BLI KJENT-spillet!
I “BLI KJENT-spillet” er det førstemann (eller kvinne) til mål. 2-3 elever spiller sammen.
Hver elev trenger en spillbrikke. Spilleren som starter kaster en terning, flytter like mange steg som antallet terningen viser, leser spørsmålet i ruta og svarer. De andre spillerne får lov til å stille spørsmål til det vedkommende forteller.
Modeller på forhånd hvordan man svarer på spørsmål (for eksempel hvordan man svarer med full setning, hvordan man kan svare utfyllende, og ikke bare med et ord).
Hvis du får 6 på terningen, får du ikke flytte spillbrikken og må stå over et kast.
Forstørr spillet til A3-format, print ut og laminer!
Aktiviteter
Presenter en klassekamerat!
La elevene jobbe sammen to og to. Det er en fordel at det er læreren som setter sammen parene, slik at hvert par består av elever som ikke kjenner hverandre så godt fra før.
Elevene bytter på å intervjue hverandre. Noter gjerne stikkord underveis.
Deretter øver de på å gjenfortelle det klassekameraten fortalte i intervjuet.
Avslutt med at elevene presenterer hverandre for resten av gruppa.
Andre varianter av denne aktiviteten:
– La elevene selv lage spørsmålene de skal stille.
– Ikke noter underveis, og la elevene få presentere hverandre ut ifra hva de husker.
Still opp i riktig rekkefølge
“Still opp i riktig rekkefølge” er en aktivitet som kan brukes i flere sammenhenger. Den krever at elevene snakker sammen og samarbeider om å komme frem til det som vil være riktig rekkefølge i forhold til kriteriet de får oppgitt av læreren.
Her kommer et eksempel:
Læreren sier: “Still opp etter når på året dere har bursdag!”.
Når læreren gir klarsignal må elevene selv finne ut i hvilken rekkefølge de skal stå. Elevene mingler rundt på gulvet, snakker sammen, og må bli enige om hvor rekken skal starte og hvor den skal slutte. Her kan du som lærer tilpasse nivået til elevene dine. Hvis du vil gjøre aktiviteten enklere, kan dere bli enige om dette på forhånd. Hvis du vil gi elevene litt ekstra utfordring, så kan du la elevene få oppdage og finne ut av dette selv.
Når elevene er ferdige med å stille seg opp, går dere gjennom rekka sammen. Hvis dere vil prøve flere ganger, kan læreren si:
Still dere opp i alfabetisk rekkefølge”
“Still dere opp etter høyde”
Osv…
Du kan velge kommandoer der elevene får lov til å snakke sammen underveis, men også kommandoer der elevene ikke får lov til å snakke sammen.
Dette er en aktivitet som kan brukes som konkurranse dersom dere deler klassen i to eller flere lag. Hvem klarer å bli ferdig først?
Bli kjent-leker
Sant eller usant? – ta stilling til påstander
La hver elev fylle ut arket. Her skriver eleven navnet sitt og to sanne påstander, samt en usann påstand om seg selv.
Leken gjennomføres ved at hver elev leser en av påstandene sine høyt for klassen. De andre elevene viser tommel opp om de tror det er sant og tommel ned dersom de tror det er usant.
Her har jeg laget min egen variant. For å få inn mer bevegelse bruker jeg noen ganger å la elevene stå på en linje midt i klasserommet. Etter å ha hørt påstanden, må de ta stilling til om påstanden er sann eller usann ved å stille seg ved veggen på høyre eller venstre side av klasserommet. På forhånd har vi definert hvilken side som skal være sann/usann. Etter at elevene har gått til en av sidene, forteller eleven som leste påstanden svaret. Deretter går elevene tilbake til midten for å høre neste påstand fra en annen elev. Det er fint om læreren snakker om påstanden før dere går videre.
En tredje variant er at læreren samler inn arkene, for så å velge en påstand per elev som skrives ned på et ark. Bruk gjere en tabll med to kolonner; en med påstand og en med sant/usant. Kopier opp og bruk det som en konkurranse! Del elevgruppen opp i mindre grupper på 3-4 elever og del ut et ark til hver gruppe. Dette er en fin aktivitet og ta med ut på uteskole, og kan gjerne kombineres med andre bli kjent-leker og bli kjent-spillet.
Velg den varianten som passer best for deg og dine elever!
Navneleken – med kun navn
Alle elevene står i en ring. En elev starter med å si navnet sitt, f.eks: «Sara!”. Eleven til venstre for Sara sier så “Sara”, og deretter sitt eget: “Andreas”. Deretter er det neste elev sin tur. Slik fortsetter leken til alle elevene har blitt presentert.
En annen versjon av denne er at en elev starter med å si navnet sitt, og deretter er det alle elevene som sier navnene fra begynnelsen – sammen. Dette kan være fint for de aller yngste.
Navneleken – fortell en ting om deg selv
Eksempel: “Fortell om noe dere liker!”
Alle elevene står i en ring. En elev starter med å si navnet sitt og noe eleven liker, f.eks: “Sara – is!”. Deretter er det neste elev sin tur. Eleven sier kanskje: “Kari – cello!”.
Deretter ta det fra begynnelsen: “Sara – is, Kari – cello!”. Dette kan man gjøre felles eller en og en elev. Fortsett til alle elevene har blitt presentert.
Kommentar:
Denne leken lekte vi ute i Indianerskogen (ved Groruddammen i Oslo) da vi deltok på et opplegg i regi av Oslo Friluftsråd. Målet var at instruktøren skulle bli kjent med alle elevene på gruppa. Hver elev sa navnet sitt, i tillegg til noe som hadde med skogen å gjøre: “Jonas – furu”, osv. Instruktøren klappet stavelsene i ordene elevene gjentok (klapp med hendene – klapp med hendene i fanget). Morsomt – og lærerikt!
Navnelek – med bevegelser
Alle elevene står i en ring. En elev starter med å si navnet sitt og gjør en bevegelse.
F.eks: «Jeg heter Sara og jeg gjør slik!», for deretter å hinke.
De andre elevene svarer:
«Hei Sara – du gjør sånn!» – og hinker. Slik fortsetter det hele veien rundt.
I neste runde skal elevene bare si navnet sitt. Denne gangen skal de andre elevene hilse tilbake ved å gjøre bevegelsen vedkommende gjorde i forrige runde.
Navneleken – med ball
Alle elevene står i en sirkel. Denne leken består av to runder.
Første runde – sakte
En elev begynner ved å se på en annen elev i klassen, for så å spørre hva han/hun heter. Eleven sier navnet hans/hennes, og kaster deretter ballen til vedkommende.
Da er det denne eleven sin tur å velge en elev, spørre etter navnet, for deretter å kaste ballen.
Fortsett slik til alle elevene i klassen har hatt ballen.
Andre runde – raskt
I denne runden skal elevene kaste ballen i nøyaktig samme rekkefølge som i første runde.
Ikke sakte – men raskt!
Alle elevene må huske hvem de kastet ballen til. Nå skal elevene si navnet på den eleven de skal kaste ballen til, slik at de får elevens oppmerksomhet før de kaster ballen. Slik blir alle navnene repetert.
Dersom dere ønsker en ekstra utfordring, kan dere velge å bruke to eller flere baller på en gang.
Hvem har ballen? Versjon 1
Alle elevene står ute på gulvet. En elev er ballkaster, og står fremme ved tavla med ryggen vendt mot de andre. Ballkasteren kaster ballen bak seg, over hodet. Den eleven som får tak i ballen gjemmer ballen bak på ryggen. Ballkasteren, fremdeles med ryggen til, spør:
«Hvem har ballen?»
“Det er meg”, svarer eleven som har ballen. Da får ballkasteren snu seg, for så å gjette hvem stemmen tilhører.
Hvem har ballen? Versjon 2 (min versjon)
Læreren og alle elevene sitter i en ring. Læreren kaster ballen til en av elevene i ringen og spør:
“Hvem har ballen?”
De andre elevene får rekke opp hånda og svare med full setning: “X har ballen”. Eleven som har ballen kaster så ballen til eleven som klarer å svare riktig, og spørr deretter “Hvem har ballen?”… Og slik fortsetter det.
Kommentar:
Dette er min egen versjon av “Hvem har ballen?”, og den passer spesielt for de aller yngste. Jeg har også brukt den i 1. klasse når elevene skal øve på å rekke opp en stille, rolig hånd.
Kulegrupper – med navn
Elevene er “kuler” som spretter rundt i klasserommet. Når læreren roper et tall, skal elevene skyndte seg å danne grupper med riktig antall elever. Dersom læreren roper tallet 3, lager elevene treer-grupper. Noen blir rest.
Alle elevene i hver gruppe får så i oppgave f.eks. å fortelle navnet sitt og favorittfargen sin, eller navnet sitt og favorittleken sin, osv.
Deretter spretter elevene rundt som kuler igjen, inntil læreren roper ut et nytt tall.
Slå på ring – med navn
Stå sammen i en ring. En elev står utenfor ringen. Denne eleven begynner å løpe rundt ringen samtidig som alle sier regla:
“Slå på ring, slå på ring,
slå på hvem du vil,
slå på kjæresten din om du vil.
Den du slår på,
slår du så hardt, så hardt, så hardt…!
Eleven klapper en av de andre elevene på ryggen, og deretter løper de i hver sin retning rundt ringen. Når de møtes underveis, stopper de opp, gir hverandre en klem og sier: “Hei ..(navnet på den andre)”, for så å løpe videre.
Hvem kommer først?
Eleven som kommer sist er den neste som skal stå.
Fruktsalat-leken – med navn og interesse
Alle elevene sitter i en ring på hver sin stol. En elev står i midten av ringen (og har ingen stol). Eleven midt i ringen sier f.eks:
«Jeg heter Kristina og jeg liker å danse.“
Alle elevene som liker det samme som Kristina, bytter nå plass.
Kristina som står i midten skal prøve å finne en stol som hun kan sette seg på, slik at en annen elev må være i midten. Den eleven som står igjen uten en stol å sitte på er den neste som skal være i midten.
Andre tema kan være noe man har (f.eks: “Jeg heter Synnøve og jeg har en hund”. Da må alle elevene som har en hund bytte plass). Denne leken kan også lett knyttes til aktuelle tema dere jobber med (som f.eks: frukter, grønnsaker, osv).
En annen versjon av Fruktsalat-leken er “Sola skinner på”. Konseptet er det samme, men den som står i midten av ringen sier: “Sola skinner på …” for eksempel alle som spiller fotball. I denne versjonen av leken blir også elevene kjent, men du får ikke med navn, som i fruktsalat-versjonen.
Hilseleken – bytt navn
Alle elevene går rundt i klasserommet og håndhilser på hverandre.
Når elevene hilser, presenterer de seg ved å si navnet sitt. Deretter “bytter” de navn med eleven de hilser på.
Neste gang de hilser på noen er det nettopp det nye navnet de skal bruke – ikke sitt eget. Hver gang elevene hilser, bruker de altså et nytt navn.
Etter hvert som elevene får sitt eget navn tilbake, stiller de seg inntil veggen i klasserommet. Klarer alle elevene å “få” sitt eget navn tilbake?
Hva sier katten? – blindebukk
Alle elevene, unntatt blindebukken, sitter i en ring på hver sin stol.
Eleven som skal være blindebukk står i midten av ringen (og har ingen stol). Blindebukken får bind for øynene.
Læreren hjelper til med å snurre blindebukken rundt og rundt. Deretter setter blindebukken seg på fanget til en av elevene i klassen og spør:
«Hva sier katten?” (eller eventuelt navnet på et annet dyr)
Eleven som har blindebukken på fanget sitt begynner å mjaue – høyt: “Mjaaaauu!”.
Blindebukken skal gjette hvem han/hun sitter på fanget til. Hver gang blindebukken tar feil, må han/hun sette seg på et nytt fang. Når blindebukken klarer å gjette riktig, er det eleven han sitter på fanget til som skal være neste blindebukk.
Når hun mjauer er det, ifølge eieren,
et stigende, ganske lyst “mjaaaaau”.
Foto: Anne Marte N. Sandnes
Hvem er under teppet? – gjettelek
Alle sitter i en ring. En elev går ut av rommet. Før hun eller han får komme inn igjen, velger de andre hvem som skal gjemme seg under teppet i midten av ringen. Den eleven som har gått vekk, kommer inn igjen når de andre sier i kor:
“Hvem er under teppet, hvem er under teppet,
kan du gjette det, kan du gjette det?”
Hvem er under teppet? Dersom det viser seg å være vanskelig å gjette, kan den som gjemmer seg under teppet lage en liten lyd for å hjelpe, eller vise en hånd eller en fot.
Navnebingo – med bingobrett
La elevene vandre rundt i klasserommet med bingobrettet og en blyant. Elevene stopper opp ved en annen elev, for så å velge et spørsmål fra bingobrettet, for eksempel: “Kan du spille et instrument?”.
Hvis vedkommende svarer JA kan eleven krysse av på bingobrettet sitt og skrive navnet til eleven som svarte ja i ruta.
Eleven som kommer på førsteplass er den som først får krysset av tre ruter på rad, enten vannrett, loddrett eller på skrå. Eleven roper BINGO! Fortsett leken til andreplass og tredjeplass er kåret.
Avslutt med en felles oppsummering der elevene får fortelle hva de har funnet om de andre elevene i klassen. Her kan også læreren velge seg ut noen spørsmål som kan være utgangspunkt for felles samtale, en samtale som kan bidra til at alle i gruppa blir bedre kjent med hverandre.
Filen nedenfor består av tre ulike navnebingoer. Den siste versjonen har mer tekst og flere ruter enn de to første. Velg selv hvilken/hvilke som passer deg og dine elever best!
Speed-date – fortell om …
Sett ut to rader med stoler vendt mot hverandre. Det må være like mange stoler på hver rad. Er det 20 elever i klassen, betyr det altså to rader med 10 stoler i hver rad.
Dersom antallet elever er et oddetall, kan du sette en stol på den ene siden som kan være en “pausestol.” Et annet alternativ er at eleven som blir til overs kommer frem til læreren og får si forteller-oppgaven høyt til klassen. Elevene vil rullere etterhvert, så ingen skal stå der fast.
Elevene setter seg slik at de ser mot hverandre. Læreren setter en tidsramme og sier til elevene hvor lenge de får snakke sammen, gjerne 2 eller 3 min.
Aktiviteten settes i gang ved at læreren leser et forteller-oppdrag. Les fra arket som du kan laste ned under, eller et ark du har laget selv. Det kan være lurt at læreren går litt rundt blant elevene og lytter på hva de forteller underveis. For noen elever kan det være utfordrende å fortelle utfyllende, og de kan ha godt av litt støtte. Det å fortelle (og lytte) er det mye læring i!
Etter at tiden er ferdig, gir læreren et signal. Da er det den andre sin tur til å fortelle.
Når begge i paret har fortalt, må alle rotere et hakk. Læreren viser retningen. Slik får alle elevene en ny klassekamerat å bli bedre kjent med.
Fortsett aktiviteten så lenge dere ønsker. Avslutt gjerne med en felles oppsummering der dere tar tak i en eller flere av forteller-oppgavene og lar de elevene som ønsker få fortelle til alle sammen.
Snøballkasting – gjettelek
Elevene sitter på gulvet i en ring. Del så ut en lapp og en blyant til hver elev. Oppdraget er at de skal skrive en (enkel) setning der de forteller om seg selv.
Modeller gjerne på tavla. For eksempel:
“Jeg liker sushi”.
“Jeg vil bli brannmann”.
“Jeg spiller fotball”
Osv.
Når alle elevene har skrevet en setning, skal de late som om lappen er en snøball.
Elevene krøller lappene sammen til en “snøball” og kast de rundt i midten av ringen.
La deretter en og en elev få velge seg en snøball som de åpner, for så å lese setningen. Hvem har skrevet setningen?
De andre elevene rekker opp hånda for å gjette, og den som gjetter riktig blir nestemann til å velge seg en “snøball”.
Avisleken – med navn
Sett stoler i en ring. Det må være en stol mindre enn antall deltagere i leken.
Alle elevene setter seg på en stol. En elev står midt i ringen og holder en sammenbrettet avis i hånden.
Leken starter med at en elev reiser seg og sier navnet til en annen elev i ringen, før han/hun setter seg ned.
Eleven som står med avisa midt i ringen skal da slå eleven som ble nevnt, og det før denne eleven reiser seg opp og sier navnet til en annen som sitter i ringen.
Dersom den som har avisen klarer å slå eleven som blir navngitt før eleven sier et nytt navn – så må disse to bytte plass. Da er det altså eleven som ble slått som er den neste til å holde avisen.
NB! Den som har slått med avisen må si et nytt navn før vedkommende setter seg ned. Hvis ikke, kan denne eleven bli slått av den som har avisen – og må dermed stå i midten med avisen igjen!
Andre aktuelle temasider
KLASSEMILJØ: Leker inne
KLASSEMILJØ: Leker ute
KLASSEMILJØ: Hvordan skape et godt klassemiljø?
