Jeg har fått et nytt FAVORITT (!)-tema å undervise i. For «hutte-tei» og «tjokkkedori-sei» så mye morsomt vi har gjort, og så mye elevene har lært på denne korte tida! I dette blogginnlegget deler jeg flere morsomme aktiviteter vi har gjort, i håp om at det kan være til nytte og inspirasjon for flere.
Temaet vi har jobbet med i denne toukersperioden er tid. I naturfag har vi jobbet med dag, måned, år og årstider. I matematikk har vi lært om klokka, både den analoge og den digitale. I løpet av temaperioden fikk alle elevene lage sin egen klokke og sin egen kalender. Skal tro elevene var stolte da de fikk ta med seg øveklokka og kalenderen sin hjem nå til helga!
Mye fra dette temaet har jeg allerede delt i forrige blogginnlegg, men her kommer noen smakebiter til fra det vi gjorde:
Kalender for 2021
Vi startet temaet med å lage et felles tankekart: Hva tenker vi når vi hører ordet «TID»? Mange ord og begreper knyttet til tid kom opp på tavla. Elevene fikk utdelt kalender for 2021 som de skulle få jobb med hver dag så lenge temaet varte. Kalenderen er laget med store ruter, slik at det skal være god plass til å skrive og notere. For at elevene skulle bli kjent med kalenderen fikk de oppgaver som de skulle finne svaret på sammen med læringspartner, som f.eks:
Hvilken måned har færrest dager?
Hvor mange uker er det i et år?
Hvilken dag er 17.mai?
Hvilken måned kommer før juli?
Hvilken måned kommer etter mars?
Deretter fikk elevene begynne å fargelegge fremsiden. Hver dag vi jobbet med kalenderen var det et nytt fokus, f.eks:
Lære om ordenstall og måneder
Lære om rekkefølgen på månedene
Lære begrepene «før» og «etter» for å beskrive tid
Lære om måneder og årstider
Lære ord og begreper knyttet til hver årstid
Lage et bilde til musikk («De fire årstidene» av Vivaldi)
Lære bursdagsdatoen sin
Lære å bruke knokene for å finne ut hvor mange dager det er i hver måned
Lære om helligdager og ferier
Rekkefølgen på månedene (NN, BM, ENG)
Jeg hadde nesten helt glemt fra da jeg selv var liten hvor vanskelig det er å lære rekkefølgen på månedene. Selv om månedene og tid er noe vi snakker om i oppstarten hver skoledag, var dette noe som tok tid å lære. Derfor laget jeg en aktivitet som vi gjentok hver dag; – min egen lille vri av «Still opp i riktig rekkefølge».
Ideen kom da jeg satt og tenkte på hva jeg kunne gjøre for at elevene skulle lære både rekkefølgen på månedene, og hvilke måneder som hørte til hvilken årstid. Jeg laget 12 store lapper med navn på månedene. Hver lapp merket jeg med hvilken årstid måneden hører til øverst, og disse fargekodet jeg.
Vintermånedene desember, januar og februar merket jeg med «VINTER» og BLÅ farge.
Vårmånedene mars, april og mai merket jeg med «VÅR» og GRØNN farge.
Sommermånedene juni, juli og august merket jeg med SOMMER» og GUL farge.
Høstmånedene september, oktober og november merket jeg med HØST og ORANSJE farge.
Slik gjorde vi:
Alle elevene satt seg ned med lukkede øyne. Jeg delte ut lappene med årstid på, og da jeg var ferdig fikk alle sammen åpne øynene sine igjen. For at alle elevene skulle bli aktivisert, fikk de elevene som var uten lapp være «tipsere» eller «hjelper».
Hjelperne satte seg på en rad forrest. Siden vi lærte om klokka i matematikk fikk en av hjelpene stå fremme med stoppeklokka på smartboarden og ta tida. De andre hjelpene skulle gi råd til klassevennene sine som skulle stille seg i riktig rekkefølge. Hvis noen var usikre på hvor de skulle stille seg, kunne de gå bort til en hjelper for å få tips.
Når alle hadde stilt seg opp på rekke, fikk hjelperne lese opp månedene, måned for måned. De to første hjelperne fikk lese opp vintermånedene, de to neste hjelpene leste opp vårmånedene, de to neste leste sommermånedene og deretter høstmånedene.
«Er det godkjent, eller er det noen som må bytte plass?», spurte jeg. Hjelperne måtte be noen bytte plass før det ble godkjent. Vi skrev ned tida vi brukte på tavla. Første gangen var dette vanskelig, og vi gjennomførte aktiviteten to ganger. Siste dag tok vi ny rekord! Alle «månedene» fant riktig plass i rekka raskt, og ingen trengte hjelp fra de snille hjelperne våre! Her må jeg også nevne at neste dag fikk hjelpene fra i går rekke opp hånda, slik at de var blant de første til å få lapp. Slik ble det hver sin tur.
Eter at vi hadde lært om bursdagsdato, tok vi med dette i denne aktiviteten. Vi startet som vanlig med at elevene stilte seg opp slik at månedene var i riktig rekkefølge. Etter at det var godkjent av hjelperne, skulle alle elevene stille seg opp bak den måneden de har bursdag. Jeg stod like ved med bursdagsoversikten for klassen, slik at de elevene som var usikre kunne komme til meg for å få hjelp til å huske. Vi fant ut hvilken måned det var færrest bursdagsbarn, og hvilken måned det var flest bursdagsbarn.
I starten var dette vanskelig, men etter at elevene hadde lært seg bursdagsmåneden kunne jeg gå lenger. Oppdraget ble da å stille seg bak riktig måned, og kunne fortelle bursdagsdatoen sin i den felles oppsummeringen. Den sistedagen i temaperioden var utfordringen å stille seg bak riktig måned etter hvilken dato i måneden de hadde bursdag.
Denne aktiviteten gjorde vi både inne og på uteskole.
Lær bursdagsdatoen din, aktivitet
Siden det for mange var vanskelig å huske bursdagsdatoen sin i starten, fikk de gjøre en øvelse for å lære seg bursdagsdatoen sin utenat. Alle elevene fikk utdelt hvert sitt ark med overskriften «Bursdagsoversikt», og et skrivebrett.
Oppdraget var å vandre rundt i klasserommet og spørre klassevennene sine: “Når har du bursdag?”. Klassevennene svarer med full setning: “Jeg har bursdag 23. mars”, for så å stille spørsmålet tilbake: “Når har du bursdag?”. Da jeg så at elevene begynte å bli ferdige, stoppet jeg tiden.
Deretter var det felles oppsummering i samling. Alle elevene tok med seg bursdagsoversikten sin. Jeg spurte: “Hvilke bursdagsbarn har vi i januar?”, og elevene fikk rekke opp hånda og svare. Slik gikk vi gjennom året måned for måned. Hvilken måned er det flest bursdagsbarn? Hvilken måned er det færrest bursdagsbarn? Hvem er den neste eleven i klassen som har bursdag?
Til slutt fant vi ut hvor mange elever i klassen som har bursdag om våren, om vinteren, om sommeren og om høsten. Denne aktiviteten kan gjørs både inne og ute. Kanskje kan det henge en bursdagsoversikt på veggen i klasserommet? Eller på døra inn til klasserommet, slik at elevene kan lese på den når de ønsker?
Etter aktiviteten fikk elevene delt ut en side fra skolekatalogen med bilde av alle elevene i klassen. Elevene fikk i oppdrag å klippe ut bildene og lime de inn i kalenderen sin på måneden (eventuelt datoen) eleven hadde bursdag. Dette var gøy!
Kategorisering av ord, aktivitet
Ideen til denne aktiviteten fikk jeg da vi jobbet med temaet «jul» i desember. Den var så vellykket at jeg måtte prøve den igjen. Slik gjorde vi:
Elevene ble delt opp i grupper på 3-4 elever. Hver gruppe fikk et A3-ark med årstidene på. På en benk som jeg plasserte midt i klasserommet la jeg mange laminerte lapper. Hver lapp hadde et ord på seg som hadde med årstidene å gjøre (se under).
På signal fra meg gikk en elev fra hver gruppe frem til benken og hentet en lapp med et ord tilbake til gruppa si. Eleven skulle lese ordet høyt, og deretter diskuterte elevene på gruppa i hvilken kategori ordet hørte hjemme. Dersom de ønsket kunne de velge å plassere et ord i flere ulike kategorier. Etter at de hadde plassert ordet, fikk en annen elev på gruppa gå frem til benken, legge lappen på plass, for så å ta med en ny lapp tilbake.
Etter ca. 10 minutter stoppet jeg aktiviteten, og hver gruppe fikk ta med seg svararket sitt frem i samling. I samlingen hadde vi oppsummering der jeg ba hver av gruppene om å lese ordene de hadde plassert i en av årstidene. Første gruppa fikk lese vinterord, andre gruppa vårord, tredje gruppa sommerord og fjerde gruppa høstord. Etter hver presentasjon spurte jeg om det var noen som hadde flere ord å tilføye, eller eventuelt om det var noen som hadde valgt å plassere ordene annerledes. Slik fikk vi også ryddet opp i tydelige misforståelser, som f.eks. at «trekkfugler» ikke hører til vinteren – hvorfor det, egentlig? Vi kom også inn på homonymer: Hvorfor var det en gruppe som valgte å plassere ordet «smelter» på årstiden sommer, mens en annen gruppe plasserte ordet på vår? Og hva betydde egentlig ordet «parasoll»? Vi fikk mange spennende diskusjoner!
Lappene med ord hadde jeg laminert. Dagen etter brukte vi lappene til å lage setninger. Slik fikk elevene også bruke ordet i en kontekst. På slutten av temaperioden brukte vi lappene til alias: En elev fikk komme frem og fortelle om ordet, uten å bruke selve ordet, og resten av klassen fikk gjette hvilket ord elevene beskrev. Jeg må også nevne at det var veldig fristende å bruke svararkene til å skrive en faktatekst til årstidene der elevene fikk bruke ordene de hadde funnet. For eksempel skriv en tekst om din favoritt-årstid, eller lignende.
20 unike øveklokker med markerte minutter
I matematikk laget vi øreklokkene som jeg delte i forrige blogginnlegg. Øveklokkene brukte vi hver dag, både til muntlige og skriftlige oppgaver. Da vi lærte den digitale klokka gjennomgikk vi timene fra 12:00 om formiddagen til 24:00 om kvelden, og disse klokkeslettene fikk elevene skrive på øreklokka si ved siden av tallene på klokkeskiva. Jeg har valgt å ikke ta med det digitale klokkeslettet på selve øreklokka, fordi jeg tenker det beste er om elevene får skrive det på selv. Det handler om å få «eierskap» til klokka si. Jeg laget et sett til med øveklokker som har markerte minutter. Disse rakk jeg rett og slett ikke bli ferdig med til forrige blogginnlegg. Dermed kan du velge om du ønsker å bruke den forenklede versjonen eller denne versjonen.
Øveoppgaver, digital klokke
I forrige blogginnlegg delte jeg arbeidsark som jeg laget til den digitale og den analoge klokka, for å lære hele og halve timer. Det er to serier: en som heter «Les og forstå» og en som heter «Hva er klokka?». I dag deler jeg de resterende oppgavene som handler om den digitale klokka. Dermed er disse to seriene komplett.
På temasiden «Klokka» la jeg også inn en fellesaktivitet jeg fant på som vi har brukt for å prøve å lære de digitale klokkeslettene utenat.
Arbeidsark: Digital klokke – hele timer
Arbeidsark: Digital klokke – halve timer
Arbeidsark: Digital klokke – hele og halve timer
Håper dette vil være nyttig for MANGE flotte lærerkollegaer rundt omkring i landet.
Alt læringsmateriellet ligger ute til gratis nedlastning både på bokmål og nynorsk.
Tips gjerne en kollega du tror kan ha nytte av det!
Direktelinker:
NATURFAG: Årstider og måneder
MATEMATIKK: Klokka
ENGELSK: Time
Legger også ved en direktelink til «Samefolkets dag» siden denne er aktuell nå: