Enkel dyrkeguide

Gjødsling

Ulike typer gjødsel kan man kjøpe på butikken, men de mest miljøvennlige gjødselkildene er gratis og kan lages selv.

Gullvann

Når vi ser på næringssammenheng er kanskje urin den mest komplette gjødselen. Urin er rikt på de tre viktigste næringsstoffene nitrogen, kalium og fosfor. Disse næringsstoffene er viktige for plantevekst.

For å lage gullvann blander man urin og vann i blandingsforholdet 1 : 10, altså en del urin og 9 deler vann.

Et lurt tips er å bruke lite, men tilføre ofte. Vann jorden før du tilsetter gullvann. Ikke bruk den på salat eller spiselige blader, men som rotgjødsel.

Brenneslevann

Brenneslevann kalles også brennesleuttrekk eller neslevann. Brenneslevann er et naturlig produkt fritt for tilsatte kjemikalier, og er derfor populært spesielt i økologisk landbruk.

Fremgangsmåte

1. Ta på deg gode hansker.
2. Plukk brennesler i for eksempel en pose. Plukk stilker med blader, unngå røtter og blomster.
3. Grovklipp brenneslene.
4. Fyll en bøtte 1/3 full med brennesler.
   Fyll deretter bøtta med vann. Bruk gjerne regnvann om du kan.
   Rør om hver dag. Vær obs på at det etter hvert begynner å lukte sterkt. La det trekke i 14 dager. Når det slutter å boble er det ferdig fermentert.
5. Kast plantemassen i komposten.

Bruk
-Fyll en tilitersbøtte med 1/10 brenneslevann og resten vann.

Grønnsaker

Ord og begreper

Forkultivere
Å så på forhånd i små beholdere, for så å plante ut når plantene har vokst seg større. Fordeler ved forkultivering er at plantene blir skjermet for vind og vær, for frost, og i tillegg får man en tidligere start på sesongen ved å gi plantene en liten drivhuseffekt.

Bredså
Strø frøene utover jorden, klapp til og vann! Du kan så bredt på et stykke jord, i en pallekarm, en potte, et brett, en balkongkasse, eller det du måtte ha tilgjengelig. Målet er at plantene skal komme opp tettere enn det som står på frøpakken og dersom tanken er å få en fullvokst plante. Jeg bruker for det meste bredsåing for prikling. Da bredsår jeg som forkultur for deretter å prikle ut plantene en etter en, på friland. Bredsåing som forkultur kan du gjøre for eksempel på små brett eller i krukker.

PS: Grønnsakene som er merket med en stjerne (*) ved overskriften bør sås direkte og ikke forkultiveres.

*Reddik (vår og tidlig høst)

Planteavstand	2-5 cm (avhengig av sort)
Sådybde	1 cm
Radavstand	10-20 cm
Jord	Lett, godt drenert jord
Vekstforhold	Full sol, men tåler delvis skygge

• Såing, tre alternativer:
  -Så akkurat som beskrevet på frøposen.
  – Så 5-10 frø per dm i sikksakk i en vid rad, så behøves ikke tynning.
  -Ta en pose frø i to store isbokser og bland jorda godt. Ikke så i rader, men sleng ut jorda fra plantekassen og strø deretter litt jord på toppen.
  -Så ekstra tett og tynn ut ved å ta opp de største først.
• Reddik spirer best i kjølige temperaturer. Derfor kan det lønne seg å så reddik vår og tidlig høst. Unngå å så reddik midt på sommeren hvis det er veldig varmt. Da kan planten gå i blomst isedenfor å danne rot.
• Høsting:
  Tynn ut ved å ta de største først.
  Unge blader på reddiken er spiselige og kan brukes i for eksempel salater, wok og smoothier.
• NB! Du kan også så reddiker mellom radene med poteter.

*Gulrot (april-juni)

*Vintergulrot (april – juni)

Planteavstand	4-8 cm
Sådybde	Ca 2 cm
Radavstand	40-50 cm
Jord	Dyp, løs, steinfri og moldrik jord
Vekstforhold	Full sol

• Tips:
  -Vintergulrot er egnet til lagring. Oppbevares best i fuktig sand, torv eller plastsekker i en kald kjeller, jordkjeller eller kjølelager.
  -For tidligere avling kommende år kan du så seint om høsten, like før telen kommer i jorden.

*Sommergulrot (april – mai)

Planteavstand	2 – 4 cm
Sådybde	1 – 2 cm
Radavstand	20 – 30 cm
Jord	Dyp, løs, steinfri og moldrik jord
Vekstforhold	Full sol

Tips:
-Sommergulrot spises fersk, og er ikke egnet for lagring. Kan derimot lagres i kort tid (1-2 uker) i kjøleskap.
-Kan dyrkes i flere omganger for å få jevn tilgang gjennom sesongen.

Rødbet (mai-juni)

Planteavstand	7 – 10 cm
Sådybde	2 – 3 cm
Radavstand	30-40 cm
Jord	Løs, næringsrik jord med god drenering
Vekstforhold	Full sol

• Tips:
  Dersom du sår i pallekarm, trenger du to paller oppå hverandre.
  Unngå å så der det har vært spinat eller mangold året før. De tilhører samme familie.Unngå å så der det har vært spinat eller mangold året før. De tilhører samme familie.
• Hvert frø kan gi 2-4 spirer, så tynning er nødvendig.
• Rødbeter kan man så på friland når jorda har en temperatur på 7–8 °C (som regel i mai). Rødbeter kan også forkultiveres og sås inne i april. Ved frost kan planten gå i blomst. Rødbeter kan direktesås i perioden mai-juni.
• Høsting:
  Unge rødbetblader kan brukes i salat. Selve rødbetene kan høstes når de har en diameter på 5-8 cm, eller før frost.
• Lagring:
  Ikke vask røttene, men børst av løs jord. Oppbevares kjølig.

*Nepe (april-juli)

Planteavstand	10 cm
Sådybde	1 cm
Radavstand	40 cm
Jord
Vekstforhold

• Må tynnes. Så gjerne i flere omganger for større avling. Dersom du sår i pallekarm, holder det med en karm i høyden.
  NB! Ikke dyrk nepe etter reddik/kål pga sykdomsrisiko.
• Høsting: Unge nepeblader kan brukes i salat og wok.
  NB! Vri av bladene, ikke skjær de av!

Sukkererter

Planteavstand	x cm
Sådybde	x cm
Radavstand	x cm
Jord
Vekstforhold

Sett frøene i vann noen timer før de plantes ut.

Grønnkål (april-juni)

Planteavstand	40 cm
Sådybde	1 cm
Radavstand	40 cm
Jord	Næringsrik
Vekstforhold	Liker sol, men tåler også delvis skygge

• Tips:
  Forkultiveres i mars. Fyll et pluggbrett med jord. Putt frø oppi, 1-2 frø oppi hver plugg. Dekk med 1 cm jord og vann. Alternativt kan du også så i en større skål med jord i, for så å prikle de ut etter hvert. Med en gang det er plussgrader kan du så grønnkål direkte utendørs.
• Grønnkål kan bli angrepet av kålfluer og kålsommerfugl. Se derfor etter egg og larver og fjern de du finner for hånd.
• Høsting:
  Grønnkål kan høstes gjennom hele sesongen. *Grønnkål kan stå nesten hele vinteren. Det betyr at du mer eller mindre kan høste grønnkål året rundt.
  Plukk blader her og der, så vokser det ut nye blader. Du kan begynne å høste når bladene er 10-15 cm lange.
  Smaken blir bedre etter noen frostnetter.
  Hvis du lar rota stå igjen etter høsting, kan den ofte skyte nye blader neste år.

*Plukksalat (april-august)

Planteavstand	40 cm
Sådybde	0,5-1 cm
Radavstand	40 cm
Jord	Næringsrik
Vekstforhold	Liker sol, men tåler også delvis skygge

• Tips:
  Så direkte i jord eller krukker. Start inne i mars hvis du vil starte tidlig.
  For mye varme kan gjøre at planten går i blomst for tidlig. Sett den gjerne i skyggen på de varmeste dagene.
  Så gjerne i flere omganger, for eksempel hver andre eller tredje uke, slik at du kan høste flere ganger gjennom sesongen.
  Så flere ulike sorter for variasjon og for bedre motstandsdyktighet.
• Høsting:
  -Plukk de største bladene ytterst etter hvert som de vokser. La midten stå igjen. Ikke ta for mye om gangen (maks 1/3). Slik vokser planten videre og gir ny avling. Plukksalat er laget for å høstes lit og littt – derfor kalles den også “cut and come again”-salat.
  -Du kan høste fra en plukksalat i 4-8 ukr, avhengig av sort, temperatur og stell.
• NB! Du kan også så salat mellom radene med poteter.

Tomat

• Man kan så tomat helt til 15. april og fortsatt få brukbar avling.
• Når du potter om setter du planten i bunnen av potta, holder forsiktig om den og fyller på med jord helt opp til de nederste bladene.
• Dersom tomatene får strekningsvekst gjør det ingenting, fordi tomater kan danne røtter hele veien oppover stilken. Det kan skje hvis du har fot høy temperatur i forhold ti lys.
• Vær forsiktig med å ta den ut. Vent til det blir god temperatur ute, og kun sett de ut om dagen for å venne de til nye temperaturer.
• Tomatplanter bør plantes ut i slutten v mai eller i begynnelsen av juni når temperaturen er stabil og varm nok.

Poteter

• Lysgro potetene før du planter de. Da spirer de fortere. Du kan lysgro potetene ved å legge de i en vinduskarm. Ikke la groene bli for lange. Da knekker de lett. Vann potetene hvis de blir tørre.
• Velg et sted med sollys og varme minst 6 timer per dag.
• Jorda må være porøs og godt drenert. Tilsett gjødsel for å gi plantene en god start.
• Utplanting:
  Det er vanlig å sette poteter i starten av mai, når jorden holder mer enn 8 grader.
  Groer på opptil 1 cm er optimalt når potetene skal settes.
  Grav små hull i jorda med 25 cm avstand. Sett en potet i hvert hull og dekk over 10 cm med jord.
  Ha 40-50 cm mellom radene.
  Vann jorda godt etterpå.
  I en vanlig pallekarm kan du sette 8-10 poteter i hver kasse.
• Vann gjerne lite og ofte. Mye vann kan føre til at planten råtner.
• NB! Det er viktig å hyppe (dra opp ny jord) regelmessig etter hvert som den vokser. Hvis potetene blir utsatt for sollys begynner de å produsere solanin, et giftig. Hypping fører også til at du får flere poteter fordi der du legger på ny jord, utvikler den knoller.
• Når potetrisene gulner, er potetene klare for opptak, vanligvis fra juli og utover.
• NB! Mellom radene med poteter kan du sette reddiker og salat!

Jordskokk

• Jordskokk er en flerårig spiselig plante som opprinnelig kommer fra Nord-Amerika og er i en del av solsikkefamilien. Planten gir nydelige gule blomster på seinsommeren. De kan bli høye og majestetiske, opptil 3 meter i høyden! Det gjør at planten passer perfekt som hekk, lage le eller dekor i krukker.
• Etter blomstringen begynner planten å danne knoller under jorden. Akkurat som poteten høstes knollene om høsten.
• Trives godt i drenert jord med litt sand i. Fjern småstein i jorda som kan hindre knolldannelse.
• Sett knollene 10 cm under jordoverflaten med 30 cm mellomrom. I en pallekarm kan du ha 6-8 knoller.
• Gi en neve gjødsel om våren. Jordskokk er også veldig glad i gressklipp og hønsegjødsel.
• Jordskokken brukes på samme måte som potet.

Plasser bøtten kjølig.

Blomster

Solsikke (mai-juni)

• Planteavstand: ca 30 cm (les på frøpakken, det kommer ann på hvilken sort du skal plante)
  Sådybde: 2-3 cm
  Jord: næringsrik, godt drenert
  Tips:
  Solsikker trenger mye sol, minst 6-8 timer daglig.
  De liker steder som er beskyttet fra vind, særlig de høye variantene.
  De høye variantene trenger gjerne støtte i form av en bambusstang eller en pinne.

Ringblomst (april-juni)

• Planteavstand: 5-10 cm
  Sådybde: 1-2 cm
  Tips:
  Full sol gir best blomstring, men ringblomsten tåler halvskygge.
  Bruk vanlig plantejord. Ringblomsten er en hardfør plante, og ikke særlig kravstor.
  Tynn ut plantene etter hvert hvis de står for tett. 15-30 cm mellomrom er ideelt.
• Ringblomst kan forkultiveres inne i mars-juni, eller sås direkte ute når jorden har blitt litt varm, som regel i april-juni.

Stor blomkarse (mai-juni)

• Planteavstand: 20-30 cm
  Sådybde: 2 cm
  Tips:
  Legg frøene i lunkent vann i et døgn før såing for raskere spiring.
  Siden planten kan klatre, kan du gi den støtte i form av et espalier, et gjerde eller en busk som den kan vokse på.
• Om du vil kan du forkultivere planten i mars-april. I mai og juni kan du så den direkte ute. Forkultiverer du tidlig, vil du få en lenger vekstsesong.
• Bruk næringsfattig jord. For mye næring gir mer bladverk enn blomster. Vanlig plantejord blandte med sand fungerer fint. Pass på at planten får god drenering.
• Blomkarse trives best i sol. Jo mer sol, jo mer blomstring!
• Blomster, blad og frø er spiselige og har en mil, pepperaktig smak. For å stimulere planten til ny vekst er det lurt å høste jevnlig.

BÆR

Jordbær (Korona)

Gjødsles etter avlingen. Om jordbær gjødsles om våren når planten vokser, vil det føre til økt bladvekst, noe som vil gå på bekostning av avlingen.

Gjødsling

Høst (rett etter siste innhøsting, som oftest juli/august):
– Fjern gamle blader og dødt plantemateriale, samt ugress.
– Klipp utløpere/avleggere.
– Ca 2-3 liter per m2 med kugjødselskompost (eller en stor håndfull rundt hver plante). Strø rundt plantene, for så å arbeide den lett ned i jorden.
PS:
-Ikke gjødsle etter september. Da risikerer du at planten fortsetter å vokse istedenfor å forberede seg til vinteren.
-Du kan gjerne legge et lag med halm, gressklipp eller løv senere på høsten for å beskytte plantene gjennom vinteren.

Bringebær (Glen Ample)

Bringebær “Glen Ample” er den mest brukte sorten i profesjonell dyrking av bringebær. Den har ikke torner og får store bær med god smak fra midten av juli. Sorten kommer oprinnelig fra Skotland og er kjent for å gi en god avling. Den trives på et solrikt og lunt sted i hagen. Bringebær setter bær på fjorårets greiner. Greiner som har båret frukt gjennom sommeren, skal derfor fjernes samme høst. Disse greinene har en lysere farge enn de nye skuddene og er lette å kjenne igjen. De vil ikke komme med frukt flere ganger.

Årlig gjødsling må til.

Beskjæring

Sommer (juli-august):
– Fjern skudd som har båret frukt. De er toårig og vil derfor ikke sette frukt igjen.
-Gi gjerne planten litt kompost etter beskjæring for å styrke den. Fjern ugress.

Tidlig vår (mars-april):
-Tynn ut nye skudd og kutt skadde og svake greiner. Behold 6-8 skudd per plante. Dette gir best avling.

URTER

Persille

• Den glattbladete varianten skal være mer smaksrik enn den krusbladete.
• Persille tåler kulde og kan derfor direktesås hele året. Ved såing om høsten eller vinteren dukker bladene opp våren etter.
• Føene er trege, det kan ta opptil en måned før de spirer. Å bløtlegge frøne i lunkent vann et døgn før såing kan fremskynde spiringen.
• Persille trenger litt næring av og til. Dekk gjerne rundt planten med gressklipp eller annet organisk materiale.
• Persille er toårig og kan overvintre. Dekk planten med løv eller halm før vinteren.
• Persille inneholder vitamin A, C, E og K, folsyre, kalsium, jern og antioksidanter.

Brennesle

• Kan brukes på pizza, omelett, til te, osv.
• Brennesle kan brukes på samme måte som spinat, og er enda mer næringsrik. 

Roser

Melrose, klaserose

Melrose er en type klaserose som er kjent for sine lyserosa blomster og kompakte vekst. Den er en hardfør plante som blomstrer rikt og lenge gjennom hele sesongen.

Melrose egner seg i bed og krukker. Den trives best i sol eller lett skygge i godt drenert jord.

Beskjæring:
Hovedsakelig om våren, når faren for hard frost er over Ii Sør-Norge ofte april-mai). Fjern visne blomster gjennom sesongen (remonterende). Kun lett opprydding om høsten, ikke kraftig beskjring før vinteren.
Om våren:
-Vent til knoppene begynner å komme, da ser du hvilke greiner som lever og hvilke som er døde. Fjern døde og skadde greiner, de klippes helt ned.
-Kutt ned alle hovedgreiner til 10-20 cm over bakken. Bruk en skarp beskjæringssaks og klipp skrått bort fra knoppen.
-Fjern tette greiner i midten for bedre luftsirkulasjon.
-Fjern svake skudd (skudd tynnere enn en blyant)
Etter beskjæring:
-Gjødsle med rosegjødsel eller fullgjødsel.
-Vann godt spesielt i den første vekstfasen.
-Legg gjerne et lag med kompost eller kugjødselkompost som jorddekke.
PS: Ikke vær redd for å kutte hardt! Klaseroser tåler det og kommer kraftig tilbake.

New Dawn, klatrerose

Klatrerosen New Dawn får store, fylte lyserosa blimster i klaser fra juli til september. En av våre mest brukte klatreroser, og egner seg godt til pergola. New Dawn blir ca 250-400 cm høy. Maksimal plantebredde er 300 cm.

Beskjæring:
Hovedsakelig om våren, når faren for hard frost er over Ii Sør-Norge ofte april-mai). Kun lett opprydding om høsten, ikke kraftig beskjring før vinteren.
-Horisontalt bøyd sideskudd gir mest blomstring!
Bind 3-5 hovedgreiner horisontalt eller diagonalt til vegg eller espalier. Dette stimulerer sideskudd som bærer blomster.
-Kutt sideskuddene!
Sideskuddene er de som kommer ut fra hovedstammen til 3-5 knopper (ca 10-20 cm).
-Tynn ved behov!
Fjern gamle hovedgreiner som er 4–5 år gamle, og erstatt med nye skudd (unngå for tett vekst).
NB! Ikke beskjær hovedskuddene hardt, det gir mindre blomster og kan hemme veksten. New Dawn blomstrer på fjorårets og årets skudd.
Etter beskjæring:
-Gjødsle med rosegjødsel eller fullgjødsel.

Diverse

Har du mange maur i pallekarmene? Strø utover med kanel, så forsvinner de.