord er ikke nødvendig. Joiken kan ttrykkes med melodi, bevegelser, rytmer og andre uttrykk.

En joik er ikke delt inn i vers, slik som er vanlig for sanger. En joikemelodi kjennetegnes av at den går i sirkel. Derfor blir det sagt atjoiken varer evig. Den tar egentlig aldri slutt.

Vi har ulike typer joik. Vi skiller mellom person, – dyre, – og naturjoiker. Ofte er joiken dedikert til et menneske, et dyr eller et landskap. Nesten alt kan ha en egen joik. Fortellende joiker brukes til å fortelle historier. Personifiserte joiker maner frem minnet om en person, et dyr eller et sted.

Før i tiden var også joiken en viktig del av samene sin naturreligion. De kristne misjonærene så på joiken som hedenskap og trolldomskunst. Joiken var syndig. Det førte til at det ble forbudt å bruke både joiken og runebommen.

Under fornorskinsgperioden ble joiken knyttet til samisk identitet. Joiken ble derfor noe som mange ønsket å kvitte seg med. Dette førte til at joiken forsvant fra mange områder.

I de siste årene har derimot joiken blitt en staidg viktigere del av den samiske kulturen. Både joik og moderne samisk musikk blir presentert på konserter og musikkarrangement. Joiken har fått en renessanse.

Den mest kjente joiken i Norge er “Samiid ædnan“. Den ble fremført av Mathias Hætta og Sverre Kjelsberg, og ble vinnerlåta i Melodi Grand Prix i 1980. Fremdeles, den dag i dag, er denne joiken kjent. Her er noen eksempler på joiker:

• Rolffa: Reggaejoik
• Stjernekamp 2018: Ella Marie Hætta Isaksen – Maze
• Jon Henrik: Daniels Jojk
• Mari Boine: Vuoi Vuoi Mu
• Samisk folkemusikk: “Ancient forces”

Tekster med spørsmål, 3 nivå

Undervisningsopplegg

• Undervisningsopplegg om joik, 4.-7. trinn (laget av musiker Jostein Skare):

• Undervisningsopplegg om joik (laget av musikklærer Mia Staurset Finjarn):

• Tekst m/spørsmål om samisk musikk: Salaby
• Lytt til “Samiid ædnan“ og joik sammen på refrenget.
• Les om de ulike typene joik og lytt på eksemplene på Nordlige folk.

Samisk moderne musikk

Youtube

• SlinCraze: Suhtadit
• SlinCraze: Amma
• Biru Baby: Baby, I was made to fight
• The Blacksheeps: Oro Jaska Beana

Spotify

• Spillelista “Samisk barnesanger”
• Spillelista “Samisk musikk”
• Spillelista “Samisk disco”

Dans BlimE!-dansen på samisk! NRK

Barnesanger på samisk

Youtube

Blinke lille stjerne – Seave seave násttážan 
Baby shark – Háijačivga
Bjørnen sover – Guovža oađđá
Bæ bæ lille lam – Lábbážan
Per Olsen hadde en bondegård – Ols Biera šibihat

Samisk sangbok – lytt til samiske barnesanger

“Min første bok” : “Voestes gærja“
“Min andre bok”: Mov mubpie gærja

Reindrift

Ugler i mosen: Reinsdyr

Hva skjer når Finn-Arve prøver å fange en ekte kjøre-rein?

Nrk: Bli med heim

I 2. episode, sesong 4, av “Bli med heim”, møter vi familien til Elle Kaja. De jobber med rein og må reise mye. Nå skal hun være med på fjellet for første gang.

Nrk: Reinlykke 

Denne serien består av åtte programmer. Serien følger familien Eira fra Kautokeina gjennom forskjellige faser der flytting av rein, kalving, merking og slakting foregår.

YouTube: Mitt yrke – reindrift

Aktiviteter:

• Uteskole: Sett opp lavvo. Lag gahkku og bidos på bålet. Kast lasso.
• Skrivesenteret: Fagtekst om reinsdyr

Religion

Samene hadde en naturreligion. De trodde at dyr, mennesker og resten av naturen var tett knyttet sammen. Blant annet hadde bjørnen spesielle krefter, trodde de.

Samene trodde også på mange guder og ånder i naturen. Noen få personer, noaider, kunne snakke med åndene. De brukte runebommen for å snakke med åndene. Noaiden kunne gjøre folk helt friske dersom de var syke.

Seiden, eller det hellige sted, er det området man søker til når en trenger hjelp og trøst Før i tiden tilba mange samer de høyere makter og ofret ved seidiene. Man påkalte også de høyere makter hvis uår og sykdom rammet dem.

Runebomme

En runebomme er en tradisjonell samisk tromme. Den består av en ramme av tre som det er spent skinn over, vanligvis av rein. På skinnet er det ofte malt figurer fra samisk religion.

I dag blir runebommen brukt som musikkinstrument. Før i tiden ble den brukt til å spå med og til å ta viktige avgjørelser. Noaidene kunne bruke runebomme for å utføre “sjelereiser”. Det var et ritual der noaiden gikk inn i en transe. I transen kunne noaiden reise med sin ånd til andre steder og verdener.

De kristne misjonærene mente at runebommen var syndig og djevelsk. På 1600-tallet risikerte samene å bli brent som hekser hvis de ble tatt i å bruke runebomme. Dette førte til at mange runebommer ble ødelagt.

I Norge er det i dag kun få igjen av de gamle runebommene. Runebommen er ikke lenger forbudt. Mange kjente samiske artister bruker runebomme som musikkinstrument.

Beaivi – soltegnet

Solen, beaivi, er den mest sentrale guden i samisk tro. Solen ble sett på som far, og månen som mor.

Solen hadde en sønn og en datter. Solsønnen er samenes stamfar, og Soldatteren ga samene villreinen. Den ble gitt til det samiske folket som en gave fra Solen, og kom gående ned til Jorden på solstrålene.

Den samiske kunstneren Nils Aslak «Áillohaš» Valkeapää publiserte i 1988 boken «Beaivi, Áhčážan», som betyr “Solen, min far”. I boken publiserte han et solsymbol som var inspirert av gamle runebommer. Symbolet representerer Beaivi, solguden i samisk mytologi. Dette symbolet har i ettertid blitt et viktig symbol for Sàpmi. Symbolet blir ofte brukt i kunst, på smykker og i kulturformidling. Solsymbolet representerer samisk identitte, historie og tilknytning til naturen.

Oppgaver:

1. Les teksten om runebomme og svar på spørsmålene inne på Salaby.
2. Lag beavi, soltegnet, av svarte ark og silkepapir. Soltegnet kan du last ned ovenfor.
3. Lag en runebomme!
   – Print ut bilde av en runebomme fra hullo-eko-blogspot.com.
   – Legg over matpapir og kopier mønsteret og runebommen over på et ark i typiske samiske farger (rød, gul, grønn, blå).
   Takk til lærere og elever på Moan skole for deling av de flotte runebommene de har laget.
   

Serier

Nrk: Manaid-tv

Manaiid-tv er samisk barne-tv og går på NRK SUper. I forbindelse med Samefolkets dag kan det være spennende å se en episode av samisk barne-tv.

Nrk/youtube: Hvis jeg var deg

I denne episoden skal William prøve livet til Mattis, som er reindriftssame.

Nrk: Bli med heim

I 2. episode, sesong 4, av “Bli med heim”, møter vi familien til Elle Kaja. De jobber med rein og må reise mye. Nå skal hun være med på fjellet for første gang.

Nrk: Sööfe

En sørsamisk barnedramaserie som består av 10 episoder, hver på 10 min. Hjemme hos Sööfe snakker de mye sørsamisk, men i hverdagen tenker ikke Sööfe så mye om sin samiske herkomst. Når morfaren dør, finner Sööfe en venninne som lærer henne mer om morsarven. Skrivesenteret har laget oppgaver til. De finner du her.

Ugler i mosen: Reinsdyr

Hva skjer når Finn Arve klarer å fange en ekte kjøre-rein?

Nrk: Reinlykke 

Denne serien består av åtte programmer. Serien følger familien Eira fra Kautokeina gjennom forskjellige faser der flytting av rein, kalving, merking og slakting foregår.

Nrk: Den stille kampen

En norsk dokumentarserie om samenes situasjon på nordkalotten. Serien består av 6 epsioder, og hver episode varer i 30 min.

Filmer

Vimeo: Saiva

En fortelling som handlr om en jente som leter etter kjæresten sin, som er død. Kortfilm på 8 min.

Kautokeino- opprøret (aldersgrense 12 år)

Filmen «Kautokeino-opprøret» handler om det samiske opprøret i 1852, der samer i Kautokeino gjorde motstand mot utnytting, alkoholmisbruk og maktmisbruk fra handelsmenn og myndigheter. Opprøret, påvirket av læstadianismen, ender i vold og får alvorlige konsekvenser for deltakerne.

Veiviseren (aldersgrense 12 år)

Filmen «Veiviseren» handler om den unge samiske gutten Aigin, som overlever et brutalt angrep der familien hans blir drept av en fremmed krigergruppe. For å redde sitt folk leder Aigin fiendene bort fra bygda og inn på fjellet, der han bruker naturkunnskap, list og mot for å overvinne dem.

Filmen er et historisk eventyrdrama om mot, offer og overlevelse, og viser samisk kultur og liv i en tid før moderne samfunn.

Sametinget

Sametinget ligger i Karasjok. Det ble åpnet i 1989.

Sametinget er det samiske folket sitt folkevalgte parlament i Norge. Det jobber for samenes rettigheter, kultur, språk og samfunn.

Hvert fjerde år holdes Sametingvalget. Det blir holdt på samme dag som Stortingsvalget.

Dataspill: Samisk verden i Minecraft

Samisk temaverden – Utforsk og gjør oppdrag i Sametinget! Den samiske verden inneholder en rekke oppdrag med utgangspunkt i læreplanmålene i LK20. Alle oppdragene er tverrfaglige, og har egne ressurser og instruksjoner.

Feiringen av samefolkets dag

6. februar er samenes nasjonaldag. Dagen blir også kalt samefolkets dag. Denne dagen blir feiret i ale land der det bor samer, og er en stor festdag.

For å gratulere noen med samefolkets dag sier man: “Vuorbbe biejvijn!” (lulesamisk), “Læhkoeh biejjine!”  (sørsamisk) og “Lihkku beivviin!” (nordsamisk).

Samefolkets dag er en feiring av samisk kultur. Den er viktig for samholdet, men den er også viktig for at alle skal få lære mer om samer.

Denne dagen møtes samer fra hele landet til fest. Du trenger ikke være same for å feire. Akkurat som på 17. mai er alle velkommen til å bli med på feiringen.

Selve feiringen kan minne om 17. mai. Alle pynter seg med festklær og synger den samiske nasjonalsangen. Det samiske flagget blir heist. Mange koser seg med samisk mat. Til underholdning er det joiker, samiske sanger, teaterforestillinger og konserter. Samene går ikke i tog som på 17. mai.

• Diskuter: Hvorfor er det viktig at vi markerer samenes nasjonaldag på skolen?
• NRK Skole: Feiringen av samenes nasjonaldag 2013 og samleside med klipp finner du her.

Den samiske folkedrakta

På samefolkets dag er det mange som bruker den samiske folkedrakten. På nordsamisk heter den gákti.

Samene bruker den både til fest og til hverdags. Derfor er det vanlig at en same har flere folkedrakter. Noen kan være pyntet, andre ikke så pyntet. Den er som regel laget av ull.

• Fargelegg den samiske drakta: iMAL og samer.se
• Tekst m/spørsmål om samiske klær: Salaby
• Se samiske kofter i musikkvideo: NRK

Samenes tradisjonelle sko

Samene har en spesiell type sko. De kalles komager. Komagene er laget av kuskinn eller kobbeskinn. Fremst på tåa har de en tupp som stikker opp. Siden komagene tåler vann brukes de om våren, sommeren og høsten.

Samiske vintersko kalles skaller. De er laget av skinn fra rein. Skallene er veldig myke og varme.

Samisk mat

Bidos er samefolkets tradisjonelle festmat. Den blir laget av blant annet reinsdyrkjøtt, potet, gulrot og løk. Gahkko er brødet som tradisjonelt serveres til bidos.

• Gahkko, oppskrift: Matprat – gahkko
• Bidos, oppskrift: Matprat – bidos og Samisk matkultur

Samer i dag

Youtube: Identitet og levesett i Sápmi

Tekster med spørsmål, 3 nivå

Bestill skolebesøk!

Samiske veivisere: Utforsk det samiske

Samiske veivisere er samiske ungdommer som reiser rundt i Norge og holder foredrag om samer, først og fremst på videregående skoler. De har også en veldig fin nettside der man blant annet kan utforske det samiske, lese om kofta, studere kart over Sápmi og tidslinje.

Nettsteder

• Store norske leksikon – Samer, samleside
• Samer.se – Infosiden til Sametinget i Sverige
• Gaavnoes – Sørsamisk digitalt/Trøndelag fylkesbibliotek
• Nordlige folk – Portalen om sjøsamene
• Ovttas.no – Samiske læringsressurser på nett
• Samiske veivisere – Studenter fra Samisk høgskole i Kautokeino som reiser rundt på skoler i hele landet og forteller om samisk hverdagsliv, språk og kultur. Besøk av veivisere er gratis for skolene. Bestill besøk her.