Når ulykken skjer – DEL 1

Hvert år dør rundt 50 norske barn under 14 år i ulykker. Ca. 125 000 barn blir skadet og trenger medisinsk behandling. Førstehjelpen som ytes på stedet kan bety forskjellen på liv og død – likevel er det hele 8 av 10 nordmenn som ikke behersker livreddende førstehjelp.

Inspirert av et kurs i regi av Norsk førstehjelpsråd, har jeg skrevet om førstehjelp for alle som jobber med barn. For å gjøre det mest mulig oversiktlig har jeg valgt å dele teksten inn i tre deler: Den første delen handler om hva du gjør i en situasjon der barnet tilsynelatende er livløst. Den andre delen handler om kvelning og forgiftning. Den tredje delen handler om alvorlige og lettere skader barn kan pådra seg i skolehverdagen.
Målet er å gi en oppfriskning i livreddende førstehjelp, i tillegg til akutt skade og sykdom, rettet spesifikt mot barn.

Tema: Tilsynelatende livløs

Stine klatrer. ”Se på meg, da!”, hoier hun. De lyse krøllene danser friskt i vinden idet hun balanserer stående på toppen av klatrestativet. ”Vær forsiktig så du ikke faller ”, advarer Veronica langt der nede. Med store, bedende øyne ser hun opp på venninnen sin: ”Kan du ikke komme ned? Det har ringt inn, vi kommer for seint til timen!”.

Til ingen nytte. Stine løfter foten for å ta et skritt til. Armene strekker hun galant ut på siden for å holde balansen. ”Jeg klarer det!”. Stoltheten lyser ut av øynene hennes. Kvelden før hadde de sett to gutter gjøre akkurat det samme, på youtube.

”Stine og Veronica! Nå må dere komme. Vi skal inn!”, hører de en kjent stemme rope fra den andre siden av skolegården. Stine stivner. Med ett begynner armene hennes å veive som bølgene på havet en stormfull høstdag. Det gynger. Stine rekker så vidt å se ned i det skrekkslagne ansiktet til Veronica, før hun faller og hodet hennes møter asfalten. Dunk.

I brøkdelen av et sekund legger en øredøvende stillhet seg over skolen. Så skriker Veronica, alt hun kan: ”Hjelp!”. Læreren komme springende mot dem. Hun blir likblek i ansiktet når hun ser Stine, som ligger urørlig på asfalten.

Hva skal læreren gjøre?

Reagerer barnet?

Hvis et barn virker livløst, må du forsøke å vekke det. Rist forsiktig i barnet og rop barnets navn.

Hvis barnet reagerer, kan det ha sovet, besvimt, eller fått en midlertidig nedsatt bevissthet på grunn av sykdom. Selv om barnet lar seg vekke, kan det ligge noe alvorlig bak. Ring derfor 1-1-3 for å få råd. Det beste er å få noen andre til å ringe, slik at du selv kan bli hos barnet.

Hvis barnet ikke reagerer, er barnet bevisstløst. Bevisstløshet er en så alvorlig tilstand at det er nødvendig å tilkalle hjelp ved å ringe 1-1-3.

Puster barnet normalt?

Start med å åpne luftveien for å finne ut om barnet puster normalt. Bøy barnets hode litt bakover og løft haka fram. Legg øret ditt nært barnets munn og nese og lytt etter pust.
– Kjenner du at det kommer luft mot kinnet ditt?
– Beveger brystkassa seg?

Se, lytt og føl i inntil 10 sekunder for å avgjøre om barnet puster normalt.

Sideleie
– når barnet puster normalt

Hvis barnet er bevisstløst, men puster normalt, skal barnet legges i sideleie for å sikre frie luftveier.
Bevisstløs tilstand kan innebære alvorlig fare for barnet dersom en ikke sikrer frie luftveier. En fare er at all muskulatur i kroppen blir slapp, deriblant tunga. Når tunga blir slapp, kan den lett skli bakover i svelget og hindre pusting. En annen fare er at mageinnhold kan komme opp i svelget. Fra svelget kan det bli trukket ned i lungene med pusten. Dersom barnet ligger i sideleie, vil oppkastet renne ut, slik at det ikke blir trukket ned i lungene. Slik gjør du:

  1. Legg barnet på ryggen
  2. Sitt på huk ved siden av barnet
  3. Plasser armene
    – Legg barnets nærmeste arm ut til siden ved siden av deg.
    – Legg den borteste armen over brystkassen.
  4. Plasser beina
    – Dra barnets borteste kne opp i 90 graders vinkel.
  5. Rull over på siden
    – Ta tak i barnets borteste kne og skulder, og rull barnet forsiktig over på siden mot deg. Støtt hodet godt.
    – Når barnet ligger på siden, legger du håndflate mot håndflate inn mot kinnet. Sørg for at hodet ligger bøyd bakover, og at munnen peker ned slik at barnet kan kaste opp. Det er viktig at håndrista ligger mot ansiktet, ellers kan den fungere som en skje for oppkast. Det underste beinet skal være rett, det øverste bøyd.
    – Trekk hodet lett bakover igjen, slik at barnet sikres frie luftveier.

Kontroller ofte om barnet fortsetter å puste normalt. Hold kontakten med 1-1-3 sentralen. Dersom barnet slutter å puste normalt, må du starte HLR.

Hjerte-lungeredning
– når barnet ikke puster normalt

Hvis barnet ikke puster normalt, skal du starte hjerte-lungeredning (HLR). Dersom barnet ikke puster normalt, kan det skyldes at luftveien blir blokkert av tunga, av blod eller oppkast. En annen grunn kan være at luftveien blir blokkert av et fremmedlegeme som barnet har fått i seg. Fjern synlige fremmedlegemer fra munn og svelg, men ikke stikk fingrene langt ned i halsen.

Munn–til–munn innblåsninger

Start med å åpne luftveien. Gi først 5 innblåsninger munn – til – munn.

1. Hold luftveien åpen
– Bøy hodet forsiktig bakover og løft haka fram.

2. Pust
– Klem sammen barnets nese.
– Legg leppene dine omkring barnets munn.
– Blås jevnt og kraftig inn i munnen til du ser at brystkassen beveger seg. Gi først 5 innblåsninger.
Hver innblåsning bør ta ca. 1 sekund og avsluttes straks brystkassen hever seg.
– Hvis brystet ikke hever seg, må du sjekke om hodet er langt nok bak og at du har lukket nesen fullstendig. Det kan også skyldes at det befinner seg et fremmedlegeme i luftveiene som må fjernes.

3. Sjekk sirkulasjonen
– Se, lytt og kjenn etter tegn til sirkulasjon, som pusting, bevegelse og hosting. Bruk ikke mer enn 10 sekunder på disse kontrollene.
– Hvis det er tegn til sirkulasjon, fortsett med munn-til-munn med ca. 20 innblåsninger per minutt.
Hvis det ikke er tegn til sirkulasjon, start hjerte-lungeredning straks.

4. Legg barnet i sideleie
– Hvis barnet begynner å puste, sjekk at pusten er normal i ett minutt før du legger barnet i sideleie.

Brystkompresjoner

Fortsett med vekselvis 30 brystkompresjoner og 2 innblåsninger.

Dette gjør du:
– 5 innblåsninger munn – til – munn (som beskrevet overfor: ”Munn – til – munninnblåsning”).
– Fortsett med vekselvis 30 brystkompresjoner (ca. 100 per minutt) og 2 innblåsninger.
Hvis du er alene, gi hjerte-lungeredning i ett minutt før du forlater barnet for å tilkalle hjelp. Få noen andre til å ringe 1-1-3 dersom det er mulig.

Nærmere beskrivelse
– Ligg på kne ved siden av barnets brystkasse. Hold barnets hode med den ene hånden og bøy hodet litt bakover.
– Trykk med håndbaken (bruk begge hender på større barn og på voksne) midt mellom brystvortene og trykk ned 1/3 av brystkassens dybde. Det tilsvarer ca. 5 cm på barn over 1 år. Da stiger trykket inne i brysthulen, og dermed drives blodet ut i kroppen. Når du slipper trykket, vil brystkassen få tilbake sin naturlige form, trykket i brysthulen blir normalt, og blod vil nå strømme inn i hjertet.


Test deg selv: rett eller galt?

a) Se, lytt og føl i minst 10 sekunder for å avgjøre om barnet puster normalt.
b) Hvis barnet er bevisstløst og puster normalt, skal ikke barnet legges i sideleie for å sikre frie luftveier.
c) Når du skal legge barnet i sideleie, tar du tak i barnets nærmeste kne og skulder, og ruller barnet forsiktig over på siden mot deg.
d) Hvis brystet ikke hever seg under munn-til-munninnblåsninger, må du sjekke om hodet er langt nok bak og at du har lukket nesen fullstendig.
e) Hvis barnet ikke begynner å puste igjen under innblåsningene, legg det i sideleie.
f) Hvis det er tegn til sirkulasjon under innblåsningene, fortsett med munn-til-munn med ca. 25 innblåsninger per minutt.
g) Hvis du er alene, gi hjerte-lungeredning i ett minutt før du forlater barnet for å tilkalle hjelp.
h) Når du utfører brystkompresjoner, trykker du med håndbaken midt mellom brystvortene og trykker ned 1/4 av brystkassens dybde.

 

Alle skoler er pålagt å holde førstehjelpskunnskapen ved like hos sine ansatte. 
Ta gjerne kontakt med ledelsen ved skolen din og be om å få førstehjelpskurs!


Svar: a) galt, b) galt, c) galt, d) riktig, e) galt, f) galt, g) riktig, h) galt.


Kildehenvisning:

Norsk førstehjelpsråd i samarbeid med Norsk Resuscitasjonsråd: ”Førstehjelp for deg som har omsorg for barn” (5. utgave)

Norsk Resuscitasjonsråd: ”Retningslinjer 2010 for HLR på barn og spedbarn”:
http://nrr.org/wp-content/uploads/2010/12/6.-Barn-retningslinjer-2010.pdf

Helsenorge: https://helsenorge.no/forstehjelp-og-skader

Norsk helseinformatikk: http://nhi.no/forside/forstehjelp/

Legevakthåndboken: http://www.lvh.no/

Tidsskrift for Den norske legeforening: http://tidsskriftet.no/article/215150/

Advertisements

About Anne Marte N. Sandnes

Bor i Oslo
This entry was posted in Artikler, Diverse, Førstehjelp and tagged , , , , , . Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.