Vanligvis er det deling av læringsmateriell som er tema i postene jeg skriver.
Men denne gangen gjør jeg et unntak. For aldri før har jeg vært stoltere av å være lærer enn nettopp nå. Og etter å ha blitt inspirert av så mange fantastisk flotte, dyktige og kreative lærere over hele landet i ukene med unntakstilstand og stengte skoler, så var det en sak jeg måtte få skrevet før jeg kunne ta meg ferie.
Og det er denne.

I det siste har vi hatt noen mer eller mindre surrealistiske uker. Hvem skulle vel tro, ved inngangen til 2020, at en verdensomspennende pandemi skulle føre til «lockdown» og unntakstilstand i trygge, fredelige, velstående Norge? Og hvem hadde vel sett for seg at alle landets skoler skulle bli stengt, og at lærerne fra en dag til en annen måtte gå fra å undervise i klasserom til å undervise digitalt, isolert i hvert sitt hjem – helt uforberedt?

Fremdeles er det dager der man nærmest må klype seg selv i armen for å skjønne at dette faktisk har skjedd, og at det er en situasjon som fremdeles pågår. For Skole-Norge har denne omveltningen naturligvis bydd på mange utfordringer, men hjelpe og trøste meg hvor mye imponerende godt arbeid som blir gjort! Og i bunn ligger kjærlighet, omsorg, og et brennende engasjement for å ivareta elevene på best mulig måte. Vi står sammen. Det er en vakker tanke i denne rare tiden.

I denne artikkelen løfter jeg frem noen eksempler på hvordan skolefolk har møtt den nye digitale hverdagen. Dette er en hyllest spesielt til lærerne, som jeg først og fremst skriver for, men også alle andre som jobber i Skole-Norge. Her må det nevnes at i arbeidet med artikkelen kom det inn så mange tips at jeg kunne skrevet den mye lenger: lærere, AKS-ansatte, assistenter, miljøarbeidere, sosiallærere, vaktmestere, reinholdspersonale, ledelser – Det sier litt.

Her møter dere et lite utvalg: kyllingkledte lærere i Alta, miljøarbeiderne sin nyoppstarta TV-kanal i Ålesund, småskolelæreren i Tvedestrand med sin kreative måte å nå de yngste elevene på, «The Sofienburgers» i Oslo, og sist, men ikke minst; en krabbende lærer i Volda.

La deg inspirere. God lesning – og god fornøyelse!

«Lærere i verdensklasse!»

– Liv, skal vi finne på noe morsomt den siste uka sammen med ungene våre?

Lisa Bellika og Liv Håkonsen jobber som kontaktlærere på Gakori skole i Alta. Det var Lisa som først bragte idèen på bane, og kollega Liv Håkonsen var ikke vanskelig å overtale. Men hva skulle de finne på?

Etter litt idèmyldring frem og tilbake bestemte lærerduoen seg for å gjøre et aldri så lite påskestunt for å glede elevene sine. Og som sagt, så gjort!

Seinere samme dag dro lærerkollegaene på butikken. Der kjøpte de hvert sitt påskekostyme.

Planen var å kle seg ut som påskekyllinger og dra rundt til alle de 41 elevene på trinnet. Men så kom de på at hvis de skulle besøke elevene sine, hadde det naturligvis vært hyggelig å ha noe å gi.

Dermed satte Liv og Lisa i gang med å laminere «altblirbra»-plakater til alle elevene på trinnet. I tillegg kjøpte de en «altblirbra»-regnbue i papp som de skulle ta med på turen. Så startet besøksrunden.

– Ikledd påskekyllingkostyme gikk vi rundt til alle elevene som bor i nærheten av skolen. Elevene som bor lenger unna kjørte vi til. Vi begynte tidlig om morgenen, og var ferdig kvart på fem. Alle elevene var hjemme. Ingen visste at vi kom, så de ble veldig overrasket. Det var en lang dag, men absolutt verdt det!

Liv forteller at det å gå rundt i gatene utkledd som en påskekylling var en morsom opplevelse. Å se påskekyllinger vandre gatelangs er ikke et vanlig syn for folk i Alta.

– Ungene ble så glade, og vi ville gi alle sammen en god påskeklem.
Men det kunne vi jo ikke på grunn av restriksjonene. Istedenfor holdt vi rundt oss selv og sa: «Her er en påskeklem fra meg!».

«Hvorfor kan vi ikke bare lage vår egen TV-kanal?»

Miljøteamet på Hatlane skole i Ålesund, bestående av Ketil Skoge, Willy Haram, Karl Magnus Kristiansen, Torgeir Slinning og Robin Rosøy Hansen, måtte klø seg i hodet for å finne ut hvordan de skulle klare å fortsatt holde kontakten med elevene da skolen ble stengt.

– Det var slik vi kom opp med tanken på å starte vår egen TV-kanal. Vi fordelte roller oss imellom, og så druste vi opp en youtube-kanal på 0,7.

Miljøarbeiderne hadde ingen vansker med å fordele rollene mellom seg. Ketil og Willy tok rollen som programledere. Karl Magnus ble «teknisk produsent». Torgeir og Robin skulle lage plakater og jobbe i kulissene. Den nye TV-kanalen på youtube fikk navnet «Hatlane TV».

– Vi var helt klare på hva vi ønsket. Først og fremst ville vi nå ungene, men vi hadde også et sterkt ønske om å spre glede og humor i en krevende tid.

Og nettopp glede og humor er det mye av på den nyoppstarta TV-kanalen. Hver dag fra mandag til fredag blir det sendt en ny episode. Noen faste innslag er det også. Mandag er det blant annet ukas konkurranse som heter «Hvor er Esme?». Esme er en grønn kaninbamse som blir avbildet en plass i Ålesund. Da kan elevene, seerne, sende inn svaret på SMS. Vinneren blir kåret i neste episode. På fredag er det intervju med «ukas lærer».

I tillegg til de faste innslagene er det rom for mange andre påfunn. Kreativiteten er det ikke noe å si på.

– Her skal det være stor takhøyde. Vi har alt fra konkurranser til tips til hva folk kan finne på. Foreldrene får råd til hjemmeskole. Vi har også laget musikkvideoer med budskap, for eksempel der vi vil at barna skal være med å bevege på seg. Noen ganger reiser vi rundt for å hedre barn som har bursdag med flagg og gave. Da dundrer vi på med musikk og setter hele nabolaget på hodet!

Miljøarbeiderne får stadig nye idèer. I ett innslag filmet de en sekvens der besteforeldrene til en av elevene på skolen ble overrasket med besøk av barnebarnet. Men det blir bare ett «take», så det krever en del planlegging.

TV-kanalen har allerede rukket å bli populær blant skolens elever. De engasjerte miljøarbeiderne Ketil, Willy, Karl Magnus, Torgeir og Robin, som nå har blitt lokalkjendiser, har en stor drøm om å bli invitert til «Lindmo» på NRK.
De trives så godt med TV-kanalen at de ikke liker tanken på at de trolig en dag må slutte.

– På Hatlane TV får vi boltre oss i vår egen galskap. Så mange idèer som vi har, kunne vi egentlig kjørt Hatlane TV frem til sommerferien!

«Målet mitt er at elevene skal få smile, og gjerne også le – hver dag!»

For Trine innebar overgangen til den digitale skolehverdagen at hun i større grad enn før følte at hun måtte by på seg selv. For å få frem smilet til elevene la hun ut snapchat-hilsener til elevene sine på skolens hjemmeside. En hilsen er for eksempel slik:

«Hei på deg!
Du, så god du er!
Jeg er altså så imponert over hvordan du jobber og hva du får til! Fortsett med det da, så ses vi snart, vettu!
Kanskje vi skal gjøre noe morsomt fremover?
Jeg har vært på skolen og henta mange ting! Så følg med da!
Og du, sjekk hjemmesida da!»

Etter den første uka med hjemmeundervisning spurte Trine elevene om de synes at dette var noe hun burde fortsette med, eller om det bare var dumt. Elevene svarte enstemmig at dette var gøy, og ga grønt lys for flere snapchat-hilsener. Og det er lærer Trine Andresen Espeland bare glad for, for hun byr mer enn gjerne på seg selv for å få frem smilet hos ungene.

Espeland synes overgangen til den digitale skolen har gått bra, men hun har møtt på flere utfordringer.

– Det har gått veldig greit, men man opplever at når det er så små barn er det mye opp til foreldrene med tanke på hvor bra det skal gå. 7-8 – åringer setter ikke i gang selv, da er man avhengig av foreldre.

Læreren forteller at hun er stadig på utkikk etter nye idèer for å gjøre fjernundervisningen både morsom og lærerik. På instagramkontoen sin, «smaskolelaereren», deler hun raust til andre lærere av det hun gjør.

– Jeg har også laget små treningsvideoer. Før corona-tiden begynte vi å jobbe med styrketrening i gymsalen. Elevene lærte å ta situps og armhevinger.
For å følge opp dette på hjemmeskolen laget jeg blant annet en treningsvideo med doruller der elevene fikk drive med styrketrening på en litt morsom måte.
Og doruller er jo noe alle har!

«I`ll be there for you!»

– Dette er så pinlig at vi må ALDRI snakke om dette igjen!

Anders Salomon Lidal jobber som lærer ved Sofienberg skole i Oslo. Siden stengingen av skolene har Lidal hatt hendene fulle. Anders forteller at han har aldri før jobbet så mye som nå.

– Det begynte med at kollega Sahar Memarpour tok kontakt, og foreslo at vi skulle få med alle skolens ansatte på å spille inn «Se ilden lyse». Sahar foreslo at vi på Sofienberg skole kunne lage vår egen versjon, og ta utgangspunkt i Friends-låta: «I`ll be there for you!». Det er en sang som elevene har et forhold til, og som de gjerne vil lære seg å spille på instrumenter i musikktimene.

Anders Lidal, som blant annet er faglærer i musikk, satte raskt i gang arbeidet med å finne ut hvor mange av personalet som ville være med. Nesten alle takket ja. Deretter fordelte han strofene. Hver deltager fikk i oppdrag å synge inn strofen sin, for så å sende opptaket til Anders.

– I halvparten av mailene jeg fikk stod det noe sånt som: «Dette er det kleineste jeg har gjort!». Men her var det bare å «bjuda på!», og alle som var med leverte inn opptak.

Neste dag stod musikklæreren tidlig opp, og dro til skolen for å filme alle klasserom og spesialrom.

Tomme ganger, tomme klasserom.
En liten, mørk maur som kryper på klokka.
En rar, uvant stillhet.
En skole uten elever.

Slik skulle musikkvideoen begynne.

Lidal fikk en tidligere elev, som i dag går på medialinja, til å redigere og klippe videoen. Selv skrev Anders en detaljert beskrivelse av hvordan han så for seg at musikkvideoen skulle bli. Deretter begynte musikklæreren arbeidet med å spille inn selve musikken og sette sammen alle bidragene.

– Soloene er ærlig studioproduksjon! Men likevel ble det mye klipping for å klare å sette det sammen. Jeg brukte sikkert 40 timer utenom ordinær arbeidstid på å få det til å låte slik det ble til slutt. Hva gjør man ikke for elevene sine?

Da musikkvideoen var ferdig klippet, tikket det inn en melding på telefonen til Anders: «Jeg sitter på en gullgruve!». Det var Anders sin medhjelper, den tidligere eleven, som hadde redigert ferdig videoen og hadde full kontroll på alle de innsendte bidragene.

– Til sammen ble det 8 gigabyte med filmklipp. Det betyr at vi har ekstramateriale til julebordet i mange år fremover, humrer Anders fornøyd.

«Elevene trodde det var en aprilspøk!»

Den digitale arbeidshverdagen har bydd på morsomme opplevelser som Volda-læreren seint kommer til å glemme. Norhagen er egentlig ikke så komfortabel med å filme seg selv, men han hev seg rundt – selv om det innebar at han måtte utfordre seg selv, også på områder han ikke følte seg helt komfortabel med.

For Trygve Kvalsund Norhagen ble løsningen å tørre å gå bort fra det «perfeksjonistiske», og gjøre det på en uhøytidelig måte, iblandet en god porsjon humor.

– Jeg visste at jeg ikke ville klare det, både på grunn av styrke og at vekta er for høy.

Men det at undervisningen skjer digitalt, bød på nye muligheter. Volda-læreren gjorde 4-5 opptak fra ulike vinkler, og satte deretter klippene sammen for å få det til å se ut som om han faktisk beveget seg rundt bordet. Turene frem og tilbake til kameraet redigerte han bort.

– Tilfeldigvis ble filmen sendt ut til elevene 1. april. Siden videoen består av flere klipp, måtte jeg ta en hvit løgn og fortelle til elevene at videofilen ble for stor til å vise hele opptaket. Flere av elevene gjennomskuet den, og trodde det hele var en aprilspøk!

Selv om stadig flere av elevene skjønte at videoen var redigert, var det også en del elever med glimt i øyet som var ivrig på å prøve det ut.

Læreren fikk 6-7 filmer i retur fra elevene med forslag til ulike løsninger. Noen filmet seg selv mens de prøvde å bevege seg rundt bordet, men falt ned. Andre kom seg rundt bordet ved å sette opp støtte under bordet, og en tredje løsning var å sette opp stoler rundt bordet.

– Ikke alle synes det er like naturleg å filme seg selv, meg inkludert, men ved å gjøre det på en uhøytidelig måte med litt humor, så kanskje det blir lettere for elevene å prøve det ut selv. Det trenger ikke være perfekt, men det kan være mer enn bra nok likevel. Det er jo noe å ta med seg til videre.

Gode handlinger
og en raus, fri delingskultur

Undervisningsmetoder.com – for raus og fri delingskultur i skolen
–> Har du tips eller opplegg fra skolehverdagen som du kan være med å dele? Da vil jeg gjerne høre fra deg! Send meg en mail: annem1984@gmail.com
–> Vil du ha gratis undervisningsopplegg på epost?Følg Undervisningsmetoder ved å trykke på “subscribe” til høyre øverst på siden.
–> Følg gjerne Undervisningsmetoder på Facebook og på instagram: