«Samenes nasjonaldag» , eller «Samefolkets dag», nærmer seg. Tenk at vi i Norge har to nasjonaldager, to nasjonalsanger og flere offisielle språk!
6. februar 1917 – Trondheim:
Inne i metodistkirken i Trondheim fylles benkeradene stadig opp. Det var samer fra Norge og samer fra Sverige. Til sammen var det ca. 150, deriblant 40 kvinner. En sjelden høytidelighet lå over forsamlingen. Dette var stort! Aldri før hadde samene vært samlet på denne måten.
Initiativtageren til møtet var Elsa Laula Renberg. Hun ble født i 1877, og hadde en mor fra Sverige og en far fra Norge. Selv vokste hun opp i Sverige. Elsa ble tidlig politisk aktiv, og i 1904 ga hun ut et kampskrift for samiske rettigheter. Samme år var hun med på å starte «Lapparnas Centralforbund» i Stockholm. Det ble verdens første sameforening. Her ble Elsa attpåtil valgt som leder.
Elsa fortsatte sitt politiske engasjement. I 1910 var hun med på å danne «Brurskanken Samiske Kvindeforening», og sammen med de andre kvinnene i denne foreningen tok hun initiativ til møtet i Trondheim, 6. februar 1917. Elsa var en selvskreven leder for møtet.
På agendaen på møtet var det fire saker. Den første saken handlet om reindrift. Den andre saken handlet om «Lappeloven», en lov som ga jordbruket fortrinnsrett fremfor reindrift. Hvordan samene skulle organisere seg i det videre arbeidet for å fremme felles samiske saker, var tredje sak. Den fjerde, men ikke minst like viktige saken, handlet om skolen. Der ble det satt frem krav om at barna måtte få undervisning i, og på samisk.
26. januar 2022 – Oslo:
Tårene triller nedover kinnene. Jeg merket at jeg var på ingen måte forberedt på hvor stort inntrykk dette skulle gjøre. Det nærmet seg samenes nasjonaldag 6. februar, og de siste dagene hadde jeg lest om samemøtet i Trondheim og Elsa Laula Renberg. Jeg leste om Elsas kamp, om samene – vårt eget urfolks kamp mot urett, og for å få lov til å bevare sitt eget språk, sin egen kultur, sin identitet. Om hvor fint de behandlet naturen, som hadde en så stor plass i livene deres. Og om hvordan de ble ble behandlet selv.
Det som kanskje gjorde sterkest inntrykk var da jeg leste om «Samefolkets sang» -«Sámi soga lávlla» den samiske nasjonalsangen. Den ble godkjent som samenes nasjonalsang i 1986, men ble skrevet så tidlig som i 1906. Teksten ble skrevet av samiske Isak Saba, som seinere skulle bli den første samen noensinne som ble valgt inn på Stortinget. Og ikke nok med det; han skulle bli en av de største forkjemperne for samisk språk og kultur i sin tid. I «Samefolkets sang» gikk kontrasten mellom den vakre nordnorske naturen kontra uretten mot det samiske folket, rett til hjertet på meg. Og jeg håper at du som leser dette også – hvis du er lærer – tar deg tid til å se på teksten sammen med elevene dine.
Det var teksten på «Samefolkets sang» som fikk tårene mine til å trille. Jeg ble så rørt. For en historie! For et folk! Der og da innså jeg at det å bevare samisk kultur og kjempe mot diskriminering, det er ikke samenes «kamp» – men din og min og alles. Etter å ha lest og skrevet om samene de siste dagene, gikk det også opp for meg hvor lite jeg egentlig visste fra før. Det var som om samenes historie rokket med noe av min identitet, hvem jeg er og landet jeg kommer fra.
Egentlig startet dette som et daglig leseprosjekt for at jeg skulle jobbe med å forbedre hukommelsen min etter hjernerystelsen. Jeg valgte tema – samene – bestilte bøker på biblioteket, og hver dag har jeg hatt en 30 minutters leseøkt om formiddagen, en om ettermiddagen, og om kvelden har jeg skrevet fra det jeg husker. Hver dag leste jeg kun om ett tema, og skrev nøkkelord underveis og brukte bilder å feste det jeg leste til. Det var fantastisk å føle mestring underveis (etter mange nedturer) og ikke minst var det fint at det ble til et slags produkt. Så godt å kunne gjøre noe nyttig igjen! Temasiden «Samefolkets dag» har nå gjenoppstått i helt ny drakt.
Inne på temasiden finner du tekst til hvert undertema. Slik kan du lese deg opp på noe av det viktigste jeg har fått med meg. Tekstene er også skrevet med så enkelt språk at de kan «copy pastes» og limes inn i en powerpointpresentasjon, brukes til teamarbeid, eller lignende. Tilpass enkelt selv ved å ta bort setninger, ord osv, og gjør det til ditt eget. Tekstene er også fine å bruke dersom man bare vil lese seg opp litt selv i forkant av timen. Til hvert undertema er det forslag til hvor du kan lese mer. Det er også forslag til hva du kan gjøre i undervisningen. Jeg må også rette en stor takk til musikklærer Mia Staurset Finjarn som har laget undervisningsopplegg til joik.
Jeg ble så engasjert at jeg har lyst til å fortsette! Er det noen som har bilder av morsomme prosjekter dere har gjort om temaet, eller i forbindelse med samenes nasjonaldag, så ta veldig gjerne kontakt. Har du bilder som viser noe fra samisk kultur, ta også kontakt! Har du samisk opprinnelse og ønsker å bidra (det kan være noe så enkelt som å si din mening om noe, osv), ta også kontakt! Og er du lærer og ønsker deg læringsmateriell til temaet, send meg gjerne en melding om ønsker. Mailadressen er undervisningsmetode@gmail.com.
Avslutningsvis vil jeg bare oppfordre alle som har muligheten til det til å bestille skolebesøk av «Samiske veivisere» (Bestill skolebesøk her!). Det er ungdommer fra Samisk høgskole i Kautokeino som reiser rundt på skolebesøk i hele Norge og forteller om samenes hverdagsliv, språk, kultur og historie. Det er til og med helt gratis!
Temasiden finner du under «Høytider og markeringer» oppe på hovedmenyen, eller ved å følge direktelinken.
Tips gjerne en kollega du tror kan få bruk for det! ❤️
Direktelink:
Høytider og markeringer – Samefolkets dag
Jeg håper at ALLE feirer selve dagen, at MANGE har temaet over en eller flere uker, og at SÅ MANGE SOM MULIG inkluderer samene og samisk kultur, språk og historie i undervisningen litt gjennom hele skoleåret. Det siste skal være mitt mål fremover.
Ha en fantastisk fin uke! 💐
