Gårdsdyr

Gårdsdyr er dyr som mennesker holder på en gård for nytte, matproduksjon eller arbeid. De er en viktig del av landbruket og gir oss blant annet melk, kjøtt, egg, ull og hjelp til arbeid.

Ord og begreper

Eksempler:

Gårdsdyr, husdyr, kjæledyr

Dyr
ku – okse – kalv
sau – vær – lam
gris – purke – grisunge
høne – hane – kylling
geit
kanin
hund
katt
ender, gjess
rein (viktig i samisk reindrift)
kanin

Mat
melk
kjøtt
egg

Dyrelyder
raute
breke
grynte
gale
kvakle
mjaue
bjeffe
pipe

Gården
hønsehus
binge
fjøs
stall
beite

Intro

NRK Super: Marit og dyra

NRK Super: Bertine på besøk

Lag tankekart

Aktiver elevenes forkunnskaper! Lag et felles tankekart på tavla, deretter kan elevene lage sitt eget tankekart sammen med læringspartner. Tankekartet klassen lager felles kan gjerne stå fremme gjennom hele perioden temaet varer, slik at det kan fylles på etter hvert. Tankekartet er fint å bruke som oppstart for å repetere: les ordene og klapp stavelser sammen. Er det noen ord vi kan skrive på i dag som ikke allerede står der?

Lær om gårdsdyrene

Ku (kvige/ku-okse-kalv)

  • En jentekalv kalles kvige til hun får sin første kalv. En guttekalv kalles okse hele livet.
  • Ei ku veier ca. 500 kg. En okse kan bli over 1000 kg. Oksen er mye større og kraftigere enn kua.
  • Kua bor i fjøset. Om sommeren er den ute på beite.
  • Kua spiser gress og korn. Den liker også kålrot.
  • Kua rauter. Kuas pupper heter jur. Foten til kua heter klov.
  • Kua er en drøvtygger. En drøvtygger svelger maten fort, gulper den opp igjen som drøv (harde baller), for så å tygge og svelge en gang til.
  • Av kua får vi melk, og av melka kan vi lage ost og smør. (En ku gir oss 6000 liter melk i året. Det er nok melk til 60-80 unger hver dag.) Av kua får vi også kjøtt og skinn/lær.
    I melka er det mye kalsium. Kalsium gir deg sterke tenner, bein, negler og friskt hår. Det er mange proteiner i melka. Proteiner gir deg sterke muskler.
  • Litago og Dagros er to vanlige kunavn.

HEST (hoppe – hingst – føll)

SAU (søye – vær – lam)

GEIT

GRIS (purke – grisunge)

HØNER (høne – hane – kylling)

  • Sanger:
    Pål sine høner
    Hanen stend på stabburshella

ENDER OG GJESS

KALKUN

REIN

KANIN

Musikk: Et undervisningsopplegg om dyrelyder

Time 1

Samling

Hvilke dyrelyder kan vi høre på bondegården? La elevene komme med forslag, f.eks: “Møøø!”. La alle elevene herme etter lyden. Deretter sier du høyt: “Møøø! Kua rauter”, og deretter skriver du ordet opp på tavla. Verbene raute, breke, grynte, gale, kvakle, mjaue, bjeffe, vrinske og pipe kan være fremmede for mange, så derfor er det fint å ta med den siste setningen. Lag ei liste på tavla.

Mø
Bæ
Nøff
Ky-ke-li-ky
Kvakk
mjau
voff
hiiiiii
piiip piip

Trylleleken

Når lista er ferdig skrevet i samling, starter trylleleken. Elevene fordeler seg utover gulvet, og ønskes velkommen til bondegården. Her er det bare å bruke fantasien! Bruk en tryllestav, og start med å trylle elevene om fra elever til gårdsdyr, slik at alle går på 4 bein. Deretter kan du trylle de om til hester (elevene lager vrinskelyder), til kuer (elevene rauter), til sauer (elevene breker) + gjør bevegelsene. Når læreren sier frys, skal de stoppe midt i bevegelsen, være stille og vente på neste beskjed.

Gjetteleken

Etter at elevene har blitt tryllet om til å være ulike gårdsdyr, går vi i samling. Lista med dyrelyder står fortsatt på tavla. En elev kommer frem, og de andre elevene blir bedt om å holde for øyne og ører. Læreren hvisker navvnet på et gårdsdyr, og eleven gjør bevegelsene og lager lydene. Etter hvert som de andre skjønner hvilket dyr eleven er, rekker de opp hånda. Den som svarer riktig er den som får være skuespiller neste gang.

Sangshow

Hvilke sanger kan dere som handler om dyra på gården? La en elev komme med forslag og velge en annen elev som skal være med å opptre. Elevene kommer frem i samling og synger sangen. For å gjøre det mindre flaut kan eventuelt de andre elevene være med å dirigere. Og selvfølgelig blir det enda gøyere om læreren lager litt ablegøyer, som f.eks: “Velkommen til sangshow! La meg introdusere superstjernene X og X – værsågod!”.

Deretter blir det hakket vanskeligere. Nå kan elevene ikke velge sangen som de forrige sang, men må finne på en annen sang. Slik fortsetter det til de ikke kan flere sanger.

Time 2

Samling

Vi repeterer dyrelydene. Last ned appen “Dyrelyder for barn” og la elevene gjette hvilken dyrelyd det er.

Lydmemory med dyrelyder

Natursti: “Dyra på gården”

Denne naturstien passer for 1.-3. klasse.

Postene har en tverrfaglig tilnærming til temaet «Dyra på gården». Naturstien ineholder oppgaver hentet fra fagene naturfag, norsk, matematikk og musikk. Naturstien inneholder også mange fargerike fotografier som skal vekke fascinasjon, nysgjerrighet og interesse.

Postene i naturstien består blant annet av reflekssjonsoppgaver («hvilket ord skal ut?»), lesegåter, regneoppgaver («hvilket ord gjemmer seg her?»), sang, med mer. Naturstien legger vekt på viktige ord og begreper knyttet til temaet.

Postene er også laget med tanke på at de skal være et godt utgangspunkt for læring, refleksjon og diskusjon i klasserommet under en felles gjennomgang i etterkant av naturstien. Flere av oppgavene er åpne, med rom for samtale og diskusjon.

Tips til gjennomføring

For å få størst mulig læringsutbytte av naturstien anbefaler jeg å dele gjennomføringen av den opp i tre deler: del 1: forberedelser, del 2: selve gjennomføringen og del 3: etterarbeid.

Del 1: Forberedelser

Print ut og laminer naturstien. Kopier svararkene tosidig og beregn et svarark til hver gruppe. Hver gruppe vil også trenge et skrivebrett, en blyant og gjerne også et viskelær. Dere vil også trenge snor og en saks, eventuelt klyper, for å henge opp postene ute. 

Se igjennom oppgavene i naturstien og les over fasiten. Tenk:
– Gjennomgang av postene:
Er det noen poster det kan være lurt å gjennomgå for elevene på forhånd?
-Gruppeinndeling:
Hvordan vil du dele inn gruppene? Skal elevene jobbe i læringspar to og to, eller ønsker du at elevene jobber i små grupper på 3-4? Kanskje bør noen elever få jobbe sammen med læringspartner og andre i små grupper, altså en kombinasjon? Har du elever med spesielle behov? Hvordan kan du tilrettelegge for at også disse elevene får delta, bli inkludert og føle på mestring?
-Voksenressurser:
Hvor mange voksne har dere til disposisjon? Hvis dere er flere: Hvordan er det best å fordele voksennressursene for å utnytte hjelpen og støtten dere kan gi på best mulig måte? Tenker dere det er mest hensiktsmessig at alle går rundt og veileder fritt, at en står på en bestemt post, at en følger en bestemt gruppe, osv?
-Tidsramme:
Hvor lang tid skal elevene få på å løse oppgavene på postene?

Del 2: Gjennomføring

Start med en felles gjennomgang i klasserommet der du forteller hva dere skal gjøre. Gå igjennom enkelte oppgaver om du tenker det er nødvendig. En lur regel er at det bare er en gruppe som får være på en post om gangen.

Når dere har kommet frem til destinasjonsstedet, fordeler dere postene på de voksne, slik at dere henger opp noen poster hver. Kanskje kan dere også gi ansvar til noen av elevene for å henge opp noen poster også. Jo lengre avstand dere har mellom postene, jo mer fysisk aktivitet vil elevene få under gjennomføringen. Velger dere å plassere postene hulter til bulter, og ikke i rekkefølge, vil det også føre til mer fysisk aktivitet. Finn gjerne noen lure steder som krever at elevene må lete litt.

Del så elevene inn i grupper. Hver gruppe får utdelt et svarark, et skrivebrett, en blyant og et viskelær. Tell ned fra 10 til 0 sammen, og la gruppene gå eller løpe rundt for å finne poster. Svaret på postene skriver de på svararket.

Etter hvert som gruppene er ferdig og tiden er ute, leverer elevene inn svararket til læreren.

Del 3: Etterarbeid

Når dere er tilbake i klasserommet, går dere gjennom svarene på oppgavene i naturstien. La elevene sette seg sammen med de som var på gruppa da de jobbet med naturstien. Du kan enten velge å la hver gruppe rette sin egen besvarelse, eller at gruppene bytter svarark og retter hverandres. Oppgavene i naturstien er laget slik at de samlet skal oppsummere det aktuelle temaet dere jobber med.

Denne naturstien ligger ute HER i nettbutikken!

Skriveoppgave

Dyrefakta

Velg et gårdsdyr dere skal lære om. Lag et tankekart. Ha fremme google på smartboarden for å søke opp bilder å vise underveis for å visualisere det elevene sier, og gjerne også bilder av dyret som kan henges opp på tankekartet. Stopp opp og se en video med fakta om dyret, og fyll på tankekartet etterpå. Hva mer kan dere nå?

Deretter får elevene i oppgave å skrive en faktatekst om dyret. Mal finner du på temasiden skriverammer. Slike tekster kan man skrive om flere dyr, for så å samle sammen tekstene i ei bok om dyra på gården

Forming

Lag plakat

Dyra på gården_plakat_red

Elevene (1. klasse) kom med forslag til hvilke dyr som bor på gården. Deretter tegnet elevene gårdsdyr som de limte på riktig sted på plakaten.

Øysteins blyant

Øysteins blyant: Lær å tegne husdyr

Øysteins blyant: Lær å tegne en hund

Sanger

Old MacDonald

Old Macdonald had a farm,
E-I-E-I-O
And on his farm he had a cow,
E-I-E-I-O
With a “moo-moo” here
and a “moo-moo” there
Here a “moo”
there a “moo”
Everywhere a “moo-moo”
Old Macdonald had a farm,
E-I-E-I-O

Old Macdonald had a farm,
E-I-E-I-O
And on his farm he had a pig,
E-I-E-I-O
With a (snort) here
and a (snort) there
Here a (snort)
there a (snort)
Everywhere a (snort-snort)
Old Macdonald had a farm,
E-I-E-I-O

Old Macdonald had a farm,
E-I-E-I-O
And on his farm he had a horse,
E-I-E-I-O
With a “neigh, neigh” here
and a “neigh, neigh” there
Here a “neigh”
there a “neigh”
Everywhere a “neigh, neigh”
Old Macdonald had a farm,
E-I-E-I-O

Old Macdonald had a farm,
E-I-E-I-O
And on his farm he had a chicken,
E-I-E-I-O
With a “cluck, cluck” here
and a “cluck, cluck” there
Here a “cluck”
there a “cluck”
Everywhere a “cluck, cluck”
Old Macdonald had a farm,
E-I-E-I-O

Old Macdonald had a farm,
E-I-E-I-O
And on his farm he had a duck,
E-I-E-I-O
With a “quack, quack” here
and a “quack, quack” there
Here a “quack”
there a “quack”
Everywhere a “quack, quack”
Old Macdonald had a farm,
E-I-E-I-O

Andre aktuelle sanger:

  • Bæ, bæ lille lam
  • Pål sine høner
  • Kua mi
  • Grisevisa
  • Gøy på lanne`
  • Fola, fola Blakken
  • Å jeg vet en seter
  • Hanen stend på stabburshella
  • Per Olsen hadde en bondegård

Leker og aktiviteter

Alias

Lag lapper med gårdsdyr-ord på. La en og en elev få komme frem og forklare ordet, men uten å bruke selve ordet. De andre elevene i klassen gjetter. Kan også spilles i grupper. Kan være fint å bruke som en del av oppsummeringen mot slutten av temaperioden.

Hermegåsa

En elev løper fremst, de andre elevene løper på en rekke bak. Eleven som er “hermegåsa”, roper navnet på et gårdsdyr. F.eks: “Hest!” Da skal alle løpe på rekka, bevege seg som hesten, og lage lyden til dyret: “pfffhooooo!”. Når hermegåsa roper “frys!”, må alle stoppe opp og stå i frysposisjon. Da stiller hermegåsa seg bakerst på rekka, og så er det neste på rekka sin tur.
PS: Det er ikke alltid like lett å løpe på en rekke. Derfor gir jeg beskjed til gåsa om at hermegåsa skal stoppe opp og rope “FRYS!” dersom hun/han merker at rekka ikke er på plass. Når alle står fint på rekke kan hermgåsa fortsette.

Bonden kommer!

En variant av leken “Haien kommer”. Elevene blir delt inn i 4 grupper. Hver gruppe er et gårdsdyr. Gruppene står i et hjørne i gymsalen. Bonden roper: “ALLE HESTER, KOM UT!”, “ALLE KUER, KOM UT!”, “ALLE GRISER, KOM UT!” og “ALLE HØNER, KOM UT!“. Så løper alle dyrene rundt bonden. Plutselig roper bonden: “BONDEN KOMMER!”. Bonden springer etter dyrene for å fange de, og dyrene som blir fanget skal stå i midten sammen med bonden. Dyrene som ble fanget kan nå hjelpe bonden med å fange de andre dyra på bondegården.
PS: Istedenfor å si at alle på en gruppe skal være kuer, kan dere si at jentene på gruppa skal være kuer og guttene skal være okser. På hestegruppa kan jentene være hopper og guttene være hingster, osv.

Flasketuten peker på

Utstyr: flaske og bilder av gårdsdyr
Flasketuten peker på kan lekes på flere måter, og kan blant annet brukes til å lære om dyr. En elev begynner å snurre flaska rundt. Den som flasketuten peker på, må trekke et bildekort. Eleven skal deretter etterligne hvordan dyret beveger seg og lage lyden til dyret. Den som klarer å gjette hvilket dyr det er, er den neste som får snurre flaska.

Andre aktuelle temasider