Sammensatte ord er to eller flere ord som vi skriver i ett ord.
Det er det siste ordet som er meningsbærende.
Det er bare adjektiv som kan stå foran og til et annet ord uten å bli skrevet sammen med det i ett ord. I alle andre tilfeller skal ordene skrives sammen.
Tallord under hundre skal skrives som ett ord. Det heter førtini, men fem tusen og førtini.
Eksempler på sammensatte ord:
badeball, bokhylle, revehi, dopapir, dukkehus, etternavn, fiskebåt, fiskekake, fjelltur, flybillett, fotballsko, fotballmål, remtid, grillspyd, grønnsak, hverdag, hvitveis, håndkrem, julegave, juletre, julenisse, klapperslange, klassetur, knekkebrød, kokebok, kongekrabbe, kortstokk, kosebamse, landskap, lesekonkurranse, luksushotell, motorvei, papirfly, planteeter, potetgull, reklamepause, regnehistorie, regnvær, sandkasse, sandslott, sjøhest, sjørøver, sjørøverskute, sjokoladekake, skiløper, skolegård, skrekkfilm, skrivebok, sommerferie, sommerkjole, sovepose, sparegris, spisebord, støvsuger, sugerør, sykkelhjul, tannlege, tomatsuppe, trollord, tyggegummi, tørkepapir, underbukse, vannkopper, vannmelon, vannslange, vaskemaskin, reisebrev
Hentediktat, 24 oppgaver
Denne aktiviteten kan gjennomføres både inne og på uteskole.
Mål:
- Å kunne skrive ordene riktig.
Utstyr
- Nummererte oppgavekort (kan gjerne være laminerte, spesielt ute)
- Svarark, blyant og viskelær til hvert læringspar
- Noe man kan bruke til å henge opp oppgavekortene (teip, lærertyggis, tråd, osv)
Forberedelser
- Kopier opp svarark, gjerne et ark til hvert læringspar
- Skriv ut og laminer oppgavekortene
- Få elevene til å hjelpe til med å henge opp oppgavekortene på lure plasser innenfor et definert område (f.eks. klasserommet/gymsalen/skolegården/bålplassen, osv). Det kan gjerne være på steder som krever at elevene må lete litt. Noen ganger kan det være lurt å henge opp to løyper, en lett og en vanskeligere, for slik å nivådifferensiere.
- Husk at jo lenger avstanden er til oppgavekortene, jo vanskeligere vil det være å huske ordet/setningene. I tillegg vil det også kreve mer fysisk aktivitet. Slik kan du også bruke avstanden til å nivådifferensiere.
Regler
- Hvert læringspar har en base, altså et sted de har svararket sitt, blyant og viskelær.
- Aktiviteten starter ved at læreren gir klarsignal til at en elev fra hvert læringspar løper til et oppgavekort, leser ordet, for så å løpe tilbake til læringspartneren sin. Da staver eleven ordet for læringspartneren, som er den som skriver ordet.
- Elevene bytter på å løpe frem for å lese og huske ordet, og være den som skriver ordet.
- Dersom elevene glemmer hvordan ordet skrives, er det lov å løpe tilbake igjen for å lese ordet en gang til.
- Avslutt aktiviteten med en felles oppsummering. Her kan læringsparene bytte svarark og rette hverandres.
Alternativ
- Du kan velge å ha kort eller lang avstand til postene. Jo lengre avstand, jo vanskeligere blir det for elevene å huske. Husk at du også kan nivådifferensiere innad i gruppa ved å la noen elever sitte et sted der de har større avstand til oppgavekortene enn de andre.
- Ute kan postene henges opp med teip, lærertyggis eller tråd. Inne gjelder det samme, men de kan også legges ut over for eksempel gulvet i garderoben.
- La elevene bruke den tiden de trenger eller gi en tidsramme. Da må alle stoppe uansett hvor langt de har kommet etter en viss tid.
- Du kan velge å lage en løype eller to løyper for å nivådifferensiere. Den ene løypen kan være bildekortene med ordet under slik kortene er. Den andre løypen kan være bare bildene (klipp bort boksen med ordet under bildet). Det krever mer å skrive ordet uten skrivestøtte.
TIPS TIL VIDERE ARBEID
Etter å ha gjennomført hentediktaten kan kortene brukes som utgangspunkt for skriving. Dersom dere har fokus på å skrive setninger kan kortene ligge utover på bordet på en stasjon. Elevene velger et og et kort, og i skriveboka skriver elevene en setning der de bruker ordet på bildekortet. For å nivådifferensiere til elevene som kan skrive setninger og bør få arbeide med å skrive tekster, kan disse elevene velge seg noen kort som de skal bruke i en enkel fortelling.
Underveis i arbeidet med temaet sammensatte ord kan også disse kortene brukes til «lapp i hatt»/alias: Ta alle kortene i en hatt og la en elev få komme frem for å trekke et kort. Eleven forteller så om ordet til resten av elevene i klassen, men uten å bruke selve ordet. Den som klarer å gjette riktig ord er den neste som får komme frem og trekke.
Hentediktaten om sammensatte ord finner du HER i nettbutikken!
Sammensatte ord på skapdører
Bruk skapdørene i klasserommet til å lære om sammensatte ord!
La elevene komme med eksempler på ord. Her kan dere også bruke ord fra tema dere jobber med.
Skriv ordene inn i malen under. Print ut, laminer og klipp ut, før de limes med lærertyggis på skapdørene.
Når skapdørene er lukket ser man det sammensatte ordet i sin helhet. Når skapdørene åpnes, blir det tydelig hvilke ord det sammensatte ordet består av. Her kan man også vise at det er det siste ordet i det sammensatte ordet som er det meningsbærende.
Les historien bak denne ideen på blogginnlegget «Særskriving og sammenskriving»,
publisert 05.03.2016.
Malen til sammensatte ord på skapdører finner du HER i nettbutikken!
Ordjakt
– Gå på jakt etter sammensatte ord i leseboka, aviser, blader og i bøker.
– Let etter sammensatte ord i aviser og ukeblad. Klipp ut og lim ordene på en felles plakat.
Lag nye sammensatte ord
Lek:
Alle elevene sitter i en ring. Læreren sier et sammensatt ord, som f.eks. «fjelltur». Deretter skal den som sitter ved siden av si et ord som begynner på den siste stavelsen i det ordet læreren sa, f.eks. «tursko». Nestemann fortsetter ordrekka og sier f.eks: «skotøy». Dersom man ikke klarer å si et nytt ord innen læreren har telt til ti, er man ute av leken.
Aktivitet:
Del ut en mengde lapper og la elevene sette sammen flest mulig ord. Elevene skriver ei liste over ordene de finner i skriveboka.
Arbeidsark: Mitt sammensatte ord
Skriv ord på lapper.
La elevene få lage sitt eget sammensatte ord ved å sette sammen to eller flere ord.
Skriv ordet i den grå boksen på arbeidsarket. Det er viktig å understreke at dette ordet gjerne kan være et fantasi-ord. Skriv hva ordet betyr og tegn ordet etterpå.
Denne oppgaven passer fint både til stasjonsaktivitet og til eget arbeid. Elevene kan gjerne oppfordres til å lage flere ord.
Avslutt med en felles oppsummering der de elevene som ønsker får lese ordet sitt, fortelle hva det betyr og vise tegningen sin til resten av klassen. En morsom oppgave!
Natursti: Lær om sammensatte ord!
Denne naturstien passer for 2.-3. klasse.
Målet med oppgavene er at elevene skal lære om sammensatte ord. Naturstien kan brukes enten underveis i arbeidet med sammensatte ord eller som en oppsummering av temaet.
Postene i naturstien handler om å se etter sammensatte ord ute i naturen, bilderebuser med sammensatte ord, lag deres eget sammensatte ord (bruk fantasien!), «hvem skal ut-oppgaver», lage setninger, lesegåter, «hvilket ord gjemmer seg her» (finn ordet ved hjelp av regnestykker), rettskriving (enkel-og dobbeltkonsonant), lage egne sammensatte ord som starter med et bestemt ord og kunne fortelle noe om hvorfor det er viktig å lære om sammensatte ord.
Oppgavene er også laget med tanke på at de skal legge til rette for god læring når dere gjennomgår postene felles i klasserommet etter at dere har gjennomført naturstien.
Naturstien inneholder mange fargerike fotografier som skal vekke elevenes fascinasjon, nysgjerrighet og interesse.
Denne naturstien inneholder også fasit til læreren!
Du får produktet på bokmål og nynorsk.
Naturstien som tar for seg sammensatte ord finner du HER I NETTBUTIKKEN!
Lek: Lava-leken
Lava-leken er en lek jeg laget til elevene mine da vi lærte om diftonger, men den kan like gjerne brukes til sammensatte ord. Nedenfor kan du lese om gangen i leken med utgangspunkt i diftonger som tema.
Knallgøy lek som skaper mye engasjement!
Lavaleken er en lek som jeg fikk ideen til akkurat idet jeg satte meg ned i stolen da vi skulle ha samling. Temaet vi lærte om var diftonger. Jeg hadde en gruppe på 13 elever.
Slik lekte vi lava-leken:
Alle elevene satt i en halvsirkel på benkene i samling. Læreren, jeg, satt på en stol i midten og styrte leken. På gulvet var det lava.
Jeg startet med å gi elevene i oppdrag å lukke øynene (gjerne holde hendene for). I løpet av et minutt skulle de finne et ord med diftong i seg. Det kunne altså være et ord som hadde EI, AI, AU eller OI i seg. (Jeg sa diftongene sakte og tydelig, for det er også et poeng at de skal huske diftongene så godt at de sitter i ettertid.) Elevene ble også oppfordret til å pønske ut et lurt ord, et ord som de trodde ingen andre ville komme til å si.
«5-4-3-2-1-0!», sa jeg, mens jeg telte ned med å vise fingrene.
Nå var tenketiden ute og vi skulle igang med første runde i leken!
Eleven til venstre for meg startet med å si diftong-ordet sitt høyt og tydelig for alle i klassen. Da det etterpå var eleven ved siden av sin tur, måtte eleven finne et ord som ikke var sagt – for hvis ordet var sagt fra før, måtte eleven hoppe ned fra benken og ned i lavaen!
Hvis eleven brukte lang tid på å svare, telte jeg sakte nedover: «3-2-1 -0!», og på 0 måtte eleven hoppe ned fra benken og ned i lavaen. Hvis eleven sa et ord som var feil (ikke inneholdt en diftong) eller et ord som var sagt fra før, måtte vedkommende også hoppe ned i lavaen.
Første runde var ferdig etter at alle elevene hadde sagt et ord hver. Før vi skulle starte på andre runde, var det TENKEPAUSE! Litt lengre tenkepause denne gangen. For nå ble det enda vanskeligere å finne ord! Elevene tenkte for seg selv, og etter at jeg telte ned fra 5 til 0 var vi klar for andre runde.
For hver runde ble det vanskeligere og vanskeligere, og jo mer steg engasjementet!
Tenkepausene var viktige fordi det at elevene tenkte for seg selv bidro til at de lærte mye! Også elevene nede i lavaen måtte være med og finne nye ord i tenkepausen. Når en elev som skulle si et diftong-ord brukte tid på å finne et nytt ord, kunne jeg spørre: «Er det flere ord med diftong i seg som vi enda ikke har sagt?», og elevene nede i lavaen ropte: «JAAAA!».
Noen ganger «leke-ropte» jeg (typ hendene rundt munnen, som om jeg skulle rope til noen langt borte) til elevene nede i lavaen: «Hvordan har dere det der nede i lavaen?». En elev nede i lavaen «leke-ropte» tilbake: «Det er vaaaarmt! Det er over 8 000 grader!», og en annen elev nede i lavaen fortsatte: «Vi holder på å smelte og bli til en sandwich!». I disse små innslagene fikk elevene bruke fantasien sin som en del av leken.
Jeg må også nevne at etter hver tenkepause, før vi begynte på neste runde, så måtte alle elevene sitte i LAVASTILLING! Og lavastilling var det samme som å sitte i lyttestilling, bare at siden vi lekte lavaleken, synes elevene det var mye gøyere å sitte i lavastilling. «Alle elever i 3A, innta lavastilling nå!», sa jeg. Og når alle satt i lavastilling, startet vi neste runde.
Til slutt var det bare to elever igjen, en gutt og ei jente. Siden det var cirka like mange gutter som jenter, bestemte vi oss for å dele oss i to lag – et guttelag og et jentelag. Alle jentene nede i lavaen gikk til jenta som fremdeles var igjen, og alle guttene nede i lavaen gikk til gutten som fremdeles var igjen. Hvert lag fikk cirka 3 minutter tenkepause, der det var viktig at ALLE deltok aktivt i samtalen innad på gruppa!
Etter at jeg telte ned: «5-4-3-2-1-0!» var det klart for DEN STORE FINALEN!!!
«Alle elever i 3A, innta lavastilling nå!», sa jeg. Og når alle satt i lavastilling, startet vi. Det var kun to spillere igjen, og disse to elevene skulle nå si et ord med diftong i seg (som ikke allerede var sagt!), annenhver gang. Denne gangen kunne spillerne få hjelp av de andre elevene på laget sitt. Det gjaldt å hviske, slik at det andre laget ikke hørte ordene.
Til slutt satt vi igjen med en vinner! Vi ga applaus og sa «GRATULERER!», men så fant vi ut at begge var egentlig vinnere. For til sammen hadde elevene i klassen klart å finne langt over 100 ord med diftong i seg! WOW!
Tilpass gjerne leken til din egen elevgruppe, lek, lær og ha det GØY!